Christian Braunmann Tullin - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industrigründere» til «»

2023-11-21T13:42:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Industrigründere» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 13:42
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Tollere]]		[[Kategori:Tollere]]
	[[Kategori:Rådmenn]]		[[Kategori:Rådmenn]]
	~~[[Kategori:Industrigründere]]~~
	[[Kategori:Bedriftsledere]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:14:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:14
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Rådmenn]]		[[Kategori:Rådmenn]]
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]

PaulVIF: /* Kunstneriske talenter */

2018-11-26T10:12:22Z

Kunstneriske talenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 10:12
Linje 30:		Linje 30:
	Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, musikk, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko\|rokokkostil]].		Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, musikk, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko\|rokokkostil]].

	Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.		Da [[Iver Elieson (1683–1753)\|Iver Elieson]] (1683–1753) døde skrev han en hyldest i lærediktet «Sørgetanker» hvor Elieson var «... før Norges, nu Himmelens bedste Borger». Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.

	To år senere i 1760, utlyste «Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i København en diktkonkurranse over emnet «Søefartens Oprindelse og Virkninger». Denne vant Tullin med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling.		To år senere i 1760, utlyste «Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i København en diktkonkurranse over emnet «Søefartens Oprindelse og Virkninger». Denne vant Tullin med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling.

Cnyborg på 28. aug. 2018 kl. 13:59

2018-08-28T13:59:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2018 kl. 13:59
Linje 51:		Linje 51:

	{{DEFAULTSORT:Tullin, Christian}}		{{DEFAULTSORT:Tullin, Christian}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Tollere]]		[[Kategori:Tollere]]

Cnyborg: lenker

2018-08-10T06:46:40Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0237 1.jpg\|Christian Braunmann Tullin\|Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder'', Cappelen, Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0237 1.jpg\|Christian Braunmann Tullin\|Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder'', Cappelen, Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Christian Braunmann Tullin]]''' (født [[6. september]] [[1728]] i [[Christiania]], død [[21. januar]] [[1765]] samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som [[Danmark-Norge]]s største poetiske begavelse i perioden mellom [[Ludvig Holberg]] (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).</onlyinclude>		'''[[Christian Braunmann Tullin]]''' (født [[6. september]] [[1728]] i [[Christiania]], død [[21. januar]] [[1765]] samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som [[Danmark-Norge]]s største poetiske begavelse i perioden mellom [[Ludvig Holberg]] (1684-1754) og [[Johannes Ewald (1743–1781)\|Johannes Ewald]] (1743-1781).</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av kjøpmann Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742) og Ragnhild Hansdatter Dehli (1695–1765).		Han var sønn av kjøpmann [[Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742)\|Gulbrand Hansen Tullin]] (1694–1742) og [[Ragnhild Hansdatter Dehli (1695–1765)\|Ragnhild Hansdatter Dehli]] (1695–1765).

	Han ble 27. mars 1760 gift med Mette Kruckow (22. august 1725–1790 (begravet 24. november)), datter av sogneprest Peter Kruckow (1670–1738) og Magdalena Feddersen (1704–84). Det faktum at han kunne gifte seg med niesen til den mektige magistratspresident i Christiania. [[Nicolai Feddersen]] og hans hustru [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine, født Collett]] er et tydelig uttrykk for Tullins sosiale avansement.		Han ble 27. mars 1760 gift med [[Mette Kruckow (1725–1790)\|Mette Kruckow]] (22. august 1725–1790 (begravet 24. november)), datter av sogneprest [[Peter Kruckow (1670–1738)\|Peter Kruckow]] (1670–1738) og [[Magdalena Feddersen (1704–1784)\|Magdalena Feddersen]] (1704–84). Det faktum at han kunne gifte seg med niesen til den mektige magistratspresident i Christiania. [[Nicolai Feddersen]] og hans hustru [[Ditlevine Feddersen\|Ditlevine, født Collett]] er et tydelig uttrykk for Tullins sosiale avansement.

	De fikk blant andre sønnen [[Claus Tullin]] (1764–1830), som var kjøpmann og videreførte farens virksomheter, samt og hoffintendant (leder av det kongelige hushold).		De fikk blant andre sønnen [[Claus Tullin (1764–1830)\|Claus Tullin]] (1764–1830), som var kjøpmann og videreførte farens virksomheter, samt og hoffintendant (leder av det kongelige hushold).

	== Bakgrunn og utdannelse ==		== Bakgrunn og utdannelse ==

Cnyborg på 10. aug. 2018 kl. 06:45

2018-08-10T06:45:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0237 1.jpg\|Christian Braunmann Tullin\|Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder'', Cappelen, Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0237 1.jpg\|Christian Braunmann Tullin\|Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder'', Cappelen, Christiania, 1893/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Christian Braunmann Tullin]]''' (født [[6. september]] [[1728]] i [[Christiania]], død [[21. januar]] [[1765]] samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som [[Danmark-Norge]]s største poetiske begavelse i perioden mellom [[Ludvig Holberg]] (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).		'''[[Christian Braunmann Tullin]]''' (født [[6. september]] [[1728]] i [[Christiania]], død [[21. januar]] [[1765]] samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som [[Danmark-Norge]]s største poetiske begavelse i perioden mellom [[Ludvig Holberg]] (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 10:		Linje 10:

	== Bakgrunn og utdannelse ==		== Bakgrunn og utdannelse ==
			<onlyinclude>
	Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på [[Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]]. Han hadde en periode vært i tjeneste hos [[Christian Braunmann]] i [[Kristiansand]], og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.		Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på [[Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]]. Han hadde en periode vært i tjeneste hos [[Christian Braunmann]] i [[Kristiansand]], og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.

	Den unge Christian utmerket seg ved [[katekisasjon]]er (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]]. Han ble dimitert derfra i 1745 for [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]] hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans [[dimisspreken]] (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til [[laudabilis]].		Den unge Christian utmerket seg ved [[katekisasjon]]er (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]]. Han ble dimitert derfra i 1745 for [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]] hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans [[dimisspreken]] (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til [[laudabilis]].

	Tilbake i Christiania slo han fra seg en ~~geistelig~~ karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema.		Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistlig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema.</onlyinclude>

	== Industrietablering ==		== Industrietablering ==
Linje 61:		Linje 62:
	[[Kategori:Dødsfall i 1765]]		[[Kategori:Dødsfall i 1765]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Kunstneriske talenter */

2017-10-10T12:03:59Z

Kunstneriske talenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 12:03
Linje 27:		Linje 27:
	== Kunstneriske talenter ==		== Kunstneriske talenter ==
	{{thumb\|Tullins gate i Oslo.JPG\|Tullin har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] i Oslo, her sett fra [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]].\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tullins gate i Oslo.JPG\|Tullin har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] i Oslo, her sett fra [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]].\|Chris Nyborg\|2013}}
	Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, ~~smusikk~~, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko\|rokokkostil]].		Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, musikk, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko\|rokokkostil]].

	Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.		Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.

PaulVIF: /* Kunstneriske talenter */

2017-10-10T12:03:42Z

Kunstneriske talenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 12:03
Linje 27:		Linje 27:
	== Kunstneriske talenter ==		== Kunstneriske talenter ==
	{{thumb\|Tullins gate i Oslo.JPG\|Tullin har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] i Oslo, her sett fra [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]].\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tullins gate i Oslo.JPG\|Tullin har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] i Oslo, her sett fra [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]].\|Chris Nyborg\|2013}}
	Tullin ~~utfoldet~~ i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, ~~spille musikk~~, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko\|rokokkostil]].		Tullin utøvet i Christiania store kunstnersike talenter, både med hensyn til malerkunst, smusikk, og ikke minst vant han et tidlig ry som versekunstner. Hans kunstnerniske talenter har nok hjulpet ham i hans uvanlige sosiale karriere i det borgerlige liv. Allerede som teoligisk student i København laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller såkalte «platevers» for rike familier i byen. Han diktet også for dem også grasiøse hyrdedikt i tidens beste [[Rokokko\|rokokkostil]].

	Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.		Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.

PaulVIF: /* Kunstneriske talenter */

2017-10-10T12:02:51Z

Kunstneriske talenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 12:02
Linje 31:		Linje 31:
	Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.		Særlig gjorde han seg svært positivt bemerket med bryllupsdiktet «Maidagen» (opprinnelig tittel «En Maji Dag»), skrevet i forbindelse med bryllupet mellom [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]] til [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] og jomfru [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Collett]] 6. mai 1758 i Christiania. Etter en åpning som forteller om det usunne og masete bylivet, forteller diktet om hvor vakker våren i [[Sørkedalen]] ved Bogstad er, og går deretter over i en hyldest til den allmektige kjærligheten fra Gud som åpenbarer seg gjennom den vakre våren. Diktet ble viden kjent, og til og med oversatt til flere andre språk og ble innledningen til en serie av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.

	To år senere i 1760, utlyste «Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i København en diktkonkurranse over emnet «Søefartens Oprindelse og Virkninger». ~~DEnne~~ vant Tullin med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling.		To år senere i 1760, utlyste «Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse» i København en diktkonkurranse over emnet «Søefartens Oprindelse og Virkninger». Denne vant Tullin med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling.

	Også i 1763 vant Tullin en tilsvarende konkurranse utlyst av samme selskap, denne gang under emnet «Skabningens Ypperlighed i Henseende til de skabte Tings Orden og Sammenheng». I tråd med 1700-tallets optimistiske tenkning, og med stor kosmiske perspektiver, lovpriser Tullin universets lovmessighet og sammenheng, og peker på at bak dette står en allmektig og kjærlig skaper.		Også i 1763 vant Tullin en tilsvarende konkurranse utlyst av samme selskap, denne gang under emnet «Skabningens Ypperlighed i Henseende til de skabte Tings Orden og Sammenheng». I tråd med 1700-tallets optimistiske tenkning, og med stor kosmiske perspektiver, lovpriser Tullin universets lovmessighet og sammenheng, og peker på at bak dette står en allmektig og kjærlig skaper.

PaulVIF på 9. okt. 2017 kl. 14:37

2017-10-09T14:37:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 14:37
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1728]]		[[Kategori:Fødsler i 1728]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1765]]		[[Kategori:Dødsfall i 1765]]
			{{bm}}
			{{F-merkingsforslag}}