Christiania Portland Cementfabrik - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke Edvard Isak Hambro Bull (1845–1925)

2026-06-06T20:00:04Z

lenke Edvard Isak Hambro Bull (1845–1925)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2026 kl. 20:00
Linje 21:		Linje 21:

	=== Nytt selskap ===		=== Nytt selskap ===
	Christiania Portland Cementfabrik ble stiftet 27. mai 1892 og de åtte aksjonærene var trelastgrosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]], trelastgrosserer [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]], den tyskfødte sementgrosserer [[Gotthard Conrad Boy]], konsul [[Georg Iversen (1845–1930)\|Georg Iversen]], grosserer [[Fredrik Anton Christofer Langaard (1846–1916)\|Fredrik Anton Christofer Langaard]], dr. med [[Edvard Isak Hambro Bull]], kaptein [[Johan Martin Boyesen (1841-1910)\|Johan Martin Boyesen]] og høyesterettsadvokat [[Nicolai Andresen Eger (1849–1910)\|Nicolai Andresen Eger]]. Til direksjonen (styret) ble Plathe valgt til første formann, med medlemmene Jakhelln og Langaard, og med Iversen og Bull som suppleanter (vara).		Christiania Portland Cementfabrik ble stiftet 27. mai 1892 og de åtte aksjonærene var trelastgrosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]], trelastgrosserer [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]], den tyskfødte sementgrosserer [[Gotthard Conrad Boy]], konsul [[Georg Iversen (1845–1930)\|Georg Iversen]], grosserer [[Fredrik Anton Christofer Langaard (1846–1916)\|Fredrik Anton Christofer Langaard]], dr. med [[Edvard Isak Hambro Bull (1845–1925)\|Edvard Isak Hambro Bull]], kaptein [[Johan Martin Boyesen (1841-1910)\|Johan Martin Boyesen]] og høyesterettsadvokat [[Nicolai Andresen Eger (1849–1910)\|Nicolai Andresen Eger]]. Til direksjonen (styret) ble Plathe valgt til første formann, med medlemmene Jakhelln og Langaard, og med Iversen og Bull som suppleanter (vara).

	Boy ble ansatt som første disponent (direktør), og dette var nok på bakgrunn av hans gode kjennskap til bransjen og markedene. I løpet av de 20 årene han ledet selskapet drev han dette gjennom de vanskelige oppstartsårene og gjenoppbyggingen etter brannen i 1908.		Boy ble ansatt som første disponent (direktør), og dette var nok på bakgrunn av hans gode kjennskap til bransjen og markedene. I løpet av de 20 årene han ledet selskapet drev han dette gjennom de vanskelige oppstartsårene og gjenoppbyggingen etter brannen i 1908.

Kallrustad: /* Galleri */

2025-05-08T10:39:37Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 10:39
Linje 177:		Linje 177:
	Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
	Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
	Fil:Arbeidere foran sjaktovnene på Slemmestad 1904 (RHB-1278).jpg\|Arbeidere foran sjaktovnene (1904).\|[[Røyken historielag]]}}		Fil:Arbeidere foran sjaktovnene på Slemmestad 1904 (RHB-1278).jpg\|Arbeidere foran sjaktovnene (1904).{{byline\|[[Røyken historielag]]}}
	Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}		Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}
	Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}		Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}

Kallrustad: /* Galleri */ setter inn ubrukt bilde

2025-05-08T10:39:16Z

Galleri: setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 10:39
Linje 177:		Linje 177:
	Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
	Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
			Fil:Arbeidere foran sjaktovnene på Slemmestad 1904 (RHB-1278).jpg\|Arbeidere foran sjaktovnene (1904).\|[[Røyken historielag]]}}
	Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}		Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}
	Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}		Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:51Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 190:		Linje 190:
	* [http://industrimuseum.no/bedrifter/a_schristianiaportlandcementfabrik A/S Christiania Portland Cementfabrik] i Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]		* [http://industrimuseum.no/bedrifter/a_schristianiaportlandcementfabrik A/S Christiania Portland Cementfabrik] i Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]
	* [https://snl.no/Christiania_Portland_Cementfabrik Christiania Portland Cementfabrik] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Christiania_Portland_Cementfabrik Christiania Portland Cementfabrik] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* ''Aktieselskabet Christiania Portland cementfabrik : 1892 - 27.mai - 1942''. Utgitt av fabrikken. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500117}}.		* ''Aktieselskabet Christiania Portland cementfabrik : 1892 - 27. mai - 1942''. Utgitt av fabrikken. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500117}}.
	* ''A.S. Christiania Portland cementfabrik : Slemmestad-Oslo : 60 år - 27 mai 1952''. Utgitt av fabrikken. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708078}}.		* ''A.S. Christiania Portland cementfabrik : Slemmestad-Oslo : 60 år - 27 mai 1952''. Utgitt av fabrikken. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708078}}.
	* ''Ved en milepel''. Utgitt av fabrikken. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077}}.		* ''Ved en milepel''. Utgitt av fabrikken. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077}}.

Iver: rettet lenke

2024-10-08T10:02:15Z

rettet lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 10:02
Linje 54:		Linje 54:
	{{thumb\|Lekteren Ellen 1942 (RHB-2057).jpg\|Lekteren «Ellen» er fullastet med kalkstein på vei ut fra Langøya til Slemmestad, og slepes av slepebåten D/S «Cement-6» fra 1914, solgt i 1956, bygget om til diesel lastefartøy, senere solgt flere ganger og bygget om til lystfartøy i 1981. «Ellen» på 622 brutto registertonn hadde opprinnelig vært en [[Barkskip\|jernbark]] fra 1864 som ble ødelagt og forlatt i en storm i 1909 på vei fra Vera Cruz til Falmouth og ble senere tauet inn til London. I drift som lekter fra 1922 til hugget opp i 1959.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}		{{thumb\|Lekteren Ellen 1942 (RHB-2057).jpg\|Lekteren «Ellen» er fullastet med kalkstein på vei ut fra Langøya til Slemmestad, og slepes av slepebåten D/S «Cement-6» fra 1914, solgt i 1956, bygget om til diesel lastefartøy, senere solgt flere ganger og bygget om til lystfartøy i 1981. «Ellen» på 622 brutto registertonn hadde opprinnelig vært en [[Barkskip\|jernbark]] fra 1864 som ble ødelagt og forlatt i en storm i 1909 på vei fra Vera Cruz til Falmouth og ble senere tauet inn til London. I drift som lekter fra 1922 til hugget opp i 1959.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}

	{{Utdypende artikkel\|Sementbåtene CPC ~~rederiet~~}}		{{Utdypende artikkel\|Sementbåtene - CPC Rederiet}}

	Bedriftens store transportbehov av kalkstein fra Langøya til Slemmestad gjorde at den tidlig gikk til anskaffelse av nødvendige fartøyer, både lektere og taubåter. I januar 1897 gikk sementfabrikken til anskaffelse av lastedamperen D/S «Cement No. 1» som det første fartøyet av tilsammen tolv dampskip, sju motorskip, ti motorfartøyer og 48 lektere i løpet av de 90 årene virksomheten foregikk. I tillegg kjøpte fabrikken seg inn i andre rederier.		Bedriftens store transportbehov av kalkstein fra Langøya til Slemmestad gjorde at den tidlig gikk til anskaffelse av nødvendige fartøyer, både lektere og taubåter. I januar 1897 gikk sementfabrikken til anskaffelse av lastedamperen D/S «Cement No. 1» som det første fartøyet av tilsammen tolv dampskip, sju motorskip, ti motorfartøyer og 48 lektere i løpet av de 90 årene virksomheten foregikk. I tillegg kjøpte fabrikken seg inn i andre rederier.

Iver: Lagt inn henvisning utdypende artikkel

2024-10-08T09:58:36Z

Lagt inn henvisning utdypende artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 09:58
Linje 53:		Linje 53:
	== Rederiet CPC ==		== Rederiet CPC ==
	{{thumb\|Lekteren Ellen 1942 (RHB-2057).jpg\|Lekteren «Ellen» er fullastet med kalkstein på vei ut fra Langøya til Slemmestad, og slepes av slepebåten D/S «Cement-6» fra 1914, solgt i 1956, bygget om til diesel lastefartøy, senere solgt flere ganger og bygget om til lystfartøy i 1981. «Ellen» på 622 brutto registertonn hadde opprinnelig vært en [[Barkskip\|jernbark]] fra 1864 som ble ødelagt og forlatt i en storm i 1909 på vei fra Vera Cruz til Falmouth og ble senere tauet inn til London. I drift som lekter fra 1922 til hugget opp i 1959.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}		{{thumb\|Lekteren Ellen 1942 (RHB-2057).jpg\|Lekteren «Ellen» er fullastet med kalkstein på vei ut fra Langøya til Slemmestad, og slepes av slepebåten D/S «Cement-6» fra 1914, solgt i 1956, bygget om til diesel lastefartøy, senere solgt flere ganger og bygget om til lystfartøy i 1981. «Ellen» på 622 brutto registertonn hadde opprinnelig vært en [[Barkskip\|jernbark]] fra 1864 som ble ødelagt og forlatt i en storm i 1909 på vei fra Vera Cruz til Falmouth og ble senere tauet inn til London. I drift som lekter fra 1922 til hugget opp i 1959.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}

			{{Utdypende artikkel\|Sementbåtene CPC rederiet}}

	Bedriftens store transportbehov av kalkstein fra Langøya til Slemmestad gjorde at den tidlig gikk til anskaffelse av nødvendige fartøyer, både lektere og taubåter. I januar 1897 gikk sementfabrikken til anskaffelse av lastedamperen D/S «Cement No. 1» som det første fartøyet av tilsammen tolv dampskip, sju motorskip, ti motorfartøyer og 48 lektere i løpet av de 90 årene virksomheten foregikk. I tillegg kjøpte fabrikken seg inn i andre rederier.		Bedriftens store transportbehov av kalkstein fra Langøya til Slemmestad gjorde at den tidlig gikk til anskaffelse av nødvendige fartøyer, både lektere og taubåter. I januar 1897 gikk sementfabrikken til anskaffelse av lastedamperen D/S «Cement No. 1» som det første fartøyet av tilsammen tolv dampskip, sju motorskip, ti motorfartøyer og 48 lektere i løpet av de 90 årene virksomheten foregikk. I tillegg kjøpte fabrikken seg inn i andre rederier.

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2024-06-14T10:43:07Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 10:43
Linje 92:		Linje 92:
	Produksjonen var avhengig av importert gips og kull, og dette ble vanskelig å få tak i under krigen. Innkjøp av maskindeler og utvidelse av kapasiteten var umulig. Sivil byggevirksomhet sank betraktelig og den tyske okkupasjonsmakten konfiskerte det meste av produksjonen, noe som ikke var motiverende for bedriften å få til høyest mulig produksjon. Ishindringer og kullmangel førte til produksjonsstans i perioder, og det var også driftsstans som følge av nedslitte maskindeler, særlig utover i krigen, og man måtte ty til dårligere surrogatløsninger.		Produksjonen var avhengig av importert gips og kull, og dette ble vanskelig å få tak i under krigen. Innkjøp av maskindeler og utvidelse av kapasiteten var umulig. Sivil byggevirksomhet sank betraktelig og den tyske okkupasjonsmakten konfiskerte det meste av produksjonen, noe som ikke var motiverende for bedriften å få til høyest mulig produksjon. Ishindringer og kullmangel førte til produksjonsstans i perioder, og det var også driftsstans som følge av nedslitte maskindeler, særlig utover i krigen, og man måtte ty til dårligere surrogatløsninger.

	I denne situasjonen var det imidlertid også virktig å holde på arbeidskraften med tanke på framtiden, slik at tanken på andre aktiviteter vokste fram. Bensinmangelen gjorde at fabrikken begyne å produsere eget trekull til drift av bilene, og støpte en egen, [[kullmile]] i betong. Denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet. Fabrikken startet også produksjon av knott til generatorer, både ved oppkapping og tørking hvor blant annet rotérovnene ble brukt.		I denne situasjonen var det imidlertid også virktig å holde på arbeidskraften med tanke på framtiden, slik at tanken på andre aktiviteter vokste fram. Bensinmangelen gjorde at fabrikken begyne å produsere eget trekull til drift av bilene, og støpte en egen [[kullmile]] i betong. Denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet. Fabrikken startet også produksjon av knott til generatorer, både ved oppkapping og tørking hvor blant annet rotérovnene ble brukt.

	Bedriften satte også arbeiderne i sving med veiarbeid og annet vedlikeholdsarbeid. Rett før krigen kom, i mars 1940, hadde bedriften startet byggingen av [[Norsk Eternit Fabrik\|en eternitfabrikk]] på bedriftens eiendom [[Bjerkås (Asker)\|Bjerkås]] i Asker. Disse byggearbeidene ble svært forsinket, men bygningene sto ferdige høsten 1941. Da det ikke var mulig å få tak i asbest på denne tiden, ble det gjort forsøk med cellulosefiber, men dette var ikke vellykket slik at produksjonen kom ikke i gang før i 1950.		Bedriften satte også arbeiderne i sving med veiarbeid og annet vedlikeholdsarbeid. Rett før krigen kom, i mars 1940, hadde bedriften startet byggingen av [[Norsk Eternit Fabrik\|en eternitfabrikk]] på bedriftens eiendom [[Bjerkås (Asker)\|Bjerkås]] i Asker. Disse byggearbeidene ble svært forsinket, men bygningene sto ferdige høsten 1941. Da det ikke var mulig å få tak i asbest på denne tiden, ble det gjort forsøk med cellulosefiber, men dette var ikke vellykket slik at produksjonen kom ikke i gang før i 1950.

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 10:41

2024-06-14T10:41:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 10:41
Linje 92:		Linje 92:
	Produksjonen var avhengig av importert gips og kull, og dette ble vanskelig å få tak i under krigen. Innkjøp av maskindeler og utvidelse av kapasiteten var umulig. Sivil byggevirksomhet sank betraktelig og den tyske okkupasjonsmakten konfiskerte det meste av produksjonen, noe som ikke var motiverende for bedriften å få til høyest mulig produksjon. Ishindringer og kullmangel førte til produksjonsstans i perioder, og det var også driftsstans som følge av nedslitte maskindeler, særlig utover i krigen, og man måtte ty til dårligere surrogatløsninger.		Produksjonen var avhengig av importert gips og kull, og dette ble vanskelig å få tak i under krigen. Innkjøp av maskindeler og utvidelse av kapasiteten var umulig. Sivil byggevirksomhet sank betraktelig og den tyske okkupasjonsmakten konfiskerte det meste av produksjonen, noe som ikke var motiverende for bedriften å få til høyest mulig produksjon. Ishindringer og kullmangel førte til produksjonsstans i perioder, og det var også driftsstans som følge av nedslitte maskindeler, særlig utover i krigen, og man måtte ty til dårligere surrogatløsninger.

	I denne situasjonen var det imidlertid også virktig å holde på arbeidskraften med tanke på framtiden, slik at tanken på andre aktiviteter vokste fram. Bensinmangelen gjorde at fabrikken begyne å produsere eget trekull til drift av bilene, og støpte en egen kullmile i betong. Denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet. Fabrikken startet også produksjon av knott til generatorer, både ved oppkapping og tørking hvor blant annet rotérovnene ble brukt.		I denne situasjonen var det imidlertid også virktig å holde på arbeidskraften med tanke på framtiden, slik at tanken på andre aktiviteter vokste fram. Bensinmangelen gjorde at fabrikken begyne å produsere eget trekull til drift av bilene, og støpte en egen, [[kullmile]] i betong. Denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet. Fabrikken startet også produksjon av knott til generatorer, både ved oppkapping og tørking hvor blant annet rotérovnene ble brukt.

	Bedriften satte også arbeiderne i sving med veiarbeid og annet vedlikeholdsarbeid. Rett før krigen kom, i mars 1940, hadde bedriften startet byggingen av [[Norsk Eternit Fabrik\|en eternitfabrikk]] på bedriftens eiendom [[Bjerkås (Asker)\|Bjerkås]] i Asker. Disse byggearbeidene ble svært forsinket, men bygningene sto ferdige høsten 1941. Da det ikke var mulig å få tak i asbest på denne tiden, ble det gjort forsøk med cellulosefiber, men dette var ikke vellykket slik at produksjonen kom ikke i gang før i 1950.		Bedriften satte også arbeiderne i sving med veiarbeid og annet vedlikeholdsarbeid. Rett før krigen kom, i mars 1940, hadde bedriften startet byggingen av [[Norsk Eternit Fabrik\|en eternitfabrikk]] på bedriftens eiendom [[Bjerkås (Asker)\|Bjerkås]] i Asker. Disse byggearbeidene ble svært forsinket, men bygningene sto ferdige høsten 1941. Da det ikke var mulig å få tak i asbest på denne tiden, ble det gjort forsøk med cellulosefiber, men dette var ikke vellykket slik at produksjonen kom ikke i gang før i 1950.

PaulVIF: /* Arbeiderorganiseringen i Slemmestad */

2023-08-16T09:15:31Z

Arbeiderorganiseringen i Slemmestad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 09:15
Linje 44:		Linje 44:
	[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.		[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.
	{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}		{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}
	I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken ~~1921Storstreiken~~ i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.		I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken 1921\|Storstreiken i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

	Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.		Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

PaulVIF på 12. aug. 2023 kl. 14:41

2023-08-12T14:41:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 14:41
Linje 44:		Linje 44:
	[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.		[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.
	{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}		{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}
	I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.		I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken 1921Storstreiken i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

	Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.		Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 10:39
Linje 177:		Linje 177:
	Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
	Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
	Fil:Arbeidere foran sjaktovnene på Slemmestad 1904 (RHB-1278).jpg\|Arbeidere foran sjaktovnene (1904).\|[[Røyken historielag]]}}		Fil:Arbeidere foran sjaktovnene på Slemmestad 1904 (RHB-1278).jpg\|Arbeidere foran sjaktovnene (1904).{{byline\|[[Røyken historielag]]}}
	Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}		Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}
	Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}		Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 10:39
Linje 177:		Linje 177:
	Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement teglverket 1892 (RHB-2038).jpg\|Teglverket fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
	Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}		Fil:Slemmestad Cement tønnefabrikken 1892 (RHB-2088).jpg\|Tønnefabrikken fra 1892.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 141}}
			Fil:Arbeidere foran sjaktovnene på Slemmestad 1904 (RHB-1278).jpg\|Arbeidere foran sjaktovnene (1904).\|[[Røyken historielag]]}}
	Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}		Fil:Slemmestad Cement sekkefabrikken 1942 (RHB-2055).jpg\|Fra sekkefabrikken.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 148}}
	Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}		Fil:Slemmestad Cement Slammøllen 1942 (RGB-2067).jpg\|Slammølla.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 150}}