Christian Schweigaard Stang (1900–1977) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 27. feb. 2026 kl. 00:34

2026-02-27T00:34:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 00:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prof Christian Schweigaard Stang.jpg\|Christian Schweigaard Stang.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1918'' (1950}}		{{thumb\|Prof Christian Schweigaard Stang.jpg\|Christian Schweigaard Stang.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1918'' (1950)}}
	'''[[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)\|Christian Schweigaard Stang]]''' (født 15. mars 1900 i [[Kristiania]], død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.		'''[[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)\|Christian Schweigaard Stang]]''' (født 15. mars 1900 i [[Kristiania]], død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.

Stigrp på 27. feb. 2026 kl. 00:33

2026-02-27T00:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 00:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prof Christian Schweigaard Stang.jpg\|Christian Schweigaard Stang.\|''Studentene fra 1918'' (1950}}		{{thumb\|Prof Christian Schweigaard Stang.jpg\|Christian Schweigaard Stang.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1918'' (1950}}
	'''[[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)\|Christian Schweigaard Stang]]''' (født 15. mars 1900 i [[Kristiania]], død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.		'''[[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)\|Christian Schweigaard Stang]]''' (født 15. mars 1900 i [[Kristiania]], død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-02-26T22:45:45Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:45
Linje 23:		Linje 23:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Christian Schweigaard Stang gravminne.jpg\|Christian Schweigaard Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (~~2012~~)}}		{{thumb\|Christian Schweigaard Stang gravminne.jpg\|Christian Schweigaard Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	I et minneord over Christian Schweigaard Stang i ''Morgenbladet'' 6. juli 1977, signert professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Christian Schweigaard Stang i ''Morgenbladet'' 6. juli 1977, signert professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */ gravminne

2026-02-26T22:44:53Z

Ettermæle: gravminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:44
Linje 23:		Linje 23:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Christian Schweigaard Stang gravminne.jpg\|Christian Schweigaard Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	I et minneord over Christian Schweigaard Stang i ''Morgenbladet'' 6. juli 1977, signert professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Christian Schweigaard Stang i ''Morgenbladet'' 6. juli 1977, signert professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.}}		{{sitat\|Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.}}

	Christian Schweigaard Stang er gravlagt ~~i familiegrav~~ på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Christian Schweigaard Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-02-26T22:36:01Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:36
Linje 23:		Linje 23:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I et minneord over Christian Schweigaard Stang i ''Morgenbladet'' 6. juli 1977, ~~skrevet av~~ professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Christian Schweigaard Stang i ''Morgenbladet'' 6. juli 1977, signert professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.}}		{{sitat\|Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-26T22:35:18Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:35
Linje 10:		Linje 10:
	Christian Schweigaard Stang tok examen artium i 1918 på [[Frogner skole]] og begynte så å studere språk. Han tok magistergraden i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap i 1927 og ble dr. philos. i 1929 på avhandlingen ''Die Sprache des litauischen Katechismus von Mažvydas''.		Christian Schweigaard Stang tok examen artium i 1918 på [[Frogner skole]] og begynte så å studere språk. Han tok magistergraden i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap i 1927 og ble dr. philos. i 1929 på avhandlingen ''Die Sprache des litauischen Katechismus von Mažvydas''.

	Stang var universitetsstipendiat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1928–1933. I desember 1937 ble han utnevnt til professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, en posisjon han hadde fram til 1970.		Stang var universitetsstipendiat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1928–1933. I desember 1937 ble han utnevnt til professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, en posisjon han hadde fram til 1970. Han etterfulgte [[Olaf Broch (1867–1961)\|Olaf Broch]] (1867–1961), som han som student hadde lest kirkeslavisk med.

			Stang begynte å studere gammelnorsk, gotisk, latin og gresk. Han leste dessuten sanskrit hos Sten Konow og i tillegg til kirkeslavisk hos nevnte Olaf Broch. Som student oppholdt han seg fra 1920 til 1921 i Paris, der han blant andre ble påvirket av den franske språkforskeren Antoine Meillet.

	Stang begynte å studere gammelnorsk, gotisk, latin og gresk. Han leste sanskrit hos Sten Konow og kirkeslavisk hos [[Olaf Broch (1867–1961)\|Olaf Broch]]. Som student oppholdt han seg fra 1920 til 1921 i Paris, der han blant andre ble påvirket av den franske språkforskeren Antoine Meillet.
	Etter besøk i Petrograd og Moskva i 1923 fattet han interesse for slaviske språk. I 1924 og 1925 oppholdt han seg i Litauen for å studere litauiske dialekter. Også senere hadde Stang flere opphold i Litauen, i tillegg til Latvia, Polen og Øst-Preussen på 1930-tallet. Han hadde også utenlandsopphold i europeiske byer som London og Wien, der han etablerte kontakt med andre språkforskere.		Etter besøk i Petrograd og Moskva i 1923 fattet han interesse for slaviske språk. I 1924 og 1925 oppholdt han seg i Litauen for å studere litauiske dialekter. Også senere hadde Stang flere opphold i Litauen, i tillegg til Latvia, Polen og Øst-Preussen på 1930-tallet. Han hadde også utenlandsopphold i europeiske byer som London og Wien, der han etablerte kontakt med andre språkforskere.

Stigrp: /* Liv og virke */ lenke, Broch

2026-02-26T22:22:27Z

Liv og virke: lenke, Broch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:22
Linje 12:		Linje 12:
	Stang var universitetsstipendiat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1928–1933. I desember 1937 ble han utnevnt til professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, en posisjon han hadde fram til 1970.		Stang var universitetsstipendiat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1928–1933. I desember 1937 ble han utnevnt til professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, en posisjon han hadde fram til 1970.

	Stang begynte å studere gammelnorsk, gotisk, latin og gresk. Han leste sanskrit hos Sten Konow og kirkeslavisk hos [[Olaf Broch]]. Som student oppholdt han seg fra 1920 til 1921 i Paris, der han blant andre ble påvirket av den franske språkforskeren Antoine Meillet.		Stang begynte å studere gammelnorsk, gotisk, latin og gresk. Han leste sanskrit hos Sten Konow og kirkeslavisk hos [[Olaf Broch (1867–1961)\|Olaf Broch]]. Som student oppholdt han seg fra 1920 til 1921 i Paris, der han blant andre ble påvirket av den franske språkforskeren Antoine Meillet.
	Etter besøk i Petrograd og Moskva i 1923 fattet han interesse for slaviske språk. I 1924 og 1925 oppholdt han seg i Litauen for å studere litauiske dialekter. Også senere hadde Stang flere opphold i Litauen, i tillegg til Latvia, Polen og Øst-Preussen på 1930-tallet. Han hadde også utenlandsopphold i europeiske byer som London og Wien, der han etablerte kontakt med andre språkforskere.		Etter besøk i Petrograd og Moskva i 1923 fattet han interesse for slaviske språk. I 1924 og 1925 oppholdt han seg i Litauen for å studere litauiske dialekter. Også senere hadde Stang flere opphold i Litauen, i tillegg til Latvia, Polen og Øst-Preussen på 1930-tallet. Han hadde også utenlandsopphold i europeiske byer som London og Wien, der han etablerte kontakt med andre språkforskere.

Stigrp: portrett

2026-02-26T22:21:15Z

portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Prof Christian Schweigaard Stang.jpg\|Christian Schweigaard Stang.\|''Studentene fra 1918'' (1950}}
	'''[[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)\|Christian Schweigaard Stang]]''' (født 15. mars 1900 i [[Kristiania]], død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.		'''[[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)\|Christian Schweigaard Stang]]''' (født 15. mars 1900 i [[Kristiania]], død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-02-26T22:12:28Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:12
Linje 21:		Linje 21:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I et minneord over Christian Schweigaard Stang i Morgenbladet 6. juli 1977, skrevet av professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Christian Schweigaard Stang i ''Morgenbladet'' 6. juli 1977, skrevet av professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.}}		{{sitat\|Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.}}

Stigrp: Om språkprofessor Christian Schweigaard Stang

2026-02-26T22:11:35Z

Om språkprofessor Christian Schweigaard Stang

Ny side

'''[[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)|Christian Schweigaard Stang]]''' (født 15. mars 1900 i [[Kristiania]], død 2. juli 1977) var språkforsker, professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1938 til 1970. Han var en internasjonalt anerkjent ekspert på sammenlignende slavisk og baltisk språkvitenskap.

== Familie ==
Christian Schweigaard Stang var sønn av professor [[Fredrik Stang (1867–1941)|Fredrik Stang]] (1867–1941) og Caroline Schweigaard (1871–1900). Han forble ugift.

Han var sønnesønns sønn av statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)|Frederik Stang (1808–1884)]], sønnesønn av statsminister [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stang]] (1834–1912), dattersønn av statsminister [[Christian Homan Schweigaard|Christian Homan Schweigaard]] (1838–1889) og brorsønn av høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang (1882–1964)|Emil Stang]] (1882–1964).

== Liv og virke ==
Christian Schweigaard Stang tok examen artium i 1918 på [[Frogner skole]] og begynte så å studere språk. Han tok magistergraden i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap i 1927 og ble dr. philos. i 1929 på avhandlingen ''Die Sprache des litauischen Katechismus von Mažvydas''.

Stang var universitetsstipendiat i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap 1928–1933. I desember 1937 ble han utnevnt til professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, en posisjon han hadde fram til 1970.

Stang begynte å studere gammelnorsk, gotisk, latin og gresk. Han leste sanskrit hos Sten Konow og kirkeslavisk hos [[Olaf Broch]]. Som student oppholdt han seg fra 1920 til 1921 i Paris, der han blant andre ble påvirket av den franske språkforskeren Antoine Meillet.
Etter besøk i Petrograd og Moskva i 1923 fattet han interesse for slaviske språk. I 1924 og 1925 oppholdt han seg i Litauen for å studere litauiske dialekter. Også senere hadde Stang flere opphold i Litauen, i tillegg til Latvia, Polen og Øst-Preussen på 1930-tallet. Han hadde også utenlandsopphold i europeiske byer som London og Wien, der han etablerte kontakt med andre språkforskere.

Etter 1950 fremsto Stang som en av de ledende internasjonale eksperter på slaviske språks aksentlære, på sammenlignende baltisk-slavisk språkvitenskap og litauisk. Hans hovedverk var hans sammenlignende baltiske grammatikk fra 1966; V''ergleichende Grammatik der baltischen Sprachen''. Han publiserte også flere arbeider innen sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap.

Stang var medlem [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1952, og var preses og visepreses 1964–1971. Han var også prodekan ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1958–1960.

Stang ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1970. Han var også innehaver av den tsjekkoslovakiske Dobrovský-medaljen i gull.

== Ettermæle ==
I et minneord over Christian Schweigaard Stang i Morgenbladet 6. juli 1977, skrevet av professor Siri Sverdrup Lunden, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Professor Stang var det som ofte kalles "den fødte videnskapsmann", og mange som bare så ham på hans regelmessige vandringer til universitet eller bibliotek, oppfattet ham kanskje som noe av en verdensfjern professor. At han også var en dyktig administrator når det var påkrevd, vet imidlertid de som kalte på denne siden av ham, innen universitetet, nordiske og internasjonale faglige organer. Hans elever gjennom de over 30 år han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo, kan vitne om at han dessuten var en fremragende pedagog, som formådde å kalle frem det beste i dem som satt under hans kateter. Og hans overraskende humor, kamuflert som gravalvor, var en egenskap man fort lærte å skatte.}}

Christian Schweigaard Stang er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

== Kilder ==
*Hovdhaugen, Even: «Christian Schweigaard Stang» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. februar 2026 fra https://snl.no/Christian_Schweigaard_Stang
*''Studentene fra 1918''. Utg. Bokkomitéen. Oslo. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110308068}}.
*''Chr. S. Stang in memorian. Morgenbladet 1977.07.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770706_159_152_1}}.
* {{hbr1-1|pf01036392089226|Christian Schweigaard Stang}}.

{{DEFAULTSORT:Stang,Christian}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}