Christian Solimann - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:20Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 4:		Linje 4:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>

	25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

	Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.		Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.

	Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>		Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:41:47Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:41
Linje 6:		Linje 6:
	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>

	25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

	Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.		Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.

	Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>		Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>

PaulVIF på 9. okt. 2020 kl. 17:36

2020-10-09T17:36:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 17:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Paléhaven_modell.PNG\|Modell av Paléet og Palehagen. Her bodde og ~~jobbe~~ Christian i mange år.{{byline\|Oslo museum}}}}		{{thumb\|Paléhaven_modell.PNG\|Modell av Paléet og Palehagen. Her bodde og jobbet Christian i mange år.{{byline\|Oslo museum}}}}
	'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].		'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].

PaulVIF på 9. okt. 2020 kl. 17:35

2020-10-09T17:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 17:35
Linje 18:		Linje 18:
	<references />		<references />

			{{DEFAULTSORT:Solimann, Christian}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Tjenestefolk]]		[[Kategori:Tjenestefolk]]
			[[Kategori:Fødsler på 1700-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{bhm}}		{{bhm}}

Marthe Glad: førebels bilde

2020-10-09T16:08:12Z

førebels bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 16:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Paléhaven_modell.PNG\|Modell av Paléet og Palehagen. Her bodde og jobbe Christian i mange år.{{byline\|Oslo museum}}}}
	'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].		'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].

Marthe Glad: mellomrom

2020-10-09T16:06:18Z

mellomrom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 16:06
Linje 4:		Linje 4:

	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>



	25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

Marthe Glad: la til fra kirkeboka

2020-10-08T18:55:16Z

la til fra kirkeboka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 18:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, ~~trolig ufri~~, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].		'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian ~~selvbakgrunn~~ som slave, og fortsatte å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans ~~- her ble han beskrevet som~~ "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>



	25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

	Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ~~han~~ forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.		Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.

	Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>		Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>

Cnyborg: lenke til kirkebok

2020-10-08T05:58:55Z

lenke til kirkebok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 05:58
Linje 5:		Linje 5:
	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian selvbakgrunn som slave, og fortsatte å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans - her ble han beskrevet som "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian selvbakgrunn som slave, og fortsatte å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans - her ble han beskrevet som "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>

	25 oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]]. Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

	Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om han forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.		Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om han forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.

Marthe Glad: /* Kilder */ sorry, chris. Lagra over rettelsen din. Fiksa nå

2020-10-07T10:47:28Z

Kilder: sorry, chris. Lagra over rettelsen din. Fiksa nå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 10:47
Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder==		==Kilder==
	*{{hbr1-1\|pf01058232001186\|Christian Solimann}} ~~Christian Solimann i historisk befolkningsregister~~.		*{{hbr1-1\|pf01058232001186\|Christian Solimann}}.

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: rettelse

2020-10-07T10:43:26Z

rettelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 10:43
Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder==		==Kilder==
	*{{hbr1-1\|pf01058232001186\|Christian Solimann}}.		*{{hbr1-1\|pf01058232001186\|Christian Solimann}} Christian Solimann i historisk befolkningsregister.

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:41
Linje 6:		Linje 6:
	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>

	25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

	Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.		Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.

	Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>		Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 18:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, ~~trolig ufri~~, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].		'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian ~~selvbakgrunn~~ som slave, og fortsatte å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans ~~- her ble han beskrevet som~~ "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>



	25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

	Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ~~han~~ forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.		Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.

	Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>		Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 05:58
Linje 5:		Linje 5:
	Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian selvbakgrunn som slave, og fortsatte å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans - her ble han beskrevet som "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>		Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian selvbakgrunn som slave, og fortsatte å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans - her ble han beskrevet som "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>

	25 oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]]. Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.		25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke\|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061107020235\|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)\|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz\|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

	Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om han forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.		Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)\|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om han forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.