Christian Christoph Andreas Lange - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Gravsted og etterkommere */

2025-10-19T08:29:58Z

Gravsted og etterkommere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2025 kl. 08:29
Linje 20:		Linje 20:
	== Gravsted og etterkommere ==		== Gravsted og etterkommere ==
	{{thumb\|Christian Christoph Andreas Lange detalj gravminne.jpg\|Fra gravminnet på [[Gamle Aker kirkegård]]\|Stig Rune Pedersen \|2012}}		{{thumb\|Christian Christoph Andreas Lange detalj gravminne.jpg\|Fra gravminnet på [[Gamle Aker kirkegård]]\|Stig Rune Pedersen \|2012}}
	Christian Lange er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] sammen med kona Maren Kristine, født Breda (1816-1894) og øvrige familiemedlemmer. Han hadde ni barn og stor etterslekt. Blant hans etterkommere kan nevnes sønnesønnen [[Nobels fredspris\|fredspris]]vinneren [[Christian Lous Lange]] og dennes sønner utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og skolemannen [[August Lange]]. Sønnedatteren [[Ellen Lous Lange]] var gift med forfatteren [[Johan Bojer]].		Christian Lange er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] sammen med kona Maren Kristine, født Breda (1816-1894) og øvrige familiemedlemmer. Han hadde ni barn og stor etterslekt. Blant hans etterkommere kan nevnes sønnen [[Albert Jacob Lange (1856–1922)\|Albert Jacob Lange]] (1856–1922), som var den første konservator ved [[Eidsvollsbygningen]], sønnesønnen [[Nobels fredspris\|fredspris]]vinneren [[Christian Lous Lange]], og dennes sønner utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og skolemannen [[August Lange]]. Sønnedatteren [[Ellen Lous Lange]] var gift med forfatteren [[Johan Bojer]].

	[[Langes gate (Oslo)\|Langes gate]] i [[Oslo kommune\|Oslo]] ble navnsatt i 1864 og er oppkalt etter ham.		[[Langes gate (Oslo)\|Langes gate]] i [[Oslo kommune\|Oslo]] ble navnsatt i 1864 og er oppkalt etter ham.

Stigrp: /* Gravsted og etterkommere */ legger til hvem kona var

2025-10-18T08:54:05Z

Gravsted og etterkommere: legger til hvem kona var

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 08:54
Linje 20:		Linje 20:
	== Gravsted og etterkommere ==		== Gravsted og etterkommere ==
	{{thumb\|Christian Christoph Andreas Lange detalj gravminne.jpg\|Fra gravminnet på [[Gamle Aker kirkegård]]\|Stig Rune Pedersen \|2012}}		{{thumb\|Christian Christoph Andreas Lange detalj gravminne.jpg\|Fra gravminnet på [[Gamle Aker kirkegård]]\|Stig Rune Pedersen \|2012}}
	~~Han~~ er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]]~~. [[Langes gate~~ (~~Oslo~~)~~\|Langes gate]] i [[Oslo kommune\|Oslo]] ble navnsatt i 1864~~ og ~~er oppkalt etter ham~~. ~~Christian Lange~~ hadde ni barn og stor etterslekt. Blant hans etterkommere kan nevnes sønnesønnen [[Nobels fredspris\|fredspris]]vinneren [[Christian Lous Lange]] og dennes sønner utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og skolemannen [[August Lange]]. Sønnedatteren [[Ellen Lous Lange]] var gift med forfatteren [[Johan Bojer]].		Christian Lange er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] sammen med kona Maren Kristine, født Breda (1816-1894) og øvrige familiemedlemmer. Han hadde ni barn og stor etterslekt. Blant hans etterkommere kan nevnes sønnesønnen [[Nobels fredspris\|fredspris]]vinneren [[Christian Lous Lange]] og dennes sønner utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og skolemannen [[August Lange]]. Sønnedatteren [[Ellen Lous Lange]] var gift med forfatteren [[Johan Bojer]].

			[[Langes gate (Oslo)\|Langes gate]] i [[Oslo kommune\|Oslo]] ble navnsatt i 1864 og er oppkalt etter ham.

	== Noen utgivelser ==		== Noen utgivelser ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-07-17T12:07:09Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2024 kl. 12:07
Linje 5:		Linje 5:
	Langes foreldre var gårdbruker [[Balthazar Michael Lange]] (1782–1812) og Ovidia Margrethe Christine Messel (1787–1883) på [[Stabekk]]. Lange mistet sin far da han var to år gammel og vokste opp i stor fattigdom da morens formue ble kraftig redusert som følge av pengenedskrivingen i 1813. Han kom allikevel inn på [[oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]], hvor han tok [[examen artium]] i 1827.		Langes foreldre var gårdbruker [[Balthazar Michael Lange]] (1782–1812) og Ovidia Margrethe Christine Messel (1787–1883) på [[Stabekk]]. Lange mistet sin far da han var to år gammel og vokste opp i stor fattigdom da morens formue ble kraftig redusert som følge av pengenedskrivingen i 1813. Han kom allikevel inn på [[oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]], hvor han tok [[examen artium]] i 1827.

	Han studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania. Her knyttet han seg til sin slektning (morens fetter), professor [[Rudolf Keyser]], og ~~undeer~~ Keysers ledelse, og sammen med sammen med [[P.A. Munch]] og filologen [[Carl Richard Unger]], dannet disse kjernen i det første moderne historiefaglige miljøet i Norge.		Han studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania. Her knyttet han seg til sin slektning (morens fetter), professor [[Rudolf Keyser]], og under Keysers ledelse, og sammen med sammen med [[P.A. Munch]] og filologen [[Carl Richard Unger]], dannet disse kjernen i det første moderne historiefaglige miljøet i Norge.

	Lange ble [[cand.theol.]] i 1833, og ble året etter ansatt som lærer i religion, norsk, historie og geografi ved ''Søkadetcorpset'' i [[Fredriksvern]].		Lange ble [[cand.theol.]] i 1833, og ble året etter ansatt som lærer i religion, norsk, historie og geografi ved ''Søkadetcorpset'' i [[Fredriksvern]].

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-18T11:30:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 11:30
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Fødsler i 1810]]		[[Kategori:Fødsler i 1810]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1861]]		[[Kategori:Dødsfall i 1861]]
			{{bm}}

Cnyborg på 1. sep. 2017 kl. 11:10

2017-09-01T11:10:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2017 kl. 11:10
Linje 31:		Linje 31:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Christian_C_A_Lange Christian C A Lange] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Christian_C_A_Lange Christian C A Lange] i [[Norsk biografisk leksikon]]
			* {{hbr1-1\|pd00000002142349\|Christian Christoph Andreas Lange}}

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF: /* Eksterne lenker */ malfiks

2017-08-27T07:54:54Z

Eksterne lenker: malfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2017 kl. 07:54
Linje 34:		Linje 34:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [http://books.google.com/books?vid=0WE_xDuDxtHRneaI&id=Ep0BAAAAQAAJ&pg=RA1-PA1&lpg=RA1-PA1&dq=Lange&as_brr=1#PPP12,M1 ''Norske samlinger'', bd. 2], utgitt av Lange.		* [http://books.google.com/books?vid=0WE_xDuDxtHRneaI&id=Ep0BAAAAQAAJ&pg=RA1-PA1&lpg=RA1-PA1&dq=Lange&as_brr=1#PPP12,M1 ''Norske samlinger'', bd. 2], utgitt av Lange.
	* {{Arkivportalen\|no-a1450-01000000007501}}		* {{Arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000007501\|Christian Christoph Andreas Lange}}
	*[http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html Søk i Diplomatarium Norvegicum]		*[http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html Søk i Diplomatarium Norvegicum]
	{{startboks}}		{{startboks}}

PaulVIF: /* Riksarkivar */

2017-08-12T12:38:53Z

Riksarkivar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 12:38
Linje 15:		Linje 15:

	Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter. I 1849 tok Lange sammen med Unger initiativ til å få utgitt norske [[Diplom\|middelalderdiplomer]], og frem til 1861 forestod de utgivelsen av de fem første bindene av verket ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Han forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.		Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter. I 1849 tok Lange sammen med Unger initiativ til å få utgitt norske [[Diplom\|middelalderdiplomer]], og frem til 1861 forestod de utgivelsen av de fem første bindene av verket ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Han forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.

			Av egne arbeider ga Lange bare ut ett større verk, ''De norske Klostres Historie i Middelalderen''. Dette var basert på hans egne detaljstudier samt reiser i Norge og utlandet. Hans virkke var i første rekke heller som utgiveren, detaljgranskeren og organisatoren. Gjennom grunnleggelsen av en systematisk kildeutgivelse bidrog han til at norsk historieforskning fikk en sikker basis å hvile på.

	== Gravsted og etterkommere ==		== Gravsted og etterkommere ==

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2017-08-12T12:36:57Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 12:36
Linje 33:		Linje 33:
	* [http://books.google.com/books?vid=0WE_xDuDxtHRneaI&id=Ep0BAAAAQAAJ&pg=RA1-PA1&lpg=RA1-PA1&dq=Lange&as_brr=1#PPP12,M1 ''Norske samlinger'', bd. 2], utgitt av Lange.		* [http://books.google.com/books?vid=0WE_xDuDxtHRneaI&id=Ep0BAAAAQAAJ&pg=RA1-PA1&lpg=RA1-PA1&dq=Lange&as_brr=1#PPP12,M1 ''Norske samlinger'', bd. 2], utgitt av Lange.
	* {{Arkivportalen\|no-a1450-01000000007501}}		* {{Arkivportalen\|no-a1450-01000000007501}}
			*[http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html Søk i Diplomatarium Norvegicum]
	{{startboks}}		{{startboks}}
	{{Verv \| Forgjenger= [[Henrik Wergeland]]\| Hva= [[Riksarkivar]]\| Startår= [[1845]]\| Sluttår= [[1861]]\| Etterfølger=[[P.A. Munch]]}}		{{Verv \| Forgjenger= [[Henrik Wergeland]]\| Hva= [[Riksarkivar]]\| Startår= [[1845]]\| Sluttår= [[1861]]\| Etterfølger=[[P.A. Munch]]}}

PaulVIF: /* Riksarkivar */

2017-08-12T12:36:12Z

Riksarkivar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 12:36
Linje 14:		Linje 14:
	Riksarkivet hadde blitt opprettet i 1818, men hadde helt siden da hatt dårlige vilkår, og Lange gjorde et grunnleggende arbeid med å få ryddet opp i dette. I årene 1850 og 1851 deltok han i arkivforhandlingene med Danmark, og disse førte fram til arkivkonvensjonen av 13. september 1851, og medførte at verdifullt arkivmateriale ble overført fra Danmark til Norge.		Riksarkivet hadde blitt opprettet i 1818, men hadde helt siden da hatt dårlige vilkår, og Lange gjorde et grunnleggende arbeid med å få ryddet opp i dette. I årene 1850 og 1851 deltok han i arkivforhandlingene med Danmark, og disse førte fram til arkivkonvensjonen av 13. september 1851, og medførte at verdifullt arkivmateriale ble overført fra Danmark til Norge.

	Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter, ~~blant disse var~~ ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''~~, og han~~ forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.		Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter. I 1849 tok Lange sammen med Unger initiativ til å få utgitt norske [[Diplom\|middelalderdiplomer]], og frem til 1861 forestod de utgivelsen av de fem første bindene av verket ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Han forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.

	== Gravsted og etterkommere ==		== Gravsted og etterkommere ==

PaulVIF: /* Riksarkivar */

2017-08-12T12:32:02Z

Riksarkivar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 12:32
Linje 10:		Linje 10:

	== Riksarkivar ==		== Riksarkivar ==
			Han ble [[riksarkivar]] i 1845, etter at hans forgjenger [[Henrik Wergeland]] døde samme år. Lange satt i embetet fram til sin død i 1861.

			Riksarkivet hadde blitt opprettet i 1818, men hadde helt siden da hatt dårlige vilkår, og Lange gjorde et grunnleggende arbeid med å få ryddet opp i dette. I årene 1850 og 1851 deltok han i arkivforhandlingene med Danmark, og disse førte fram til arkivkonvensjonen av 13. september 1851, og medførte at verdifullt arkivmateriale ble overført fra Danmark til Norge.

			Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter, blant disse var ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', og han forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.

	== Gravsted og etterkommere ==		== Gravsted og etterkommere ==