Christiania Staalværk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:52Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 51:		Linje 51:
	* «Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}		* «Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}
	* [https://www.ensjo.org/bevaring-av-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-mulig-eller-ikke/ Bevaring av Stålverkshallene på Ensjø – er det mulig eller ikke], blogg om utviklingen av Ensjøområdet		* [https://www.ensjo.org/bevaring-av-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-mulig-eller-ikke/ Bevaring av Stålverkshallene på Ensjø – er det mulig eller ikke], blogg om utviklingen av Ensjøområdet
	* [https://vartoslo.no/byantikvaren-bydel-gamle-oslo-gladengveien/i-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-planlagt-100-nye-boliger-na-vil-byantikvar-og-naboer-verne-industrihistorien/372383?utm_campaign=2022-05-06%3A+Nyhetsbrev+6.mai+2022&utm_source=Fortidsminneforeningen&utm_medium=email I stålverkshallene på Ensjø er det planlagt 100 nye boliger. Nå vil byantikvar og naboer verne industrihistorien], ''Vårt Oslo'', 2. mai 2022		* [https://vartoslo.no/byantikvaren-bydel-gamle-oslo-gladengveien/i-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-planlagt-100-nye-boliger-na-vil-byantikvar-og-naboer-verne-industrihistorien/372383?utm_campaign=2022-05-06%3A+Nyhetsbrev+6. mai+2022&utm_source=Fortidsminneforeningen&utm_medium=email I stålverkshallene på Ensjø er det planlagt 100 nye boliger. Nå vil byantikvar og naboer verne industrihistorien], ''Vårt Oslo'', 2. mai 2022

	{{Artikkelkoord\|59.9139\|N\|10.7827\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9139\|N\|10.7827\|Ø}}

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T11:20:30Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:20
Linje 54:		Linje 54:

	{{Artikkelkoord\|59.9139\|N\|10.7827\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9139\|N\|10.7827\|Ø}}

	~~[[Kategori:Industri]]~~
	[[Kategori:Metallindustri]]		[[Kategori:Metallindustri]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1916]]~~
	~~[[Kategori:Opphør i 1920]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
Linje 64:		Linje 60:
	[[Kategori:Ensjø]]		[[Kategori:Ensjø]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Etableringer i 1916]]
			[[Kategori:Opphør i 1920]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:20:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:20
Linje 54:		Linje 54:

	{{Artikkelkoord\|59.9139\|N\|10.7827\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9139\|N\|10.7827\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri]]		[[Kategori:Industri]]
	[[Kategori:Metallindustri]]		[[Kategori:Metallindustri]]

PaulVIF: /* Kampen */

2023-02-07T12:55:59Z

Kampen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 12:55
Linje 24:		Linje 24:
	=== Kampen ===		=== Kampen ===
	{{thumb\|Telemarksvingen Oslo 2015.jpg\|Deler av Telemarksvingen med parken hvor sportshall sto til høyre.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Telemarksvingen Oslo 2015.jpg\|Deler av Telemarksvingen med parken hvor sportshall sto til høyre.\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Den store produksjonshallen på Kampen ble overtatt av sportsklubben Kampørn, som på dugnad bygget den om til idrettshall, ferdigstilt i 1927 og fikk navnet Kampen Sportshall med plass til 3 500 tilskuere. Den var sammen med Turnhallen byens første store idrettshall og ble ~~åpet~~ med en bokselandskamp mot Tyskland og ble benyttet til boksing og bryting, samt konserter og dans.		Den store produksjonshallen på Kampen ble overtatt av sportsklubben Kampørn, som på dugnad bygget den om til idrettshall, ferdigstilt i 1927 og fikk navnet Kampen Sportshall med plass til 3 500 tilskuere. Den var sammen med Turnhallen byens første store idrettshall og ble åpnet med en bokselandskamp mot Tyskland og ble benyttet til boksing og bryting, samt konserter og dans.

	Hallen ble revet i 1939 og det er nå et åpnet parkområde, kalt Normannsparken mellom blokkene i Normannsgata, Trysilgata og Telemarksvingen som ble oppført av [[Kampen byggeselskap]] på områdene hvor de øvrige stålverksbygningene sto, Den nye bebyggelsen består av fireetasjes blokker oppført av [[Brødrene Johnsen]] fra 1933–1934, arkitekt [[Eindride Slaatto]]. Denne boligbyggingen har idag adresse:		Hallen ble revet i 1939 og det er nå et åpnet parkområde, kalt Normannsparken mellom blokkene i Normannsgata, Trysilgata og Telemarksvingen som ble oppført av [[Kampen byggeselskap]] på områdene hvor de øvrige stålverksbygningene sto, Den nye bebyggelsen består av fireetasjes blokker oppført av [[Brødrene Johnsen]] fra 1933–1934, arkitekt [[Eindride Slaatto]]. Denne boligbyggingen har idag adresse:

PaulVIF: /* Virksomhet */

2023-02-07T09:02:35Z

Virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 09:02
Linje 10:		Linje 10:

	== Virksomhet ==		== Virksomhet ==
	{{thumb\|Kampen Chr. Staalværk.png\|Produksjonshallen etter at den er ombygget til Sportshall i bakgrunnen, sett fra hjørnet [[Nittedalgata]]/[[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]].\|[[Kampen historielag]]\|1934}}		{{thumb\|Kampen Chr. Staalværk.png\|Produksjonshallen etter at den er ombygget til Sportshall i bakgrunnen, sett fra hjørnet [[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]]/[[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]].\|[[Kampen historielag]]\|1934}}
	[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.		[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.

PaulVIF: /* Virksomhet */

2023-02-07T08:57:57Z

Virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 08:57
Linje 10:		Linje 10:

	== Virksomhet ==		== Virksomhet ==
			{{thumb\|Kampen Chr. Staalværk.png\|Produksjonshallen etter at den er ombygget til Sportshall i bakgrunnen, sett fra hjørnet [[Nittedalgata]]/[[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]].\|[[Kampen historielag]]\|1934}}
	[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.		[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.

PaulVIF: /* Kampen */

2023-02-04T09:17:02Z

Kampen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2023 kl. 09:17
Linje 25:		Linje 25:
	Den store produksjonshallen på Kampen ble overtatt av sportsklubben Kampørn, som på dugnad bygget den om til idrettshall, ferdigstilt i 1927 og fikk navnet Kampen Sportshall med plass til 3 500 tilskuere. Den var sammen med Turnhallen byens første store idrettshall og ble åpet med en bokselandskamp mot Tyskland og ble benyttet til boksing og bryting, samt konserter og dans.		Den store produksjonshallen på Kampen ble overtatt av sportsklubben Kampørn, som på dugnad bygget den om til idrettshall, ferdigstilt i 1927 og fikk navnet Kampen Sportshall med plass til 3 500 tilskuere. Den var sammen med Turnhallen byens første store idrettshall og ble åpet med en bokselandskamp mot Tyskland og ble benyttet til boksing og bryting, samt konserter og dans.

	Hallen ble revet i 1939 og det er nå et åpnet parkområde, kalt Normannsparken mellom blokkene i Normannsgata, Trysilgata og Telemarksvingen som ble oppført av [[Kampen byggeselskap]] på områdene hvor de øvrige stålverksbygningene sto, Den nye bebyggelsen består av fireetasjes blokker oppført av Brødrene Johnsen fra 1933–1934, arkitekt [[Eindride Slaatto]]. Denne boligbyggingen har idag adresse:		Hallen ble revet i 1939 og det er nå et åpnet parkområde, kalt Normannsparken mellom blokkene i Normannsgata, Trysilgata og Telemarksvingen som ble oppført av [[Kampen byggeselskap]] på områdene hvor de øvrige stålverksbygningene sto, Den nye bebyggelsen består av fireetasjes blokker oppført av [[Brødrene Johnsen]] fra 1933–1934, arkitekt [[Eindride Slaatto]]. Denne boligbyggingen har idag adresse:
	* [[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]] 25–31		* [[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]] 25–31
	* [[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 16–18 og 17–19		* [[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]] 16–18 og 17–19

PaulVIF på 16. nov. 2022 kl. 19:44

2022-11-16T19:44:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 19:44
Linje 12:		Linje 12:
	[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.		[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.

	Christiania Staalværk ble etablert med privat kapital med eierne av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] med jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)\|Ole Paus]] i spissen etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Planer var lagt for at [[Christiania Spigerverk]] skulle levere 12 000 tonn året etter, men dette var fortsatt ikke nok. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], [[Hamar Jernstøperi]] og [[Strømmen Staal]] var utpekt.		Christiania Staalværk ble etablert med privat kapital med eierne av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] med jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)\|Ole Paus]] og innehaveren [[Ole Paus (1846–1931)\|Ole Paus]] i spissen, sammen med sammen med verkseier [[Harald Jensen (1867–1933)\|Harald Jensen]], direktør [[Harald Boe]] ved [[Lilleberg teglverk]] og fabrikkeier [[Halvor John Schou (f. 1886)\|Halvor John Schou]] fra de tidligere eierne grosserer [[Hans Peter Fyhn Krag]], kammerherre [[Haaken Larpent Mathiesen]], bankier [[Viktor Plahte]] og godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]]s arvinger for 1 250 000.

			Dette kom etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Planer var lagt for at [[Christiania Spigerverk]] skulle levere 12 000 tonn året etter, men dette var fortsatt ikke nok. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], [[Hamar Jernstøperi]] og [[Strømmen Staal]] var utpekt.

	Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.		Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.

PaulVIF: /* Kilder */

2022-11-15T14:37:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 14:37
Linje 46:		Linje 46:
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Christiania_Staalværk Christiania Staalværk] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Christiania_Staalværk Christiania Staalværk] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [http://industrimuseum.no/bedrifter/stalverk Christiania Stålverk] på Industrihistorie, [[Norsk Teknisk Museum]]		* [http://industrimuseum.no/bedrifter/stalverk Christiania Stålverk] på Industrihistorie, [[Norsk Teknisk Museum]]
			* «Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}
	* [https://www.ensjo.org/bevaring-av-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-mulig-eller-ikke/ Bevaring av Stålverkshallene på Ensjø – er det mulig eller ikke], blogg om utviklingen av Ensjøområdet		* [https://www.ensjo.org/bevaring-av-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-mulig-eller-ikke/ Bevaring av Stålverkshallene på Ensjø – er det mulig eller ikke], blogg om utviklingen av Ensjøområdet
	* [https://vartoslo.no/byantikvaren-bydel-gamle-oslo-gladengveien/i-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-planlagt-100-nye-boliger-na-vil-byantikvar-og-naboer-verne-industrihistorien/372383?utm_campaign=2022-05-06%3A+Nyhetsbrev+6.mai+2022&utm_source=Fortidsminneforeningen&utm_medium=email I stålverkshallene på Ensjø er det planlagt 100 nye boliger. Nå vil byantikvar og naboer verne industrihistorien], ''Vårt Oslo'', 2. mai 2022		* [https://vartoslo.no/byantikvaren-bydel-gamle-oslo-gladengveien/i-stalverkshallene-pa-ensjo-er-det-planlagt-100-nye-boliger-na-vil-byantikvar-og-naboer-verne-industrihistorien/372383?utm_campaign=2022-05-06%3A+Nyhetsbrev+6.mai+2022&utm_source=Fortidsminneforeningen&utm_medium=email I stålverkshallene på Ensjø er det planlagt 100 nye boliger. Nå vil byantikvar og naboer verne industrihistorien], ''Vårt Oslo'', 2. mai 2022

PaulVIF: /* Virksomhet */

2022-11-15T14:31:25Z

Virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 14:31
Linje 12:		Linje 12:
	[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.		[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.

	Christiania Staalværk ble etablert med privat ~~kapitel~~ etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Planer var lagt for at [[Christiania Spigerverk]] skulle levere 12 000 tonn året etter, men dette var fortsatt ikke nok. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], [[Hamar Jernstøperi]] og [[Strømmen Staal]] var utpekt.		Christiania Staalværk ble etablert med privat kapital med eierne av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] med jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)\|Ole Paus]] i spissen etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Planer var lagt for at [[Christiania Spigerverk]] skulle levere 12 000 tonn året etter, men dette var fortsatt ikke nok. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], [[Hamar Jernstøperi]] og [[Strømmen Staal]] var utpekt.

	Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.		Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.