Christiania Borgervæpning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. mar. 2025 kl. 12:46

2025-03-26T12:46:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 12:46
Linje 71:		Linje 71:
	* [[Harald Astrup (1831–1914)\|Harald Astrup]] (1874–1879)		* [[Harald Astrup (1831–1914)\|Harald Astrup]] (1874–1879)
	* [[Richard Andvord]] (1879–1881)		* [[Richard Andvord]] (1879–1881)

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: /* Stadshauptmenn */

2025-03-26T12:45:06Z

Stadshauptmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 12:45
Linje 66:		Linje 66:
	* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]] (1832–1840)		* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]] (1832–1840)
	* [[Nils Jensen Ytteborg]] (1840–1851)		* [[Nils Jensen Ytteborg]] (1840–1851)
	* [[Halvor Amundsen (~~statshauptmann~~)\|Halvor Amundsen]] (1853–1862)<ref>''Den Norske Rigstidende 1853.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18531210_39_99_1}} og ''Den Norske Rigstidende 1862.07.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18620718_48_57_1}}.</ref>		* [[Halvor Amundsen (1800–1866)\|Halvor Amundsen]] (1853–1862)<ref>''Den Norske Rigstidende 1853.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18531210_39_99_1}} og ''Den Norske Rigstidende 1862.07.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18620718_48_57_1}}.</ref>
	* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)		* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)
	* Fredrik Wang (1870–1873)		* Fredrik Wang (1870–1873)

Cnyborg: /* Stadshauptmenn */

2025-03-26T12:38:23Z

Stadshauptmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 12:38
Linje 59:		Linje 59:
	== Stadshauptmenn ==		== Stadshauptmenn ==
	* [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]] (1801–1809)		* [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]] (1801–1809)
	* Peder ~~Frrost~~ (1812–1815)		* Peder Frost (1812–1815)
	* Axel Petersen (konst. 1815–1816)		* Axel Petersen (konst. 1815–1816)
	* Knud Berg (1817–1821)		* Knud Berg (1817–1821)
Linje 66:		Linje 66:
	* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]] (1832–1840)		* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]] (1832–1840)
	* [[Nils Jensen Ytteborg]] (1840–1851)		* [[Nils Jensen Ytteborg]] (1840–1851)
	* Halvor Amundsen (1853–1862)<ref>''Den Norske Rigstidende 1853.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18531210_39_99_1}} og ''Den Norske Rigstidende 1862.07.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18620718_48_57_1}}.</ref>		* [[Halvor Amundsen (statshauptmann)\|Halvor Amundsen]] (1853–1862)<ref>''Den Norske Rigstidende 1853.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18531210_39_99_1}} og ''Den Norske Rigstidende 1862.07.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18620718_48_57_1}}.</ref>
	* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)		* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)
	* Fredrik Wang (1870–1873)		* Fredrik Wang (1870–1873)

Cnyborg: /* Stadshauptmenn */

2025-03-26T12:32:15Z

Stadshauptmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 12:32
Linje 49:		Linje 49:
	I 1854 ble loven endret slik at også byungdommen ble innrullert i [[Hæren]] og [[Marinen]] på lik linje med landsens ungdom. Samtidig krevde utviklingen en større profesjonalisering av både det militære, politikorps og brannkorps, og plikt til å delta i slike funksjoner for byens borgere med andre yrker ble mindre relevant. [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] ble utfaset fram til 1879 etter at [[Christiania brannvesen]] ble opprettet i 1861 og etter hvert bygget opp.		I 1854 ble loven endret slik at også byungdommen ble innrullert i [[Hæren]] og [[Marinen]] på lik linje med landsens ungdom. Samtidig krevde utviklingen en større profesjonalisering av både det militære, politikorps og brannkorps, og plikt til å delta i slike funksjoner for byens borgere med andre yrker ble mindre relevant. [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] ble utfaset fram til 1879 etter at [[Christiania brannvesen]] ble opprettet i 1861 og etter hvert bygget opp.

	Tidlig på 1870-tallet ble det foreslått at også borgervæpningen skulle legges ned. En militæravdeling, hovedsakelig trent på å marsjere hadde stadig mindre militær betydning, også eom følge av den våpentekniske utviklingen. Den militære ledelsen ~~villew~~ heller bruke ressursene på å utvikle de regulære militære styrkene. Byene protesterte kraftig på dette. [[Stortinget]] leverte en utredning i 1875.		Tidlig på 1870-tallet ble det foreslått at også borgervæpningen skulle legges ned. En militæravdeling, hovedsakelig trent på å marsjere hadde stadig mindre militær betydning, også eom følge av den våpentekniske utviklingen. Den militære ledelsen ville heller bruke ressursene på å utvikle de regulære militære styrkene. Byene protesterte kraftig på dette. [[Stortinget]] leverte en utredning i 1875.

	Da byens bystyre behandlet stortingsutredningen fikk denne uvanlig stor interesse med et stor publikum tilstede. I en lang debatt uttrykte mange at de ønsket å bevare korpset som et ordensvern, noe det da hadde blitt anledning til etter lovendringer. Borgervæpningen hadde imidlertid aldri hatt slike oppgaver. Med stort flertall uttalte bystyret at korpset skulle bestå i en omorganisert form. Imidlertid fikk en underskriftsliste blant mannskapene for nedleggelse mer enn hele 300 navn.		Da byens bystyre behandlet stortingsutredningen fikk denne uvanlig stor interesse med et stor publikum tilstede. I en lang debatt uttrykte mange at de ønsket å bevare korpset som et ordensvern, noe det da hadde blitt anledning til etter lovendringer. Borgervæpningen hadde imidlertid aldri hatt slike oppgaver. Med stort flertall uttalte bystyret at korpset skulle bestå i en omorganisert form. Imidlertid fikk en underskriftsliste blant mannskapene for nedleggelse mer enn hele 300 navn.
Linje 59:		Linje 59:
	== Stadshauptmenn ==		== Stadshauptmenn ==
	* [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]] (1801–1809)		* [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]] (1801–1809)
	* ~~[[Nils Jensen Ytteborg]]~~		* Peder Frrost (1812–1815)
	* [[Jacob Bølling (1815-1853)\|Jacob Bølling]]		* Axel Petersen (konst. 1815–1816)
	* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]]		* Knud Berg (1817–1821)
			* Jens Kristoffer Delphin (1822–1824)
			* [[Jacob Bølling (1815-1853)\|Jacob Bølling]] (1825–1834)
			* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]] (1832–1840)
			* [[Nils Jensen Ytteborg]] (1840–1851)
			* Halvor Amundsen (1853–1862)<ref>''Den Norske Rigstidende 1853.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18531210_39_99_1}} og ''Den Norske Rigstidende 1862.07.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18620718_48_57_1}}.</ref>
	* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)		* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)
			* Fredrik Wang (1870–1873)
	* [[Harald Astrup (1831–1914)\|Harald Astrup]] (1874–1879)		* [[Harald Astrup (1831–1914)\|Harald Astrup]] (1874–1879)
	* [[Richard Andvord]] (1879–1881)		* [[Richard Andvord]] (1879–1881)

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/borgervæpning Borgervæpning] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/borgervæpning Borgervæpning] i ''[[Store norske leksikon]].''
			* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t99_4_2.htm Byborgernes heimevern], [[Oslo byarkiv]], ''Tobias'' 4/99.
			* Holmsen, Paul. ''Kristiania politis historie 1624-1884''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111600017}}.
	* [https://snl.no/stadshauptmann Stadshauptmann] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/stadshauptmann Stadshauptmann] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://www.naob.no/ordbok/stadshauptmann Stadshauptmann] i ''[[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur\|Det norske Akademi]]s ordbok''		* [https://www.naob.no/ordbok/stadshauptmann Stadshauptmann] i ''[[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur\|Det norske Akademi]]s ordbok''
	*~~[https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t99_4_2.htm Byborgernes heimevern], [[Oslo byarkiv]], ''Tobias'' 4/99~~		*[[Kategori:Borgervæpning]] [[Kategori:Militærvesen]] [[Kategori:Sikkerhetstiltak]] [[Kategori:Brannvesen]] [[Kategori:Borgerskap]] [[Kategori:Oslo kommune]] [[Kategori:Etableringer i 1801]] [[Kategori:Opphør i 1881]]

	[[Kategori:Borgervæpning]]
	[[Kategori:Militærvesen]]
	[[Kategori:Sikkerhetstiltak]]
	[[Kategori:Brannvesen]]
	[[Kategori:Borgerskap]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1801]]
	[[Kategori:Opphør i 1881]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 6. jan. 2025 kl. 09:04

2025-01-06T09:04:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 09:04
Linje 57:		Linje 57:
	Saken avfødte imidlertid lange og bitre debatter. Regjeringen ville omorganisere borgervæpningene, men fikk ikke flertallet med seg. Den senere Venstreleder [[Johan Sverdrup]] ledet militærkomiteen og fremmet forslaget om nedleggelse. Det var oppe på to storting. De konservative krevde utsettelser, men ble nedstemt og 28. mai 1881 ble loven som med bare én kort paragraf opphevet hele institusjonen vedtatt.		Saken avfødte imidlertid lange og bitre debatter. Regjeringen ville omorganisere borgervæpningene, men fikk ikke flertallet med seg. Den senere Venstreleder [[Johan Sverdrup]] ledet militærkomiteen og fremmet forslaget om nedleggelse. Det var oppe på to storting. De konservative krevde utsettelser, men ble nedstemt og 28. mai 1881 ble loven som med bare én kort paragraf opphevet hele institusjonen vedtatt.

	== ~~Stadshauptmann~~ ==		== Stadshauptmenn ==
	* [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]] (1801–1809)		* [[Paul Thrane (1751–1830)\|Paul Thrane]] (1801–1809)
	* [[Nils Jensen Ytteborg]]		* [[Nils Jensen Ytteborg]]
Linje 63:		Linje 63:
	* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]]		* [[Christian Fredrik Wyller (1788–1853)\|Christian Fredrik Wyller]]
	* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)		* [[Oluf Onsum]] (1863–1870)
	* [[Harald Astrup]] (1874–1879)		* [[Harald Astrup (1831–1914)\|Harald Astrup]] (1874–1879)
	* [[Richard Andvord]] (1879–1881)		* [[Richard Andvord]] (1879–1881)

PaulVIF: /* Oppsetting */

2024-04-30T13:34:05Z

Oppsetting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 13:34
Linje 7:		Linje 7:
	Christiania Borgervæpning ble ledet av en [[stadshauptmann]] og en eksersermajor. Korpset skulle ha fire kompanier og hver av disse skulle ha tre offiserer: en [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]], en [[premierløytnant]] og en [[sekondløytnant]], samt en [[underoffiser]] med [[kommandersersjant]]s rang. Minst syv mann skulle utgjøre væpningens musikkorps.		Christiania Borgervæpning ble ledet av en [[stadshauptmann]] og en eksersermajor. Korpset skulle ha fire kompanier og hver av disse skulle ha tre offiserer: en [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]], en [[premierløytnant]] og en [[sekondløytnant]], samt en [[underoffiser]] med [[kommandersersjant]]s rang. Minst syv mann skulle utgjøre væpningens musikkorps.

	Mannskapsrullene viser imidlertid at underoffiserskorpset etter hvert ble noe større. I 2. kompanis rulle fra 1847 går det fram at de hadde en kommandersersjant, en furér, fire «Underofficeer», som kan tilsvare korporal, samt to fanejunkere. Dessuten hadde de to «[[Tambur\|Tambourer]]». Antall menige kunne variere etter som de ble innskrevet og dimmitert, men stort sett lå det på omkring ett hundre.		Mannskapsrullene viser imidlertid at underoffiserskorpset etter hvert ble noe større. I 2. kompanis rulle fra 1847 går det fram at de hadde en kommandersersjant, en [[furér]], fire «Underofficeer», som kan tilsvare [[korporal]], samt to fanejunkere. Dessuten hadde de to «[[Tambur\|Tambourer]]». Antall menige kunne variere etter som de ble innskrevet og dimmitert, men stort sett lå det på omkring ett hundre.

	Stadshauptmannen var det en av de fremste i byens næringsliv som ble utpekt til dette betydningsfulle vervet. Han lot seg gjerne avbilde i full uniform og fortsatte ofte å bruke tittelen og uniform til galla også etter at tjenestetiden som stadshauptmann hadde utløpt.		Stadshauptmannen var det en av de fremste i byens næringsliv som ble utpekt til dette betydningsfulle vervet. Han lot seg gjerne avbilde i full uniform og fortsatte ofte å bruke tittelen og uniform til galla også etter at tjenestetiden som stadshauptmann hadde utløpt.

Cnyborg på 17. apr. 2024 kl. 09:33

2024-04-17T09:33:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2024 kl. 09:33
Linje 13:		Linje 13:
	== Uniform ==		== Uniform ==
	{{thumb\|Harald Astrup.jpg\|Harald Astrup i stadshauptmannuniform, et verv han hadde i årene 1874 til 1879.\|''Astrup & søn A/S 1857-1997 : en 140-årig handelsbedrift sett i historisk perspektiv'', side 38, [[Nasjonalbiblioteket]].}}		{{thumb\|Harald Astrup.jpg\|Harald Astrup i stadshauptmannuniform, et verv han hadde i årene 1874 til 1879.\|''Astrup & søn A/S 1857-1997 : en 140-årig handelsbedrift sett i historisk perspektiv'', side 38, [[Nasjonalbiblioteket]].}}
	Den tids uniformers funksjon var ikke som et praktisk feltantrekk, men primært for identifikasjon venn/fiende slik at en ikke i en kamps hete skulle skyte på sine egne. Den enkelte måtte selv bekoste uniformen og annet personlig utstyr, bortsett fra våpenet, noe som kunne være en økonomisk belastning for den enkelte. Uniformskostnadene var på rundt 50 [[daler]].		Den tids uniformers funksjon var ikke som et praktisk feltantrekk, men primært for identifikasjon venn/fiende slik at en ikke i en kamps hete skulle skyte på sine egne. Den enkelte måtte selv bekoste uniformen og annet personlig utstyr, bortsett fra våpenet, noe som kunne være en økonomisk belastning for den enkelte. Uniformskostnadene var på rundt 50 [[daler (mynt)\|daler]].

	Standard våpenutrustning var «Gevær med Bajonnet og Bajonnetskede», som var korpsets eiendom, men den enkelte måtte selv anskaffe «en Carrouche eller Patrontaske med Rem». Den enkelte var også ansvarlig for eget våpen og pliktet å holde dette «i forsvarlig Stand paa egen Bekostning», og hadde to uker på seg å eventuelle reparasjoner for egen regning eller arbeid.		Standard våpenutrustning var «Gevær med Bajonnet og Bajonnetskede», som var korpsets eiendom, men den enkelte måtte selv anskaffe «en Carrouche eller Patrontaske med Rem». Den enkelte var også ansvarlig for eget våpen og pliktet å holde dette «i forsvarlig Stand paa egen Bekostning», og hadde to uker på seg å eventuelle reparasjoner for egen regning eller arbeid.

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 06:58

2021-05-09T06:58:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:58
Linje 19:		Linje 19:
	Uniformen besto av grønn kjole (jakke avkuttet i livet foran og lange, nedhengende skjøter bak) med svart krave og to rader med «gule Løveknapper», hvit vest og lysegrå bukser «med to grønne Striber, hver en Tomme brede». Uniformsbestemmelsene har detaljerte bekrivelser av hattens utforming.		Uniformen besto av grønn kjole (jakke avkuttet i livet foran og lange, nedhengende skjøter bak) med svart krave og to rader med «gule Løveknapper», hvit vest og lysegrå bukser «med to grønne Striber, hver en Tomme brede». Uniformsbestemmelsene har detaljerte bekrivelser av hattens utforming.

	For å sikre at alle gikk til anskaffelse av uniform, ble det bestemt at ingen fikk borgerskap i byen før vedkommende presenterte seg i uniform for [[magistrat]]en. I bevarte borgerbrev er derfor formuleringen om at vedkommende «fremstillet sig i borgeruniform» vanlig.		For å sikre at alle gikk til anskaffelse av uniform, ble det bestemt at ingen fikk borgerskap i byen før vedkommende presenterte seg i uniform for [[Christiania magistrat\|magistraten]]. I bevarte borgerbrev er derfor formuleringen om at vedkommende «fremstillet sig i borgeruniform» vanlig.

	== Utskrivning/fritak ==		== Utskrivning/fritak ==

PaulVIF: /* Oppsetting */

2020-03-15T11:19:20Z

Oppsetting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 11:19
Linje 9:		Linje 9:
	Mannskapsrullene viser imidlertid at underoffiserskorpset etter hvert ble noe større. I 2. kompanis rulle fra 1847 går det fram at de hadde en kommandersersjant, en furér, fire «Underofficeer», som kan tilsvare korporal, samt to fanejunkere. Dessuten hadde de to «[[Tambur\|Tambourer]]». Antall menige kunne variere etter som de ble innskrevet og dimmitert, men stort sett lå det på omkring ett hundre.		Mannskapsrullene viser imidlertid at underoffiserskorpset etter hvert ble noe større. I 2. kompanis rulle fra 1847 går det fram at de hadde en kommandersersjant, en furér, fire «Underofficeer», som kan tilsvare korporal, samt to fanejunkere. Dessuten hadde de to «[[Tambur\|Tambourer]]». Antall menige kunne variere etter som de ble innskrevet og dimmitert, men stort sett lå det på omkring ett hundre.

	Stadshauptmannen var det en av de fremste i byens næringsliv som ble utpekt til dette betydningsfulle vervet. Han lot seg gjerne avbilde i full uniform og fortsatte ofte å bruke tittelen også etter at tjenestetiden som stadshauptmann hadde utløpt.		Stadshauptmannen var det en av de fremste i byens næringsliv som ble utpekt til dette betydningsfulle vervet. Han lot seg gjerne avbilde i full uniform og fortsatte ofte å bruke tittelen og uniform til galla også etter at tjenestetiden som stadshauptmann hadde utløpt.

	== Uniform ==		== Uniform ==

PaulVIF på 15. mar. 2020 kl. 11:18

2020-03-15T11:18:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|OlufOnsum-OB.F17850 (cropped).jpg\|[[Oluf Onsum]] i [[stadshauptmann]]uniform i [[Christiania]], et verv han hadde i årene 1863 til 1870.\|[[Oslo museum]]}}		{{thumb\|OlufOnsum-OB.F17850 (cropped).jpg\|[[Oluf Onsum]] i [[stadshauptmann]]uniform i [[Christiania]], et verv han hadde i årene 1863 til 1870.\|[[Oslo museum]]}}
	{{thumb\|Harald Astrup.jpg\|Harald Astrup i stadshauptmannuniform, et verv han hadde i årene 1874 til 1879.\|''Astrup & søn A/S 1857-1997 : en 140-årig handelsbedrift sett i historisk perspektiv'', side 38, [[Nasjonalbiblioteket]].}}
	~~{{thumb\|Richard Andvord maleri.jpg\|[[Richard Andvord]], byens siste stadshauptmann, i her i uniform med [[St. Olavs Orden]] og [[ Vasaorden]]. Maleri etter et tidligere fotografi.\|[[Oslo Museum]]}}~~
	'''[[Christiania Borgervæpning]]''', også kalt ''Christiania borgerlige infantericorps'' ble gjenoppettet i 1801 og var en militær organisering av de av byens innbyggere som hadde [[borgerskap]]. Enheten ble reorganisert og fikk en tydeligere struktur i 1820. Det er få kilder som forteller noe om hvordan denne var tidligere, og synes å ha blitt lite brukt, også under den svenske kong [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]s militære tilstedeværelse i byen.		'''[[Christiania Borgervæpning]]''', også kalt ''Christiania borgerlige infantericorps'' ble gjenoppettet i 1801 og var en militær organisering av de av byens innbyggere som hadde [[borgerskap]]. Enheten ble reorganisert og fikk en tydeligere struktur i 1820. Det er få kilder som forteller noe om hvordan denne var tidligere, og synes å ha blitt lite brukt, også under den svenske kong [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]s militære tilstedeværelse i byen.

Linje 14:		Linje 12:

	== Uniform ==		== Uniform ==
			{{thumb\|Harald Astrup.jpg\|Harald Astrup i stadshauptmannuniform, et verv han hadde i årene 1874 til 1879.\|''Astrup & søn A/S 1857-1997 : en 140-årig handelsbedrift sett i historisk perspektiv'', side 38, [[Nasjonalbiblioteket]].}}
	Den tids uniformers funksjon var ikke som et praktisk feltantrekk, men primært for identifikasjon venn/fiende slik at en ikke i en kamps hete skulle skyte på sine egne. Den enkelte måtte selv bekoste uniformen og annet personlig utstyr, bortsett fra våpenet, noe som kunne være en økonomisk belastning for den enkelte. Uniformskostnadene var på rundt 50 [[daler]].		Den tids uniformers funksjon var ikke som et praktisk feltantrekk, men primært for identifikasjon venn/fiende slik at en ikke i en kamps hete skulle skyte på sine egne. Den enkelte måtte selv bekoste uniformen og annet personlig utstyr, bortsett fra våpenet, noe som kunne være en økonomisk belastning for den enkelte. Uniformskostnadene var på rundt 50 [[daler]].

Linje 45:		Linje 44:

	== Avskaffelse ==		== Avskaffelse ==
			{{thumb\|Richard Andvord maleri.jpg\|[[Richard Andvord]], byens siste stadshauptmann, i her i uniform med [[St. Olavs Orden]] og [[ Vasaorden]]. Maleri etter et tidligere fotografi.\|[[Oslo Museum]]}}
	Fram til 1854 ble landets militære styrker utrustet ved at fire gårder sammen måtte stille en soldat og utruste ham med uniform, proviant og ofte også hest. Byenes unge menn slapp slik denne formen for verneplikt, og dette var en begrunnelse for at de måtte stille i borgervæpning i stedet.		Fram til 1854 ble landets militære styrker utrustet ved at fire gårder sammen måtte stille en soldat og utruste ham med uniform, proviant og ofte også hest. Byenes unge menn slapp slik denne formen for verneplikt, og dette var en begrunnelse for at de måtte stille i borgervæpning i stedet.