Christian Hansen Wollnick - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

2025-10-29T12:38:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 12:38
Linje 307:		Linje 307:
	[[Kategori:IOGT]]		[[Kategori:IOGT]]
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	~~[[Kategori:Avholdsrørsla]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1867]]		[[Kategori:Fødsler i 1867]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1936]]		[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
	[[Kategori:F2]]		[[Kategori:F2]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:44:15Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:44
Linje 223:		Linje 223:
	== Kristiania ==		== Kristiania ==

	Kildene spriker noe om når Wollnick reiste fra Kristiansund. Noen hevder 1903 og andre sier 1904. Med anvendt logikk går vi ut fra at det var i 1904, med den begrunnelse at han sto på valglista til Kristiansunds Arbeiderparti til kommunevalget som skulle finne sted i desember 1904. Det er derfor stor sannsynlighet for at nominasjonsprosessene der neppe var ferdige før ut på sommeren samme året. Dernest kan vi tenke oss at han neppe reiste fra sin høygravide kone Gyda og parets to eldste barn. Gyda nedkom med Ludvig den 16.april 1904 i Kristiansund.		Kildene spriker noe om når Wollnick reiste fra Kristiansund. Noen hevder 1903 og andre sier 1904. Med anvendt logikk går vi ut fra at det var i 1904, med den begrunnelse at han sto på valglista til Kristiansunds Arbeiderparti til kommunevalget som skulle finne sted i desember 1904. Det er derfor stor sannsynlighet for at nominasjonsprosessene der neppe var ferdige før ut på sommeren samme året. Dernest kan vi tenke oss at han neppe reiste fra sin høygravide kone Gyda og parets to eldste barn. Gyda nedkom med Ludvig den 16. april 1904 i Kristiansund.

	Han startet på ny advokatpraksis og skal ha drevet denne til i 1909, da han fikk stillingen som redaktør i Sørlandets Socialdemokrat i Kristiansand. Men igjen spriker kildene litt: I boka ''Studenterne fra 1885'' sies det at han «drev sakførervirksomhet; kjøpte derpaa gaarden Falkensten ved [[Horten]], men reiste etter en tids forløp til Kristiansand». Selv om vi ikke har funnet prov på påstanden om kjøpet av [[Falkensten (bygd)\|Falkensten]], kan jo dette meget vel ha skjedd, særlig etter som det i nekrologen over ham i avisa ''[[Fædrelandsvennen]]'' 27. mars 1936 står at han mellom sine venner i Kristiansand ble kalt «Fyrsten av Falkensten».		Han startet på ny advokatpraksis og skal ha drevet denne til i 1909, da han fikk stillingen som redaktør i Sørlandets Socialdemokrat i Kristiansand. Men igjen spriker kildene litt: I boka ''Studenterne fra 1885'' sies det at han «drev sakførervirksomhet; kjøpte derpaa gaarden Falkensten ved [[Horten]], men reiste etter en tids forløp til Kristiansand». Selv om vi ikke har funnet prov på påstanden om kjøpet av [[Falkensten (bygd)\|Falkensten]], kan jo dette meget vel ha skjedd, særlig etter som det i nekrologen over ham i avisa ''[[Fædrelandsvennen]]'' 27. mars 1936 står at han mellom sine venner i Kristiansand ble kalt «Fyrsten av Falkensten».

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 08:36

2025-01-27T08:36:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 08:36
Linje 173:		Linje 173:
	=== Sosial ===		=== Sosial ===

	Vi har tidligere sett at Wollnick var opptatt av å få til forsikringer mot arbeidsløshet, så det var derfor ikke uventet at også dette ble et tema i ''Samvirke''. Her ble det blant annet referert til en ordning som ble opprettet av kommunestyret i Gent, en by i den [[Belgia\|belgiske provinsen]] Øst-Flandern, der det i sin tid var meget stor aktivitet innen tekstilindustri. Ordningen ble satt på dagsorden i 1898, og gjennomført fra 1. august 1901. Fram til ut i [[1902]] hadde 28 foreninger med 13.000 medlemmer sluttet seg til fondet, som utbetalte inntil 70 øre per dag i inntil 50 dager av gangen til de av foreningene som ble rammet av arbeidsløshet.		Vi har tidligere sett at Wollnick var opptatt av å få til forsikringer mot arbeidsløshet, så det var derfor ikke uventet at også dette ble et tema i ''Samvirke''. Her ble det blant annet referert til en ordning som ble opprettet av kommunestyret i Gent, en by i den [[Belgia\|belgiske provinsen]] Øst-[[Flandern]], der det i sin tid var meget stor aktivitet innen tekstilindustri. Ordningen ble satt på dagsorden i 1898, og gjennomført fra 1. august 1901. Fram til ut i [[1902]] hadde 28 foreninger med 13 000 medlemmer sluttet seg til fondet, som utbetalte inntil 70 øre per dag i inntil 50 dager av gangen til de av foreningene som ble rammet av arbeidsløshet.

	=== Ideologi ===		=== Ideologi ===

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:30:04Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Rool på 8. des. 2022 kl. 16:53

2022-12-08T16:53:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2022 kl. 16:53
Linje 3:		Linje 3:

	== Barndom – ungdom ==		== Barndom – ungdom ==
	{{thumb høyre\|Gonveien 42.jpg\|Nåværende Gonveien 42, tidligere bruk nr. 15 under garden Rekkevik var Christian Hansen Wollnicks barndomshjem\|Ester Haugvaldstad Aarsten\|2001}}		{{thumb høyre\|Gonveien 42-red.jpg\|Nåværende Gonveien 42, tidligere bruk nr. 15 under garden Rekkevik var Christian Hansen Wollnicks barndomshjem\|Ester Haugvaldstad Aarsten\|2001}}

	Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift.		Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift.

Olve Utne: /* Navnet */

2022-12-07T23:45:17Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 23:45
Linje 14:		Linje 14:
	== Navnet ==		== Navnet ==
	{{thumb\|Christian Hansen dødsannonse.jpg\|Dødsannonse for Christian Hansen, farfar til Christian Hansen Wollnick innrykket i ''[[Jarlsberg og Larviks Amtstidende]]'' av enken Christiane Margrethe Christiansdatter Hansen, f. Wollnick, den 14.09.1889.}}		{{thumb\|Christian Hansen dødsannonse.jpg\|Dødsannonse for Christian Hansen, farfar til Christian Hansen Wollnick innrykket i ''[[Jarlsberg og Larviks Amtstidende]]'' av enken Christiane Margrethe Christiansdatter Hansen, f. Wollnick, den 14.09.1889.}}
	Christians far, Ludvig, benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, ~~etter som~~ vi også har sett, at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. <!-- Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick. --> ~~Ludvigs~~ farmor var Christiane Margrethe Christiansdatter Wollnick, født 31. mai 1811 som femte barn av Christian Wolnik, og Maren Christine Hansdatter Tagtved (født 1778). Det er foreløpig usikkert hvilken forbindelse, om noen, det er til Wollnick/Wöllner-familien som på 1700-tallet befant seg på [[Kongsberg]].		Christians far, Ludvig, benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, ettersom vi også har sett at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. <!-- Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick. --> Ludvig Hansens mor, altså Christian Hansen Wollnicks farmor, var Christiane Margrethe Christiansdatter Wollnick, født 31. mai 1811 som femte barn av Christian Wolnik, og Maren Christine Hansdatter Tagtved (født 1778). Det er foreløpig usikkert hvilken forbindelse, om noen, det er til Wollnick/Wöllner-familien som på 1700-tallet befant seg på [[Kongsberg]].

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==

Olve Utne: /* Navnet */

2022-12-07T23:42:51Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 23:42
Linje 13:		Linje 13:

	== Navnet ==		== Navnet ==
			{{thumb\|Christian Hansen dødsannonse.jpg\|Dødsannonse for Christian Hansen, farfar til Christian Hansen Wollnick innrykket i ''[[Jarlsberg og Larviks Amtstidende]]'' av enken Christiane Margrethe Christiansdatter Hansen, f. Wollnick, den 14.09.1889.}}
	Christians far, Ludvig, benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, etter som vi også har sett, at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. <!-- Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick. --> Ludvigs farmor var Christiane Margrethe Christiansdatter Wollnick, født 31. mai 1811 som femte barn av Christian Wolnik, og Maren Christine Hansdatter Tagtved (født 1778). Det er foreløpig usikkert hvilken forbindelse, om noen, det er til Wollnick/Wöllner-familien som på 1700-tallet befant seg på [[Kongsberg]].		Christians far, Ludvig, benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, etter som vi også har sett, at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. <!-- Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick. --> Ludvigs farmor var Christiane Margrethe Christiansdatter Wollnick, født 31. mai 1811 som femte barn av Christian Wolnik, og Maren Christine Hansdatter Tagtved (født 1778). Det er foreløpig usikkert hvilken forbindelse, om noen, det er til Wollnick/Wöllner-familien som på 1700-tallet befant seg på [[Kongsberg]].

Olve Utne: /* Navnet */ Sporet familie- og navnehistorikken med hjelp av HistReg og nb.no.

2022-12-07T23:24:19Z

Navnet: Sporet familie- og navnehistorikken med hjelp av HistReg og nb.no.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 23:24
Linje 14:		Linje 14:
	== Navnet ==		== Navnet ==

	~~Det har ikke helt lyktes å finne svar på hvor han har fått sitt familienavn fra. Hans~~ far, Ludvig benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, etter som vi også har sett, at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick.		Christians far, Ludvig, benyttet i likhet med sin far, etternavnet Hanssen ved folketellingen i 1865. På familiegravstedet i Tjølling har Ludvig Hanssen fått familienavnet Rekkevik. Dette må enten ha vært et steds- eller gårdsnavn, etter som vi også har sett, at Christian Hansen Wollnick er oppgitt å være født i Rekkevik. Hans mor står derimot, kun oppført med etternavnet Hanssen på nevnte gravminne. <!-- Wollnick-navnet er da heller ikke forklart i noen av de kildene vi har hatt tilgjengelig – utover kirkeboka for Tjølling, som forteller at han ble døpt i [[Tjølling kirke]] den 9. februar 1868, med navnet Christian Hansen Volnick. --> Ludvigs farmor var Christiane Margrethe Christiansdatter Wollnick, født 31. mai 1811 som femte barn av Christian Wolnik, og Maren Christine Hansdatter Tagtved (født 1778). Det er foreløpig usikkert hvilken forbindelse, om noen, det er til Wollnick/Wöllner-familien som på 1700-tallet befant seg på [[Kongsberg]].

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==

Olve Utne: /* Barndom – ungdom */

2022-12-07T23:12:54Z

Barndom – ungdom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 23:12
Linje 6:		Linje 6:

	Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift.		Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift.
	Utover hans fødselsdato; som enten var 8. oktober 1867, slik Magnus Mardal forteller i «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' side 166, [[Oslo]] 1984, og som han muligvis har hentet fra boka om ''Studenterne fra 1885'', som kom ut i [[1910]], eller at det på gravstøtta hans i Kristiansand står at han var født i 1868 – så ~~har det ikke lyktes å finne noe~~ om hans barndom.		Utover hans fødselsdato; som enten var 8. oktober 1867, slik Magnus Mardal forteller i «Norges prokuratorer, 3» i: ''Sakførere og advokater'' side 166, [[Oslo]] 1984, og som han muligvis har hentet fra boka om ''Studenterne fra 1885'', som kom ut i [[1910]], eller at det på gravstøtta hans i Kristiansand står at han var født i 1868 – så vet man lite om hans barndom.

	Barndomshjemmet var bruk nr. 15 under garden Rekkevik, nåværende [[Gonveien]] 42.		Barndomshjemmet var bruk nr. 15 under garden Rekkevik, nåværende [[Gonveien]] 42.

	Han tok artium ved Fredrikshalds off. skole med laud i 1885. «Andeneksamen» (forberedende prøve ved universitetet) tok han i juni [[1888]] med laud præceteris.		Han tok artium ved Fredrikshalds off. skole med laud i 1885. «Andeneksamen» (forberedende prøve ved universitetet) tok han i juni [[1888]] med laud præceteris.

PaulVIF: /* Teatralsk i 1934 */

2022-11-02T07:51:24Z

Teatralsk i 1934

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:51
Linje 249:		Linje 249:
	== Teatralsk i 1934 ==		== Teatralsk i 1934 ==

	Da [[Einar Rose]] gjestet Kristiansand med sin Scala-revy seinhøstes [[1934]] framførte [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] en av sine tidstypiske og politisk orienterte viser – om hakekorset. Den ble for sterk for Wollnick som nok ikke så det som scenografi og tekst ville tegne av en bevegelse som allerede var på god vei til å bli skikkelig farlig.		Da [[Einar Rose]] gjestet Kristiansand med sin [[Scala\|Scala-revy]] seinhøstes [[1934]] framførte [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] en av sine tidstypiske og politisk orienterte viser – om hakekorset. Den ble for sterk for Wollnick som nok ikke så det som scenografi og tekst ville tegne av en bevegelse som allerede var på god vei til å bli skikkelig farlig.

	For, som sagt; Wollnick hadde en annen oppfatning. Etter en tid avbrøt han henne med dette utbruddet: «Hold kjeft! Vekk fra scenen! Løgn! Vekk med løgnersken!». Etter at både jubel og pipekonsert var avtatt noe fortsetter han: «Jeg er byskriver i Kristiansand og hun skal vekk fra scenen». Politiet ankom så og forsøkte å snakke fornuft med Wollnick, men han ville fram og kaste den formastelige revyartisten ut – av scenen og Kristiansand, kunne det late til. Da ankom politimesteren som ba Wollnick om å forsvinne. Da Einar Rose trådte fram, smilende i sin morgenkåpe, blir også han bedt om å holde munn. Etter at Wollnick mer eller mindre var geleidet ut fikk Rose fortsette. Han orienterer blant annet om teaterregler som kan gi økonomisk ansvar til den som avbryter/hindrer forestillinger, hvorpå fr. Soot sang et vers til og ble lønnet med stormende bifall.		For, som sagt; Wollnick hadde en annen oppfatning. Etter en tid avbrøt han henne med dette utbruddet: «Hold kjeft! Vekk fra scenen! Løgn! Vekk med løgnersken!». Etter at både jubel og pipekonsert var avtatt noe fortsetter han: «Jeg er byskriver i Kristiansand og hun skal vekk fra scenen». Politiet ankom så og forsøkte å snakke fornuft med Wollnick, men han ville fram og kaste den formastelige revyartisten ut – av scenen og Kristiansand, kunne det late til. Da ankom politimesteren som ba Wollnick om å forsvinne. Da Einar Rose trådte fram, smilende i sin morgenkåpe, blir også han bedt om å holde munn. Etter at Wollnick mer eller mindre var geleidet ut fikk Rose fortsette. Han orienterer blant annet om teaterregler som kan gi økonomisk ansvar til den som avbryter/hindrer forestillinger, hvorpå fr. Soot sang et vers til og ble lønnet med stormende bifall.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{~~thumb høyre~~\|Wollnick, Christian Hansen.JPG\|Christian Hansen Wollnick \|Kaare K. Kleppe - [[Stavanger museum]].}}		<onlyinclude> {{Thumb\|Wollnick, Christian Hansen.JPG\|Christian Hansen Wollnick \|Kaare K. Kleppe - [[Stavanger museum]].}}
	'''[[Christian Hansen Wollnick]]''', (født 8. oktober [[1867]] i [[Rekkevik]] i [[Tjølling]], død 27. mars [[1936]] i [[Kristiansand]]) var en lærer som ble vernepliktig offiser og journalist før han tok juridisk embetseksamen i 1895. Fra 27. februar [[1896]] ble han ansatt som dommerfullmektig hos sorenskriveren i [[Ringerike]]. Allerede 30. oktober samme året ble han fullmektig hos kriminaldommeren i [[Trondheim]]. Våren [[1897]] startet han som advokatfullmektig i [[Kristiansund]] og fikk bevilling som høyesterettsadvokat fra 12. januar [[1899]]. Imidlertid ble han best kjent som redaktør av avisa [[Møre Tidende]] mens han var i Kristiansund. Det skyldtes i første rekke hans mange konflikter med byens notabiliteter. Han ble fratatt stillingen både som fullmektig og redaktør, men startet egen advokatpraksis og sørget for å få kjøpt avisa. Karrieren førte ham til sist til Kristiansand, hvor han ble byskriver i [[1929]]. Wollnick var en sosialpolitisk ideologisk engasjert mann med sterke meninger – om blant annet kooperasjon og alkoholpolitikk, som dessuten var i besittelse av hva man kan kalle en sterkt utviklet rettferdssans. Men hans stridbare sinn førte ham opp i situasjoner som best kan karakteriseres som vanvittige.</onlyinclude>		'''[[Christian Hansen Wollnick]]''', (født 8. oktober [[1867]] i [[Rekkevik]] i [[Tjølling]], død 27. mars [[1936]] i [[Kristiansand]]) var en lærer som ble vernepliktig offiser og journalist før han tok juridisk embetseksamen i 1895. Fra 27. februar [[1896]] ble han ansatt som dommerfullmektig hos sorenskriveren i [[Ringerike]]. Allerede 30. oktober samme året ble han fullmektig hos kriminaldommeren i [[Trondheim]]. Våren [[1897]] startet han som advokatfullmektig i [[Kristiansund]] og fikk bevilling som høyesterettsadvokat fra 12. januar [[1899]]. Imidlertid ble han best kjent som redaktør av avisa [[Møre Tidende]] mens han var i Kristiansund. Det skyldtes i første rekke hans mange konflikter med byens notabiliteter. Han ble fratatt stillingen både som fullmektig og redaktør, men startet egen advokatpraksis og sørget for å få kjøpt avisa. Karrieren førte ham til sist til Kristiansand, hvor han ble byskriver i [[1929]]. Wollnick var en sosialpolitisk ideologisk engasjert mann med sterke meninger – om blant annet kooperasjon og alkoholpolitikk, som dessuten var i besittelse av hva man kan kalle en sterkt utviklet rettferdssans. Men hans stridbare sinn førte ham opp i situasjoner som best kan karakteriseres som vanvittige.</onlyinclude>

	== Barndom – ungdom ==		== Barndom – ungdom ==
	{{~~thumb høyre~~\|Gonveien 42-red.jpg\|Nåværende Gonveien 42, tidligere bruk nr. 15 under garden Rekkevik var Christian Hansen Wollnicks barndomshjem\|Ester Haugvaldstad Aarsten\|2001}}		{{Thumb\|Gonveien 42-red.jpg\|Nåværende Gonveien 42, tidligere bruk nr. 15 under garden Rekkevik var Christian Hansen Wollnicks barndomshjem\|Ester Haugvaldstad Aarsten\|2001}}

	Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift.		Wollnicks foreldre var skipskaptein Ludvig Hanssen Rekkevik (18. desember 1840-30. oktober 1903) og hustru Christiane Helene Hansen Gon (14. april 1840-14. november 1927), som i henhold til folketellingen for [[Tjølling kommune]] i [[1865]], ennå ikke var gift.
Linje 24:		Linje 24:

	Etter embetseksamen ble han 27. februar 1896 autorisert som edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Ringerike, men han ville ha noe større, og ble edsvoren fullmektig hos kriminaldommeren i Trondheim fra 30. oktober 1896 til våren 1897.		Etter embetseksamen ble han 27. februar 1896 autorisert som edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Ringerike, men han ville ha noe større, og ble edsvoren fullmektig hos kriminaldommeren i Trondheim fra 30. oktober 1896 til våren 1897.
	{{~~thumb høyre~~\|Reist av Einar Larsens Minde i 1917.jpg\|Bautaen over Wollnicks første svigerfar, Einar Larsen\|Ukjent - Dis Norge.}}		{{Thumb\|Reist av Einar Larsens Minde i 1917.jpg\|Bautaen over Wollnicks første svigerfar, Einar Larsen\|Ukjent - Dis Norge.}}
	Fra Trondheim reiste han til Kristiansund og ble advokatfullmektig hos den 34 år gamle advokat [[John K. G. Thorkelson]], opprinnelig fra [[Kolvereid]] i ytre [[Namdalen]]. I 1898 fikk Wollnick egen advokatbevilling og 12. januar 1899 fikk han bevilling som overrettssakfører og praktiserte i Kristiansund til [[1904]]. 10. september 1899 ble han gift med Gyda Eline Larsen (1868-[[1919]]), datter av Einar og Emilie Larsen. I denne forbindelse er det av interesse at kontorist [[Einar Larsen (1840-1900)\|Einar Larsen]] (1840-1900) var en av de mest framtredende avholdsfolkene i Kristiansund, og at hans åndsfrender i [[IOGT]] fikk reist en bauta på [[Goma gravsted]] i [[1917]], samt at losjen «[[Einar Larsens Minde]]» nettopp tok hans navn som sitt.		Fra Trondheim reiste han til Kristiansund og ble advokatfullmektig hos den 34 år gamle advokat [[John K. G. Thorkelson]], opprinnelig fra [[Kolvereid]] i ytre [[Namdalen]]. I 1898 fikk Wollnick egen advokatbevilling og 12. januar 1899 fikk han bevilling som overrettssakfører og praktiserte i Kristiansund til [[1904]]. 10. september 1899 ble han gift med Gyda Eline Larsen (1868-[[1919]]), datter av Einar og Emilie Larsen. I denne forbindelse er det av interesse at kontorist [[Einar Larsen (1840-1900)\|Einar Larsen]] (1840-1900) var en av de mest framtredende avholdsfolkene i Kristiansund, og at hans åndsfrender i [[IOGT]] fikk reist en bauta på [[Goma gravsted]] i [[1917]], samt at losjen «[[Einar Larsens Minde]]» nettopp tok hans navn som sitt.

Linje 144:		Linje 144:

	80 dagers arrest var ikke langt unna maksimumsstraffen, som den gang var på tre måneders fengsel for forbrytelser av denne art. Dommen kunne ikke ankes på skyldspørsmålet, og vi har ikke funnet at han anket på straffeutmålingen heller. Kan hende fant Wollnick at det ikke var «lønnsomt», i den forstand at det ville koste for mange ressurser. Og det ble kan hende ikke så ille. Den formodningen kan vi for så vidt ganske fort lese oss til, ved at rettsforhandlingene, som var blitt stenografert av stortingsstenograf [[J. E. Maakestad]], ble trykt i Møre Tidendes Bog & Akcidenstrykkeri, som både var eid og driftet av Christian Hansen Wollnick selv. Ikke ventet han lenge heller; for boka, som er på 323 sider, ble trykt i løpet av 1900 – og som vi så ble dommen avsagt den 20. januar 1900.		80 dagers arrest var ikke langt unna maksimumsstraffen, som den gang var på tre måneders fengsel for forbrytelser av denne art. Dommen kunne ikke ankes på skyldspørsmålet, og vi har ikke funnet at han anket på straffeutmålingen heller. Kan hende fant Wollnick at det ikke var «lønnsomt», i den forstand at det ville koste for mange ressurser. Og det ble kan hende ikke så ille. Den formodningen kan vi for så vidt ganske fort lese oss til, ved at rettsforhandlingene, som var blitt stenografert av stortingsstenograf [[J. E. Maakestad]], ble trykt i Møre Tidendes Bog & Akcidenstrykkeri, som både var eid og driftet av Christian Hansen Wollnick selv. Ikke ventet han lenge heller; for boka, som er på 323 sider, ble trykt i løpet av 1900 – og som vi så ble dommen avsagt den 20. januar 1900.
	{{~~thumb høyre~~\|Annonse fra Frans Svanström & Co i Tidsskriftet Samvirke nr 1-2 1903.jpg\|Wollnick fikk annonse fra Sverige i tidsskriftet Samvirke - i sin utrettelige kampanje mot alkoholens skadelige virkninger\|Skannet av Gunnar E. Kristiansen.}}		{{Thumb\|Annonse fra Frans Svanström & Co i Tidsskriftet Samvirke nr 1-2 1903.jpg\|Wollnick fikk annonse fra Sverige i tidsskriftet Samvirke - i sin utrettelige kampanje mot alkoholens skadelige virkninger\|Skannet av Gunnar E. Kristiansen.}}
	På den ene siden kan man si han tok straffen som en mann, og på den annen side at han fikk «hevn» over den, etter Wollnicks standard, særdeles udannede, umoralske og dårlige figur Thomas Fasting var, gjennom å utgi hele rettsforhandlingen – ført i pennen av en på alle måter uhildet person.		På den ene siden kan man si han tok straffen som en mann, og på den annen side at han fikk «hevn» over den, etter Wollnicks standard, særdeles udannede, umoralske og dårlige figur Thomas Fasting var, gjennom å utgi hele rettsforhandlingen – ført i pennen av en på alle måter uhildet person.

Linje 157:		Linje 157:

	== ''Samvirke'' ==		== ''Samvirke'' ==
	{{~~thumb høyre~~\|Tidsskriftet Samvirke.jpg\|"Avishodet" til Samvirke nr 1-2 i 1903\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{Thumb\|Tidsskriftet Samvirke.jpg\|"Avishodet" til Samvirke nr 1-2 i 1903\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Etter rettssaken, som altså Wollnick kom rimelig bra ut av, ser vi at han slett ikke hadde til hensikt å gi seg med sitt samfunnsengasjement. Med hans sterkt utviklede rettferdssans gikk det ikke lang tid før han fant nye saker å arbeide for.		Etter rettssaken, som altså Wollnick kom rimelig bra ut av, ser vi at han slett ikke hadde til hensikt å gi seg med sitt samfunnsengasjement. Med hans sterkt utviklede rettferdssans gikk det ikke lang tid før han fant nye saker å arbeide for.

Linje 185:		Linje 185:

	=== Samvirkelag ===		=== Samvirkelag ===
	{{~~thumb høyre~~\|Februar 1903.jpg\|Referat fra Grünerløkkens Kooperative Selskabs kvartalsmøte januar 1903\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{Thumb\|Februar 1903.jpg\|Referat fra Grünerløkkens Kooperative Selskabs kvartalsmøte januar 1903\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Under spalta «Den kooperative Bevægelse», finner vi en større artikkel sakset fra det danske ''Social Tidsskrift'', som var skrevet av den svenske journalisten [[Ernst Thörnberg]], med tittelen «Fra det kooperative Belgien», som omhandler det kooperative handelshuset «Folkets Hus» i [[Brüssel]], der det blant annet fortelles at personalet har 9 timers arbeidsdag, god lønn, sykekasse, og invaliditets- og alderdomsforsikringer.		Under spalta «Den kooperative Bevægelse», finner vi en større artikkel sakset fra det danske ''Social Tidsskrift'', som var skrevet av den svenske journalisten [[Ernst Thörnberg]], med tittelen «Fra det kooperative Belgien», som omhandler det kooperative handelshuset «Folkets Hus» i [[Brüssel]], der det blant annet fortelles at personalet har 9 timers arbeidsdag, god lønn, sykekasse, og invaliditets- og alderdomsforsikringer.

Linje 200:		Linje 200:

	Ingen av innleggene falt i særlig god jord hos redaktør Wollnick, som i klare og utvetydelige ordelag gikk til forsvar av reformer i folkeskolenes undervisningsplaner, men slett ikke i tråd med talernes paroler om å innskrenke skoletiden. Tvert imot; han ba folk som interesserte seg for folkets «sedelige, sosiale og økonomiske utvikling om å nedlegge protest mot denne måte å møte skolereformene på. Det burde etter Wollnicks oppfatning heller satses på en utvidelse av lesetiden i folkeskolen – fra 19 til for eksempel 21 uker. Ja, han var heller ikke fremmed for å utvide timetallet i kristendomsfaget, slik at det også kunne bli plass til det han betegnet som «kristendommens samfunnslære», som han så i sammenheng med historiefaget og dets store fokus på de nordiske kriger, som han mente heller burde ha fokus på hva [[Norden]]s folk opp gjennom tidene hadde samvirket om.		Ingen av innleggene falt i særlig god jord hos redaktør Wollnick, som i klare og utvetydelige ordelag gikk til forsvar av reformer i folkeskolenes undervisningsplaner, men slett ikke i tråd med talernes paroler om å innskrenke skoletiden. Tvert imot; han ba folk som interesserte seg for folkets «sedelige, sosiale og økonomiske utvikling om å nedlegge protest mot denne måte å møte skolereformene på. Det burde etter Wollnicks oppfatning heller satses på en utvidelse av lesetiden i folkeskolen – fra 19 til for eksempel 21 uker. Ja, han var heller ikke fremmed for å utvide timetallet i kristendomsfaget, slik at det også kunne bli plass til det han betegnet som «kristendommens samfunnslære», som han så i sammenheng med historiefaget og dets store fokus på de nordiske kriger, som han mente heller burde ha fokus på hva [[Norden]]s folk opp gjennom tidene hadde samvirket om.
	{{~~thumb høyre~~\|Sofus Bugge.jpg\|Professor Sofus Bugge som var tilnærmet sambygding med Wollnick fikk stor fagnad i Samvirke nr 1-2 i 1903.\|Skannet av Gunnar E. Kristiansen}}		{{Thumb\|Sofus Bugge.jpg\|Professor Sofus Bugge som var tilnærmet sambygding med Wollnick fikk stor fagnad i Samvirke nr 1-2 i 1903.\|Skannet av Gunnar E. Kristiansen}}
	Men skolesaken kom igjen i flere artikler; blant annet ble det sakset et inserat fra [[John Søyland]]s penn som hadde stått i ''[[Skolebladet]]'', der han gikk i rette med dem som ikke var villige til å inndele elever etter arbeidsevnen, for slik å gi alle det beste grunnlag å gå videre på.		Men skolesaken kom igjen i flere artikler; blant annet ble det sakset et inserat fra [[John Søyland]]s penn som hadde stått i ''[[Skolebladet]]'', der han gikk i rette med dem som ikke var villige til å inndele elever etter arbeidsevnen, for slik å gi alle det beste grunnlag å gå videre på.

Linje 214:		Linje 214:

	Tidens store sosiale spørsmål – forholdet til alkohol måtte selvsagt også få sin omtale i ''Samvirke''. Og i tråd med egne standpunkt ga Wollnick saken hele to sider, hvorav første del var viet rein skremselspropaganda med bilder av en frisk lever kontra en «drankerlever», et friskt nyre kontra et skrumpnyre og et friskt hjerte kontra et ølhjerte. I fortsettelsen viste han til kurs innen kampen mot alkoholen – som ble arrangert i Sverige ved sogneprest Lundèn, cand theol Ljunggren, professor Wallis og professor Lindberg samt fru Helenius.		Tidens store sosiale spørsmål – forholdet til alkohol måtte selvsagt også få sin omtale i ''Samvirke''. Og i tråd med egne standpunkt ga Wollnick saken hele to sider, hvorav første del var viet rein skremselspropaganda med bilder av en frisk lever kontra en «drankerlever», et friskt nyre kontra et skrumpnyre og et friskt hjerte kontra et ølhjerte. I fortsettelsen viste han til kurs innen kampen mot alkoholen – som ble arrangert i Sverige ved sogneprest Lundèn, cand theol Ljunggren, professor Wallis og professor Lindberg samt fru Helenius.
	{{~~thumb høyre~~\|Annonse fra H. Musculus i Tidsskriftet Samvirke nr 1-2 1903.jpg\|En av seks annonsører i Samvirke nr 1-2 1903\|Skannet av Gunnar E. Kristiansen.}}		{{Thumb\|Annonse fra H. Musculus i Tidsskriftet Samvirke nr 1-2 1903.jpg\|En av seks annonsører i Samvirke nr 1-2 1903\|Skannet av Gunnar E. Kristiansen.}}
	[[Henrik Wergeland]] fikk æren av å være siste bidragsyter i nr. 1 og 2 for januar – februar 1903, med artikkelen han hadde kalt «Var jeg en Arbeidsmand», som starter med perioden «Ja, var jeg en Arbeidsmand, skulde jeg nok vide at gjøre mit Liv behageligt», og avsluttes med «Men Fred over Arbeidsmandens Hytte».		[[Henrik Wergeland]] fikk æren av å være siste bidragsyter i nr. 1 og 2 for januar – februar 1903, med artikkelen han hadde kalt «Var jeg en Arbeidsmand», som starter med perioden «Ja, var jeg en Arbeidsmand, skulde jeg nok vide at gjøre mit Liv behageligt», og avsluttes med «Men Fred over Arbeidsmandens Hytte».

Linje 236:		Linje 236:

	Dette er også sammenfallende med at han ble byens kinodirektør; tross ''[[Fædrelandsvennen]]''s påstand om at overrettssakføreren var som en ulv i fåreklær, med sin bakgrunn som «en fremtredende mann i sosialistenes mest radikale fløy». Imidlertid gikk det med Wollnick, som med flere fremtredende menn innen Arbeiderpartiet, da debatten om Moskva-tesene toppet seg i 1920-åra, meldte han seg ut av DNA.		Dette er også sammenfallende med at han ble byens kinodirektør; tross ''[[Fædrelandsvennen]]''s påstand om at overrettssakføreren var som en ulv i fåreklær, med sin bakgrunn som «en fremtredende mann i sosialistenes mest radikale fløy». Imidlertid gikk det med Wollnick, som med flere fremtredende menn innen Arbeiderpartiet, da debatten om Moskva-tesene toppet seg i 1920-åra, meldte han seg ut av DNA.
	{{~~thumb høyre~~\|Christian Hansen Wollnick.jpg\|Politifullmektig Wollnick - i kjent positur i Kristiansand.\|Ukjent - Skannet fra boka ''Kristiansands historie : 1914-1945''.}}		{{Thumb\|Christian Hansen Wollnick.jpg\|Politifullmektig Wollnick - i kjent positur i Kristiansand.\|Ukjent - Skannet fra boka ''Kristiansands historie : 1914-1945''.}}
	I [[1919]] ble han politifullmektig i Kristiansand, men alt tyder på at han ikke tiltrådte i den stillingen før 21. juli [[1921]], idet han satt på Stortinget som Arbeiderpartiets representant fra valgkretsen «Baneheien» fra 1919 til 1921. Her var han formann i Stortingets interparlamentariske gruppe, og møtte som delegat ved de interparlamentariske møter i Stockholm i 1919 og i Kristiania i [[1920]]. Han var også medlem av utenrikskommisjonen av 1920.		I [[1919]] ble han politifullmektig i Kristiansand, men alt tyder på at han ikke tiltrådte i den stillingen før 21. juli [[1921]], idet han satt på Stortinget som Arbeiderpartiets representant fra valgkretsen «Baneheien» fra 1919 til 1921. Her var han formann i Stortingets interparlamentariske gruppe, og møtte som delegat ved de interparlamentariske møter i Stockholm i 1919 og i Kristiania i [[1920]]. Han var også medlem av utenrikskommisjonen av 1920.