Christian Vilhelm Bergh (1814–1873) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Knud Bergslien» til «Knud Bergslien»

2025-03-17T08:32:14Z

Teksterstatting – «Knud Bergslien» til «Knud Bergslien»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Veidir Chr V Bergh av Bergslien.jpg\|Landets første veidirektør, major Christian Vilhelm Bergh i paradeuniform og med [[St. Olavs Orden]] og [[Sverdordenen]].\|maler=[[Knud Bergslien]]/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Veidir Chr V Bergh av Bergslien.jpg\|Landets første veidirektør, major Christian Vilhelm Bergh i paradeuniform og med [[St. Olavs Orden]] og [[Sverdordenen]].\|maler=[[Knud Bergslien (1827–1908)\|Knud Bergslien]]/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)\|Christian Vilhelm Bergh]]''' (født [[9. september]] [[1814]] i [[Hobøl]], død [[16. juli]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]]) var offiser, brukonstruktør og veibygger. Han var landets første [[Statens vegvesen\|veidirektør]].		'''[[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)\|Christian Vilhelm Bergh]]''' (født [[9. september]] [[1814]] i [[Hobøl]], død [[16. juli]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]]) var offiser, brukonstruktør og veibygger. Han var landets første [[Statens vegvesen\|veidirektør]].

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-10-07T20:45:05Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 20:45
Linje 5:		Linje 5:
	Bargh var sønn av gårdbruker, senere overtollbetjent Mathias Munch Bergh (1781–1832) og Antonette Elisabeth Schnitler (1792–1861). Han vokste opp i et embetsmannsmiljø og tok utdannelse som offiser.		Bargh var sønn av gårdbruker, senere overtollbetjent Mathias Munch Bergh (1781–1832) og Antonette Elisabeth Schnitler (1792–1861). Han vokste opp i et embetsmannsmiljø og tok utdannelse som offiser.

	I 1833 ble han [[løytnant]] og i 1837 [[kaptein]] i [[Den norske artilleribrigade\|artilleribrigaden]]. To år senere ble han overført til [[Ingeniørvåpenet\|ingeniørbrigaden]]. Her arbeidet han med veispørsmål og brukonstruksjoner. I 1862 ble han utnevnt til [[major]].		I 1833 ble han [[løytnant]] og i 1837 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] i [[Den norske artilleribrigade\|artilleribrigaden]]. To år senere ble han overført til [[Ingeniørvåpenet\|ingeniørbrigaden]]. Her arbeidet han med veispørsmål og brukonstruksjoner. I 1862 ble han utnevnt til [[major]].

	3. april 1845 ble han gift i Christiania med [[Caroline Marie Bergh (1814–1879)\|Caroline Marie Graah]] (1814–1879), en eldre søster av [[Knud Graah (1817–1909)\|Knud Graah]].		3. april 1845 ble han gift i Christiania med [[Caroline Marie Bergh (1814–1879)\|Caroline Marie Graah]] (1814–1879), en eldre søster av [[Knud Graah (1817–1909)\|Knud Graah]].

PaulVIF: /* Veiarbeid */

2021-06-28T15:56:07Z

Veiarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:56
Linje 10:		Linje 10:

	== Veiarbeid ==		== Veiarbeid ==
	Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over elva [[Sira (elv)\|Sira]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].		Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over elva [[Sira (elv)\|Sira]] ved tettstedet [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].
	{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}
	Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.		Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.

PaulVIF: /* Veiarbeid */

2021-06-28T15:55:07Z

Veiarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:55
Linje 10:		Linje 10:

	== Veiarbeid ==		== Veiarbeid ==
	Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over [[~~Siraelva~~]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].		Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over elva [[Sira (elv)\|Sira]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].
	{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}
	Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.		Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.

PaulVIF: /* Veiarbeid */

2021-06-28T13:02:58Z

Veiarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 13:02
Linje 11:		Linje 11:
	== Veiarbeid ==		== Veiarbeid ==
	Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over [[Siraelva]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].		Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over [[Siraelva]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].
	{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|~~Den~~ Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}
	Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.		Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.

PaulVIF: /* Veiarbeid */

2021-06-28T13:02:45Z

Veiarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 13:02
Linje 11:		Linje 11:
	== Veiarbeid ==		== Veiarbeid ==
	Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over [[Siraelva]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].		Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over [[Siraelva]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].
	{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Den ~~nybygde~~ Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Den Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}
	Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.		Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.

PaulVIF: /* Veidirektør */

2021-06-28T12:57:59Z

Veidirektør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 12:57
Linje 17:		Linje 17:

	== Veidirektør ==		== Veidirektør ==
	Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne (~~1762~~-1870)\|Henrik Christian Finne]], men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør.		Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne (1797-1870)\|Henrik Christian Finne]] (1797-1870), men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør.

	Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold.		Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold.

PaulVIF: /* Veidirektør */

2021-06-28T12:49:53Z

Veidirektør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 12:49
Linje 17:		Linje 17:

	== Veidirektør ==		== Veidirektør ==
	Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne]], men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør.		Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne (1762-1870)\|Henrik Christian Finne]], men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør.

	Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold.		Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold.

PaulVIF: /* Veidirektør */

2021-06-28T12:46:14Z

Veidirektør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 12:46
Linje 17:		Linje 17:

	== Veidirektør ==		== Veidirektør ==
	Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[~~H.K.~~ Finne]], men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør.		Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i [[Justisdepartementet]]. I 1846 opprettet statsråd [[Frederik Stang]] en stilling som veiassistent underlagt hans departement [[Indredepartementet]], for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne]], men i 1952 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør.

	Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold.		Som veidirektør var Bergh en dyktig administrator med stor arbeidskapasitet. Han var faglig i forkant og holdt seg internasjonalt orientert gjennom flere studiereiser i utlandet hvor han ble kjent med nye prinsipper for veibygging, og som han anvendte på norske forhold.

PaulVIF: /* Veiarbeid */

2021-06-28T12:01:58Z

Veiarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 12:01
Linje 10:		Linje 10:

	== Veiarbeid ==		== Veiarbeid ==
	Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over [[Siraelva]] ved [[~~Flekkefjord~~]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].		Fra 1839 arbeidet Bergh mest med bygging av vei med tilhørende bruløsninger. Han konstruerte flere store bruer, blant annet [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] (1841–1844) over [[Siraelva]] ved [[Sira (tettsted)\|Sira]] i [[Agder]] (sammen med vegmester i Agder, [[Georg Daniel Barth Johnson (1794-1872)\|Georg Daniel Barth Johnson]]), [[Åmot bru]] (1851–1854) over [[Drammenselva]] og over [[Glomma]] ved [[Sarpsborg]].
	{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Den nybygde Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Ljabrochausseen.jpg\|Den nybygde Ljabrochausseen på et [[xylografi]] fra 1867.\|[[Oslo Museum]]}}
	Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.		Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt [[Ekebergåsen]] langs [[Bunnefjorden]] mot [[Moss]], til erstatning for [[Den Fredrikshaldske kongevei]] fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.