Christen Steffenssøn Bang - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Publikasjoner */

2026-06-12T12:04:34Z

Publikasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 12:04
Linje 35:		Linje 35:

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==
			{{thumb\|Postilla Cat. 1650.png\|Frontispisen til første bind av ''Postilla Cathecetica'' med illustrasjoner av [[Martin Luther]] til venstre, forfatteren til høyre, og i hjørnene de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes.}}

	=== Postilla Catechetica ===		=== Postilla Catechetica ===

Aslak Kittelsen på 12. jun. 2026 kl. 11:58

2026-06-12T11:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 11:58
Linje 33:		Linje 33:

	I Romedal kirke er det et epitafium som han selv betalte for i 1636, altså lenge før sin død. Det har et dobbeltportrett av ham og kona, og utskårne bibelscener.		I Romedal kirke er det et epitafium som han selv betalte for i 1636, altså lenge før sin død. Det har et dobbeltportrett av ham og kona, og utskårne bibelscener.

			== Publikasjoner ==

			=== Postilla Catechetica ===
			* ''Postilla Catechetica, Ded er: Doct. Martini Lutheri Lidle eller mindre Catechismus Ved Spørsmaal oc Giensuar''. Utg. Christiania, 1650-1662.
			** ''Tomus primus''. Utg. Melchior Martzans Tryckerj. Christiania. 1650. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016112829001}}.
			** ''Tomus Secundus : In Speculo Doctrinae Christianae : Ded er Dend anden Part Vdi voris Christelig Lærdombs Speyel''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1651. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022629002}}.
			** ''Tomus Tertius : Deo Trismegisto, Regi Regum ac Domino Dominantium Sacrum, Laborum Sacrorum Continuatio''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1652. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121829001}}.
			** ''Tomus Qvartus : Operum Catecheticorum, Ded er: Dend Fierde Deel Aff dette Catechetiske Arbeide''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1652. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229006}}.
			** ''Tomus Qvintus, [Pars Prima] : ... in Speculo doctrinae Christinae, Ded er: Dend Femte Part udi voris Christelige Lærdombs Speyel''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1653. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229007}}.
			** ''Tomi Qvinti Pars Altera : ... quae inscribitur Epulum Christianorum, Ded er: Dend V. hofued Lærdomb udi voris Christ-Lutherske Catechismo, Omb Alterens Sacramente''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1653. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229008}}.
			** ''Dend Siette Tomus eller Deel : ... offuer Lutheri Catechismum kan kaldis Horologium Christianum''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1653. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229009}}.
			** ''Dend Sivende Tomus, [1] : ... ofuer Lutheri Catechismum kan kaldis Oeconomia Christiana''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1654. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229004}}.
			** ''Tomus VII : Oeconomia Christiana : Ded er: En christelige Huusholdning eller Hustaule''. Utg. Mickel Thomesøn. Christiania. 1657. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229005}}.
			** ''Tomus VIII : Operum Catecheticorum, Ded er, Dend VIII. Deel af dette Catechetiske Arbeide, som ellers med all Billighed kand tituleris Ethica Christiana''. Utg. Mickel Thomesen. Christiania. 1662. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102829005}}.

			=== Andre ===
			* ''Threnologia : Ded er: Dend Algemeene Sørge-Prædicken, aff Salomonis Viisdombs Bogs 7. Cap.'' Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1650. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015082427008}}.
			* ''Descriptio Civitatis Christianensis : Ded er: Christianiae Stads Beskrifuelse, som er Hofuedstad i Norrige''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1651. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016051026001}}.
			* ''Consectarium : Ded er: En liden Zugabe eller Tilgifft Om Dommere-Embede''. Utg. Melchior Martzan. Christiania. 1654. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015081927001}}.
			* ''Ephemerides vitae christianae, sive Calenarium oeconomico catecheticum : det er: Hussholdnings catechetische Calender, eller Christelige Hustavle''. Utg. Mickel Thomassøn. Christiania. 1664. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112729002}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:44:12Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:44
Linje 39:		Linje 39:
	* Finne-Grønn, S.H.: «Hr. Christen Steffensen Bang og hr. Christen Stephensen» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1931/32 vol. 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981066_001}}.		* Finne-Grønn, S.H.: «Hr. Christen Steffensen Bang og hr. Christen Stephensen» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1931/32 vol. 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981066_001}}.
	* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.		* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.
	*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk ~~forl.~~. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.		*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk forlag. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.
	* Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: ''Romedalboka: Garder og slekter''. B. III. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}..		* Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: ''Romedalboka: Garder og slekter''. B. III. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}..
	* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.		* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 19:06

2024-11-28T19:06:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:06
Linje 12:		Linje 12:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Når han begynte å studere ved vi ikke, men det er kjent at han tok [[Leksikon:Baccalaureus\|baccalaurgraden]] i [[København]] i november 1612. Vi vet også at han den 18. januar 1614 ble ordinert i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo, og at han da skulle til [[Solum prestegjeld]] i [[Telemark]] for å virke som kapellan under sokneprest Hans Jørgenssøn. Den 14. august 1621 ble han utnevnt til sokneprest i [[Romedal prestegjeld]]. Der var han til han ble permittert i 1655, og i 1657 flytta han til Oslo for å vie seg til forfatterskapet.		Når han begynte å studere ved vi ikke, men det er kjent at han tok [[Leksikon:Baccalaureus\|baccalaurgraden]] i [[København]] i november 1612. Vi vet også at han den 18. januar 1614 ble [[Ordinasjon\|ordinert]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo, og at han da skulle til [[Solum prestegjeld]] i [[Telemark]] for å virke som kapellan under sokneprest Hans Jørgenssøn. Den 14. august 1621 ble han utnevnt til sokneprest i [[Romedal prestegjeld]]. Der var han til han ble permittert i 1655, og i 1657 flytta han til Oslo for å vie seg til forfatterskapet.

	Christen Bang var helt klart en stridbar mann. Han var involvert i en rekke rettstvister, og samtidige kilder anklager ham for pengebegjær, maktsyke og voldsom framferd. Ved et tilfelle ble han suspendert fra presteembetet i et halvt år på grunn av en av konfliktene. I 1620-åra ble han til og med anklaga for drap, men lensherre [[Eilert Urne]] ga sin støtte, og det ble etter en tid avklart at han var uskyldig. Saken dreide seg om ei gjeterjente i Solum som forsvant. Bondelensmannen beskyldte etter en tid presten for å ha drept henne. Når det sies at han var uskyldig er ikke dette et spørsmål om tvil på hans skyld; etter et års tid dukka jenta opp igjen i levende live, så presten hadde såvisst ikke drept henne.		Christen Bang var helt klart en stridbar mann. Han var involvert i en rekke rettstvister, og samtidige kilder anklager ham for pengebegjær, maktsyke og voldsom framferd. Ved et tilfelle ble han suspendert fra presteembetet i et halvt år på grunn av en av konfliktene. I 1620-åra ble han til og med anklaga for drap, men lensherre [[Eilert Urne]] ga sin støtte, og det ble etter en tid avklart at han var uskyldig. Saken dreide seg om ei gjeterjente i Solum som forsvant. Bondelensmannen beskyldte etter en tid presten for å ha drept henne. Når det sies at han var uskyldig er ikke dette et spørsmål om tvil på hans skyld; etter et års tid dukka jenta opp igjen i levende live, så presten hadde såvisst ikke drept henne.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Romedalboka III

2024-10-18T08:36:13Z

Robot: Erstatter mal: Romedalboka III

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:36
Linje 40:		Linje 40:
	* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.		* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.
	*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk forl.. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.		*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk forl.. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.
	* {{~~Romedalboka III~~}}.		* Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: ''Romedalboka: Garder og slekter''. B. III. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}..
	* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.		* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

2024-01-16T11:24:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 11:24
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal]]		[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1678]]		[[Kategori:Dødsfall i 1678]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:49:23Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:49
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal]]		[[Kategori:Romedal]]

Randihagen på 29. des. 2022 kl. 19:06

2022-12-29T19:06:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:ChristenBang.png\|miniatyr\|Utsnitt fra epitafiet i Romedal kirke. Dette viser Christen Steffensen Bang og konen Helene Hansdatter. Epitafiet ble utformet av Johan Reinholdt.]]
	'''[[Christen Steffenssøn Bang]]''' (død [[12. juni]] [[1678]] i [[Oslo\|Christiania]]) var prest og forfatter, og for å få ut sine bøker tok han initiativ til opprettelsen av Norges første boktrykkeri, [[Tyge Nielssøns trykkeri]] i Christiania.		'''[[Christen Steffenssøn Bang]]''' (død [[12. juni]] [[1678]] i [[Oslo\|Christiania]]) var prest og forfatter, og for å få ut sine bøker tok han initiativ til opprettelsen av Norges første boktrykkeri, [[Tyge Nielssøns trykkeri]] i Christiania.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2021-06-04T09:33:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 09:33
Linje 23:		Linje 23:
	Mellom 1650 og 1665 fikk Bang trykt mer enn 9000 sider. Et av verkene høres spesielt interessant ut for lokalhistorikere: ''Christianiæ Stads Beskrifuelse'' fra 1651. Det høres besnærende ut med en beskrivelse av byen fra drøyt et kvart århundre etter flyttinga fra det gamle Oslo, men den fulle tittelen røper at det kan være noe annet. Den lyder nemlig ''Christianiæ Stads Beskrifuelse, som een Christelig stads Iindvaanere, sampt alle Christ elskende stædse skulde beflitte sig paa''. Det handler om et åndelig skrift, der han tar utgangspunkt i navnet Christiania, og ser på byen som en «Christopolis», Kristi by. Noen interessante opplysninger om byen er det, men det er mest moralske formaninger.		Mellom 1650 og 1665 fikk Bang trykt mer enn 9000 sider. Et av verkene høres spesielt interessant ut for lokalhistorikere: ''Christianiæ Stads Beskrifuelse'' fra 1651. Det høres besnærende ut med en beskrivelse av byen fra drøyt et kvart århundre etter flyttinga fra det gamle Oslo, men den fulle tittelen røper at det kan være noe annet. Den lyder nemlig ''Christianiæ Stads Beskrifuelse, som een Christelig stads Iindvaanere, sampt alle Christ elskende stædse skulde beflitte sig paa''. Det handler om et åndelig skrift, der han tar utgangspunkt i navnet Christiania, og ser på byen som en «Christopolis», Kristi by. Noen interessante opplysninger om byen er det, men det er mest moralske formaninger.

	Hans hovedverk ble ''Postilla Cathechetica''. Den ble utgitt fra 1650 til 1665 i åtte bind, der hver bind er på mellom 1000 og 1400 sider. Her blir Luthers katekisme og hustavle forklart inngående. Verket ble lest og sitert, og ~~sukker~~ så sent som på 1800-tallet opp som litteratur i en teologisk debatt.		Hans hovedverk ble ''Postilla Cathechetica''. Den ble utgitt fra 1650 til 1665 i åtte bind, der hver bind er på mellom 1000 og 1400 sider. Her blir Luthers katekisme og hustavle forklart inngående. Verket ble lest og sitert, og dukker så sent som på 1800-tallet opp som litteratur i en teologisk debatt.

	Som nevnt reiste Christen Bang i 1657 til Christiania for å vie seg til forfatterskapet. I 1686 fikk han [[føderåd]] hos trelasthandler [[Torkel Olssøn Sorknes]]. Han var gift med Christen Bangs søster- og pleiedatter Maren Nielsdotter Bang.		Som nevnt reiste Christen Bang i 1657 til Christiania for å vie seg til forfatterskapet. I 1686 fikk han [[føderåd]] hos trelasthandler [[Torkel Olssøn Sorknes]]. Han var gift med Christen Bangs søster- og pleiedatter Maren Nielsdotter Bang.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2021-06-04T09:19:21Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 09:19
Linje 19:		Linje 19:
	Det han brukte aller mest penger på var forfatterskapet. Det var ikke lett å tjene penger på slikt, og han skal ha brukt mer enn 7000 riksdaler på å få ut bøkene. Da kona døde i 1677 forsøkte han å få ut noe av arven for å betale trykking, men andre arvinger oppdaga dette og stoppa ham. Hennes søstersønn Arnt Torstensssøn prøvde også å få kjent testamentet fra 1649 ugyldig, og tok halvparten av pengene i legatet. Først i 1690 betalte hans enke tilbake disse pengene. Nå hadde Bang en god del inntekter ut over prestegjerningen. Det var vanlig at sokneprester eide gårder eller andeler i gårder, og Bang var såvisst ikke noe unntak. I 1661/1662 skatta han av ev hele eller deler av 27 gårder i Romedal. Produksjonen sto i stil med pengebruken, og Christen Bang ser ut til å være den mest produktive forfatteren i Norge på 1600-tallet. Den første boka, ''Solens oc Wgens Cirkel. Befattet udi denne Bibelske Pænitenz Rose med adskillige Bønner til Dagligen at bruke'', ble utgitt i København 1639/1640. Denne bønneboka er et tidlig eksempel på litterær barokkstil i Norden.		Det han brukte aller mest penger på var forfatterskapet. Det var ikke lett å tjene penger på slikt, og han skal ha brukt mer enn 7000 riksdaler på å få ut bøkene. Da kona døde i 1677 forsøkte han å få ut noe av arven for å betale trykking, men andre arvinger oppdaga dette og stoppa ham. Hennes søstersønn Arnt Torstensssøn prøvde også å få kjent testamentet fra 1649 ugyldig, og tok halvparten av pengene i legatet. Først i 1690 betalte hans enke tilbake disse pengene. Nå hadde Bang en god del inntekter ut over prestegjerningen. Det var vanlig at sokneprester eide gårder eller andeler i gårder, og Bang var såvisst ikke noe unntak. I 1661/1662 skatta han av ev hele eller deler av 27 gårder i Romedal. Produksjonen sto i stil med pengebruken, og Christen Bang ser ut til å være den mest produktive forfatteren i Norge på 1600-tallet. Den første boka, ''Solens oc Wgens Cirkel. Befattet udi denne Bibelske Pænitenz Rose med adskillige Bønner til Dagligen at bruke'', ble utgitt i København 1639/1640. Denne bønneboka er et tidlig eksempel på litterær barokkstil i Norden.

	For å få trykt sine bøker sørga han for å få oppretta Norges første trykkeri. [[Tyge Nielssøn]] fikk, med hjelp fra [[Hannibal Sehested]], privilegium i 1643 og kunne starte sin virksomhet i Christiania. Det ble ikke en ubetinga suksess. De første norsktrykte bøkene kom, og særlig kjent er hans almanakk. Men for Bangs del ble det lite å hente. Tyge Nielssøn hadde lovet å få trykt en av hans ~~bøer~~, men kom ikke i gang. Det ble det rettssak ut av, og Christen Bang vant. Tyge Nielssøn måtte betale erstatning, og mista trykkeriet sitt i 1644. Kontrakten mellom de to hadde vært uklar. Tyge Nielssøn hadde fått 200 riksdaler i forskudd av Bang. Presten mente at dette skulle dekke trykking, mot at Bang selv sto for papiret. Boktrykkeren forsto det som et forskudd på en årslønn som [[Oslo domkapitel\|domkapitlet]] skulle stå for. Tyge Nielssøn dro hjem til Danmark, og ~~Band~~ overtok materiellet. Først vinteren 1646–1647 fikk [[Melchior Martzan]] opprette en filial av sitt trykkeri i København, og tok i bruk Tyge Nielssøns utstyr. Han ble den første som trykte et av Bangs verker, og senere ble det samme utstyret brukt av flere etterfølgere.		For å få trykt sine bøker sørga han for å få oppretta Norges første trykkeri. [[Tyge Nielssøn]] fikk, med hjelp fra [[Hannibal Sehested]], privilegium i 1643 og kunne starte sin virksomhet i Christiania. Det ble ikke en ubetinga suksess. De første norsktrykte bøkene kom, og særlig kjent er hans almanakk. Men for Bangs del ble det lite å hente. Tyge Nielssøn hadde lovet å få trykt en av hans bøker, men kom ikke i gang. Det ble det rettssak ut av, og Christen Bang vant. Tyge Nielssøn måtte betale erstatning, og mista trykkeriet sitt i 1644. Kontrakten mellom de to hadde vært uklar. Tyge Nielssøn hadde fått 200 riksdaler i forskudd av Bang. Presten mente at dette skulle dekke trykking, mot at Bang selv sto for papiret. Boktrykkeren forsto det som et forskudd på en årslønn som [[Oslo domkapitel\|domkapitlet]] skulle stå for. Tyge Nielssøn dro hjem til Danmark, og Bang overtok materiellet. Først vinteren 1646–1647 fikk [[Melchior Martzan]] opprette en filial av sitt trykkeri i København, og tok i bruk Tyge Nielssøns utstyr. Han ble den første som trykte et av Bangs verker, og senere ble det samme utstyret brukt av flere etterfølgere.

	Mellom 1650 og 1665 fikk Bang trykt mer enn 9000 sider. Et av verkene høres spesielt interessant ut for lokalhistorikere: ''Christianiæ Stads Beskrifuelse'' fra 1651. Det høres besnærende ut med en beskrivelse av byen fra drøyt et kvart århundre etter flyttinga fra det gamle Oslo, men den fulle tittelen røper at det kan være noe annet. Den lyder nemlig ''Christianiæ Stads Beskrifuelse, som een Christelig stads Iindvaanere, sampt alle Christ elskende stædse skulde beflitte sig paa''. Det handler om et åndelig skrift, der han tar utgangspunkt i navnet Christiania, og ser på byen som en «Christopolis», Kristi by. Noen interessante opplysninger om byen er det, men det er mest moralske formaninger.		Mellom 1650 og 1665 fikk Bang trykt mer enn 9000 sider. Et av verkene høres spesielt interessant ut for lokalhistorikere: ''Christianiæ Stads Beskrifuelse'' fra 1651. Det høres besnærende ut med en beskrivelse av byen fra drøyt et kvart århundre etter flyttinga fra det gamle Oslo, men den fulle tittelen røper at det kan være noe annet. Den lyder nemlig ''Christianiæ Stads Beskrifuelse, som een Christelig stads Iindvaanere, sampt alle Christ elskende stædse skulde beflitte sig paa''. Det handler om et åndelig skrift, der han tar utgangspunkt i navnet Christiania, og ser på byen som en «Christopolis», Kristi by. Noen interessante opplysninger om byen er det, men det er mest moralske formaninger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 11:58
Linje 33:		Linje 33:

	I Romedal kirke er det et epitafium som han selv betalte for i 1636, altså lenge før sin død. Det har et dobbeltportrett av ham og kona, og utskårne bibelscener.		I Romedal kirke er det et epitafium som han selv betalte for i 1636, altså lenge før sin død. Det har et dobbeltportrett av ham og kona, og utskårne bibelscener.

			== Publikasjoner ==

			=== Postilla Catechetica ===
			* ''Postilla Catechetica, Ded er: Doct. Martini Lutheri Lidle eller mindre Catechismus Ved Spørsmaal oc Giensuar''. Utg. Christiania, 1650-1662.
			** ''Tomus primus''. Utg. Melchior Martzans Tryckerj. Christiania. 1650. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016112829001}}.
			** ''Tomus Secundus : In Speculo Doctrinae Christianae : Ded er Dend anden Part Vdi voris Christelig Lærdombs Speyel''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1651. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022629002}}.
			** ''Tomus Tertius : Deo Trismegisto, Regi Regum ac Domino Dominantium Sacrum, Laborum Sacrorum Continuatio''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1652. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121829001}}.
			** ''Tomus Qvartus : Operum Catecheticorum, Ded er: Dend Fierde Deel Aff dette Catechetiske Arbeide''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1652. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229006}}.
			** ''Tomus Qvintus, [Pars Prima] : ... in Speculo doctrinae Christinae, Ded er: Dend Femte Part udi voris Christelige Lærdombs Speyel''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1653. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229007}}.
			** ''Tomi Qvinti Pars Altera : ... quae inscribitur Epulum Christianorum, Ded er: Dend V. hofued Lærdomb udi voris Christ-Lutherske Catechismo, Omb Alterens Sacramente''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1653. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229008}}.
			** ''Dend Siette Tomus eller Deel : ... offuer Lutheri Catechismum kan kaldis Horologium Christianum''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1653. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229009}}.
			** ''Dend Sivende Tomus, [1] : ... ofuer Lutheri Catechismum kan kaldis Oeconomia Christiana''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1654. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229004}}.
			** ''Tomus VII : Oeconomia Christiana : Ded er: En christelige Huusholdning eller Hustaule''. Utg. Mickel Thomesøn. Christiania. 1657. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102229005}}.
			** ''Tomus VIII : Operum Catecheticorum, Ded er, Dend VIII. Deel af dette Catechetiske Arbeide, som ellers med all Billighed kand tituleris Ethica Christiana''. Utg. Mickel Thomesen. Christiania. 1662. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102829005}}.

			=== Andre ===
			* ''Threnologia : Ded er: Dend Algemeene Sørge-Prædicken, aff Salomonis Viisdombs Bogs 7. Cap.'' Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1650. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015082427008}}.
			* ''Descriptio Civitatis Christianensis : Ded er: Christianiae Stads Beskrifuelse, som er Hofuedstad i Norrige''. Utg. Valentin Kuhn. Christiania. 1651. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016051026001}}.
			* ''Consectarium : Ded er: En liden Zugabe eller Tilgifft Om Dommere-Embede''. Utg. Melchior Martzan. Christiania. 1654. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015081927001}}.
			* ''Ephemerides vitae christianae, sive Calenarium oeconomico catecheticum : det er: Hussholdnings catechetische Calender, eller Christelige Hustavle''. Utg. Mickel Thomassøn. Christiania. 1664. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112729002}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:44
Linje 39:		Linje 39:
	* Finne-Grønn, S.H.: «Hr. Christen Steffensen Bang og hr. Christen Stephensen» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1931/32 vol. 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981066_001}}.		* Finne-Grønn, S.H.: «Hr. Christen Steffensen Bang og hr. Christen Stephensen» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1931/32 vol. 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981066_001}}.
	* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.		* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.
	*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk ~~forl.~~. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.		*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk forlag. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.
	* Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: ''Romedalboka: Garder og slekter''. B. III. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}..		* Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: ''Romedalboka: Garder og slekter''. B. III. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}..
	* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.		* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:36
Linje 40:		Linje 40:
	* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.		* Hals, Harald: ''"Og blev den kaldet Christiania"''. Utg. Oslo bymuseum. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052300044}}.
	*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk forl.. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.		*Krohn, Randi: ''Hedemarkens geistlige antikviteter''. Utg. Lokalhistorisk forl.. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}.
	* {{~~Romedalboka III~~}}.		* Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: ''Romedalboka: Garder og slekter''. B. III. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}..
	* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.		* Myre, Olav: ''Presten og trykkeren. 1 : Presten : Sagaen om mester Christen som forskrev og fordrev Norges første boktrykker''. Utg. Dybwad. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042100024}}.