Christian Krohg (1852–1925) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Eilif Peterssen» til «Eilif Peterssen»

2026-07-03T08:44:29Z

Teksterstatting – «Eilif Peterssen» til «Eilif Peterssen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2026 kl. 08:44
Linje 12:		Linje 12:
	Da Christian var åtte år gammel døde moren. Farens søster Marie kom inn i hjemmet og tok ansvar for husholdningen og for de fem barna; han hadde fire søstre.		Da Christian var åtte år gammel døde moren. Farens søster Marie kom inn i hjemmet og tok ansvar for husholdningen og for de fem barna; han hadde fire søstre.

	I [[1869]] tok han [[examen artium]], og etter farens ønske studerte han jus ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I [[1873]] ble han [[candidatus\|cand.jur.]], men han skulle ikke komme til å bli jurist. Allerede i 1869 hadde han begynt på [[J.F. Eckersbergs malerskole]], og året etter ble han hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]]. Det ser ut til at han i dette ble påvirket av sin gode venn og klassekamerat [[Eilif Peterssen]], senere kjent blant annet for illustrasjoner til 1899-utgaven av ''[[Heimskringla]]''.		I [[1869]] tok han [[examen artium]], og etter farens ønske studerte han jus ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I [[1873]] ble han [[candidatus\|cand.jur.]], men han skulle ikke komme til å bli jurist. Allerede i 1869 hadde han begynt på [[J.F. Eckersbergs malerskole]], og året etter ble han hospitant ved [[Den kgl. Tegneskole]]. Det ser ut til at han i dette ble påvirket av sin gode venn og klassekamerat [[Eilif Peterssen (1852–1928)\|Eilif Peterssen]], senere kjent blant annet for illustrasjoner til 1899-utgaven av ''[[Heimskringla]]''.

	Faren døde i 1873, samme år som jusstudiet var ferdig. Dette frigjorde ham til å søke sin egen vei uten å måtte trosse faren, og han fikk en mindre arv som lot ham reise til Karlsruhe for å studere under [[Hans Gude]]. Dette varte ikke lenge, for Krohg var mer interessert i å male portretter enn landskap. Han gikk derfor over til å studere under Karl Gussow. Da Gussow i [[1875]] ble professor ved kunstakademiet i Berlin fulgte Krohg ham dit. Her skilte han seg fra det store flertall av norske kunstnere som studerte i Tyskland i denne perioden, for med unntak av Frits Thaulow studerte de i München. Der var blant annet Eilif Peterssen. Krohg og Petersson brevveklset hyppig, og i de bevarte brevene går det fram at Krohg nærmest tilba Gussow som kunstner og lærer, og at det var dette som førte ham til Berlin. Krohgs tidlige bilder har stort sett gått tapt, men man kan fra de få bevarte eksemplene se at han hadde en rask utvikling.		Faren døde i 1873, samme år som jusstudiet var ferdig. Dette frigjorde ham til å søke sin egen vei uten å måtte trosse faren, og han fikk en mindre arv som lot ham reise til Karlsruhe for å studere under [[Hans Gude]]. Dette varte ikke lenge, for Krohg var mer interessert i å male portretter enn landskap. Han gikk derfor over til å studere under Karl Gussow. Da Gussow i [[1875]] ble professor ved kunstakademiet i Berlin fulgte Krohg ham dit. Her skilte han seg fra det store flertall av norske kunstnere som studerte i Tyskland i denne perioden, for med unntak av Frits Thaulow studerte de i München. Der var blant annet Eilif Peterssen. Krohg og Petersson brevveklset hyppig, og i de bevarte brevene går det fram at Krohg nærmest tilba Gussow som kunstner og lærer, og at det var dette som førte ham til Berlin. Krohgs tidlige bilder har stort sett gått tapt, men man kan fra de få bevarte eksemplene se at han hadde en rask utvikling.

Aslak Kittelsen: bedre formulering

2026-01-07T09:42:57Z

bedre formulering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 09:42
Linje 26:		Linje 26:
	Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.		Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.

	Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] ~~på grunn av dens sanne brutale skildring av reguleringen av de prostituerte, kalt~~ den ~~priviligerte~~ offentlige ~~prostitusjonen i Norge~~. Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler.		Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] fordi den skildret datidas offentlige prostitusjon realistisk, noe som var kontroversielt. Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler.

	==Vanskelige tider==		==Vanskelige tider==

Janes: /* Tilbake til Norge */

2026-01-03T09:01:52Z

Tilbake til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 09:01
Linje 26:		Linje 26:
	Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.		Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.

	Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] på grunn av dens ~~omtale~~ av ~~seksuallivet~~, og Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler.		Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] på grunn av dens sanne brutale skildring av reguleringen av de prostituerte, kalt den priviligerte offentlige prostitusjonen i Norge. Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler.

	==Vanskelige tider==		==Vanskelige tider==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:47:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 30:		Linje 30:
	==Vanskelige tider==		==Vanskelige tider==

	{{thumb\|Krohg-17.mai.1893.jpg\|1890-åra var en dårlig periode for Krohg, men det kom enkelte store verk som «17de Mai 1893».}}		{{thumb\|Krohg-17. mai.1893.jpg\|1890-åra var en dårlig periode for Krohg, men det kom enkelte store verk som «17de Mai 1893».}}
	Det var også i denne perioden han møtte Othilia Lasson, senere kjent som [[Oda Krohg]]. Hun var fraseparert da de traff hverandre. De fikk barn i [[1885]] og gifta seg i [[1888]]. Både dette forbudne forholdet og det at Krohgs radikale idéer fikk ham på kant med mange førte til at paret i [[1889]] flytta til København.		Det var også i denne perioden han møtte Othilia Lasson, senere kjent som [[Oda Krohg]]. Hun var fraseparert da de traff hverandre. De fikk barn i [[1885]] og gifta seg i [[1888]]. Både dette forbudne forholdet og det at Krohgs radikale idéer fikk ham på kant med mange førte til at paret i [[1889]] flytta til København.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:06Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 88:		Linje 88:

	{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}		{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:09:58Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:09
Linje 52:		Linje 52:
	== Ettermæle, minnesmerker og æresbevisninger==		== Ettermæle, minnesmerker og æresbevisninger==
	{{thumb\|Christian Krohgs gravferd 1925 OB.NW3682.jpg\|Christian Krohgs gravferd i 1925\|Ukjent}}		{{thumb\|Christian Krohgs gravferd 1925 OB.NW3682.jpg\|Christian Krohgs gravferd i 1925\|Ukjent}}
	{{~~thumb høyre~~\| Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg\|Gravminnet til Christian Krohg og Oda Krohg ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg\|Gravminnet til Christian Krohg og Oda Krohg ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Christian Krohg ble bisatt fra [[Nasjonalgalleriet]]s nye foredragssal 20. oktober 1925. Aftenposten hadde fyldig omtale i sin morgenutgave dagen etter (utdrag):		Christian Krohg ble bisatt fra [[Nasjonalgalleriet]]s nye foredragssal 20. oktober 1925. Aftenposten hadde fyldig omtale i sin morgenutgave dagen etter (utdrag):

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:49:17Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:49
Linje 90:		Linje 90:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[~~kategori~~:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1852]]		[[Kategori:Fødsler i 1852]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1925]]		[[Kategori:Dødsfall i 1925]]

PaulVIF: /* Tilbake til Norge */

2020-06-08T10:22:20Z

Tilbake til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2020 kl. 10:22
Linje 22:		Linje 22:
	I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.		I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.

	I årene 1880 til 1886 hadde Krohg atelier og malerskole i øverste etasje i [[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]] på [[Stortingsplass]] i Kristiania. Blant elevene var [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] m.fl.		I årene 1880 til 1886 hadde Krohg atelier og malerskole i øverste etasje i [[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]] på [[Stortingsplass]] i Kristiania. Blant elevene var [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]], [[Marie Tannæs]] m.fl.

	Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.		Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.

PaulVIF på 6. aug. 2019 kl. 15:32

2019-08-06T15:32:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 15:32
Linje 89:		Linje 89:
	{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}		{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Oslo kommune~~]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[kategori:Kunstmalere]]		[[kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1852]]		[[Kategori:Fødsler i 1852]]
	[[kategori:Dødsfall i 1925]]		[[kategori:Dødsfall i 1925]]

PaulVIF: /* Tilbake til Norge */

2019-05-17T08:36:24Z

Tilbake til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 08:36
Linje 21:		Linje 21:

	I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.		I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.

			I årene 1880 til 1886 hadde Krohg atelier og malerskole i øverste etasje i [[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]] på [[Stortingsplass]] i Kristiania. Blant elevene var [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] m.fl.

	Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.		Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.