Christian VI - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel på 18. nov. 2025 kl. 00:27

2025-11-18T00:27:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 00:27
Linje 35:		Linje 35:
	Pietismen slo gjennom i både Danmark og Norge. Dette førte til problemer, for kristendommen tok nye retninger i et rike hvor man ikke hadde religionsfrihet. [[Den norske kirke\|Statskirken]] hadde enerett på forkynnelse. I [[1741]] ble dette innskjerpet gjennom [[konventikkelplakaten]], som forbød lekmannsforkynnelse og krevde at sognepresten måtte være til stede på religiøse møter hjemme hos folk. Konventikkelplakaten ble formelt oppheva i [[1842]], tre år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Et navn som særlig er knytta til konventikkelplakaten er [[Hans Nielsen Hauge]], som ble arrestert for brudd på den i [[1797]].		Pietismen slo gjennom i både Danmark og Norge. Dette førte til problemer, for kristendommen tok nye retninger i et rike hvor man ikke hadde religionsfrihet. [[Den norske kirke\|Statskirken]] hadde enerett på forkynnelse. I [[1741]] ble dette innskjerpet gjennom [[konventikkelplakaten]], som forbød lekmannsforkynnelse og krevde at sognepresten måtte være til stede på religiøse møter hjemme hos folk. Konventikkelplakaten ble formelt oppheva i [[1842]], tre år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Et navn som særlig er knytta til konventikkelplakaten er [[Hans Nielsen Hauge]], som ble arrestert for brudd på den i [[1797]].

	Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. ~~Deermed~~ ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket.		Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. Dermed ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket.

	Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Stavnsbåndet ble aldri innført i Norge. Forholdene her var annerledes på mange punkter, ikke minst det at landbruket i langt mindre grad var knyttet til gods og mer til selveide gårder, selv om det også her i landet var en del gods. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741,supplert i 1748 av [[Aas grønne glasshytte]] i [[Sandsvær]], så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]].		Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Stavnsbåndet ble aldri innført i Norge. Forholdene her var annerledes på mange punkter, ikke minst det at landbruket i langt mindre grad var knyttet til gods og mer til selveide gårder, selv om det også her i landet var en del gods. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741,supplert i 1748 av [[Aas grønne glasshytte]] i [[Sandsvær]], så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]].

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 13:04

2025-08-12T13:04:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 13:04
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Danmarks monarker]]		[[Kategori:Danmarks monarker]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Danmark]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1699]]		[[Kategori:Fødsler i 1699]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1746]]		[[Kategori:Dødsfall i 1746]]

Stigrp på 9. des. 2024 kl. 21:13

2024-12-09T21:13:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 21:13
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726)		\| barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726)
	}}		}}
	{{thumb\|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019.jpg\|Monogrammet til Christian VI, sammen med sin kone Sophie Magdalens monogram, på bergveggen [[Kronene i Håvet]] i [[Kongsberg]], fra deres besøk der i 1733.\|Stig Rune Pedersen (2019}}		{{thumb\|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019.jpg\|Monogrammet til Christian VI, sammen med sin kone Sophie Magdalens monogram, på bergveggen [[Kronene i Håvet]] i [[Kongsberg]], fra deres besøk der i 1733.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	{{thumb\|Christian VI sarkofag.jpg\|Christian VIs sarkofag i Roskilde domkirke.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Christian VI sarkofag.jpg\|Christian VIs sarkofag i Roskilde domkirke.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet.		'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:22Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 46:		Linje 46:

	{{DEFAULTSORT:Christian 06}}		{{DEFAULTSORT:Christian 06}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Danmarks monarker]]		[[Kategori:Danmarks monarker]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:44:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:44
Linje 46:		Linje 46:

	{{DEFAULTSORT:Christian 06}}		{{DEFAULTSORT:Christian 06}}
	[[~~kategori~~:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Danmarks monarker]]		[[Kategori:Danmarks monarker]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Fødsler i 1699]]		[[Kategori:Fødsler i 1699]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1746]]		[[Kategori:Dødsfall i 1746]]

Stigrp: bilde av sarkofagen

2023-08-04T18:55:23Z

bilde av sarkofagen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 18:55
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{thumb\|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019.jpg\|Monogrammet til Christian VI, sammen med sin kone Sophie Magdalens monogram, på bergveggen [[Kronene i Håvet]] i [[Kongsberg]], fra deres besøk der i 1733.\|Stig Rune Pedersen (2019}}		{{thumb\|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019.jpg\|Monogrammet til Christian VI, sammen med sin kone Sophie Magdalens monogram, på bergveggen [[Kronene i Håvet]] i [[Kongsberg]], fra deres besøk der i 1733.\|Stig Rune Pedersen (2019}}
			{{thumb\|Christian VI sarkofag.jpg\|Christian VIs sarkofag i Roskilde domkirke.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet.		'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet.

PaulVIF på 15. apr. 2021 kl. 04:50

2021-04-15T04:50:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 04:50
Linje 36:		Linje 36:
	Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. Deermed ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket.		Etter [[store nordiske krig]], som tok slutt i [[1720]], var hovedmålet i dansk-norsk utenrikspolitikk å opprettholde ''status quo''. Gjenerobring av [[Skåne]] og [[Båhuslen]] var ikke lenger et uttalt mål, og selv om det gottorpske problem vedvarte klarte man å unngå ny krig. I [[1734]] inngikk Christian en forbundsavtale med Sverige, og i [[1739]] kom det på tale om å velge Christians sønn som svensk tronarving. Deermed ville man igjen kunne få en union mellom alle tre land. Fra dansk side var dette ønskelig, men den svenske bondestanden stoppet forsøket.

	Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Stavnsbåndet ble aldri innført i Norge. Forholdene her var annerledes på mange punkter, ikke minst det at landbruket i langt mindre grad var knyttet til gods og mer til selveide gårder, selv om det også her i landet var en del gods. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741, så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]].		Økonomisk var Christian VI inspirert av tysk merkantilisme, spesielt en retning kalt ''kameralismen''. Jordbruk og sjølberging var viktige bærebjelker. For å oppnå dette ble dansk og norsk næringspolitikk tettere samkjørt. [[Stavnsbånd]] ble innført for danske [[leilendinger]] i [[1733]]. I tillegg til arbeidsplikten for godsherren ble de nå også bundet til å bli boende der. Stavnsbåndet ble aldri innført i Norge. Forholdene her var annerledes på mange punkter, ikke minst det at landbruket i langt mindre grad var knyttet til gods og mer til selveide gårder, selv om det også her i landet var en del gods. Dermed kunne godsene lettere sikre jevn forsyning av soldater og arbeidskraft. Den økte produksjonen ble sikret lønnsomhet gjennom forbud mot import av korn til Danmark og Sør-Norge. Jernverkene i Norge hadde allerede fra Frederik Vs siste leveår hatt monopol i Danmark og Norge. I 1739 ble [[Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni]] oppretta for å produsere trekull, tjære, glass og annet. Den norske glassproduksjonen sprang fram fra dette, først med [[Nøstetangen Glassverk]] ved [[Hokksund]] i 1741,supplert i 1748 av [[Aas grønne glasshytte]] i [[Sandsvær]], så [[Hadeland Glassverk]], [[Hurdal Glassverk]] og [[Biri Glassverk]]. Forbud mot import av utenlandsk glass til Norge kom i [[1760]], under [[Frederik V]].

	Kongen var sykelig hele sitt liv, og dronninga hadde også svak helse. De sverget begge til [[årelating]] og diverse vidunderkurer, uten at dette hjalp. Kongen ble stadig svakere, uten at man kan peke på noen bestemt årsak. Etter å ha fått en magelidelse døde han i august [[1746]]. Han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]], og ble etterfulgt av sønnen [[Frederik V]].		Kongen var sykelig hele sitt liv, og dronninga hadde også svak helse. De sverget begge til [[årelating]] og diverse vidunderkurer, uten at dette hjalp. Kongen ble stadig svakere, uten at man kan peke på noen bestemt årsak. Etter å ha fått en magelidelse døde han i august [[1746]]. Han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]], og ble etterfulgt av sønnen [[Frederik V]].

Stigrp: monogram

2019-07-04T21:10:43Z

monogram

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 21:10
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726)		\| barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726)
	}}		}}
			{{thumb\|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019.jpg\|Monogrammet til Christian VI, sammen med sin kone Sophie Magdalens monogram, på bergveggen [[Kronene i Håvet]] i [[Kongsberg]], fra deres besøk der i 1733.\|Stig Rune Pedersen (2019}}
	'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet.		'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet.

Axel Scheel på 30. sep. 2018 kl. 11:58

2018-09-30T11:58:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 11:58
Linje 27:		Linje 27:
	I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733\|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].		I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733\|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].

	Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som ~~innført~~ [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.		Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innførte [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.

	I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]].		I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]].

Axel Scheel: Rettet et par slurvefeil som virket forvirrende.

2018-09-30T11:54:25Z

Rettet et par slurvefeil som virket forvirrende.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 11:54
Linje 21:		Linje 21:
	I [[1721]] giftet han seg med [[Sophie Magdalene\|Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach]]. De fikk tre barn, [[Frederik V]] og to døtre som begge fikk navnet Louise da den første døde tidlig.		I [[1721]] giftet han seg med [[Sophie Magdalene\|Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach]]. De fikk tre barn, [[Frederik V]] og to døtre som begge fikk navnet Louise da den første døde tidlig.

	Han hadde svak helse, og var liten og tynn. Det ble også bemerket i samtiden at stemmen var pipende og usikker, og at han var keitet og sjenert. I motsetning til sin far hadde han fått en god utdanning, og han hadde også fått overført farens pliktfølelses overfor kongegjerningen. Lærerne var tyske, så han snakket og skrev tysk til daglig. Forholdet til faren ble dårlig på grunn av hans [[morganatisk ekteskap\|ekteskap til venstre hånd]] med [[Anna Sophie Reventlow]], som ble inngått i [[1712]]. Dronning Louise ble en bifigur i sitt eget ekteskap og hjem, og kronprinsen ble forbitret over denne behandlinga av mora. ~~Da han~~		Han hadde svak helse, og var liten og tynn. Det ble også bemerket i samtiden at stemmen var pipende og usikker, og at han var keitet og sjenert. I motsetning til sin far hadde han fått en god utdanning, og han hadde også fått overført farens pliktfølelses overfor kongegjerningen. Lærerne var tyske, så han snakket og skrev tysk til daglig. Forholdet til faren ble dårlig på grunn av hans [[morganatisk ekteskap\|ekteskap til venstre hånd]] med [[Anna Sophie Reventlow]], som ble inngått i [[1712]]. Dronning Louise ble en bifigur i sitt eget ekteskap og hjem, og kronprinsen ble forbitret over denne behandlinga av mora.

	Hans rådgivere i ungdomsåra var [[pietisme\|pietistisk]] anlagt, og det var også dronning Sophie Magdalene. Frederik den store av Prøyssens søster kalte det danske hoffet et kloster der man ikke annet kunne gjøre enn å be og kjede seg. På et punkt var kongen ikke pietistisk: Han var villig til å presse statskassen til det ytterste for å kunne bo i et vakkert slott. Det gamle Københavns slott ble revet, og Christiansborg ble oppført i stedet. Kongeparet flyttet inn i det svært luksuriøse slottet i [[1740]], og fortsatte der å leve sine liv i pietismens ånd.		Hans rådgivere i ungdomsåra var [[pietisme\|pietistisk]] anlagt, og det var også dronning Sophie Magdalene. Frederik den store av Prøyssens søster kalte det danske hoffet et kloster der man ikke annet kunne gjøre enn å be og kjede seg. På et punkt var kongen ikke pietistisk: Han var villig til å presse statskassen til det ytterste for å kunne bo i et vakkert slott. Det gamle Københavns slott ble revet, og Christiansborg ble oppført i stedet. Kongeparet flyttet inn i det svært luksuriøse slottet i [[1740]], og fortsatte der å leve sine liv i pietismens ånd.
Linje 27:		Linje 27:
	I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733\|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].		I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733\|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].

	Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik Vs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innført [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.		Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innført [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.

	I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]].		I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]].