Christiania magistrat - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Lokaler */

2024-11-01T09:11:25Z

Lokaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:11
Linje 21:		Linje 21:
	Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus, i dag kalt [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1, som var innviet i 1641.		Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus, i dag kalt [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1, som var innviet i 1641.

	I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus, [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7, hvor det også var politistasjon og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet.		I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus, [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7, hvor det også var [[Rådhusgata politistasjon\|politistasjon]] og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet.

	I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.		I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:36:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:36
Linje 37:		Linje 37:
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Magistraten Magistraten] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Magistraten Magistraten] i ''[[Oslo byleksikon]]''

	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Opphør */

2021-05-09T11:11:21Z

Opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 11:11
Linje 14:		Linje 14:
	Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.		Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.

	Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn. Oppgavene ble særlig ~~overtatt at~~ [[Finansrådmannen i Kristiania/Oslo]].		Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og seks kommunalt ansatte rådmenn. Oppgavene ble senere særlig videreført av [[Finansrådmannen i Kristiania/Oslo]].

	==Lokaler ==		==Lokaler ==

PaulVIF: /* Lokaler */

2021-05-09T07:38:27Z

Lokaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:38
Linje 30:		Linje 30:
	Garmanngaarden Oslo.jpg\|[[Garmanngården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}		Garmanngaarden Oslo.jpg\|[[Garmanngården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}
	Magistratsgaarden Oslo.jpg\|[[Magistratgården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}		Magistratsgaarden Oslo.jpg\|[[Magistratgården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}
			Møllergata 9 Oslo.jpg\|[[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 9.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|ca 1960}}
	Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg\|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}		Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg\|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 07:14

2021-05-09T07:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Christiania magistrat]]''', senere ''Kristiania magistrat'' var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene [[borgermester]], [[rådmann]] og [[magistratspresident]].		'''[[Christiania magistrat]]''', senere ''Kristiania magistrat'' var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene [[borgermester]], [[rådmann]] og [[magistratspresident]].

PaulVIF: /* Opphør */

2021-05-09T07:14:30Z

Opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:14
Linje 15:		Linje 15:
	Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.		Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.

	Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.		Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn. Oppgavene ble særlig overtatt at [[Finansrådmannen i Kristiania/Oslo]].

	==Lokaler ==		==Lokaler ==

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 06:28

2021-05-09T06:28:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:28
Linje 11:		Linje 11:
	== Rekruttering ==		== Rekruttering ==
	Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet.		Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet.

			== Opphør ==
			Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.

			Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.

	==Lokaler ==		==Lokaler ==
Linje 21:		Linje 26:
	I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.		I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.

	I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser [[Akersgata]] 55, [[Apotekergata (Oslo)\|Apotekergata]] 1, 1B, 3, 5 og 7 og [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 8.		I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser [[Akersgata]] 55, [[Apotekergata (Oslo)\|Apotekergata]] 1, 1B, 3, 5 og 7 og [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 8.
			<gallery>
	~~== Opphør ==~~		Gamle raadhus Oslo.jpg\|[[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]]{{byline\|Mahlum\|2005}}
	~~Ordningen med magistrat ble ikke endret da~~ [[~~formannskapslovene~~]] ~~innførte kommunalt selvstyre fra 1837~~. ~~Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen~~ i ~~form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800~~-~~tallet~~.		Garmanngaarden Oslo.jpg\|[[Garmanngården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}
			Magistratsgaarden Oslo.jpg\|[[Magistratgården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}
	~~Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.~~		Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg\|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}
			</gallery>

	== Kilde ==		== Kilde ==

PaulVIF: /* Lokaler */

2021-05-09T06:10:47Z

Lokaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:10
Linje 21:		Linje 21:
	I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.		I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.

	I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser [[Akersgata]] 55, [[Apotekergata (Oslo)\|Apotekergata]] 1, 1B, 3, 5 og 7 og [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 8.		I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser [[Akersgata]] 55, [[Apotekergata (Oslo)\|Apotekergata]] 1, 1B, 3, 5 og 7 og [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 8.

	== Opphør ==		== Opphør ==

PaulVIF: /* Opphør */

2021-05-09T06:09:39Z

Opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:09
Linje 24:		Linje 24:

	== Opphør ==		== Opphør ==
	Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.		Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.

	Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.		Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.

PaulVIF: /* Opphør */

2021-05-09T06:06:51Z

Opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:06
Linje 24:		Linje 24:

	== Opphør ==		== Opphør ==
	Ordningen med magistrat ble ikke endret da formannskapslovene innførte kommunalt selvstyre fra 1837~~, og misnøye med uklar ansvarsdeling~~ mellom formannskapet og magistraten ~~økte~~ utover 1800-tallet. Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.		Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.

			Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.

	== Kilde ==		== Kilde ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:11
Linje 21:		Linje 21:
	Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus, i dag kalt [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1, som var innviet i 1641.		Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus, i dag kalt [[Gamle rådhus (Oslo)\|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1, som var innviet i 1641.

	I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus, [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7, hvor det også var politistasjon og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet.		I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus, [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7, hvor det også var [[Rådhusgata politistasjon\|politistasjon]] og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet.

	I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.		I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:38
Linje 30:		Linje 30:
	Garmanngaarden Oslo.jpg\|[[Garmanngården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}		Garmanngaarden Oslo.jpg\|[[Garmanngården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}
	Magistratsgaarden Oslo.jpg\|[[Magistratgården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}		Magistratsgaarden Oslo.jpg\|[[Magistratgården]]{{byline\|Mahlum\|2006}}
			Møllergata 9 Oslo.jpg\|[[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 9.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|ca 1960}}
	Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg\|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}		Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg\|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}
	</gallery>		</gallery>