Christiania tollsted - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jan. 2025 kl. 09:16

2025-01-14T09:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 09:16
Linje 28:		Linje 28:
	\|\|[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garman]] \|\|1640-1652 \|\|Født ca. 1608 i Haderslev i Danmark. Til Norge ca. 1630, 1638 slottsskriver på Akershus. I 1641 også stiftsskriver i Akershus, 1647 overbokholder ved kommissariatet på Akershus, 1649-1653 kontribusjonsforvalter og 1661-1665 landkommissær i Norge. Død 1673 i Christiania.		\|\|[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garman]] \|\|1640-1652 \|\|Født ca. 1608 i Haderslev i Danmark. Til Norge ca. 1630, 1638 slottsskriver på Akershus. I 1641 også stiftsskriver i Akershus, 1647 overbokholder ved kommissariatet på Akershus, 1649-1653 kontribusjonsforvalter og 1661-1665 landkommissær i Norge. Død 1673 i Christiania.
	\|-		\|-
	\|\| [[Frederik Bremer]] \|\|1652-1670 \|\| Fra København. 1661-64 også zahlkommissær i Norge og 1664 også borgermester i Christiania. Gikk i 1670 av som toller, da han etter en ny forordning ikke kunne ha to embeter samtidig. Drev med omfattende handel. Død i 1682.		\|\| [[Frederik Bremer (1623–1682)\|Frederik Bremer]] \|\|1652-1670 \|\| Fra København. 1661-64 også zahlkommissær i Norge og 1664 også borgermester i Christiania. Gikk i 1670 av som toller, da han etter en ny forordning ikke kunne ha to embeter samtidig. Drev med omfattende handel. Død i 1682.
	\|-		\|-
	\|\|Jørgen Seckman \|\|1670-1687 \|\| Fra København. Død i 1687.		\|\|Jørgen Seckman \|\|1670-1687 \|\| Fra København. Død i 1687.

PaulVIF på 22. okt. 2024 kl. 07:44

2024-10-22T07:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Utsikt over Christiania havn 1800. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Utsikt over Christiania havn 1800.\|type=Maler\|[[John William Edy]]/Fra ''Gamle Christiania-billeder''}}
	'''[[Christiania tollsted]]''' betjente den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. [[Christiania]] hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>		'''[[Christiania tollsted]]''' betjente den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. [[Christiania]] hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>

Kallrustad på 6. aug. 2024 kl. 11:59

2024-08-06T11:59:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Utsikt over Christiania havn 1800. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Utsikt over Christiania havn 1800. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}
	'''[[Christiania tollsted]]''' betjente den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. ~~Byen~~ hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>		'''[[Christiania tollsted]]''' betjente den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. [[Christiania]] hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>

	==Tollstedet==		==Tollstedet==

PaulVIF på 21. jul. 2024 kl. 20:10

2024-07-21T20:10:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2024 kl. 20:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Utsikt over Christiania havn 1800. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Utsikt over Christiania havn 1800. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}
	'''[[Christiania tollsted]]''' betjente den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>		'''[[Christiania tollsted]]''' betjente den største importhavna på [[Østlandet]] på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden [[vikingtiden]], men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet [[England]] fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]] som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.</onlyinclude>

	==Tollstedet==		==Tollstedet==

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:02

2024-03-13T09:02:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:02
Linje 223:		Linje 223:
	<references />		<references />

	{{Artikkelkoord\|59.9092\|N\|10.7492\|Ø}}<!-- Koordinatene satt til Tollboden --		{{Artikkelkoord\|59.9092\|N\|10.7492\|Ø}}<!-- Koordinatene satt til Tollboden -->
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]
	[[Kategori:Historisk infrastruktur - tollsteder]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - tollsteder]]
	{{F2}}{{bm}}~~-->~~		{{F2}}{{bm}}

PaulVIF på 5. sep. 2021 kl. 07:45

2021-09-05T07:45:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 07:45
Linje 44:		Linje 44:
	\|\|Johan Christopher Høyer \|\|1769-1779 \|\|F. ca. 1729. Fra København.<ref>RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til [[Christiania magistrat]] 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.</ref>		\|\|Johan Christopher Høyer \|\|1769-1779 \|\|F. ca. 1729. Fra København.<ref>RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til [[Christiania magistrat]] 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.</ref>
	\|-		\|-
	\|\|Christopher Henrik Reusch \|\|1779-1788 \|\|F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i Mecklenburg.		\|\|Christopher Henrik Reusch \|\|1779-1788 \|\|F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i [[Mecklenburg]].
	\|-		\|-
	\|\|[[Søren Petersen (1732–1808)\|Søren Petersen]] \|\|1788-1792 \|\|F. 1732 i Aalborg. Forpaktningsinspektør i Trondhjem i 12 år. Tollskriver i Kristiansund 1777, kontrollør og generalskipsmåler i Trondhjem 1787. Toller i Christiania 1788, toll- og konsumpsjonsinspektør s.s. fra 1792. Død 1808.<ref>SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 6 1807 - 1817, s. 845 begravde Vår Frelsers kirkegård 1808.</ref>		\|\|[[Søren Petersen (1732–1808)\|Søren Petersen]] \|\|1788-1792 \|\|F. 1732 i Aalborg. Forpaktningsinspektør i Trondhjem i 12 år. Tollskriver i Kristiansund 1777, kontrollør og generalskipsmåler i Trondhjem 1787. Toller i Christiania 1788, toll- og konsumpsjonsinspektør s.s. fra 1792. Død 1808.<ref>SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 6 1807 - 1817, s. 845 begravde Vår Frelsers kirkegård 1808.</ref>

Vidariv: kristiania

2021-06-09T15:51:39Z

kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2021 kl. 15:51
Linje 78:		Linje 78:

	===Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-===		===Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-===
	I 1903 ble tollstedet delt ved at det ble opprettet et eget ~~Kristinania~~ jernbanetollsted, som ble lagt inn under Sønnefjelske grenstolldistrikt. De under er tollkasserne i det some etter hvert ble kalt Kristiania/Oslo sjøtollsted. Konsumpsjonskasseredelen av stillingen falt også etter hvert bort.		I 1903 ble tollstedet delt ved at det ble opprettet et eget Kristiania jernbanetollsted, som ble lagt inn under Sønnefjelske grenstolldistrikt. De under er tollkasserne i det some etter hvert ble kalt Kristiania/Oslo sjøtollsted. Konsumpsjonskasseredelen av stillingen falt også etter hvert bort.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!Navn		!Navn

PaulVIF: /* Tollere i Christiania 1600-1791 */

2021-05-09T06:38:47Z

Tollere i Christiania 1600-1791

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:38
Linje 42:		Linje 42:
	\|\|Peter Willemsen \|\|1729-1769 \|\|F. ca. 1696. Fra Trondheim. Nevnt i 1729 som sekretær hos stattholder [[Ditlev_Vibe_(1670–1731)\|Ditlev Vibe]], ble samme år utnevnt til toller i Christiania. Satt i embetet i 50 år. Død 1769 i Christiania.<ref>RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 39 og kongelige resolusjoner, pk. 3 1767-1768. nr. 8, Willemsen til Generaltollkammeret 20.12 1766; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 559 begravde Vår Frelsers kirkegård 1769.</ref>		\|\|Peter Willemsen \|\|1729-1769 \|\|F. ca. 1696. Fra Trondheim. Nevnt i 1729 som sekretær hos stattholder [[Ditlev_Vibe_(1670–1731)\|Ditlev Vibe]], ble samme år utnevnt til toller i Christiania. Satt i embetet i 50 år. Død 1769 i Christiania.<ref>RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 39 og kongelige resolusjoner, pk. 3 1767-1768. nr. 8, Willemsen til Generaltollkammeret 20.12 1766; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 559 begravde Vår Frelsers kirkegård 1769.</ref>
	\|-		\|-
	\|\|Johan Christopher Høyer \|\|1769-1779 \|\|F. ca. 1729. Fra København.<ref>RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til Christiania ~~Magistrat~~ 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.</ref>		\|\|Johan Christopher Høyer \|\|1769-1779 \|\|F. ca. 1729. Fra København.<ref>RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til [[Christiania magistrat]] 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.</ref>
	\|-		\|-
	\|\|Christopher Henrik Reusch \|\|1779-1788 \|\|F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i Mecklenburg.		\|\|Christopher Henrik Reusch \|\|1779-1788 \|\|F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i Mecklenburg.

Olatei: /* Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)- */

2019-10-26T20:57:10Z

Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2019 kl. 20:57
Linje 12:		Linje 12:
	I 1794 ble det gjennomført flere administrative reformer i tolletaten. Viktigst var at tollerembetet ble avskaffet og erstattet med en toll- og konsumpsjonsinspektør og en tollkasserer. Hensikten var å motvirke korrupsjon ved å atskille inspeksjon og innkreving av toll.<ref>Jørgensen, Hans-Jørgen: ''Norsk tollvesens historie'', b. 1 ''Fra middelalderen til 1814'' (Oslo 1969), s. 360; Schmidt, J. Boisen: ''Statshusholdningen i Kong Frederik IV’s regeringstid 1699−1730'' (København 1967), s. 33, 87-88, 108-128 og 174-76, 199−216, 256 og 421−36.</ref>		I 1794 ble det gjennomført flere administrative reformer i tolletaten. Viktigst var at tollerembetet ble avskaffet og erstattet med en toll- og konsumpsjonsinspektør og en tollkasserer. Hensikten var å motvirke korrupsjon ved å atskille inspeksjon og innkreving av toll.<ref>Jørgensen, Hans-Jørgen: ''Norsk tollvesens historie'', b. 1 ''Fra middelalderen til 1814'' (Oslo 1969), s. 360; Schmidt, J. Boisen: ''Statshusholdningen i Kong Frederik IV’s regeringstid 1699−1730'' (København 1967), s. 33, 87-88, 108-128 og 174-76, 199−216, 256 og 421−36.</ref>

	==Ledelsen av tollstedet 1600-ca. 1900<ref>Melbye, Osvald I., ''Tollere gjennom 300 år. 1563−1886'', Oslo 1977−82; Omre, Stein-Morten, ''Christianias sivile embedsstand i etableringsfasen ca. 1645 til ca. 1700'', Hovedoppgave UiO, Oslo 1982; Weidling, Tor, ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Oslo 2000; Bobé. Louis, ”Balthasar Seckmann”, i ''Dansk biografisk leksikon'', København 1887-1905, b. XV s. 463; Teige, Ola: Den mislykkede klienten, ‘’Norsk Slektshistorisk Tidsskrift’’, b. 39 s. 380-413 (Oslo 2004); ''Morgenbladet'' 25.6. 1936 og 31.1. 1981; ''Aftenposten'' 26.6. 1941, 29.9. 1944, 16.8. 1947 og 30.1. 1956; ''Dagbladet'' 18.10. 1962; ''Bergens Arbeiderblad'' 24.5. 1925; ''Kysten'' 28.11. 1905 og 22.5. 1909.</ref>==		==Ledelsen av tollstedet 1600-ca. 1900<ref>Melbye, Osvald I., ''Tollere gjennom 300 år. 1563−1886'', Oslo 1977−82; Omre, Stein-Morten, ''Christianias sivile embedsstand i etableringsfasen ca. 1645 til ca. 1700'', Hovedoppgave UiO, Oslo 1982; Weidling, Tor, ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Oslo 2000; Bobé. Louis, ”Balthasar Seckmann”, i ''Dansk biografisk leksikon'', København 1887-1905, b. XV s. 463; Teige, Ola: Den mislykkede klienten, ‘’Norsk Slektshistorisk Tidsskrift’’, b. 39 s. 380-413 (Oslo 2004); ''Morgenbladet'' 25.6. 1936 og 31.1. 1981; ''Aftenposten'' 22.4. 1922, 26.6. 1941, 29.9. 1944, 16.8. 1947 og 30.1. 1956; ''Dagbladet'' 18.10. 1962; ''Bergens Arbeiderblad'' 24.5. 1925; ''Kysten'' 28.11. 1905 og 22.5. 1909; ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 11.1. 1929.</ref>==

	===Tollere i Christiania 1600-1791===		===Tollere i Christiania 1600-1791===
Linje 94:		Linje 94:
	\|\|Søren Carl Ludvig Salicath \|\|1858-1869 \|\|F. 1803 i København. Jurist. Byråsjef i [[Revisjonsdepartementet]]. Tolloppebørselsbetjent i Tromsø 1846 og tollkasserer i Arendal 1855. Konstituert tollkasserer i Christiania fra 1858. Død i embetet 1869.		\|\|Søren Carl Ludvig Salicath \|\|1858-1869 \|\|F. 1803 i København. Jurist. Byråsjef i [[Revisjonsdepartementet]]. Tolloppebørselsbetjent i Tromsø 1846 og tollkasserer i Arendal 1855. Konstituert tollkasserer i Christiania fra 1858. Død i embetet 1869.
	\|-		\|-
	\|\|Wilken Hornemann Heiberg Aschehoug \|\|1869-1904 \|\|F. 1821 i Rakkestad. Jurist. Ekspedisjonssekretær i Finans- og tolldepartementet. Avskjed 1904. Død 1910 i ~~Christiania~~.		\|\|Wilken Hornemann Heiberg Aschehoug \|\|1869-1904 \|\|F. 1821 i Rakkestad. Jurist. Ekspedisjonssekretær i Finans- og tolldepartementet. Avskjed 1904. Død 1910 i Kristiania.
	\|-		\|-
	\|\| Thorolf Sommerfeldt		\|\| Thorolf Sommerfeldt
	\|1904-1909 \|\|Tidligere tollkonrollør.		\|1904-1909 \|\|F. 1849 i Østre Toten. Tidligere tollkonrollør i Kristiania. Død i embetet 1909.
	\|-		\|-
	\|\|[[Jørgen Løvland]] \|\|1912-1922 \|\|F. 1848 i Evje i Setesdal. Lærer og redaktør i Kristiansand 1866-1885. Stortingsrepresentant 1886-1888, 1892-1897 og 1913-1915. Odelstingspresident 1892-1897. Arbeidsminister 1898-1903. Statsminister i Stockholm 1905. Statsminister 1907-1908. Utenriksminister 1905-1908. Kirke- og undervisingsminister 1915-1920. Formann i Den Norske Nobelkomité 1901-1922. Død 1922.		\|\|[[Jørgen Løvland]] \|\|1912-1922 \|\|F. 1848 i Evje i Setesdal. Lærer og redaktør i Kristiansand 1866-1885. Stortingsrepresentant 1886-1888, 1892-1897 og 1913-1915. Odelstingspresident 1892-1897. Arbeidsminister 1898-1903. Statsminister i Stockholm 1905. Statsminister 1907-1908. Utenriksminister 1905-1908. Kirke- og undervisingsminister 1915-1920. Formann i Den Norske Nobelkomité 1901-1922. Død i embetet 1922.
	\|-		\|-
	\|\|Johan Otto Emil Groth \|\|1922-1929 \|\|F. 1866. Jurist.		\|\|Johan Otto Emil Groth \|\|1922-1929 \|\|F. 1866 i Bodø. Jurist. Tidligere tollinspektør i Stavanger og Larvik. Død i embetet 1929.
	\|-		\|-
	\|\|Johan Henrik Dons \|\|1929-1936 \|\|F. 1866 i Stavanger. Tidligere distriktstollinspektør i Stavanger. Død 1944.		\|\|Johan Henrik Dons \|\|1929-1936 \|\|F. 1866 i Stavanger. Tidligere distriktstollinspektør i Stavanger. Død 1944.

Olatei: /* Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)- */

2019-10-26T17:55:52Z

Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2019 kl. 17:55
Linje 78:		Linje 78:

	===Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-===		===Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-(1948)-===
			I 1903 ble tollstedet delt ved at det ble opprettet et eget Kristinania jernbanetollsted, som ble lagt inn under Sønnefjelske grenstolldistrikt. De under er tollkasserne i det some etter hvert ble kalt Kristiania/Oslo sjøtollsted. Konsumpsjonskasseredelen av stillingen falt også etter hvert bort.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!Navn		!Navn