Christian Holberg Gran Olsen (1835–1921) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 27. okt. 2025 kl. 11:41

2025-10-27T11:41:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 11:41
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Fødsler i 1835]]		[[Kategori:Fødsler i 1835]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1921]]		[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
	{{bm}}		{{Prestefolk i Nordland\|2=1}}{{bm}}

Finnrind: /* Bakgrunn */ lenke datter

2025-08-10T20:20:56Z

Bakgrunn: lenke datter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2025 kl. 20:20
Linje 13:		Linje 13:
	Faren var en driftig og nyskapende person som drev eksperimentelt jordbruk og gjorde flere tekniske oppfinnelser til forbedring av gårdsdriften. Hans viktigste inntekter var ved salg av steinheller og skifer som ble brutt ut i hellebergene ovenfor eiendommen. På gården fikk han bygd to kilometer lange skifergjerder. Flere av bygningene var verksteder og smie hvor håndverkerne laget redskaper. Christian og to av brødrene hans fikk her sin første opplæring: én ble senere finsmed, én mekaniker og Christian instrumentmaker.		Faren var en driftig og nyskapende person som drev eksperimentelt jordbruk og gjorde flere tekniske oppfinnelser til forbedring av gårdsdriften. Hans viktigste inntekter var ved salg av steinheller og skifer som ble brutt ut i hellebergene ovenfor eiendommen. På gården fikk han bygd to kilometer lange skifergjerder. Flere av bygningene var verksteder og smie hvor håndverkerne laget redskaper. Christian og to av brødrene hans fikk her sin første opplæring: én ble senere finsmed, én mekaniker og Christian instrumentmaker.

	Olsen ble gift 2. oktober 1862 i Tyskland med Pauline Juliane Therese Dobbertien (1839–1904). De fikk ni barn i perioden 1863 til 1881, de to yngste var jenter.		Olsen ble gift 2. oktober 1862 i Tyskland med Pauline Juliane Therese Dobbertien (1839–1904). De fikk ni barn i perioden 1863 til 1881, de to yngste var jenter. Den eldste av disse jentene, [[Valborg Steffensen (1877–1956)\|Valborg]], ble gift med presten [[Andreas Steffensen (1882–1951)\|Andreas Steffensen]].

	== Utdanning ==		== Utdanning ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-05-26T15:55:18Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:55
Linje 9:		Linje 9:
	Han vokste opp på gården Einstabøvoll (Einstapevoll) som ligger på vestsiden av Tittelsneshalvøya, like nord for [[Valevåg]].		Han vokste opp på gården Einstabøvoll (Einstapevoll) som ligger på vestsiden av Tittelsneshalvøya, like nord for [[Valevåg]].

	Faren bygslet gården fra 1816, som sønn av sokneprest ~~Eric~~ Olsen på Stord hadde han bygslingsretten. Han rev den daværende bebyggelsen og bygde opp nytt gårdstun, med våningshus fra 1816 som eneste bygning i tre og til sammen hele 24 steinbygninger. Gårdsanlegget ble fredet i 1923.		Faren bygslet gården fra 1816, som sønn av sokneprest Erik Olsen på Stord hadde han bygslingsretten. Han rev den daværende bebyggelsen og bygde opp nytt gårdstun, med våningshus fra 1816 som eneste bygning i tre og til sammen hele 24 steinbygninger. Gårdsanlegget ble fredet i 1923.

	Faren var en driftig og nyskapende person som drev eksperimentelt jordbruk og gjorde flere tekniske oppfinnelser til forbedring av gårdsdriften. Hans viktigste inntekter var ved salg av steinheller og skifer som ble brutt ut i hellebergene ovenfor eiendommen. På gården fikk han bygd to kilometer lange skifergjerder. Flere av bygningene var verksteder og smie hvor håndverkerne laget redskaper. Christian og to av brødrene hans fikk her sin første opplæring: én ble senere finsmed, én mekaniker og Christian instrumentmaker.		Faren var en driftig og nyskapende person som drev eksperimentelt jordbruk og gjorde flere tekniske oppfinnelser til forbedring av gårdsdriften. Hans viktigste inntekter var ved salg av steinheller og skifer som ble brutt ut i hellebergene ovenfor eiendommen. På gården fikk han bygd to kilometer lange skifergjerder. Flere av bygningene var verksteder og smie hvor håndverkerne laget redskaper. Christian og to av brødrene hans fikk her sin første opplæring: én ble senere finsmed, én mekaniker og Christian instrumentmaker.

PaulVIF på 26. mai 2025 kl. 15:41

2025-05-26T15:41:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Christian Holberg Gran Olsen (1835–1921)\|Christian Holberg Gran Olsen]]''', også kjent som «Kikkert-Olsen» (født 13. mars 1835 i [[Valestrand kommune\|Valestrand]], død 5. mars 1921 i [[Oslo\|Kristiania]]) var en ~~instumentmaker~~ og oppfinner. Han var også en kjent folkeopplyser. Han konstruerte et et telegrafapparat som ble tildelt gullmedalje både ved verdensutstillingen i Paris 1878 og den internasjonale elektriske utstilling samme sted 1881. I åra 1883 til 1885 bygde han Nordens største astronomiske kikkert og åpnet et stjerneobservatorium i [[Slottsparken]], som var en trebygning med roterende tak, kalt «Kikkertpaviljongen» hvor publikum mot betaling kunne granske måner og stjerner. Dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden.		'''[[Christian Holberg Gran Olsen (1835–1921)\|Christian Holberg Gran Olsen]]''', også kjent som «Kikkert-Olsen» (født 13. mars 1835 i [[Valestrand kommune\|Valestrand]], død 5. mars 1921 i [[Oslo\|Kristiania]]) var en instrumentmaker og oppfinner. Han var også en kjent folkeopplyser. Han konstruerte et et telegrafapparat som ble tildelt gullmedalje både ved verdensutstillingen i Paris 1878 og den internasjonale elektriske utstilling samme sted 1881. I åra 1883 til 1885 bygde han Nordens største astronomiske kikkert og åpnet et stjerneobservatorium i [[Slottsparken]], som var en trebygning med roterende tak, kalt «Kikkertpaviljongen» hvor publikum mot betaling kunne granske måner og stjerner. Dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden.

	Han var også en pioner som vitenskapelig instrumentmaker som komkurrerte med de utenlandske, og hadde blant annet [[Hovedbanen]], [[Hæren]], [[Fyrvesenet]], [[Televerket\|Telegrafvesenet]], [[Justervesenet]], [[Christiania Gasværk]] og [[Meteorologisk institutt]] som kunder.		Han var også en pioner som vitenskapelig instrumentmaker som komkurrerte med de utenlandske, og hadde blant annet [[Hovedbanen]], [[Hæren]], [[Fyrvesenet]], [[Televerket\|Telegrafvesenet]], [[Justervesenet]], [[Christiania Gasværk]] og [[Meteorologisk institutt]] som kunder.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-05-26T15:24:21Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:24
Linje 9:		Linje 9:
	Han vokste opp på gården Einstabøvoll (Einstapevoll) som ligger på vestsiden av Tittelsneshalvøya, like nord for [[Valevåg]].		Han vokste opp på gården Einstabøvoll (Einstapevoll) som ligger på vestsiden av Tittelsneshalvøya, like nord for [[Valevåg]].

	Faren ~~overtok~~ gården ~~tidlig~~ på ~~1800-tallet,~~ rev den daværende bebyggelsen og bygde opp nytt gårdstun, med våningshus fra 1816 og til sammen hele 24 steinbygninger. Gårdsanlegget ble fredet i 1923.		Faren bygslet gården fra 1816, som sønn av sokneprest Eric Olsen på Stord hadde han bygslingsretten. Han rev den daværende bebyggelsen og bygde opp nytt gårdstun, med våningshus fra 1816 som eneste bygning i tre og til sammen hele 24 steinbygninger. Gårdsanlegget ble fredet i 1923.

	Faren var en driftig og nyskapende person som drev eksperimentelt jordbruk og gjorde flere tekniske oppfinnelser til forbedring av gårdsdriften. Hans viktigste inntekter var ved salg av steinheller og skifer som ble brutt ut i hellebergene ovenfor eiendommen. På gården fikk han bygd to kilometer lange skifergjerder. Flere av bygningene var verksteder og smie hvor håndverkerne laget redskaper. Christian og to av brødrene hans fikk her sin første opplæring: én ble senere finsmed, én mekaniker og Christian instrumentmaker.		Faren var en driftig og nyskapende person som drev eksperimentelt jordbruk og gjorde flere tekniske oppfinnelser til forbedring av gårdsdriften. Hans viktigste inntekter var ved salg av steinheller og skifer som ble brutt ut i hellebergene ovenfor eiendommen. På gården fikk han bygd to kilometer lange skifergjerder. Flere av bygningene var verksteder og smie hvor håndverkerne laget redskaper. Christian og to av brødrene hans fikk her sin første opplæring: én ble senere finsmed, én mekaniker og Christian instrumentmaker.

PaulVIF: /* Utdanning */

2025-05-26T15:18:13Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:18
Linje 16:		Linje 16:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	Olsen gikk i lære hos optiker og justérmester [[Fredrik Ulrik ~~Krogh~~ (1804–1882)\|~~Fredrik~~ Ulrik ~~Krogh~~]] (1804–1882) i Bergen i fire år, og deretter var han Krogs medarbeider i et par år.		Olsen gikk i lære hos optiker og justérmester [[Fredrik Ulrik Krog (1804–1882)\|Frederik Ulrik Krog]] (1804–1882) i Bergen i fire år, og deretter var han Krogs medarbeider i et par år.

	I 1857 fikk han en stilling i firmaet Gebrüder A. & G. Repsold i [[Hamburg]]. Dette var et verksted for geodetiske (landmåling) og astronomiske instrumenter som ble regnet som det ledende i Europa og var et av de største i sin samtid.		I 1857 fikk han en stilling i firmaet Gebrüder A. & G. Repsold i [[Hamburg]]. Dette var et verksted for geodetiske (landmåling) og astronomiske instrumenter som ble regnet som det ledende i Europa og var et av de største i sin samtid.

PaulVIF: /* Utdanning */

2025-05-26T15:14:13Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:14
Linje 16:		Linje 16:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	Olsen gikk i lære hos optiker og justérmester [[Fredrik Ulrik ~~Krog~~ (1804–1882)\|Fredrik Ulrik ~~Krog~~]] (1804–1882) i Bergen i fire år, og deretter var han Krogs medarbeider i et par år.		Olsen gikk i lære hos optiker og justérmester [[Fredrik Ulrik Krogh (1804–1882)\|Fredrik Ulrik Krogh]] (1804–1882) i Bergen i fire år, og deretter var han Krogs medarbeider i et par år.

	I 1857 fikk han en stilling i firmaet Gebrüder A. & G. Repsold i [[Hamburg]]. Dette var et verksted for geodetiske (landmåling) og astronomiske instrumenter som ble regnet som det ledende i Europa og var et av de største i sin samtid.		I 1857 fikk han en stilling i firmaet Gebrüder A. & G. Repsold i [[Hamburg]]. Dette var et verksted for geodetiske (landmåling) og astronomiske instrumenter som ble regnet som det ledende i Europa og var et av de største i sin samtid.

PaulVIF: /* Observatorier */

2025-05-26T15:04:18Z

Observatorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:04
Linje 33:		Linje 33:

	=== Observatorier ===		=== Observatorier ===
	~~==== Slottsparken ====~~
	{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}		{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}
	{{Utdypende artikkel\|Folkeobservatoriet}}		{{Utdypende artikkel\|Folkeobservatoriet}}
			==== Slottsparken ====
	En mulighet til nye inntektskilder kom ved [[Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883]] på [[Tullinløkka]] og i [[Slottsparken]] hvor han sto for en av de mest populære attraksjonene da han reiste et himmelobservatorium med en stjernekikkert. Dette var så populært at han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.		En mulighet til nye inntektskilder kom ved [[Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883]] på [[Tullinløkka]] og i [[Slottsparken]] hvor han sto for en av de mest populære attraksjonene da han reiste et himmelobservatorium med en stjernekikkert. Dette var så populært at han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.

PaulVIF: /* Virke */

2025-05-26T15:03:12Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:03
Linje 21:		Linje 21:

	== Virke ==		== Virke ==
			=== Instrumentmakerverksted ===
	Blant Repsolds kunder var også [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Det astronomiske observatorium]] i Christiania, under ledelse av professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873). Hansteen kan være den som fikk Olsen til å vende tilbake til Norge, da observatoriet trengte en fagmann som kunne fornye observatoriets instrumenter.		Blant Repsolds kunder var også [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Det astronomiske observatorium]] i Christiania, under ledelse av professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873). Hansteen kan være den som fikk Olsen til å vende tilbake til Norge, da observatoriet trengte en fagmann som kunne fornye observatoriets instrumenter.

Linje 27:		Linje 28:
	Olsen fikk straks oppdrag fra observatoriet og [[Norges Geografiske Opmaaling]] (NGO), også var underlagt Hansteens ledelse. Han leverte i 1863 en universalteodolitt (landmålingsinstrument) til NGO som ble etatens viktigste instrument i mange tiår. Gjennom 40 årleverte Olsens verksted både lignende instrumenter i mindre format, samt helt nye konstruksjoner tilpasset det norske landskapet.		Olsen fikk straks oppdrag fra observatoriet og [[Norges Geografiske Opmaaling]] (NGO), også var underlagt Hansteens ledelse. Han leverte i 1863 en universalteodolitt (landmålingsinstrument) til NGO som ble etatens viktigste instrument i mange tiår. Gjennom 40 årleverte Olsens verksted både lignende instrumenter i mindre format, samt helt nye konstruksjoner tilpasset det norske landskapet.

	Ganske snart ble også [[Televerket\|Telegrafvesenets]] en fast kunde av Olsen som deres faste instrumentmaker og han utviklet et typetrykkapparatsom la grunnlaget for senere tiders fjernskriver og telefaks. Dette ble solgt til Russland, Frankrike og Sverige, men i for lite antall til å dekke de høye produksjonskostnadene av den fine og kompliserte mekanikken og tilsvarende vanskelig å vedlikeholde. Dette skaopte økonomiske vanskeligheter for Olsen, og han måtte se seg om etter andre inntektskilder.		Ganske snart ble også [[Televerket\|Telegrafvesenets]] en fast kunde av Olsen som deres faste instrumentmaker og han utviklet et typetrykkapparatsom la grunnlaget for senere tiders fjernskriver og telefaks. Dette ble solgt til Russland, Frankrike og Sverige, men i for lite antall til å dekke de høye produksjonskostnadene av den fine og kompliserte mekanikken og tilsvarende vanskelig å vedlikeholde. Dette skaopte økonomiske vanskeligheter for Olsen, og han måtte se seg om etter andre inntektskilder. Dette kom gjennom astronomiske kikkerter for publikum.

			Instrumentmaker Carl Albin Ljungmann (1870–1930), opprinnelig fra [[Stockholm]] kom inn mot slutten av 1800-tallet som kompanjong i verkstedet til Olsen, og overtok dette da Olsen trakk seg ut i 1898. Firmaet eksisterer fortsatt med navnet Ljungmann AS, og flyttet i desember 1999 til Hellenvegen 23 nord for [[Ask (Gjerdrum)\|Ask]] i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]].

			=== Observatorier ===
			==== Slottsparken ====
	{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}		{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}
	{{Utdypende artikkel\|Folkeobservatoriet}}		{{Utdypende artikkel\|Folkeobservatoriet}}
	En mulighet kom ved [[Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883]] på [[Tullinløkka]] og i [[Slottsparken]] hvor han sto for en av de mest populære attraksjonene da han reiste et himmelobservatorium med en stjernekikkert. Dette var så populært at han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.		En mulighet til nye inntektskilder kom ved [[Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883]] på [[Tullinløkka]] og i [[Slottsparken]] hvor han sto for en av de mest populære attraksjonene da han reiste et himmelobservatorium med en stjernekikkert. Dette var så populært at han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.

	Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.		Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.

	Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å sprenge bort den delen av kollen hvor blant annet paviljonen stod. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.		Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å sprenge bort den delen av kollen hvor blant annet paviljonen stod. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.

			==== Holmenkollen ====
	{{thumb\|Folkeobservatoriet Holmenkollen.jpg\|Folkeobservatoriet i Holmenkollen.\|[[Kim Hart]]/[[Oslo Museum]]\|1987}}		{{thumb\|Folkeobservatoriet Holmenkollen.jpg\|Folkeobservatoriet i Holmenkollen.\|[[Kim Hart]]/[[Oslo Museum]]\|1987}}
	Olsen fikk hjelp til å oppførte dagens bygning i [[Holmenkollveien]] 119 i [[Holmenkollen]], og kikkerten ble igjen tilgjengelig for publikum i en ny paviljong i 1912. Imidlertid viste det seg at dette observatoriet ikke ble så populært, både avstanden til byen og observasjonsforholdene viste seg å være vanskeligere her.		Olsen fikk hjelp til å oppførte dagens bygning i [[Holmenkollveien]] 119 i [[Holmenkollen]], og kikkerten ble igjen tilgjengelig for publikum i en ny paviljong i 1912. Imidlertid viste det seg at dette observatoriet ikke ble så populært, både avstanden til byen og observasjonsforholdene viste seg å være vanskeligere her.

	Olsen prøvde uten hell å finne noen som kunne overta driften etter ham. Etter Olsens død i 1921 ble observatoriet lagt ned. Kikkerten og utstyret ble demontert og lagt i kasser og havnet i første omgang på Astrofysisk institutt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Universitetet]], kassene oppbevares nå på [[Norsk Teknisk Museum]]s lager. Bygningen i Holmenkollen eies av [[Oslo kommune]] og er en av [[Oslo kommunes kultureiendommer\|kommunens kultureiendommer]] som fra 2012 leies ut som kunstnerbolig.		Olsen prøvde uten hell å finne noen som kunne overta driften etter ham. Etter Olsens død i 1921 ble observatoriet lagt ned. Kikkerten og utstyret ble demontert og lagt i kasser og havnet i første omgang på Astrofysisk institutt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Universitetet]], kassene oppbevares nå på [[Norsk Teknisk Museum]]s lager. Bygningen i Holmenkollen eies av [[Oslo kommune]] og er en av [[Oslo kommunes kultureiendommer\|kommunens kultureiendommer]] som fra 2012 leies ut som kunstnerbolig.

	Instrumentmaker Carl Albin Ljungmann (1870–1930), opprinnelig fra [[Stockholm]] kom inn mot slutten av 1800-tallet som kompanjong i verkstedet til Olsen, og overtok dette da Olsen trakk seg ut i 1898. Firmaet eksisterer fortsatt med navnet Ljungmann AS, og flyttet i desember 1999 til Hellenvegen 23 nord for [[Ask (Gjerdrum)\|Ask]] i [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 26. mai 2025 kl. 14:58

2025-05-26T14:58:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 14:58
Linje 35:		Linje 35:

	Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å sprenge bort den delen av kollen hvor blant annet paviljonen stod. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.		Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å sprenge bort den delen av kollen hvor blant annet paviljonen stod. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.
			{{thumb\|Folkeobservatoriet Holmenkollen.jpg\|Folkeobservatoriet i Holmenkollen.\|[[Kim Hart]]/[[Oslo Museum]]\|1987}}
	Olsen fikk hjelp til å oppførte dagens bygning i [[Holmenkollveien]] 119 i [[Holmenkollen]], og kikkerten ble igjen tilgjengelig for publikum i en ny paviljong i 1912. Imidlertid viste det seg at dette observatoriet ikke ble så populært, både avstanden til byen og observasjonsforholdene viste seg å være vanskeligere her.		Olsen fikk hjelp til å oppførte dagens bygning i [[Holmenkollveien]] 119 i [[Holmenkollen]], og kikkerten ble igjen tilgjengelig for publikum i en ny paviljong i 1912. Imidlertid viste det seg at dette observatoriet ikke ble så populært, både avstanden til byen og observasjonsforholdene viste seg å være vanskeligere her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Christian Holberg Gran Olsen (1835–1921)\|Christian Holberg Gran Olsen]]''', også kjent som «Kikkert-Olsen» (født 13. mars 1835 i [[Valestrand kommune\|Valestrand]], død 5. mars 1921 i [[Oslo\|Kristiania]]) var en ~~instumentmaker~~ og oppfinner. Han var også en kjent folkeopplyser. Han konstruerte et et telegrafapparat som ble tildelt gullmedalje både ved verdensutstillingen i Paris 1878 og den internasjonale elektriske utstilling samme sted 1881. I åra 1883 til 1885 bygde han Nordens største astronomiske kikkert og åpnet et stjerneobservatorium i [[Slottsparken]], som var en trebygning med roterende tak, kalt «Kikkertpaviljongen» hvor publikum mot betaling kunne granske måner og stjerner. Dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden.		'''[[Christian Holberg Gran Olsen (1835–1921)\|Christian Holberg Gran Olsen]]''', også kjent som «Kikkert-Olsen» (født 13. mars 1835 i [[Valestrand kommune\|Valestrand]], død 5. mars 1921 i [[Oslo\|Kristiania]]) var en instrumentmaker og oppfinner. Han var også en kjent folkeopplyser. Han konstruerte et et telegrafapparat som ble tildelt gullmedalje både ved verdensutstillingen i Paris 1878 og den internasjonale elektriske utstilling samme sted 1881. I åra 1883 til 1885 bygde han Nordens største astronomiske kikkert og åpnet et stjerneobservatorium i [[Slottsparken]], som var en trebygning med roterende tak, kalt «Kikkertpaviljongen» hvor publikum mot betaling kunne granske måner og stjerner. Dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden.

	Han var også en pioner som vitenskapelig instrumentmaker som komkurrerte med de utenlandske, og hadde blant annet [[Hovedbanen]], [[Hæren]], [[Fyrvesenet]], [[Televerket\|Telegrafvesenet]], [[Justervesenet]], [[Christiania Gasværk]] og [[Meteorologisk institutt]] som kunder.		Han var også en pioner som vitenskapelig instrumentmaker som komkurrerte med de utenlandske, og hadde blant annet [[Hovedbanen]], [[Hæren]], [[Fyrvesenet]], [[Televerket\|Telegrafvesenet]], [[Justervesenet]], [[Christiania Gasværk]] og [[Meteorologisk institutt]] som kunder.