Christian Lous Lange - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-04T22:44:18Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2026 kl. 22:44
Linje 10:		Linje 10:
	I 1899 var Lange sekretær for Den interparlamentariske unions årsmøte i Kristiania, som hadde som mål at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift og bruk av en internasjonal domstol. På bakgrunn av dette arbeidet, ble han året etter sekretær for Stortingets nyoppnevnte [[Den norske Nobelkomité\|Nobelkomite]]. Han bygde ut Nobelinstituttet, som fikk sitt eget hus i 1905, etablerte instituttets bibliotek, skrev konsulentuttalelser om kandidater, og forfattet de årlige rapportene om Nobelkomiteens arbeid til Stortinget.		I 1899 var Lange sekretær for Den interparlamentariske unions årsmøte i Kristiania, som hadde som mål at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift og bruk av en internasjonal domstol. På bakgrunn av dette arbeidet, ble han året etter sekretær for Stortingets nyoppnevnte [[Den norske Nobelkomité\|Nobelkomite]]. Han bygde ut Nobelinstituttet, som fikk sitt eget hus i 1905, etablerte instituttets bibliotek, skrev konsulentuttalelser om kandidater, og forfattet de årlige rapportene om Nobelkomiteens arbeid til Stortinget.

	I 1907 deltok Lange på den internasjonale fredskongressen i Haag, og i 1909 flyttet han til Brussel for å bli generalsekretær for Den interparlamentariske union. Samtidig fortsatte han som rådgiver og konsulent for Nobelkomiteen. ~~Ny leder for Nobelinstituttet ble [[Ragnvald Moe]].~~		I 1907 deltok Lange på den internasjonale fredskongressen i Haag, og i 1909 flyttet han til Brussel for å bli generalsekretær for Den interparlamentariske union. Ledelsen av Nobelinstituttet ble overtatt av [[Ragnvald Moe (1873–1965)\|Ragnvald Moe]]. Samtidig fortsatte han som rådgiver og konsulent for Nobelkomiteen.

	Etter utbruddet av første verdenskrig flyttet Lange hjem til Norge, men han holdt Den interparlamentariske union gående, blant annet med hjelp fra den norske regjeringen. I 1919, da [[Folkeforbundet]] ble opprettet med hovedkvarter i Genève, fikk han flyttet Den interparlamentariske unions sekretariat dit. I 1919 tok han også den filosofiske doktorgrad på en avhandling om internasjonalismens historie. Da Folkeforbundet hadde sitt første møte i 1920, deltok Lange som foreleser innen fredsforhandlinger og nedrustning.		Etter utbruddet av første verdenskrig flyttet Lange hjem til Norge, men han holdt Den interparlamentariske union gående, blant annet med hjelp fra den norske regjeringen. I 1919, da [[Folkeforbundet]] ble opprettet med hovedkvarter i Genève, fikk han flyttet Den interparlamentariske unions sekretariat dit. I 1919 tok han også den filosofiske doktorgrad på en avhandling om internasjonalismens historie. Da Folkeforbundet hadde sitt første møte i 1920, deltok Lange som foreleser innen fredsforhandlinger og nedrustning.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-04T22:42:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2026 kl. 22:42
Linje 10:		Linje 10:
	I 1899 var Lange sekretær for Den interparlamentariske unions årsmøte i Kristiania, som hadde som mål at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift og bruk av en internasjonal domstol. På bakgrunn av dette arbeidet, ble han året etter sekretær for Stortingets nyoppnevnte [[Den norske Nobelkomité\|Nobelkomite]]. Han bygde ut Nobelinstituttet, som fikk sitt eget hus i 1905, etablerte instituttets bibliotek, skrev konsulentuttalelser om kandidater, og forfattet de årlige rapportene om Nobelkomiteens arbeid til Stortinget.		I 1899 var Lange sekretær for Den interparlamentariske unions årsmøte i Kristiania, som hadde som mål at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift og bruk av en internasjonal domstol. På bakgrunn av dette arbeidet, ble han året etter sekretær for Stortingets nyoppnevnte [[Den norske Nobelkomité\|Nobelkomite]]. Han bygde ut Nobelinstituttet, som fikk sitt eget hus i 1905, etablerte instituttets bibliotek, skrev konsulentuttalelser om kandidater, og forfattet de årlige rapportene om Nobelkomiteens arbeid til Stortinget.

	I 1907 deltok Lange på den internasjonale fredskongressen i Haag, og i 1909 flyttet han til Brussel for å bli generalsekretær for Den interparlamentariske union. Samtidig fortsatte han som rådgiver og konsulent for Nobelkomiteen.		I 1907 deltok Lange på den internasjonale fredskongressen i Haag, og i 1909 flyttet han til Brussel for å bli generalsekretær for Den interparlamentariske union. Samtidig fortsatte han som rådgiver og konsulent for Nobelkomiteen. Ny leder for Nobelinstituttet ble [[Ragnvald Moe]].

	Etter utbruddet av første verdenskrig flyttet Lange hjem til Norge, men han holdt Den interparlamentariske union gående, blant annet med hjelp fra den norske regjeringen. I 1919, da [[Folkeforbundet]] ble opprettet med hovedkvarter i Genève, fikk han flyttet Den interparlamentariske unions sekretariat dit. I 1919 tok han også den filosofiske doktorgrad på en avhandling om internasjonalismens historie. Da Folkeforbundet hadde sitt første møte i 1920, deltok Lange som foreleser innen fredsforhandlinger og nedrustning.		Etter utbruddet av første verdenskrig flyttet Lange hjem til Norge, men han holdt Den interparlamentariske union gående, blant annet med hjelp fra den norske regjeringen. I 1919, da [[Folkeforbundet]] ble opprettet med hovedkvarter i Genève, fikk han flyttet Den interparlamentariske unions sekretariat dit. I 1919 tok han også den filosofiske doktorgrad på en avhandling om internasjonalismens historie. Da Folkeforbundet hadde sitt første møte i 1920, deltok Lange som foreleser innen fredsforhandlinger og nedrustning.

Stigrp: /* Familie */

2025-10-19T08:31:20Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2025 kl. 08:31
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Christian Lous Lange var sønn av oberst Halvard Lange (1842–1905) og Thora Marie Lous (1845–1923), og ble gift i 1894 med lærer Bertha Manthey (1867–1947). Han var sønnesønn av historiker og arkivmann [[Christian Christoph Andreas Lange]] (1810–1861), far til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902–1970) og pedagog [[August Lange]] (1907–1970), og farfar til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946). Søsteren Ellen (1873–1934) var gift med forfatteren [[Johan Bojer]] (1872-1959).		Christian Lous Lange var sønn av oberst Halvard Lange (1842–1905) og Thora Marie Lous (1845–1923), og ble gift i 1894 med lærer Bertha Manthey (1867–1947). Han var sønnesønn av historiker og arkivmann [[Christian Christoph Andreas Lange]] (1810–1861), nevø av konservator [[Albert Jacob Lange (1856–1922)\|Albert Jacob Lange]] (1856–1922), far til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902–1970) og pedagog [[August Lange]] (1907–1970), og farfar til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946). Søsteren Ellen (1873–1934) var gift med forfatteren [[Johan Bojer]] (1872-1959).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:41:26Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:41
Linje 37:		Linje 37:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Aftenposten 12. desember 1938: nekrolog over Christian Lous Lange (usignert)		*Aftenposten 12. desember 1938: nekrolog over Christian Lous Lange (usignert)
	*Studenterne fra 1887 : biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet. Kristiania, 1912. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014042305015}}		*Studenterne fra 1887 : biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet. Kristiania, 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042305015}}
	*[http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/laureates/laureates-1921/lange-bio/ Den Norske Nobelkomite om Christian Lous Lange]		*[http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/laureates/laureates-1921/lange-bio/ Den Norske Nobelkomite om Christian Lous Lange]
	*[https://nbl.snl.no/Christian_L_Lange Asle Sveen om Christian Lous Lange i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Christian_L_Lange Asle Sveen om Christian Lous Lange i Norsk biografisk leksikon]

Kallrustad: lenker

2022-02-28T12:55:50Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2022 kl. 12:55
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Christian Lous Lange vokste opp i Stavanger. Han tok examen artium i 1887, og studerte deretter filologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], hvor han ble cand.philol. i 1893. I løpet av studietiden hadde han studieopphold i Frankrike og Storbritannia. Etter embetseksamen arbeidet Lange først på [[Olaf Bergs pikeskole]], og deretter på [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.		Christian Lous Lange vokste opp i Stavanger. Han tok [[examen artium]] i 1887, og studerte deretter filologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], hvor han ble [[cand.philol.]] i 1893. I løpet av studietiden hadde han studieopphold i Frankrike og Storbritannia. Etter embetseksamen arbeidet Lange først på [[Olaf Bergs pikeskole]], og deretter på [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.

	I 1899 var Lange sekretær for Den interparlamentariske unions årsmøte i Kristiania, som hadde som mål at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift og bruk av en internasjonal domstol. På bakgrunn av dette arbeidet, ble han året etter sekretær for Stortingets nyoppnevnte [[Den norske Nobelkomité\|Nobelkomite]]. Han bygde ut Nobelinstituttet, som fikk sitt eget hus i 1905, etablerte instituttets bibliotek, skrev konsulentuttalelser om kandidater, og forfattet de årlige rapportene om Nobelkomiteens arbeid til Stortinget.		I 1899 var Lange sekretær for Den interparlamentariske unions årsmøte i Kristiania, som hadde som mål at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift og bruk av en internasjonal domstol. På bakgrunn av dette arbeidet, ble han året etter sekretær for Stortingets nyoppnevnte [[Den norske Nobelkomité\|Nobelkomite]]. Han bygde ut Nobelinstituttet, som fikk sitt eget hus i 1905, etablerte instituttets bibliotek, skrev konsulentuttalelser om kandidater, og forfattet de årlige rapportene om Nobelkomiteens arbeid til Stortinget.

Morten7an: /* Enkelte bosteder */ Kongeveien -> Kongleveien

2020-12-31T12:11:33Z

Enkelte bosteder: Kongeveien -> Kongleveien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2020 kl. 12:11
Linje 23:		Linje 23:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Christian Lous Lange oppført på adressen [[Middelthuns gate\|Middelthuns gate]] 14. I adresseboka for Aker for 1937-38 er han oppført i [[Kongleveien (Oslo)\|~~Kongeveien~~]] 22 (del av [[Sogn hageby]]).		Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Christian Lous Lange oppført på adressen [[Middelthuns gate\|Middelthuns gate]] 14. I adresseboka for Aker for 1937-38 er han oppført i [[Kongleveien (Oslo)\|Kongleveien]] 22 (del av [[Sogn hageby]]).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Cnyborg på 7. jun. 2017 kl. 12:56

2017-06-07T12:56:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2017 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Lous Lange foto.jpg\|Christian Lous Lange.\|Ukjent, hentet fra ''Studenterne fra 1887'' (1912).}}		{{thumb\|Christian Lous Lange foto.jpg\|Christian Lous Lange.\|Ukjent, hentet fra ''Studenterne fra 1887'' (1912).}}
	'''[[Christian Lous Lange]]''' (født 17. september 1869 i [[Stavanger]], død 11. desember 1938 i [[Aker herred\|Aker]]) var internasjonal organisasjonsmann og fredspolitiker, også knyttet til [[Den norske Nobelkomité]] både som sekretær og medlem. Han fikk selv Nobels fredspris i 1921.		'''[[Christian Lous Lange]]''' (født 17. september 1869 i [[Stavanger]], død 11. desember 1938 i [[Aker herred\|Aker]]) var internasjonal organisasjonsmann og fredspolitiker, også knyttet til [[Den norske Nobelkomité]] både som sekretær og medlem. Han fikk selv [[Nobels fredspris]] i 1921.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Sveits]]		[[Kategori:Sveits]]
	[[Kategori:Belgia]]		[[Kategori:Belgia]]
			[[Kategori:Nobels fredspris]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2016-12-07T09:09:47Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2016 kl. 09:09
Linje 27:		Linje 27:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Christian Lous Lange gravminne Oslo.jpg\|Christian Lous Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		{{thumb\|Christian Lous Lange gravminne Oslo.jpg\|Christian Lous Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	I en nekrolog i Aftenposten 12. desember 1938 (usignert), ble ~~han~~ beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 12. desember 1938 (usignert), ble Christian Lous Lange beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Dr. Langes navn er uløselig knyttet til fredsarbeidet, i en årrekke har han hørt til forgrunnsfigurene blandt dem som har arbeidet for fred og forståelse mellem folkene. Han kom tidlig med i den internasjonale fredsbevegelse, allerede som knapt 30-årig mann blev han utsett til sekretær for den interparlamentariske konferanse som holdtes i Kristiania. Dette skyldtes vel mer hans rent almindelige forutsetninger, hans glimrende sprogkunnskaper og formelle evner. Men i og med denne opgave var hans interesse for fredsarbeidet for alvor vakt, og linjen for hans senere virke stukket ut.}}		{{sitat\|Dr. Langes navn er uløselig knyttet til fredsarbeidet, i en årrekke har han hørt til forgrunnsfigurene blandt dem som har arbeidet for fred og forståelse mellem folkene. Han kom tidlig med i den internasjonale fredsbevegelse, allerede som knapt 30-årig mann blev han utsett til sekretær for den interparlamentariske konferanse som holdtes i Kristiania. Dette skyldtes vel mer hans rent almindelige forutsetninger, hans glimrende sprogkunnskaper og formelle evner. Men i og med denne opgave var hans interesse for fredsarbeidet for alvor vakt, og linjen for hans senere virke stukket ut.}}

Stigrp: /* Ettermæle */ Christian Lous Langes plass

2016-12-07T09:09:17Z

Ettermæle: Christian Lous Langes plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2016 kl. 09:09
Linje 30:		Linje 30:

	{{sitat\|Dr. Langes navn er uløselig knyttet til fredsarbeidet, i en årrekke har han hørt til forgrunnsfigurene blandt dem som har arbeidet for fred og forståelse mellem folkene. Han kom tidlig med i den internasjonale fredsbevegelse, allerede som knapt 30-årig mann blev han utsett til sekretær for den interparlamentariske konferanse som holdtes i Kristiania. Dette skyldtes vel mer hans rent almindelige forutsetninger, hans glimrende sprogkunnskaper og formelle evner. Men i og med denne opgave var hans interesse for fredsarbeidet for alvor vakt, og linjen for hans senere virke stukket ut.}}		{{sitat\|Dr. Langes navn er uløselig knyttet til fredsarbeidet, i en årrekke har han hørt til forgrunnsfigurene blandt dem som har arbeidet for fred og forståelse mellem folkene. Han kom tidlig med i den internasjonale fredsbevegelse, allerede som knapt 30-årig mann blev han utsett til sekretær for den interparlamentariske konferanse som holdtes i Kristiania. Dette skyldtes vel mer hans rent almindelige forutsetninger, hans glimrende sprogkunnskaper og formelle evner. Men i og med denne opgave var hans interesse for fredsarbeidet for alvor vakt, og linjen for hans senere virke stukket ut.}}

			[[Christian Lous Langes plass]] i fødebyen Stavanger ble gitt navn etter ham i 2011.

	Christian Lous Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Christian Lous Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

Stigrp: /* Liv og virke */ pirk

2016-12-07T09:00:56Z

Liv og virke: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2016 kl. 09:00
Linje 20:		Linje 20:
	Politisk tilhørte Lange den radikale fløyen av [[Venstre]], og var republikaner. Til tross for sine lange utenlandsopphold, deltok han i debatter om norsk politikk via tidsskriftet Samtiden. Han gikk blant annet inn for norsk nedrustning i 1920-årene.		Politisk tilhørte Lange den radikale fløyen av [[Venstre]], og var republikaner. Til tross for sine lange utenlandsopphold, deltok han i debatter om norsk politikk via tidsskriftet Samtiden. Han gikk blant annet inn for norsk nedrustning i 1920-årene.

	Lange utga flere bøker om internasjonale emner, og sammen med overlærer Hans Schjøth utgav han i 1904 Lærebog i verdenshistorie, som kom i en rekke utgaver.		Lange utga flere bøker om internasjonale emner, og sammen med overlærer Hans Schjøth utgav han i 1904 ''Lærebog i verdenshistorie'', som kom i en rekke utgaver.

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==