Christiania Theater - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater */

2026-02-15T16:05:17Z

Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 16:05
Linje 45:		Linje 45:
	\|En kort periode rundt 1863 og 1869-1870.		\|En kort periode rundt 1863 og 1869-1870.
	\|-		\|-
	[[Olefine Moe]] (1850-1933)		\|[[Olefine Moe]] (1850-1933)
	\|Debuterte på Christiania Theater i 1867, tilknyttet til 1872		\|Debuterte på Christiania Theater i 1867, tilknyttet til 1872
	\|-		\|-

Stigrp: /* Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater */ Lager tabell

2026-02-15T16:04:47Z

Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater: Lager tabell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 16:04
Linje 23:		Linje 23:

	== Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater ==		== Enkelte skuespillere tilknyttet Christiania Theater ==
	*[[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942): 1884-1893 (også assisterende instruktør)		{\| class="wikitable"
	*[[Johannes Brun]] (1832-1890): 1857-1890.		! Navn
	*[[Johan Fahlstrøm]] (1867-1938): 1887- ca. 1897.		! Periode
	*[[Laura Gundersen (1832–1898)\|Laura Gundersen]] (1833-1898): 1850-1898.		\|-
	*[[Thora Hansson]] (1848-1917): 1871-1899.		\|[[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942)
	*[[Georg Herman Krohn]] (1831-1870)~~: en~~ kort periode rundt 1863 og 1869-1870.		\|1884-1893 (også assisterende instruktør)
	*[[Olefine Moe]] (1850-1933)~~: debuterte~~ på Christiania Theater i 1867, tilknyttet til 1872.		\|-
	*[[Sofie Parelius]] (1822-1902): 1855-1899 (med enkelte avbrudd).		\|[[Johannes Brun]] (1832-1890)
	*[[Gina Oselio]] (1858-1937): ~~rundt~~ 1890.		\|1857-1890
	*[[Arnoldus Reimers]] (1844-1899): 1867-1897.		\|-
	*[[Johanne Reimers]] (1847-1882): 1866-1882.		\|[[Johan Fahlstrøm]] (1867-1938)
	*[[Ragna Wettergreen]] (1864-1958): 1886-1899.		\|1887- ca. 1897
	*[[Hauk Aabel]] (1869-1961): 1897-1898.		\|-
			\|[[Laura Gundersen (1832–1898)\|Laura Gundersen]] (1833-1898)
			\|1850-1898
			\|-
			\|[[Thora Hansson]] (1848-1917)
			\|1871-1899
			\|-
			\|[[Georg Herman Krohn]] (1831-1870)
			\|En kort periode rundt 1863 og 1869-1870.
			\|-
			[[Olefine Moe]] (1850-1933)
			\|Debuterte på Christiania Theater i 1867, tilknyttet til 1872
			\|-
			\|[[Sofie Parelius]] (1822-1902)
			\|1855-1899 (med enkelte avbrudd).
			\|-
			\|[[Gina Oselio]] (1858-1937):
			\|Rundt 1890
			\|-
			\|[[Arnoldus Reimers]] (1844-1899)
			\|1867-1897
			\|-
			\|[[Johanne Reimers]] (1847-1882)
			\|1866-1882
			\|-
			\|[[Ragna Wettergreen]] (1864-1958)
			\|1886-1899
			\|-
			\|[[Hauk Aabel]] (1869-1961)
			\|1897-1898
			\|}

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 4. feb. 2026 kl. 12:08

2026-02-04T12:08:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2026 kl. 12:08
Linje 10:		Linje 10:
	Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etter hvert akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte stenge en periode. Da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson i protest. Hans operavirksomhet var kontroversiell i samtiden, da det ble hevdet at den kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk.		Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etter hvert akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte stenge en periode. Da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson i protest. Hans operavirksomhet var kontroversiell i samtiden, da det ble hevdet at den kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk.

	[[Hans Schrøder]] tok ~~over~~, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør.		[[Hans Fredrik Ludvig Schrøder (1836–1902)\|Hans Schrøder]] tok overi 1879, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør.

	Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkesteret ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap.		Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkesteret ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap.

	Teaterbygningen på Bankplassen ble etter hvert for liten, og med tiden hadde den også blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit og utgjorde stammen i [[Nationaltheatrets orkester]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden.		Teaterbygningen på Bankplassen ble etter hvert for liten, og med tiden hadde den også blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit og utgjorde stammen i [[Nationaltheatrets orkester]]. Teatersjef Schrøder trakk seg imidlertid tilbake og levde sine siste år et stille liv i hovedstaden.

			I forkant av åpningen av Nationaltheatret hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden.

	Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]].		Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]].

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:22:14Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:22
Linje 40:		Linje 40:

	{{artikkelkoord\|59.908641\|N\|10.741205\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.908641\|N\|10.741205\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Teatre]]		[[Kategori:Teatre]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]
	[[Kategori:Etableringer i 1837]]		[[Kategori:Etableringer i 1837]]
	[[Kategori:Opphør i 1899]]		[[Kategori:Opphør i 1899]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Laura Gundersen» til «Laura Gundersen»

2025-04-03T07:52:43Z

Teksterstatting – «Laura Gundersen» til «Laura Gundersen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:52
Linje 24:		Linje 24:
	*[[Johannes Brun]] (1832-1890): 1857-1890.		*[[Johannes Brun]] (1832-1890): 1857-1890.
	*[[Johan Fahlstrøm]] (1867-1938): 1887- ca. 1897.		*[[Johan Fahlstrøm]] (1867-1938): 1887- ca. 1897.
	*[[Laura Gundersen]] (1833-1898): 1850-1898.		*[[Laura Gundersen (1832–1898)\|Laura Gundersen]] (1833-1898): 1850-1898.
	*[[Thora Hansson]] (1848-1917): 1871-1899.		*[[Thora Hansson]] (1848-1917): 1871-1899.
	*[[Georg Herman Krohn]] (1831-1870): en kort periode rundt 1863 og 1869-1870.		*[[Georg Herman Krohn]] (1831-1870): en kort periode rundt 1863 og 1869-1870.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:44:36Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:44
Linje 40:		Linje 40:

	{{artikkelkoord\|59.908641\|N\|10.741205\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.908641\|N\|10.741205\|Ø}}
	[[~~kategori~~:Teatre]]		[[Kategori:Teatre]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]
	[[Kategori:Etableringer i 1837]]		[[Kategori:Etableringer i 1837]]
	[[~~kategori~~:Opphør i 1899]]		[[Kategori:Opphør i 1899]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 09:27

2023-05-08T09:27:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:27
Linje 14:		Linje 14:
	Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkesteret ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap.		Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkesteret ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap.

	Teaterbygningen på Bankplassen ble etter hvert		Teaterbygningen på Bankplassen ble etter hvert for liten, og med tiden hadde den også blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit og utgjorde stammen i [[Nationaltheatrets orkester]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden.
	for liten, og den ~~var~~ også ~~etter hvert~~
	blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit og utgjorde stammen i [[Nationaltheatrets orkester]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden.

	Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]].		Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]].

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 09:22

2023-05-08T09:22:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:22
Linje 8:		Linje 8:

	{{thumb\|Christiania Theater Johannes Finne Brun som Dovregubben TM.T01026.jpg\|Uroppføringen av ''Peer Gynt'' fant sted i 1876 på Christiania Theater. Her [[Johannes Finne Brun]] som Dovregubben i en av oppsetningene. {{byline\|Ernst Emil Aubert}}}}		{{thumb\|Christiania Theater Johannes Finne Brun som Dovregubben TM.T01026.jpg\|Uroppføringen av ''Peer Gynt'' fant sted i 1876 på Christiania Theater. Her [[Johannes Finne Brun]] som Dovregubben i en av oppsetningene. {{byline\|Ernst Emil Aubert}}}}
	Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etter hvert		Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etter hvert akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte stenge en periode. Da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson i protest. Hans operavirksomhet var kontroversiell i samtiden, da det ble hevdet at den kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk.
	akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte stenge en periode. Da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson i protest. Hans operavirksomhet var kontroversiell i samtiden, da det ble hevdet at den kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk.

	[[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør.		[[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:39:51Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:39
Linje 8:		Linje 8:

	{{thumb\|Christiania Theater Johannes Finne Brun som Dovregubben TM.T01026.jpg\|Uroppføringen av ''Peer Gynt'' fant sted i 1876 på Christiania Theater. Her [[Johannes Finne Brun]] som Dovregubben i en av oppsetningene. {{byline\|Ernst Emil Aubert}}}}		{{thumb\|Christiania Theater Johannes Finne Brun som Dovregubben TM.T01026.jpg\|Uroppføringen av ''Peer Gynt'' fant sted i 1876 på Christiania Theater. Her [[Johannes Finne Brun]] som Dovregubben i en av oppsetningene. {{byline\|Ernst Emil Aubert}}}}
	Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble ~~etterhvert~~ akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte stenge en periode. Da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson i protest. Hans operavirksomhet var kontroversiell i samtiden, da det ble hevdet at den kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk.		Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etter hvert
			akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte stenge en periode. Da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson i protest. Hans operavirksomhet var kontroversiell i samtiden, da det ble hevdet at den kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk.

	[[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør.		[[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør.
Linje 14:		Linje 15:
	Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkesteret ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap.		Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkesteret ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap.

	Teaterbygningen på Bankplassen ble ~~etterhvert~~ for liten, og den var også ~~etterhvert~~ blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit og utgjorde stammen i [[Nationaltheatrets orkester]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden.		Teaterbygningen på Bankplassen ble etter hvert
			for liten, og den var også etter hvert
			blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit og utgjorde stammen i [[Nationaltheatrets orkester]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden.

	Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]].		Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]].

Marianne Wiig: Retter tilbake (blandet med tiden før Bankplassen)

2021-01-05T15:36:20Z

Retter tilbake (blandet med tiden før Bankplassen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2021 kl. 15:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg\|Teaterbygningen på Bankplassen ble reist for teateret i 1837 og revet i 1899. Norges Bank åpnet sitt nybygg der året etter.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1899}}		{{thumb\|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg\|Teaterbygningen på Bankplassen ble reist for teateret i 1837 og revet i 1899. Norges Bank åpnet sitt nybygg der året etter.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1899}}
	{{thumb\|Christiania Theater modell.png\|Modell av salen, utarbeidet av Grosch.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Christiania Theater modell.png\|Modell av salen, utarbeidet av Grosch.\|[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Christiania Theater]]''' ble åpnet i [[~~1827~~]]~~<ref>Blanc, T.: ''Christiania theaters historie 1827-1877''. Utg. Cappelen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112400019}}.</ref>~~ på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i [[Oslo\|Christiania]]~~, som Norges første offentlige teater~~. Teateret var i drift fram til [[1899]], året [[Nationaltheatret]] åpna. Det var et legendarisk teater, som var åsted for flere [[teaterslag]] der kjente forfattere som [[Henrik Wergeland]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var involvert. Både Bjørnson og [[Henrik Ibsen]] hadde ledende stillinger ved teateret. Bygningen ble oppført av [[stadskonduktør]] [[Christian H. Grosch]] i samarbeid med teatermaleren Troels Lund. Den hadde opprinnelig rundt 800 sitteplasser, noe som ble utvidet til rundt 900 i [[1863]]. Teateret var også virktig for [[Operahistorie i Norge\|utviklingen av opera som kunstform i Norge]].		'''[[Christiania Theater]]''' ble åpnet i [[1837]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i [[Oslo\|Christiania]]. Teateret var i drift fram til [[1899]], året [[Nationaltheatret]] åpna. Det var et legendarisk teater, som var åsted for flere [[teaterslag]] der kjente forfattere som [[Henrik Wergeland]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var involvert. Både Bjørnson og [[Henrik Ibsen]] hadde ledende stillinger ved teateret. Bygningen ble oppført av [[stadskonduktør]] [[Christian H. Grosch]] i samarbeid med teatermaleren Troels Lund. Den hadde opprinnelig rundt 800 sitteplasser, noe som ble utvidet til rundt 900 i [[1863]]. Teateret var også virktig for [[Operahistorie i Norge\|utviklingen av opera som kunstform i Norge]].

	Åpningsforestillingen, som ble valgt gjennom en konkurranse, var ''Kong Sverres Ungdom'' av [[Andreas Munch]]. [[Henrik Wergeland]] deltok også i konkurransen, med ''Campbellerne'', og dette stykket ble satt opp kort tid etter. Ved stykkets andre oppføring, den [[28. januar]] [[1838]], brøt det såkalte [[Campbellerslaget]] ut. Dette slagsmålet ble det første store teaterslaget. I [[1856]] fant også et viktig teaterslag sted i Christiania Theater, denne gang anført av Bjørnstjerne Bjørnson. Bakgrunnen for disse teaterslagene var kulturkampen mellom det danske og det norske. Christiania Theater ansatte danske skuespillere og brukte dansk språk på scenen, noe som utløste i bokstavelig forstand voldsomme protester. Et konkurrerende teater, [[Kristiania norske Theater]] gikk den andre veien og framhevet det norske språket på scenen.		Åpningsforestillingen, som ble valgt gjennom en konkurranse, var ''Kong Sverres Ungdom'' av [[Andreas Munch]]. [[Henrik Wergeland]] deltok også i konkurransen, med ''Campbellerne'', og dette stykket ble satt opp kort tid etter. Ved stykkets andre oppføring, den [[28. januar]] [[1838]], brøt det såkalte [[Campbellerslaget]] ut. Dette slagsmålet ble det første store teaterslaget. I [[1856]] fant også et viktig teaterslag sted i Christiania Theater, denne gang anført av Bjørnstjerne Bjørnson. Bakgrunnen for disse teaterslagene var kulturkampen mellom det danske og det norske. Christiania Theater ansatte danske skuespillere og brukte dansk språk på scenen, noe som utløste i bokstavelig forstand voldsomme protester. Et konkurrerende teater, [[Kristiania norske Theater]] gikk den andre veien og framhevet det norske språket på scenen.
Linje 34:		Linje 34:
	*[[Ragna Wettergreen]] (1864-1958): 1886-1899.		*[[Ragna Wettergreen]] (1864-1958): 1886-1899.
	*[[Hauk Aabel]] (1869-1961): 1897-1898.		*[[Hauk Aabel]] (1869-1961): 1897-1898.

	~~== Fotnoter ==~~
	~~<references />~~

	==Kilder==		==Kilder==