Christian Zetlitz Bretteville - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Liv og virke */ retting av skrivefeil

2025-05-10T18:19:22Z

Liv og virke: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 18:19
Linje 11:		Linje 11:
	Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].		Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].

	Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] i [[Vogt-ministeriet]] og og videre fram til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.		Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] i [[Vogt-ministeriet]] og videre fram til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.

	Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger i [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]], ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.		Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger i [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]], ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.

Kallrustad på 22. mai 2024 kl. 13:30

2024-05-22T13:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Zetlitz Bretteville foto.jpg\|Christian Zetlitz Bretteville fotografert ca. 1860.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Christian Zetlitz Bretteville foto.jpg\|Christian Zetlitz Bretteville fotografert ca. 1860.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født 17. november 1800 i [[Stavanger kommune\|Stavanger]] , død 24. februar 1871 i [[Kristiania]]) var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som [[Ordførere i Oslo kommune\|ordfører]], ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år.		'''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født 17. november 1800 i [[Stavanger kommune\|Stavanger]], død 24. februar 1871 i [[Kristiania]]) var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som [[Ordførere i Oslo kommune\|ordfører]], ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år.

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: lenker

2024-05-22T13:30:25Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Zetlitz Bretteville foto.jpg\|Christian Zetlitz Bretteville fotografert ca. 1860.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Christian Zetlitz Bretteville foto.jpg\|Christian Zetlitz Bretteville fotografert ca. 1860.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født ~~i Stavanger~~ 17. november 1800, død ~~i Kristiania~~ 24. februar 1871), var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som ordfører, ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år.		'''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født 17. november 1800 i [[Stavanger kommune\|Stavanger]] , død 24. februar 1871 i [[Kristiania]]) var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som [[Ordførere i Oslo kommune\|ordfører]], ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:05:38Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:05
Linje 16:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Brettevilles gate Oslo 2012.jpg\| Brettevilles gate på Sandaker i Oslo ble oppkalt etter Christian Zetlitz Bretteville i 1879.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Brettevilles gate Oslo 2012.jpg\| Brettevilles gate på Sandaker i Oslo ble oppkalt etter Christian Zetlitz Bretteville i 1879.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Christian Zetlitz Bretteville døde natt til 24. februar 1871, mens han fortsatt var sjef for Indredepartementet. Aftenposten omtalte dødsfallet i sin aftenutgave samme dag (utdrag):		Christian Zetlitz Bretteville døde natt til 24. februar 1871, mens han fortsatt var sjef for Indredepartementet. Aftenposten omtalte dødsfallet i sin aftenutgave samme dag (utdrag):

Linje 24:		Linje 24:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	{{~~thumb høyre~~\| Faksimile Aftenposten 24. februar 1871 Bretteville.JPG\| Faksimile Aftenposten 24. februar 1871: Utsnitt fra nekrolog over Bretteville.}}		{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 24. februar 1871 Bretteville.JPG\| Faksimile Aftenposten 24. februar 1871: Utsnitt fra nekrolog over Bretteville.}}
	* Aftenposten 24. februar 1871		* Aftenposten 24. februar 1871
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Bretteville/utdypning Norsk biografisk leksikon om Bretteville]		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Bretteville/utdypning Norsk biografisk leksikon om Bretteville]

PaulVIF på 23. jan. 2022 kl. 11:21

2022-01-23T11:21:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Christian Zetlitz Bretteville foto.jpg\| Christian Zetlitz Bretteville fotografert ca. 1860.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Christian Zetlitz Bretteville foto.jpg\|Christian Zetlitz Bretteville fotografert ca. 1860.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født i Stavanger 17. november 1800, død i Kristiania 24. februar 1871), var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som ordfører, ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år.		'''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født i Stavanger 17. november 1800, død i Kristiania 24. februar 1871), var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som ordfører, ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år.

Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Christian Zetlitz Bretteville gravminne.jpg\| Christian Zetlitz Bretteville er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Christian Zetlitz Bretteville gravminne.jpg\|Christian Zetlitz Bretteville er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Bretteville gikk ut fra [[Bergen katedralskole]] i 1821 og ble cand.jur. i 1826. Han ble i 1828 fullmektig i Finansdepartementet, byråsjef i 1834 og ekspedisjonssekretær (tilsvarer ekspedisjonssjef i dag) i avdelingen for det indre i 1839.		Bretteville gikk ut fra [[Bergen katedralskole]] i 1821 og ble cand.jur. i 1826. Han ble i 1828 fullmektig i Finansdepartementet, byråsjef i 1834 og ekspedisjonssekretær (tilsvarer ekspedisjonssjef i dag) i avdelingen for det indre i 1839.

Linje 21:		Linje 21:
	{{sitat\|Statsraaden, der var af en oprindelig fransk men hertil i revolutionstiden invandret familie, var født aar 1800, blev juridisk kandidat i 1826 med laudabilis til begge prøver, gik derefter ind i finansdepartementet, hvor han gjorde en hurtig karriere og arbeidede sig op til expedtitionssekretær. Allerede den gang udfoldede han en betydelig virksomhed som en praktisk og ved sit venlige og vindende væsen i høi grad populær mand inden Kristiania kommune, i hvis formands- og repræsentantskab han virkede i mange år … .}}		{{sitat\|Statsraaden, der var af en oprindelig fransk men hertil i revolutionstiden invandret familie, var født aar 1800, blev juridisk kandidat i 1826 med laudabilis til begge prøver, gik derefter ind i finansdepartementet, hvor han gjorde en hurtig karriere og arbeidede sig op til expedtitionssekretær. Allerede den gang udfoldede han en betydelig virksomhed som en praktisk og ved sit venlige og vindende væsen i høi grad populær mand inden Kristiania kommune, i hvis formands- og repræsentantskab han virkede i mange år … .}}

	Bretteville er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Brettevilles gate på Sandaker i bydel Sagene i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. Han ble kommandør av St. Olavs Orden i 1863.		Bretteville er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Brettevilles gate]] på [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]] i bydel Sagene i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. Han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1863.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-24T12:52:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 12:52
Linje 11:		Linje 11:
	Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].		Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].

	Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] i [[Vogt-ministeriet]] og videre fram til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.		Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] i [[Vogt-ministeriet]] og og videre fram til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.

	Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.		Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger i [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]], ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-23T17:55:24Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 17:55
Linje 11:		Linje 11:
	Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].		Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].

	Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.		Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] i [[Vogt-ministeriet]] og videre fram til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.

	Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.		Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-23T17:54:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 17:54
Linje 11:		Linje 11:
	Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].		Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].

	Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter Indredepartementet til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.		Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.

	Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.		Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-23T16:12:46Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 16:12
Linje 11:		Linje 11:
	Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].		Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]].

	Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter Indredepartementet til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.		Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter Indredepartementet til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.

	Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.		Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861.

Cnyborg på 28. mai 2018 kl. 12:44

2018-05-28T12:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2018 kl. 12:44
Linje 28:		Linje 28:
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Bretteville/utdypning Norsk biografisk leksikon om Bretteville]		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Bretteville/utdypning Norsk biografisk leksikon om Bretteville]
	*[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/christian-zetlitz-bretteville.html?id=463342 Om Bretteville hos regjeringen.no]		*[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/christian-zetlitz-bretteville.html?id=463342 Om Bretteville hos regjeringen.no]
			* {{hbr1-1\|pd00000002250142\|Christian Zetlitz Bretteville}}.

	{{DEFAULTSORT:Bretteville,Christian Zetlitz}}		{{DEFAULTSORT:Bretteville,Christian Zetlitz}}
Linje 37:		Linje 38:
	[[Kategori:Fødsler i 1800]]		[[Kategori:Fødsler i 1800]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1871]]		[[Kategori:Dødsfall i 1871]]
			{{bm}}