Christiania 1624–1814 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 08:00

2024-10-21T08:00:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:00
Linje 94:		Linje 94:

	* Berg, Arno. ''Det gamle Christiania''. Utg. Dreyers forlag. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061105082}}.		* Berg, Arno. ''Det gamle Christiania''. Utg. Dreyers forlag. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061105082}}.
	* {{~~Hellerud/Messel 2000~~}}		* Hellerud, Synnøve Veinan. ''Oslo : tusen års historie''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041608112}}.
	* [[Knut Sprauten\|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998		* [[Knut Sprauten\|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Cnyborg på 17. okt. 2024 kl. 12:41

2024-10-17T12:41:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:41
Linje 93:		Linje 93:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Berg 1965~~}}		* Berg, Arno. ''Det gamle Christiania''. Utg. Dreyers forlag. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061105082}}.
	* {{Hellerud/Messel 2000}}		* {{Hellerud/Messel 2000}}
	* [[Knut Sprauten\|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998		* [[Knut Sprauten\|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998

Cnyborg: /* Kjøpmannsdistriktet */ korr

2024-09-12T08:10:40Z

Kjøpmannsdistriktet: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 08:10
Linje 9:		Linje 9:
	Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.		Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.

	Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning\|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som ~~utgjrde~~ [[Oslos bymark\|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo\|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk.		Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning\|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjorde [[Oslos bymark\|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo\|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk.

	I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]]s utløp, langs gårdene [[Frogner (gård i Oslo)\|Frogner]], [[Frøen (gård)\|Frøen]], [[Blindern (gård)\|Blindern]] og [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] fram til [[Bjølsen (gård)\|Bjølsen]]s grense i nord. Deretter gikk den sørvestover til [[Akerselva]], og fulgte stort sett elva ned til Bjørvika. Dette utgjorde et område på 5559 dekar.		I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]]s utløp, langs gårdene [[Frogner (gård i Oslo)\|Frogner]], [[Frøen (gård)\|Frøen]], [[Blindern (gård)\|Blindern]] og [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] fram til [[Bjølsen (gård)\|Bjølsen]]s grense i nord. Deretter gikk den sørvestover til [[Akerselva]], og fulgte stort sett elva ned til Bjørvika. Dette utgjorde et område på 5559 dekar.
Linje 79:		Linje 79:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil:Grundtegning af Christiania og Aggershuus - no-nb krt 00916.jpg\|Kart over byen og festningen, 1648.		Fil:Grundtegning af Christiania og Aggershuus - no-nb krt 00916.jpg\|Kart over byen og festningen, 1648.
	Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.		Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:04

2024-08-05T13:04:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:04
Linje 7:		Linje 7:
	{{utdypende artikkel\|Kvadraturen (Oslo)}}		{{utdypende artikkel\|Kvadraturen (Oslo)}}

	Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[~~Leksikon:Murtvang\|~~murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.		Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.

	Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning\|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark\|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo\|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk.		Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning\|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark\|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo\|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:36:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Linje 17:		Linje 17:
	==Forsteder==		==Forsteder==

	Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], som helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. ~~Etterhvert~~ kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]].		Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], som helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. Etter hvert kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]].

	Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] klagde over at sogneprest [[Kjeld Stub]] hadde vist ham så lite respekt at han «nærmest ble satt på linje med en av dem i Vaterland eller Pipervika».<ref>sitert fra Sprauten, 1988, s. 32.</ref> Av branntaksten fra [[1661]] ser man at gjennomsnittlig verdi for hus i Kvadraturen var 470 riksdaler, mens det i Vaterland var vanskelig å finne noe hus taksert til mer enn 60 riksdaler, og 121 av de 168 husene der var taksert til mindre enn seks riksdaler<ref>Sprauten 1998, s. 32.</ref>.		Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] klagde over at sogneprest [[Kjeld Stub]] hadde vist ham så lite respekt at han «nærmest ble satt på linje med en av dem i Vaterland eller Pipervika».<ref>sitert fra Sprauten, 1988, s. 32.</ref> Av branntaksten fra [[1661]] ser man at gjennomsnittlig verdi for hus i Kvadraturen var 470 riksdaler, mens det i Vaterland var vanskelig å finne noe hus taksert til mer enn 60 riksdaler, og 121 av de 168 husene der var taksert til mindre enn seks riksdaler<ref>Sprauten 1998, s. 32.</ref>.

Cnyborg på 19. aug. 2021 kl. 09:30

2021-08-19T09:30:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 09:30
Linje 97:		Linje 97:
	* [[Knut Sprauten\|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998		* [[Knut Sprauten\|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

			{{Oslos historie}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{ikke koord}}{{bm}}		{{ikke koord}}{{bm}}

Vidariv: /* Galleri */ to bilder av Hallens modell

2021-06-23T08:49:50Z

Galleri: to bilder av Hallens modell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 08:49
Linje 83:		Linje 83:
	Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.		Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.
	Fil:Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder - no-nb krt 00522.jpg\|Byen og forstedene, 1811.		Fil:Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder - no-nb krt 00522.jpg\|Byen og forstedene, 1811.
			Fil:Modell, bygninger - no-nb digifoto 20160211 00038 NB NS NM 00092.jpg\|Garvemester Jens Peter Halléns modell av en del av det gamle Christiania.
			Fil:Modell, bygninger - no-nb digifoto 20160211 00040 NB NS NM 00094.jpg\|Modell av en del av det gamle Christiania.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 10:31

2019-10-14T10:31:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 10:31
Linje 75:		Linje 75:
	I selve byen ønsket man å stenge fattige ute. Det man definerte som «verdig trengende» fikk lov til å tigge i byen, men dette var en nokså liten gruppe. De som falt utenfor risikerte straff for løsgjengeri dersom de tigde i byen.		I selve byen ønsket man å stenge fattige ute. Det man definerte som «verdig trengende» fikk lov til å tigge i byen, men dette var en nokså liten gruppe. De som falt utenfor risikerte straff for løsgjengeri dersom de tigde i byen.

	[[Oslo Hospital]] tok imot noen fattige pleietrengende, da først og fremst blant borgere som tidligere hadde betalt skatt til byen. Dette var nær sagt det eneste byen stilte opp med, ved siden av ei fattigkasse som ikke dekket særlig mer enn begravelser for fattige og noen almisser.		[[Oslo Hospital]] tok imot noen fattige pleietrengende, da først og fremst blant borgere som tidligere hadde betalt skatt til byen. Dette var nær sagt det eneste byen stilte opp med, ved siden av ei [[fattigkasse]] som ikke dekket særlig mer enn begravelser for fattige og noen almisser.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 97:		Linje 97:

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}{{bm}}

PaulVIF: /* Galleri */

2017-04-16T13:44:46Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2017 kl. 13:44
Linje 79:		Linje 79:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery>		<gallery widths=200 heights=200>
	Fil:Grundtegning af Christiania og Aggershuus - no-nb krt 00916.jpg\|Kart over byen og festningen, 1648.		Fil:Grundtegning af Christiania og Aggershuus - no-nb krt 00916.jpg\|Kart over byen og festningen, 1648.
	Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.		Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.
			Fil:Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder - no-nb krt 00522.jpg\|Byen og forstedene, 1811.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Galleri */

2016-10-19T10:52:45Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2016 kl. 10:52
Linje 82:		Linje 82:
	Fil:Grundtegning af Christiania og Aggershuus - no-nb krt 00916.jpg\|Kart over byen og festningen, 1648.		Fil:Grundtegning af Christiania og Aggershuus - no-nb krt 00916.jpg\|Kart over byen og festningen, 1648.
	Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.		Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Håndtegnet kart over byen, 1784.
	~~Fil:Christiania - no-nb krt 00532.jpg\|Kart over byen, omkring 1750.~~
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:04
Linje 7:		Linje 7:
	{{utdypende artikkel\|Kvadraturen (Oslo)}}		{{utdypende artikkel\|Kvadraturen (Oslo)}}

	Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[~~Leksikon:Murtvang\|~~murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.		Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.

	Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning\|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark\|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo\|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk.		Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning\|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark\|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo\|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk.