Christian I - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 5. mai 2026 kl. 08:08

2026-05-05T08:08:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 08:08
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Hans]]<br />[[Frederik I\|Frederik]]<br />Margrete		\| barn = [[Hans]]<br />[[Frederik I\|Frederik]]<br />Margrete
	}}		}}
	'''Christian I''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge ([[1450]] til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]–[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg\|oldenburger]] som kom på den danske tronen.		'''[[Christian I]]''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge ([[1450]] til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]–[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg\|oldenburger]] som kom på den danske tronen.

	[[Kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.		[[Kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 13:04

2025-08-12T13:04:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 13:04
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Sveriges monarker]]		[[Kategori:Sveriges monarker]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Danmark]]~~
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:50:13Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:50
Linje 23:		Linje 23:
	I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngikk de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.		I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngikk de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.

	Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i Uppsala. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.		Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i [[Uppsala]]. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.

	I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.		I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:14Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 23:		Linje 23:
	I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngikk de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.		I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngikk de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.

	Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i [[Uppsala]]. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.		Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i Uppsala. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.

	I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.		I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.

Kallrustad: lenke

2024-12-10T13:40:53Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 13:40
Linje 23:		Linje 23:
	I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngikk de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.		I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngikk de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.

	Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i Uppsala. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.		Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i [[Uppsala]]. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.

	I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.		I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.

Axel Scheel: Presiserte dødsdag.

2024-06-14T15:46:42Z

Presiserte dødsdag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 15:46
Linje 27:		Linje 27:
	I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.		I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.

	Da Adolf VIII døde den i desember [[1459]] så Christian muligheten for å gjenforene Sønderjylland med riket. Riksrådet besluttet at Danmark og Sønderjylland skulle regjeres av én herre, og [[5. mars]] [[1460]] ble Christian hertug av [[Slesvig]] og greve av [[Holsten]]. Dette utløste flere kriger mellom Christian og de arveberettigede til hertugdømmet. I [[1464]] brøt det ut opprør i Sverige på grunn av skattene som ble utskrevet for å finansiere krigene. Karl Knutsson ble hentet gjem, og ble kronet til konge. Etter hans død i [[1470]] forsøkte Christian å vinne tilbake Sverige, men mislyktes i det tidligere nevnte slaget ved Brunkeberg, hvor han var nær ved å falle selv. Det ble bestemt at man ved voldgift skulle komme fram til en ordning hvor Christian kunne gjeninnsettes, men det svenske riksrådet valgte i stedet Sten Sture som riksforstander.		Da Adolf VIII døde den 4. desember [[1459]] så Christian muligheten for å gjenforene Sønderjylland med riket. Riksrådet besluttet at Danmark og Sønderjylland skulle regjeres av én herre, og [[5. mars]] [[1460]] ble Christian hertug av [[Slesvig]] og greve av [[Holsten]]. Dette utløste flere kriger mellom Christian og de arveberettigede til hertugdømmet. I [[1464]] brøt det ut opprør i Sverige på grunn av skattene som ble utskrevet for å finansiere krigene. Karl Knutsson ble hentet gjem, og ble kronet til konge. Etter hans død i [[1470]] forsøkte Christian å vinne tilbake Sverige, men mislyktes i det tidligere nevnte slaget ved Brunkeberg, hvor han var nær ved å falle selv. Det ble bestemt at man ved voldgift skulle komme fram til en ordning hvor Christian kunne gjeninnsettes, men det svenske riksrådet valgte i stedet Sten Sture som riksforstander.

	I Danmark forsterket embetsmannsapparatet, og satte inn flere borgerlige der. Han dannet også en riksrepresentasjon, som kunne avløse danehoffet ettersom dette i lengre tid ikke hadde fungert. I [[1468]] innkalte han til det første [[stendermøte]]t i rikets historie.		I Danmark forsterket embetsmannsapparatet, og satte inn flere borgerlige der. Han dannet også en riksrepresentasjon, som kunne avløse danehoffet ettersom dette i lengre tid ikke hadde fungert. I [[1468]] innkalte han til det første [[stendermøte]]t i rikets historie.

Axel Scheel på 14. jun. 2024 kl. 15:20

2024-06-14T15:20:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 15:20
Linje 27:		Linje 27:
	I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.		I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[1471]] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)\|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India.

	Da Adolf VIII døde den i desember [[1459]] så Christian muligheten for å gjenforene Sønderjylland med riket. Riksrådet besluttet at Danmark og Sønderjylland skulle regjeres av én herre, og [[5. mars]] [[~~14609~~] ble Christian hertug av [[Slesvig]] og greve av [[Holsten]]. Dette utløste flere kriger mellom Christian og de arveberettigede til hertugdømmet. I [[1464]] brøt det ut opprør i Sverige på grunn av skattene som ble utskrevet for å finansiere krigene. Karl Knutsson ble hentet gjem, og ble kronet til konge. Etter hans død i [[1470]] forsøkte Christian å vinne tilbake Sverige, men mislyktes i det tidligere nevnte slaget ved Brunkeberg, hvor han var nær ved å falle selv. Det ble bestemt at man ved voldgift skulle komme fram til en ordning hvor Christian kunne gjeninnsettes, men det svenske riksrådet valgte i stedet Sten Sture som riksforstander.		Da Adolf VIII døde den i desember [[1459]] så Christian muligheten for å gjenforene Sønderjylland med riket. Riksrådet besluttet at Danmark og Sønderjylland skulle regjeres av én herre, og [[5. mars]] [[1460]] ble Christian hertug av [[Slesvig]] og greve av [[Holsten]]. Dette utløste flere kriger mellom Christian og de arveberettigede til hertugdømmet. I [[1464]] brøt det ut opprør i Sverige på grunn av skattene som ble utskrevet for å finansiere krigene. Karl Knutsson ble hentet gjem, og ble kronet til konge. Etter hans død i [[1470]] forsøkte Christian å vinne tilbake Sverige, men mislyktes i det tidligere nevnte slaget ved Brunkeberg, hvor han var nær ved å falle selv. Det ble bestemt at man ved voldgift skulle komme fram til en ordning hvor Christian kunne gjeninnsettes, men det svenske riksrådet valgte i stedet Sten Sture som riksforstander.

	I Danmark forsterket embetsmannsapparatet, og satte inn flere borgerlige der. Han dannet også en riksrepresentasjon, som kunne avløse danehoffet ettersom dette i lengre tid ikke hadde fungert. I [[1468]] innkalte han til det første [[stendermøte]]t i rikets historie.		I Danmark forsterket embetsmannsapparatet, og satte inn flere borgerlige der. Han dannet også en riksrepresentasjon, som kunne avløse danehoffet ettersom dette i lengre tid ikke hadde fungert. I [[1468]] innkalte han til det første [[stendermøte]]t i rikets historie.

Axel Scheel på 14. jun. 2024 kl. 15:16

2024-06-14T15:16:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 15:16
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.		[[Kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.

	I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen ~~inngått~~ de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.		I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngikk de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.

	Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i Uppsala. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.		Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i Uppsala. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker.

Axel Scheel på 14. jun. 2024 kl. 15:10

2024-06-14T15:10:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 15:10
Linje 19:		Linje 19:
	'''Christian I''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge ([[1450]] til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]–[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg\|oldenburger]] som kom på den danske tronen.		'''Christian I''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge ([[1450]] til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]–[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg\|oldenburger]] som kom på den danske tronen.

	[[~~kristoffer~~ av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.		[[Kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.

	I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngått de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.		I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngått de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:26Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 37:		Linje 37:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* ~~{{WP-artikkel\|~~http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_I_av_Danmark_og_Norge~~\|Christian~~ I av Danmark og ~~Norge\|nb}}~~		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_I_av_Danmark_og_Norge «Christian I av Danmark og Norge»], Wikipedia

	{{startboks}}		{{startboks}}