Christiania-Oslo Dampskibsselskab - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorikorr.

2026-05-08T07:01:18Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 07:01
Linje 74:		Linje 74:
	''Killingstad; «Røyken bygd før og nu» 1928''		''Killingstad; «Røyken bygd før og nu» 1928''
	[[Kategori:Rederier]]		[[Kategori:Rederier]]
	~~[[Kategori:Rutebåter]]~~
	[[Kategori:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
	~~[[Kategori:Dampfartøy]]~~		[[Kategori:Etableringer i 1865]]
	[[Kategori:Etableringer 1865]]		[[Kategori:Opphør i 1876]]
	[[Kategori:Opphør 1876]]

Iver på 2. feb. 2026 kl. 14:53

2026-02-02T14:53:47Z

@@ Linje 41: / Linje 41: @@
 Levert 1871: '''D/S Ceres''' fra Akers mek. verksted. Hun var på 42 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 128. Ved avviklingen av selskapet våren 1896 ble hun solgt til lokale det nystiftede selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab og fortsatte på ruten på Ormsundet.
 ==Kilder:==
 ''Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)

Iver: Lagt til kategorier

2026-02-01T11:04:44Z

Lagt til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2026 kl. 11:04
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
	[[Kategori:Dampfartøy]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
			[[Kategori:Etableringer 1865]]
			[[Kategori:Opphør 1876]]

Iver: Rettet tekst

2026-01-31T07:59:10Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 07:59
Linje 39:		Linje 39:
	Levert 1869: '''D/S Vesta''' (D/S No 53) fra Akers mek. verksted. Hun var på 85 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 175. I trafikk på «Askerlandet» Ved avviklingen av selskapet i 1896 ble hun solgt til lokale interessenter og fortsatte på ruter i Vestfjorden.		Levert 1869: '''D/S Vesta''' (D/S No 53) fra Akers mek. verksted. Hun var på 85 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 175. I trafikk på «Askerlandet» Ved avviklingen av selskapet i 1896 ble hun solgt til lokale interessenter og fortsatte på ruter i Vestfjorden.

	Levert ~~1869~~: '''D/S Ceres''' fra Akers mek. verksted. Hun var på 42 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 128. Ved avviklingen av selskapet våren 1896 ble hun solgt til lokale det nystiftede selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab og fortsatte på ruten på Ormsundet.		Levert 1871: '''D/S Ceres''' fra Akers mek. verksted. Hun var på 42 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 128. Ved avviklingen av selskapet våren 1896 ble hun solgt til lokale det nystiftede selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab og fortsatte på ruten på Ormsundet.

	==Kilder:==		==Kilder:==

Iver: Lagt inn lenker

2026-01-30T14:30:02Z

Lagt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 14:30
Linje 3:		Linje 3:
	==Selskapet==		==Selskapet==

	Selskapet ble stiftet i november 1865, og hadde bestilt 2 mindre fartøy fra ~~Aker~~ mekaniske verksted.		Selskapet ble stiftet i november 1865, og hadde bestilt 2 mindre fartøy fra [[Akers mekaniske verksted]].

	Allerede i oppstartsmåneden, mai 1866, holdt selskapet en ekstraordinær generalforsamling som beslutte utvide kapitalen ved tegning av nye aksjer. Dette for å finansiere utvidelse av selskapets virksomhet og anskaffe flere båter.		Allerede i oppstartsmåneden, mai 1866, holdt selskapet en ekstraordinær generalforsamling som beslutte utvide kapitalen ved tegning av nye aksjer. Dette for å finansiere utvidelse av selskapets virksomhet og anskaffe flere båter.
Linje 20:		Linje 20:

	I 1867 begynte selskapet, med de litt større båtene D/S Pallas og D/S Juno, også på ruter til Nesodden og langs Asker til [[Nærsnes]], Sætre og Drøbak.		I 1867 begynte selskapet, med de litt større båtene D/S Pallas og D/S Juno, også på ruter til Nesodden og langs Asker til [[Nærsnes]], Sætre og Drøbak.
	Avgang på disse rutene var fra ~~Pippervika~~.		Avgang på disse rutene var fra [[Pipervika\|Pipervika.]]

	I 1869 trakk de seg ut av de ytre rutene på «Askerlandet» og hadde siste stopp på Arnestad i Asker. Nærsnes var siste stopp to dager i uken gjennom sommeren.		I 1869 trakk de seg ut av de ytre rutene på «Askerlandet» og hadde siste stopp på Arnestad i Asker. Nærsnes var siste stopp to dager i uken gjennom sommeren.

Iver: Lagt inn lenke til en annen Lokalhistoriewiki-side.

2026-01-30T14:26:43Z

Lagt inn lenke til en annen Lokalhistoriewiki-side.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	Christiania-Oslo Dampskibsselskab drev i perioden 1866 til 1876 rutetrafikk med små dampskip på Bunnefjorden, Nesodden og Vestfjorden innenfor Drøbak. Selskapet Startet i 1866 med to små fartøy i den indre delen av fjorden. Etter hvert ble det trafikkerte de med større fartøyer også ruter til Nesodden og Asker og ~~Røyken~~ fram til Drøbak. Selskapet ble avviklet våren 1876.		Christiania-Oslo Dampskibsselskab drev i perioden 1866 til 1876 rutetrafikk med små dampskip på [[Bunnefjorden]], [[Nesodden kommune\|Nesodden]] og [[Vestfjorden (Oslofjorden)\|Vestfjorden]] innenfor [[Drøbak]]. Selskapet Startet i 1866 med to små fartøy i den indre delen av fjorden. Etter hvert ble det trafikkerte de med større fartøyer også ruter til Nesodden og [[Asker kommune\|Asker]], [[Røyken kommune\|Røyken]] og [[Sætre (Asker)\|Sætre]] fram til Drøbak. Selskapet ble avviklet våren 1876.

	==Selskapet==		==Selskapet==
Linje 12:		Linje 12:

	==Selskapets ruter==		==Selskapets ruter==
	Havnemyndighetene ga fra 1866 plass til selskapets båter plass for trafikk fra Palé -bryggen i Bjørvika. Isforholdene i indre Oslofjorden var den gangen slik at selskapet ikke kunne seile med sine små fartøy i perioden oktober – april.		Havnemyndighetene ga fra 1866 plass til selskapets båter plass for trafikk fra Palé -bryggen i [[Bjørvika]]. Isforholdene i indre [[Oslofjorden]] var den gangen slik at selskapet ikke kunne seile med sine små fartøy i perioden oktober – april.

	I 1866 startet selskapets ruter til Alunverket, Sjursjøen og Ormsundet med D/S Ariel og ruter til Ladegaardsøen (Bygdø) og Sandvika med D/S Orion. Fra juni ble det på Bygdøruten også anløp på Skarpsno og på Oskarshall.		I 1866 startet selskapets ruter til [[Alunverket]], Sjursjøen og Ormsundet med D/S Ariel og ruter til Ladegaardsøen ([[Bygdøy (Oslo)\|Bygdø]]) og [[Sandvika]] med D/S Orion. Fra juni ble det på Bygdøruten også anløp på [[Skarpsno (Oslo)\|Skarpsno]] og på Oskarshall.

	I tillegg til rutetrafikkene ble båtene leid ut til selskapssturer på Fjorden.		I tillegg til rutetrafikkene ble båtene leid ut til selskapssturer på Fjorden.
	Fra slutten av september ble rutene innstilt for vinteren, og båtene ble da tilbudt som buksérbåter og for ekstraturer/arrangementer.		Fra slutten av september ble rutene innstilt for vinteren, og båtene ble da tilbudt som buksérbåter og for ekstraturer/arrangementer.

	I 1867 begynte selskapet, med de litt større båtene D/S Pallas og D/S Juno, også på ruter til Nesodden og langs Asker til Nærsnes, Sætre og Drøbak.		I 1867 begynte selskapet, med de litt større båtene D/S Pallas og D/S Juno, også på ruter til Nesodden og langs Asker til [[Nærsnes]], Sætre og Drøbak.
	Avgang på disse rutene var fra Pippervika.		Avgang på disse rutene var fra Pippervika.

Iver: Tilføyd kilder

2026-01-30T14:16:40Z

Tilføyd kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 14:16
Linje 55:		Linje 55:

	''Aftenposten''		''Aftenposten''

			''Drøbak Aftenblad''

			''Den Norske Rigstiende''

	''Handels og Sjøfarts tidende''		''Handels og Sjøfarts tidende''

Iver: Lagt til kategorier

2026-01-30T13:53:36Z

Lagt til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 13:53
Linje 59:		Linje 59:

	''Killingstad; «Røyken bygd før og nu» 1928''		''Killingstad; «Røyken bygd før og nu» 1928''
			[[Kategori:Rederier]]
			[[Kategori:Rutebåter]]
			[[Kategori:Oslofjorden]]
			[[Kategori:Dampfartøy]]

Iver: Lagt inn tekst

2026-01-30T13:51:40Z

Lagt inn tekst

Ny side

Christiania-Oslo Dampskibsselskab drev i perioden 1866 til 1876 rutetrafikk med små dampskip på Bunnefjorden, Nesodden og Vestfjorden innenfor Drøbak. Selskapet Startet i 1866 med to små fartøy i den indre delen av fjorden. Etter hvert ble det trafikkerte de med større fartøyer også ruter til Nesodden og Asker og Røyken fram til Drøbak. Selskapet ble avviklet våren 1876.

==Selskapet==

Selskapet ble stiftet i november 1865, og hadde bestilt 2 mindre fartøy fra Aker mekaniske verksted.

Allerede i oppstartsmåneden, mai 1866, holdt selskapet en ekstraordinær generalforsamling som beslutte utvide kapitalen ved tegning av nye aksjer. Dette for å finansiere utvidelse av selskapets virksomhet og anskaffe flere båter.

Selskapet etablerte flere nye ruter, og det fremstår som om økonomien var presset, selv om selskapet betalte årlig på 6% utbytte til sine aksjonærer. Det var i flere runder behov for ytterligere kapital ved nytegning av aksjer.

I 1876 sa aksjonærene stopp, og en enstemmig generalforsamling besluttet den 21. mars å avvikle selskapet. Driften opphørte og selskapets båter og andre verdier ble lagt ut for salg. I september kunne direksjonen meddele at realisasjonen av selskapet ga aksjonærene tilbake 44% av aksjenes pålydende.

==Selskapets ruter==
Havnemyndighetene ga fra 1866 plass til selskapets båter plass for trafikk fra Palé -bryggen i Bjørvika. Isforholdene i indre Oslofjorden var den gangen slik at selskapet ikke kunne seile med sine små fartøy i perioden oktober – april.

I 1866 startet selskapets ruter til Alunverket, Sjursjøen og Ormsundet med D/S Ariel og ruter til Ladegaardsøen (Bygdø) og Sandvika med D/S Orion. Fra juni ble det på Bygdøruten også anløp på Skarpsno og på Oskarshall.

I tillegg til rutetrafikkene ble båtene leid ut til selskapssturer på Fjorden.
Fra slutten av september ble rutene innstilt for vinteren, og båtene ble da tilbudt som buksérbåter og for ekstraturer/arrangementer.

I 1867 begynte selskapet, med de litt større båtene D/S Pallas og D/S Juno, også på ruter til Nesodden og langs Asker til Nærsnes, Sætre og Drøbak.
Avgang på disse rutene var fra Pippervika.

I 1869 trakk de seg ut av de ytre rutene på «Askerlandet» og hadde siste stopp på Arnestad i Asker. Nærsnes var siste stopp to dager i uken gjennom sommeren.

I 1874 gjenopptok de de ytre rutene på «Askerlandet» helt ut til Sætre. Selskapet trafikkerte rutene på Ormsundet, Nesodden og Vestfjorden helt til senhøsten 1875.

==Selskapets båter==
Levert i 1866: '''D/S Ariel''' levert fra Akers mek. verksted. Hun var på 9 brt. og med en kapasitet på 68 passasjerer. Ble brukt rutene på Bygdø og Ormsundet. Solgt i 1872.

Levert i 1866: '''D/S Orion''', levert fra Akers mek. verksted. Hun var på 9 brt. og med en kapasitet på 62 passasjerer. Ble brukt rutene på Bygdø og Ormsundet. Ikke registrert etter 1870.

Levert i 1866: '''D/S Sirius''', fra Akers mek. verksted. Hun var på 17,2 brt. og med en kapasitet på 70 passasjerer. Ble brukt rutene på Bygdø og Ormsundet, men fra 1869 i rute også på Bundefjorden og til Sætre. Reservebåt på «Askerlandet» Solgt i 1872.

Levert i 1867: '''D/S Pallas''', fra Akers mek. verksted. Hun var på 69 brt. Tonnasjen tyder på en passasjerkapasitet på 130-150. Først brukt på de lange «nye» rutene fra 1867, senere på alle rutene. Ble solgt til Telemark i mai 1876 da selskapet ble avviklet.

Levert 1867: '''D/S Juno''' («Drammens-Juno») fra Akers mek. verksted. Hun var på 62 brt. og med en passasjerkapasitet på 150. Først brukt på de lange «nye» rutene fra 1867, senere på alle rutene. Ble solgt til Holmestrand i 1872.

Levert 1869: '''D/S Vesta''' (D/S No 53) fra Akers mek. verksted. Hun var på 85 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 175. I trafikk på «Askerlandet» Ved avviklingen av selskapet i 1896 ble hun solgt til lokale interessenter og fortsatte på ruter i Vestfjorden.

Levert 1869: '''D/S Ceres''' fra Akers mek. verksted. Hun var på 42 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 128. Ved avviklingen av selskapet våren 1896 ble hun solgt til lokale det nystiftede selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab og fortsatte på ruten på Ormsundet.

==Kilder:==
''Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)

''Pål Ullstein; Skipet.no''

''Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1865-1877:Omtale, annonser og kunngjøringer i:''

''Morgenbladet''

''Christiania Inteligence Sedler''

''Aftenbladet''

''Aftenposten''

''Handels og Sjøfarts tidende''

''Killingstad; «Røyken bygd før og nu» 1928''