Christiania Gasværk - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-27T17:36:55Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 17:36
Linje 28:		Linje 28:
	Fra 1925 ble [[Gassklokka (Kuba)\|den store gassklokka]] på [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] ved [[Akerselva]] satt i drift. Denne var knyttet til [[Fyrhuset (Kuba)\|Fyrhuset]], [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 19, oppført i 1924, hvor gassen ble produsert.		Fra 1925 ble [[Gassklokka (Kuba)\|den store gassklokka]] på [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] ved [[Akerselva]] satt i drift. Denne var knyttet til [[Fyrhuset (Kuba)\|Fyrhuset]], [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 19, oppført i 1924, hvor gassen ble produsert.

	Utover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette ~~skydtes~~ blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og i 1923 vedtok bystyret at hele byens offentlige belysning skulle bli elektrisifisert i løpet av fem år, og i februar 1929 ble den siste gasslykta slukket. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene.		Utover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skyldtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og i 1923 vedtok bystyret at hele byens offentlige belysning skulle bli elektrisifisert i løpet av fem år, og i februar 1929 ble den siste gasslykta slukket. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene.

	Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt. Dette ~~skyltes~~ blant annet at strømforsyningen til byen ble også bedre og elektrisitet ble mer utbredt på privatmarkedet.		Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt. Dette skyldtes blant annet at strømforsyningen til byen ble også bedre og elektrisitet ble mer utbredt på privatmarkedet.

	Gassproduksjonen ble imidlertid holdt på samme nivå da gassen fortsatt var etterspurt i næringslivet. Dette ~~skyltes~~ blant annet at mange bedrifter foretrakk å bruke gass i produksjonen fremfor elektrisitet fordi gassvarmen var hurtigere å regulere. Etter krigen ble ikke bygningsmassen sør for Storgata benyttet, bortsett fra administrasjonsbygget i nr 36 c. Men flere av de gamle bygningene står fortsatt der med adresser [[Christian Krohgs gate]] 15 og [[Hausmanns gate]] 7 og er bortleid.		Gassproduksjonen ble imidlertid holdt på samme nivå da gassen fortsatt var etterspurt i næringslivet. Dette skyldtes blant annet at mange bedrifter foretrakk å bruke gass i produksjonen fremfor elektrisitet fordi gassvarmen var hurtigere å regulere. Etter krigen ble ikke bygningsmassen sør for Storgata benyttet, bortsett fra administrasjonsbygget i nr 36 c. Men flere av de gamle bygningene står fortsatt der med adresser [[Christian Krohgs gate]] 15 og [[Hausmanns gate]] 7 og er bortleid.

	Gassvirksomheten gikk imidlertid med store årlige underskudd og nedleggelse ble diskutert. Et tiltak var å skille ut gassvirksomheten igjen i et eget selskap.		Gassvirksomheten gikk imidlertid med store årlige underskudd og nedleggelse ble diskutert. Et tiltak var å skille ut gassvirksomheten igjen i et eget selskap.

Simen1995: /* Oslo Gassverk */

2025-05-04T11:18:17Z

Oslo Gassverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG\|Administrasjonsbygningen i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 36 c ble oppført i 1883, ark. [[Georg Andreas Bull]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG\|Administrasjonsbygningen i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 36 c ble oppført i 1883, ark. [[Georg Andreas Bull]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Christiania Gasværk]]''', opprinnelig selskap ''Christiania Gascompagnie'', kom i drift i 1848 som Norges første gassverk. Fra 1954 het selskapet '''Oslo Gassverk'''.		'''[[Christiania Gasværk]]''', opprinnelig selskap ''Christiania Gascompagnie'', kom i drift i 1848 som Norges første gassverk. Fra 1954 het selskapet '''Oslo Gassverk'''.

	Gassverket produserte gass ved forbrenning (karboniséring) av kull, og restproduktet koks ble solgt som oppvarmingsmateriale. Andre biprodukter var tjære og ammoniakk.		Gassverket produserte gass ved forbrenning (karboniséring) av kull, og restproduktet koks ble solgt som oppvarmingsmateriale. Andre biprodukter var tjære og ammoniakk.
Linje 40:		Linje 40:
	I 1954 ble gassleveringen skilt ut fra Lysverkene i et eget selskap med navnet ''Oslo Gassverk''.		I 1954 ble gassleveringen skilt ut fra Lysverkene i et eget selskap med navnet ''Oslo Gassverk''.

	For å bedre økonomien og og få bort de skjemmende anleggene inne i byen, bestemte ledelsen av gassverket i 1962 å flytte ut av byens sentrum og bygde et anlegg på moloen helt vest på [[Sjursøya]].		For å bedre økonomien og få bort de skjemmende anleggene inne i byen, bestemte ledelsen av gassverket i 1962 å flytte ut av byens sentrum og bygde et anlegg på moloen helt vest på [[Sjursøya]].

	Bygningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)\|Geir Grung]].		Bygningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)\|Geir Grung]].

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 08:55

2023-05-09T08:55:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:55
Linje 13:		Linje 13:
	== Pihl (1850–1895) ==		== Pihl (1850–1895) ==
	{{thumb\|Oluf Andreas Løwold Pihl.jpg\|Oluf Andreas Løwold Pihl\|[[Oslo Museum]]\|ca 1890}}		{{thumb\|Oluf Andreas Løwold Pihl.jpg\|Oluf Andreas Løwold Pihl\|[[Oslo Museum]]\|ca 1890}}
	Malam hadde også anlagt et gassverk i [[Göteborg]], og ledet Christiania Gasværk i to år før han i 1850 overlot dette til etterfølgeren, ingeniør [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)\|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822-1895) som var gassverkbestyrer, etter hvert		Malam hadde også anlagt et gassverk i [[Göteborg]], og ledet Christiania Gasværk i to år før han i 1850 overlot dette til etterfølgeren, ingeniør [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)\|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822-1895) som var gassverkbestyrer, etter hvert titulert direktør i hele 45 år.
	titulert direktør i hele 45 år.

	Gassverkets drift var da ustabil som følge av tekniske utfordringer og forbruket større enn kapasiteten. Dette gjorde lønnsomheten bekymringsfull. Pihl arbeidet for å reise ny kapital for drift og nødvendige utvidelser og i løpet av de neste tiårene greide han å teknisk utvikle anlegget til å møte en stadig større etterspørsel og slik sørge for lønnsom drift.		Gassverkets drift var da ustabil som følge av tekniske utfordringer og forbruket større enn kapasiteten. Dette gjorde lønnsomheten bekymringsfull. Pihl arbeidet for å reise ny kapital for drift og nødvendige utvidelser og i løpet av de neste tiårene greide han å teknisk utvikle anlegget til å møte en stadig større etterspørsel og slik sørge for lønnsom drift.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:35:08Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 13:		Linje 13:
	== Pihl (1850–1895) ==		== Pihl (1850–1895) ==
	{{thumb\|Oluf Andreas Løwold Pihl.jpg\|Oluf Andreas Løwold Pihl\|[[Oslo Museum]]\|ca 1890}}		{{thumb\|Oluf Andreas Løwold Pihl.jpg\|Oluf Andreas Løwold Pihl\|[[Oslo Museum]]\|ca 1890}}
	Malam hadde også anlagt et gassverk i [[Göteborg]], og ledet Christiania Gasværk i to år før han i 1850 overlot dette til etterfølgeren, ingeniør [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)\|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822-1895) som var gassverkbestyrer, ~~etterhvert~~ titulert direktør i hele 45 år.		Malam hadde også anlagt et gassverk i [[Göteborg]], og ledet Christiania Gasværk i to år før han i 1850 overlot dette til etterfølgeren, ingeniør [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)\|Oluf Andreas Løwold Pihl]] (1822-1895) som var gassverkbestyrer, etter hvert
			titulert direktør i hele 45 år.

	Gassverkets drift var da ustabil som følge av tekniske utfordringer og forbruket større enn kapasiteten. Dette gjorde lønnsomheten bekymringsfull. Pihl arbeidet for å reise ny kapital for drift og nødvendige utvidelser og i løpet av de neste tiårene greide han å teknisk utvikle anlegget til å møte en stadig større etterspørsel og slik sørge for lønnsom drift.		Gassverkets drift var da ustabil som følge av tekniske utfordringer og forbruket større enn kapasiteten. Dette gjorde lønnsomheten bekymringsfull. Pihl arbeidet for å reise ny kapital for drift og nødvendige utvidelser og i løpet av de neste tiårene greide han å teknisk utvikle anlegget til å møte en stadig større etterspørsel og slik sørge for lønnsom drift.

PaulVIF: /* Etablering (1845–1850) */

2023-04-15T15:14:28Z

Etablering (1845–1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 15:14
Linje 7:		Linje 7:
	Selskapet ble opprettet etter initiativ fra skotten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.		Selskapet ble opprettet etter initiativ fra skotten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.

	Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn to unge rørleggere fra Tyskland, [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] fra [[Hamburg]] som begge ble igjen i Christiania. Blunck etablerte her i 1852 ''C. Blunck'', landets første rørleggerfirma, Werner tilsvarende etablerte sitt firma fire år senere.		Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn to unge rørleggere fra Tyskland, [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] fra [[Hamburg]] som begge ble igjen i Christiania. Blunck etablerte her i 1852 ''[[C. Blunck]]'', landets første rørleggerfirma, Werner tilsvarende etablerte sitt firma fire år senere.

	De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.		De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.

PaulVIF: /* Etablering (1845–1850) */

2023-04-13T16:21:26Z

Etablering (1845–1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 16:21
Linje 7:		Linje 7:
	Selskapet ble opprettet etter initiativ fra skotten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.		Selskapet ble opprettet etter initiativ fra skotten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.

	Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn to unge rørleggere fra Tyskland, [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] fra [[Hamburg]] som begge ble igjen i Christiania. Blunck etablerte her i 1852 C. Blunck ~~A/S~~, landets første rørleggerfirma, Werner tilsvarende etablerte sitt firma fire år senere.		Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn to unge rørleggere fra Tyskland, [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] fra [[Hamburg]] som begge ble igjen i Christiania. Blunck etablerte her i 1852 ''C. Blunck'', landets første rørleggerfirma, Werner tilsvarende etablerte sitt firma fire år senere.

	De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.		De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.

PaulVIF: /* Etablering (1845–1850) */

2023-04-13T11:20:16Z

Etablering (1845–1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 11:20
Linje 5:		Linje 5:

	== Etablering (1845–1850) ==		== Etablering (1845–1850) ==
	Selskapet ble opprettet etter initiativ fra ~~briten~~ James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.		Selskapet ble opprettet etter initiativ fra skotten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.

	Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn rørleggere fra Tyskland, ~~blant dem rørleggermester~~ [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] som ble igjen i Christiania og etablerte her i 1852 C. Blunck A/S, landets første rørleggerfirma.		Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn to unge rørleggere fra Tyskland, [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] fra [[Hamburg]] som begge ble igjen i Christiania. Blunck etablerte her i 1852 C. Blunck A/S, landets første rørleggerfirma, Werner tilsvarende etablerte sitt firma fire år senere.

	De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.		De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.

PaulVIF: /* Etablering (1845–1850) */

2023-04-12T12:40:54Z

Etablering (1845–1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:40
Linje 7:		Linje 7:
	Selskapet ble opprettet etter initiativ fra briten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.		Selskapet ble opprettet etter initiativ fra briten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.

	Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn rørleggere fra Tyskland, blant dem rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] som ble igjen i Christiania og etablerte her landets første rørleggerfirma.		Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn rørleggere fra Tyskland, blant dem rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] som ble igjen i Christiania og etablerte her i 1852 C. Blunck A/S, landets første rørleggerfirma.

	De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.		De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.

PaulVIF: /* Etablering (1845–1850) */

2023-04-12T12:39:41Z

Etablering (1845–1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:39
Linje 7:		Linje 7:
	Selskapet ble opprettet etter initiativ fra briten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.		Selskapet ble opprettet etter initiativ fra briten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.

	Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. ~~Btuk~~ av jernrør var nytt i Norge, fortsatt ~~vdr~~ vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn rørleggere fra Tyskland, blant dem rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] som ble igjen i Christiania og etablerte her landets første rørleggerfirma.		Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bruk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt var vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn rørleggere fra Tyskland, blant dem rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] som ble igjen i Christiania og etablerte her landets første rørleggerfirma.

	De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.		De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.

PaulVIF: /* Etablering (1845–1850) */

2023-04-12T12:35:05Z

Etablering (1845–1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 12:35
Linje 7:		Linje 7:
	Selskapet ble opprettet etter initiativ fra briten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.		Selskapet ble opprettet etter initiativ fra briten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet ''Christiania Gascompagnie'' for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.

	Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], og de første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.		Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av [[Prinds Christian Augusts Minde]] og som ble stilt gratis til disposisjon mot at selskapet sørget for lys i byens gater. De første ledninger av jernrør ble lagt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Btuk av jernrør var nytt i Norge, fortsatt vdr vannledningene av trerør. Det ble derfor hentet inn rørleggere fra Tyskland, blant dem rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] som ble igjen i Christiania og etablerte her landets første rørleggerfirma.

			De første gasslyktene ble tent 3. januar 1848 på strekningen Storgata til [[Kirkeristen]]. Malam ga i gave til byen lykten [[Fiat Lux!]] som ble tent på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] [[8. januar]] [[1848]]. Mot slutten av 1849 270 gatelykter tent og 12 000 meter ledning lagt.

	== Pihl (1850–1895) ==		== Pihl (1850–1895) ==