Christian Sinding - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:27Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 49:		Linje 49:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Christian_Sinding Christian Sinding] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Christian_Sinding Christian Sinding] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* {{~~Norsk krigsleksikon~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* Rugstad, Gunnar: ''Christian Sinding 1856-1941 : en biografisk og stilistisk studie''. Utg. G. Rugstad. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070104004}}.		* Rugstad, Gunnar: ''Christian Sinding 1856-1941 : en biografisk og stilistisk studie''. Utg. G. Rugstad. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070104004}}.
	* {{hbr1-1\|pf01038027008536\|Christian August Sinding}}.		* {{hbr1-1\|pf01038027008536\|Christian August Sinding}}.

PaulVIF på 2. sep. 2024 kl. 14:34

2024-09-02T14:34:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:34
Linje 15:		Linje 15:
	Han oppholdt seg de følgende årene i Leipzig og fikk stor suksess også der med ''klaverkvintett'' i 1889. Samme år ble hans første symfoni urfremført i Kristiania.		Han oppholdt seg de følgende årene i Leipzig og fikk stor suksess også der med ''klaverkvintett'' i 1889. Samme år ble hans første symfoni urfremført i Kristiania.

	Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang.		Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle (1857–1904)\|Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang.

	Han laget også musikk for andre anledninger. Han laget musikken til [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til åpnigen av [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen på Frogner]] 15. mai 1914 i [[Sangerhallen (Kristiania)\|Sangerhallen]] og han skrev også kabaretmusikk til [[Mayol]] i 1925.		Han laget også musikk for andre anledninger. Han laget musikken til [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til åpnigen av [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen på Frogner]] 15. mai 1914 i [[Sangerhallen (Kristiania)\|Sangerhallen]] og han skrev også kabaretmusikk til [[Mayol]] i 1925.

Marianne Wiig: fetter av Ernst

2024-02-09T14:15:40Z

fetter av Ernst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2024 kl. 14:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Sinding]]. Han var ~~tremenning~~ av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.		Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Sinding]]. Han var fetter av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.

	Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist.		Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-12-12T13:55:48Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 13:55
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto ~~Ludvig~~ Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.		Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.

	Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist.		Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-12-12T13:55:32Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 13:55
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.		Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Ludvig Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.

	Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist.		Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist.

Cnyborg: /* Andre verdenskrig */

2022-01-07T08:42:47Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 08:42
Linje 20:		Linje 20:

	== Andre verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==
	[[Angrepet på Norge i 1940\|Den tyske invasjonen 9. april 1940]] var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske [[Nasjonal Samling]]-myndighetene startet å ~~bearbeid~~ den gamle mannen.		[[Angrepet på Norge i 1940\|Den tyske invasjonen 9. april 1940]] var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske [[Nasjonal Samling]]-myndighetene startet å bearbeide den gamle mannen.

	I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var satt sammen av gamle avisintervjuer han hadde gitt tre år tidligere etter et besøk i Tyskland hvor det var holdt en to dagers musikkfest i hans navn, og de nevnte avisutalelsene var gitt under helt andre omstendigheter. I den nye situasjonen fikk de gamle uttalelsene en helt annen betydning da han den gangen takket for den overstrømmende mottakelsen han hadde fått.		I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var satt sammen av gamle avisintervjuer han hadde gitt tre år tidligere etter et besøk i Tyskland hvor det var holdt en to dagers musikkfest i hans navn, og de nevnte avisutalelsene var gitt under helt andre omstendigheter. I den nye situasjonen fikk de gamle uttalelsene en helt annen betydning da han den gangen takket for den overstrømmende mottakelsen han hadde fått.

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2020-04-27T18:06:13Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 18:06
Linje 22:		Linje 22:
	[[Angrepet på Norge i 1940\|Den tyske invasjonen 9. april 1940]] var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske [[Nasjonal Samling]]-myndighetene startet å bearbeid den gamle mannen.		[[Angrepet på Norge i 1940\|Den tyske invasjonen 9. april 1940]] var et sjokk for Sinding, men det tok ikke lang tid før okkupasjonsmakten og de norske [[Nasjonal Samling]]-myndighetene startet å bearbeid den gamle mannen.

	I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var ~~statt~~ sammen av gamle avisintervjuer han hadde gitt tre år tidligere etter et besøk i Tyskland og ~~som da ble~~ gitt under helt andre omstendigheter. I den nye situasjonen fikk de gamle uttalelsene en helt annen betydning.		I januar 1941 ble han overtalt til å tale i radioen om sitt forhold til Tyskland, og leste opp en tekst som var satt sammen av gamle avisintervjuer han hadde gitt tre år tidligere etter et besøk i Tyskland hvor det var holdt en to dagers musikkfest i hans navn, og de nevnte avisutalelsene var gitt under helt andre omstendigheter. I den nye situasjonen fikk de gamle uttalelsene en helt annen betydning da han den gangen takket for den overstrømmende mottakelsen han hadde fått.

	Etter denne ~~opptredenen~~ mistet han mer og mer kontakt med sine gamle venner. Åtte uker før sin død ble Sinding han meldt inn i NS. Han fylte ikke ut innmeldingsskjemaet selv, og skjemaet har en sjelden påskrift hvor det er påført med rød penn at medlemskontingenten skulle betales av den tyske generalkonsulen i Norge.		Etter denne radioopptredenen mistet han mer og mer kontakt med sine gamle venner. Åtte uker før sin død ble Sinding han meldt inn i NS. Han fylte ikke ut innmeldingsskjemaet selv, og skjemaet har en sjelden påskrift hvor det er påført med rød penn at medlemskontingenten skulle betales av den tyske generalkonsulen i Norge.

	Det hersker litt ulike oppfatnninger om Sindings tilknytning til nasjonalsosialismen. Allerede i 1934 hadde han gitt uttrykk for slike sympatier, og en logisk konsekvens av hans bære tilkknytning til tysk kultur. Hans betydelige posisjon gjorde ham viktig for NS-myndighetene å kunne bruke ham i å fronte regimet. Dette gjorde også at det ble hevdet at medlemskapet i NS var en feiltakelse og at han var så gammel og tunghørt at han ikke visste hva som skjedde.		Det hersker litt ulike oppfatnninger om Sindings tilknytning til nasjonalsosialismen. Allerede i 1934 hadde han gitt uttrykk for slike sympatier, og en logisk konsekvens av hans bære tilkknytning til tysk kultur. Hans betydelige posisjon gjorde ham viktig for NS-myndighetene å kunne bruke ham i å fronte regimet. Dette gjorde også at det ble hevdet at medlemskapet i NS var en feiltakelse og at han var så gammel og tunghørt at han ikke visste hva som skjedde.

PaulVIF: /* Virke */

2020-04-27T18:02:51Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 18:02
Linje 17:		Linje 17:
	Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang.		Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang.

	Han laget også musikk for andre anledninger. Han laget musikken til [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til åpnigen av [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen på Frogner]] 15. mai 1914 i [[Sangerhallen (Kristiania)\|Sangerhallen]] og han skrev også kabaretmusikk til [[Mayol]].		Han laget også musikk for andre anledninger. Han laget musikken til [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til åpnigen av [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen på Frogner]] 15. mai 1914 i [[Sangerhallen (Kristiania)\|Sangerhallen]] og han skrev også kabaretmusikk til [[Mayol]] i 1925.

	== Andre verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==

PaulVIF: /* Virke */

2020-04-27T18:02:09Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 18:02
Linje 16:		Linje 16:

	Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang.		Hans kanskje mest kjente stykke var et annet klaververk, ''Frühlingsrauschen'', urframført i 1897 og gjorde ham verdenskjent og er omtalt som verdens mest spilte klaververk. Samme år ble også sangen «Vi vil os et Land» urfremført i Kristiania, med tekst av [[Per Sivle]] fra 1894 og denne sangen ble en nasjonal kampsang.

			Han laget også musikk for andre anledninger. Han laget musikken til [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til åpnigen av [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen på Frogner]] 15. mai 1914 i [[Sangerhallen (Kristiania)\|Sangerhallen]] og han skrev også kabaretmusikk til [[Mayol]].

	== Andre verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-04-27T17:53:27Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 17:53
Linje 5:		Linje 5:
	Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.		Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Sinding]]. Han var tremenning av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). Familien bodde på denne tiden på [[Lillehammer]] men faren hadde et flere måneders langt tjenesteopphold på Kongsberg og hadde sin gravide hustru med. Han ble døpt 15. mai i [[Kongsberg kirke]], og de flyttet sannsynligvis ikke lenge etter tilbake til Lillehammer.

	Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men ~~oppttrådte~~ aldri offentlig som fiolonist.		Da faren døde i 1860 flyttet moren og barna fra Lillehammer til Christiania, først i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Lille Parkvei]], deretter i [[Badehusgaten (Oslo)\|Badehusgaten]]. Etter grunnskolen begynte han i 1867, 11 år gammel, på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen etter hvert så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Det eneste faget han hadde strålende karakter i var «sang», hvor læreren var selveste [[Johan Didrik Behrens]]. Han fikk også opplæring på fiolin disse årene, men opptrådte aldri offentlig som fiolonist.

	Etter år ha vært ved [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] i tiden 1872–1874 og fått musikkundervisning i Christiania, ble han tatt opp ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men han tilpasset seg ikke det strenge regelregimet og kom på kant med akademiets konservative lærere. Denne skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre.		Etter år ha vært ved [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] i tiden 1872–1874 og fått musikkundervisning i Christiania, ble han tatt opp ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men han tilpasset seg ikke det strenge regelregimet og kom på kant med akademiets konservative lærere. Denne skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre.