Christiane Nilsine Nannestad (1854–1936) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 15. sep. 2025 kl. 18:29

2025-09-15T18:29:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 18:29
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)\|Nilsine Rossing]], født Parelius, og [[Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)\|Christian Ludvig Nannestad]]. Faren var lærer i Trøndelag, senere [[sokneprest]] i [[Bindal kommune\|Bindal]] og [[Mo prestegjeld (Nordland)\|Mo prestegjeld]]. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde de første barndomårene men tre av søskene døde i ung alder.		Hun var datter av [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)\|Nilsine Rossing]], født Parelius, og [[Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)\|Christian Ludvig Nannestad]]. Faren var lærer i Trøndelag, senere [[sokneprest]] i [[Bindal kommune\|Bindal]] og [[Mo prestegjeld (Nordland)\|Mo prestegjeld]]. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde de første barndomårene men tre av søskene døde i ung alder.

	Hun er født i Trondheim, men faren ble oppnevnt til sokneprest der året før hun ble født og de flyttet nok til [[Bindal prestegård]] da hun var nyfødt. Hun var sju år da han ble forflyttet til Mo. Hun bodde i den gamle prestegården på [[Steinneset (Rana gnr. 135)\|Steinneset]] fra 1861 til 1867. Ved folketellingen i 1865 bodde hun og tre av hennes søsken med foreldrene der.<ref>{{Folketelling\|pf01038364001627\|Christianna Nielsine Christiansdatter\|1865\|Mo prestegjeld}}</ref> Eldstebroren Fredrik (f. 1844) var flyttet hjemmefra, og søsteren Elsebe (f. 1848) hadde gått bort i 1862, 14 år gammel.		Hun er født i Trondheim, men faren ble oppnevnt til sokneprest der året før hun ble født og de flyttet nok til [[Vassås (Bindal gnr. 59)\|Bindal prestegård]] da hun var nyfødt. Hun var sju år da han ble forflyttet til Mo. Hun bodde i den gamle prestegården på [[Steinneset (Rana gnr. 135)\|Steinneset]] fra 1861 til 1867. Ved folketellingen i 1865 bodde hun og tre av hennes søsken med foreldrene der.<ref>{{Folketelling\|pf01038364001627\|Christianna Nielsine Christiansdatter\|1865\|Mo prestegjeld}}</ref> Eldstebroren Fredrik (f. 1844) var flyttet hjemmefra, og søsteren Elsebe (f. 1848) hadde gått bort i 1862, 14 år gammel.

	Hun ble rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst [[Morten Lyng Lossius (1819–1890)\|Morten Lyng Lossius]] og hans familie på [[Lade hovedgård]]. Her fikk hun [[Polio\|poliomyelitt]], og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».<ref name=":0">Nannestad (1952) s. 106</ref> Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».<ref name=":0" />		Hun ble rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst [[Morten Lyng Lossius (1819–1890)\|Morten Lyng Lossius]] og hans familie på [[Lade hovedgård]]. Her fikk hun [[Polio\|poliomyelitt]], og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».<ref name=":0">Nannestad (1952) s. 106</ref> Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».<ref name=":0" />

Finnrind på 15. sep. 2025 kl. 15:13

2025-09-15T15:13:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 15:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Under arbeid~~}}		{{Thumb\|982. Frk. Christiane Nannestad - NB bldsa OTO0540 A.jpg\|Fotoportrett av Christiane Nannestad som ung.\|Ole Tobias Olsen}}

	'''[[Christiane Nilsine Nannestad (1854–1936)\|Christiane Nilsine Nannestad]]''' (født [[12. november]] [[1854]] i [[Trondheim]], død [[21. juni]] [[1936]] i [[Namsos kommune\|Namsos]])		'''[[Christiane Nilsine Nannestad (1854–1936)\|Christiane Nilsine Nannestad]]''' (født [[12. november]] [[1854]] i [[Trondheim]], død [[21. juni]] [[1936]] i [[Namsos kommune\|Namsos]])

	Hun var datter av [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)\|Nilsine Rossing]], født Parelius, og [[Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)\|Christian Ludvig Nannestad]]. Faren var lærer i Trøndelag, senere [[sokneprest]] i [[Bindal kommune\|Bindal]] og [[Mo prestegjeld (Nordland)\|Mo prestegjeld]]. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde ~~barndommen~~ men tre av søskene døde i ung alder.		Hun var datter av [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)\|Nilsine Rossing]], født Parelius, og [[Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)\|Christian Ludvig Nannestad]]. Faren var lærer i Trøndelag, senere [[sokneprest]] i [[Bindal kommune\|Bindal]] og [[Mo prestegjeld (Nordland)\|Mo prestegjeld]]. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde de første barndomårene men tre av søskene døde i ung alder.

	Hun ble ~~selv~~ rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst [[Morten Lyng Lossius (1819–1890)\|Morten Lyng Lossius]] og hans familie på [[Lade hovedgård]]. Her fikk hun [[Polio\|poliomyelitt]], og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».<ref name=":0">Nannestad (1952) s. 106</ref> Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».<ref name=":0" />		Hun er født i Trondheim, men faren ble oppnevnt til sokneprest der året før hun ble født og de flyttet nok til [[Bindal prestegård]] da hun var nyfødt. Hun var sju år da han ble forflyttet til Mo. Hun bodde i den gamle prestegården på [[Steinneset (Rana gnr. 135)\|Steinneset]] fra 1861 til 1867. Ved folketellingen i 1865 bodde hun og tre av hennes søsken med foreldrene der.<ref>{{Folketelling\|pf01038364001627\|Christianna Nielsine Christiansdatter\|1865\|Mo prestegjeld}}</ref> Eldstebroren Fredrik (f. 1844) var flyttet hjemmefra, og søsteren Elsebe (f. 1848) hadde gått bort i 1862, 14 år gammel.

			Hun ble rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst [[Morten Lyng Lossius (1819–1890)\|Morten Lyng Lossius]] og hans familie på [[Lade hovedgård]]. Her fikk hun [[Polio\|poliomyelitt]], og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».<ref name=":0">Nannestad (1952) s. 106</ref> Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».<ref name=":0" />

	Ved [[folketellingen i 1875]] var hun 21 år, og bodde sammen med foreldrene og søsteren [[Louise Christine Nannestad (1850–1935)\|Louise]] på [[Mo prestegard (Rana gnr. 20/4-5)\|Mo prestegård]]. Om begge søstrene er anført at de «hjælper Moderen».<ref>{{Folketelling\|pf01052419000372\|Christianna Nielsine Nannestad\|1875\|Mo prestegjeld}}</ref> Selv om hun hadde vært rammet av polio tyder det på at hun fortsatt kunne bidra i husholdningen.		Ved [[folketellingen i 1875]] var hun 21 år, og bodde sammen med foreldrene og søsteren [[Louise Christine Nannestad (1850–1935)\|Louise]] på [[Mo prestegard (Rana gnr. 20/4-5)\|Mo prestegård]]. Om begge søstrene er anført at de «hjælper Moderen».<ref>{{Folketelling\|pf01052419000372\|Christianna Nielsine Nannestad\|1875\|Mo prestegjeld}}</ref> Selv om hun hadde vært rammet av polio tyder det på at hun fortsatt kunne bidra i husholdningen.
Linje 14:		Linje 16:

	Fredrik Nannestad skriver om henne at hun «broderte meget, og hadde gode anlegg for tegning». Hennes eldre bror, legen [[Jacob von der Lippe Parelius Nannestad (1846–1922)\|Jacob Nannestad]], skal ha pleid å si at «hun var den best begavede av søskenflokken».<ref name=":0" /> Det synes som hun var dyktig nok med broderinålen til at hun i en viss grad kunne leve av det. Også ved folketellingen i 1910 er broderi og linsøm oppført som yrke.		Fredrik Nannestad skriver om henne at hun «broderte meget, og hadde gode anlegg for tegning». Hennes eldre bror, legen [[Jacob von der Lippe Parelius Nannestad (1846–1922)\|Jacob Nannestad]], skal ha pleid å si at «hun var den best begavede av søskenflokken».<ref name=":0" /> Det synes som hun var dyktig nok med broderinålen til at hun i en viss grad kunne leve av det. Også ved folketellingen i 1910 er broderi og linsøm oppført som yrke.

			[[Fredrikke Parelius (1833–1904)\|Fredrikke Parelius]], født Gram, innstiftet et testamentarisk legat som skulle tilgodese trengende i hennes og mannens familie. Hun var enke etter [[Nils Rosing Parelius (1824–1875)\|Nils Rosing Parelius]], bror av Christianes mor. Christiane er av fire familiemedlemmer som er nevnt med navn blant familien Parelius, Fredrikke Parelius ønsket at hun skulle tilgodesees med mellom to og fem hundre kroner i året.<ref>Holtermann (1909) Statuter Enkefru Fredrikke Parelius legat §7</ref> Ved folketellingene i 1910 og 1920 er Christiane Nannestad oppført med henholdsvis «livrente» og «Legat Rentepenge», så dette har åpenbart vært en stor del av hennes inntekt.

			Det er imidlertid ingenting som tyder på at Christiane Nannestad led økonomisk nød. Skatteligningene for Namsos 1928-29 og 1929-30 ble publiserte. I 1928 har hun en inntekt på 1300 og en formue på 19 300,<ref>''Namdalens Folkeblad 1928.11.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_namdalensfolkeblad_null_null_19281124_33_91_1}}.</ref> i 1929 er inntekten 1525 og formuen 20 500.<ref>''Namdalen 1929.09.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_namdalen_null_null_19290923_42_110_1}}.</ref> Inntekten er ikke spesielt høy, men formuen er relativt stor.

			Christiane Nannestad synes å ha holdt en viss kontakt med folk i [[Mo i Rana]], hvor hun jo bodde til hun var nesten 30 år. I 1914 er hun en av dem som bidrar med gjenstander til Mo bygdesamling, forløperen til [[Rana museum]]. Hun donerte en [[Kalk og disk\|soknebudskalk]] i tinn fra 1745.<ref>''Ranens Folkeblad 1914.06.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranensfolkebladnittentrettitre_null_null_19140620_2_48_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 20:		Linje 28:
	== Kilder ==		== Kilder ==

			* Holtermann, O.. ''Slægtstavler for de trønderske Slægter Parelius og Gram udvisende dem der ere adgangsberettigede til Understøttelse af Enkefru Fredrikke Parelius's Legat ...''. Utg. [Legatet]. Trondhjem. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052808065}}.
	* Nannestad, Fredrik. ''Stamtavle over slekten Nannestad''. Utg. (Kirste). Oslo. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111405054}}.		* Nannestad, Fredrik. ''Stamtavle over slekten Nannestad''. Utg. (Kirste). Oslo. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111405054}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01053110000145\|Christiane Nilsine Nannestad}}		* {{Hbr1-1\|pf01053110000145\|Christiane Nilsine Nannestad}}
			{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1\|7=1}}

			{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Sydamer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1854]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Bindal kommune]]
			[[Kategori:Rana kommune]]
			[[Kategori:Namsos kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Nannestad, Christiane}}

Finnrind: Ny side: {{Under arbeid}} '''Christiane Nilsine Nannestad''' (født 12. november 1854 i Trondheim, død 21. juni 1936 i Namsos) Hun var datter av Nilsine Rossing, født Parelius, og Christian Ludvig Nannestad. Faren var lærer i Trøndelag, senere sokneprest i Bindal og Mo prestegjeld (Nordla…

2025-09-15T13:14:48Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''Christiane Nilsine Nannestad''' (født 12. november 1854 i Trondheim, død 21. juni 1936 i Namsos) Hun var datter av Nilsine Rossing, født Parelius, og Christian Ludvig Nannestad. Faren var lærer i Trøndelag, senere sokneprest i Bindal og Mo prestegjeld (Nordla…

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[Christiane Nilsine Nannestad (1854–1936)|Christiane Nilsine Nannestad]]''' (født [[12. november]] [[1854]] i [[Trondheim]], død [[21. juni]] [[1936]] i [[Namsos kommune|Namsos]])

Hun var datter av [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)|Nilsine Rossing]], født Parelius, og [[Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)|Christian Ludvig Nannestad]]. Faren var lærer i Trøndelag, senere [[sokneprest]] i [[Bindal kommune|Bindal]] og [[Mo prestegjeld (Nordland)|Mo prestegjeld]]. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde barndommen men tre av søskene døde i ung alder.

Hun ble selv rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst [[Morten Lyng Lossius (1819–1890)|Morten Lyng Lossius]] og hans familie på [[Lade hovedgård]]. Her fikk hun [[Polio|poliomyelitt]], og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».<ref name=":0">Nannestad (1952) s. 106</ref> Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».<ref name=":0" />

Ved [[folketellingen i 1875]] var hun 21 år, og bodde sammen med foreldrene og søsteren [[Louise Christine Nannestad (1850–1935)|Louise]] på [[Mo prestegard (Rana gnr. 20/4-5)|Mo prestegård]]. Om begge søstrene er anført at de «hjælper Moderen».<ref>{{Folketelling|pf01052419000372|Christianna Nielsine Nannestad|1875|Mo prestegjeld}}</ref> Selv om hun hadde vært rammet av polio tyder det på at hun fortsatt kunne bidra i husholdningen.

Faren tok avskjed i 1883, og hun flyttet da sammen med foreldrene til Namsos. Søsteren Louise hadde flyttet til Namsos tidligere, da hun giftet seg i 1879. De bodde der i en gård eid av bygningsmester John Lilleby i Laviken.<ref>{{Folketelling|pf01053303001965|Christine Nielsine Nannestad|1885|Namsos ladested}}</ref> Laviken er også hennes adresse ved senere folketellinger, men det framgår ikke om det er samme hus.

Moren døde i 1891 og faren i 1898. Ved [[folketellingen i 1900]] var hun selv «husmoder», men for en meget liten hustand. Den besto av henne og «tjenestepige» Marit Mjøen (f. 1861). Marit hadde vært i tjeneste hos foreldrene allerede i 1885, og bodde fortsatt sammen med Christiane i 1820. Som yrke er nå oppgitt «Bodderi&Linsømarb. Noget Gaver av Slægtninger.»<ref>{{Folketelling|pf01037470000999|Kristianne Nannestad|1900|Namsos ladested}}</ref>

Fredrik Nannestad skriver om henne at hun «broderte meget, og hadde gode anlegg for tegning». Hennes eldre bror, legen [[Jacob von der Lippe Parelius Nannestad (1846–1922)|Jacob Nannestad]], skal ha pleid å si at «hun var den best begavede av søskenflokken».<ref name=":0" /> Det synes som hun var dyktig nok med broderinålen til at hun i en viss grad kunne leve av det. Også ved folketellingen i 1910 er broderi og linsøm oppført som yrke.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* Nannestad, Fredrik. ''Stamtavle over slekten Nannestad''. Utg. (Kirste). Oslo. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111405054}}.
* {{Hbr1-1|pf01053110000145|Christiane Nilsine Nannestad}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 18:29
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)\|Nilsine Rossing]], født Parelius, og [[Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)\|Christian Ludvig Nannestad]]. Faren var lærer i Trøndelag, senere [[sokneprest]] i [[Bindal kommune\|Bindal]] og [[Mo prestegjeld (Nordland)\|Mo prestegjeld]]. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde de første barndomårene men tre av søskene døde i ung alder.		Hun var datter av [[Nilsine Rossing Nannestad (1815–1891)\|Nilsine Rossing]], født Parelius, og [[Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)\|Christian Ludvig Nannestad]]. Faren var lærer i Trøndelag, senere [[sokneprest]] i [[Bindal kommune\|Bindal]] og [[Mo prestegjeld (Nordland)\|Mo prestegjeld]]. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde de første barndomårene men tre av søskene døde i ung alder.

	Hun er født i Trondheim, men faren ble oppnevnt til sokneprest der året før hun ble født og de flyttet nok til [[Bindal prestegård]] da hun var nyfødt. Hun var sju år da han ble forflyttet til Mo. Hun bodde i den gamle prestegården på [[Steinneset (Rana gnr. 135)\|Steinneset]] fra 1861 til 1867. Ved folketellingen i 1865 bodde hun og tre av hennes søsken med foreldrene der.<ref>{{Folketelling\|pf01038364001627\|Christianna Nielsine Christiansdatter\|1865\|Mo prestegjeld}}</ref> Eldstebroren Fredrik (f. 1844) var flyttet hjemmefra, og søsteren Elsebe (f. 1848) hadde gått bort i 1862, 14 år gammel.		Hun er født i Trondheim, men faren ble oppnevnt til sokneprest der året før hun ble født og de flyttet nok til [[Vassås (Bindal gnr. 59)\|Bindal prestegård]] da hun var nyfødt. Hun var sju år da han ble forflyttet til Mo. Hun bodde i den gamle prestegården på [[Steinneset (Rana gnr. 135)\|Steinneset]] fra 1861 til 1867. Ved folketellingen i 1865 bodde hun og tre av hennes søsken med foreldrene der.<ref>{{Folketelling\|pf01038364001627\|Christianna Nielsine Christiansdatter\|1865\|Mo prestegjeld}}</ref> Eldstebroren Fredrik (f. 1844) var flyttet hjemmefra, og søsteren Elsebe (f. 1848) hadde gått bort i 1862, 14 år gammel.

	Hun ble rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst [[Morten Lyng Lossius (1819–1890)\|Morten Lyng Lossius]] og hans familie på [[Lade hovedgård]]. Her fikk hun [[Polio\|poliomyelitt]], og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».<ref name=":0">Nannestad (1952) s. 106</ref> Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».<ref name=":0" />		Hun ble rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst [[Morten Lyng Lossius (1819–1890)\|Morten Lyng Lossius]] og hans familie på [[Lade hovedgård]]. Her fikk hun [[Polio\|poliomyelitt]], og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».<ref name=":0">Nannestad (1952) s. 106</ref> Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».<ref name=":0" />