Christiania tukthus - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 16. jun. 2025 kl. 11:10

2025-06-16T11:10:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 11:10
Linje 46:		Linje 46:
	Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.		Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.

	I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og etter hvert vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[https://www.digitalarkivet.no/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[~~http~~://da.digitalarkivet.no~~/ft/bosted_by~~/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.		I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og etter hvert vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[https://www.digitalarkivet.no/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.

	Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.		Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:22:25Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:22
Linje 46:		Linje 46:
	Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.		Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.

	I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og etter hvert vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_by~~/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.		I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og etter hvert vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[https://www.digitalarkivet.no/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.

	Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.		Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Storgata (Oslo)

2025-03-18T08:44:45Z

Robot: Fjerner ifra Storgata (Oslo)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 08:44
Linje 72:		Linje 72:

	{{Artikkelkoord\|59.91461\|N\|10.75298\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91461\|N\|10.75298\|Ø}}
			{{bm}}{{f1}}

	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Storgata (Oslo)]]~~
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1741]]		[[Kategori:Etableringer i 1741]]
	[[Kategori:Opphør i 1938]]		[[Kategori:Opphør i 1938]]
	~~{{bm}}{{f1}}~~

Rool på 16. des. 2024 kl. 19:29

2024-12-16T19:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 19:29
Linje 54:		Linje 54:
	{{utdypende artikkel\|Tukthuskirkegården (Oslo)}}		{{utdypende artikkel\|Tukthuskirkegården (Oslo)}}

	Et noe spesielt spor etter tukthuset ble funnet under gravearbeider i [[1989]]. Man fant da tukthuskirkegården med omkring 100 skjeletter, som ble overført til [[Oldsaksamlingen]]. Funnet ble gjort av [[Oslo Veivesen]]. Ettersom det nokså raskt ble konstatert at gravene var fra etter 1536 kunne det ha endt med at de ble kjørt ~~avgårde~~ som spesialavfall, men man valgte å ta en pause i arbeidet slik at arkeologer fikk undersøke det unike materialet. I løpet av tre ukers utgravning ble 23 graver registrert. Man gravde bare på et lite område, rundt femti kvadratmeter, siden resten av plassen ikke ble berørt av anleggsarbeidene og dermed ville ligge uforstyrra. Senere på høsten ble det behov for å grave ei lang grøft, og man tok da opp omkring åtti kister. Disse ble ikke like grundig dokumentert, men materialet ble samla inn og sendt til [[Oldsakssamlingen]].		Et noe spesielt spor etter tukthuset ble funnet under gravearbeider i [[1989]]. Man fant da tukthuskirkegården med omkring 100 skjeletter, som ble overført til [[Oldsaksamlingen]]. Funnet ble gjort av [[Oslo Veivesen]]. Ettersom det nokså raskt ble konstatert at gravene var fra etter 1536 kunne det ha endt med at de ble kjørt av gårde som spesialavfall, men man valgte å ta en pause i arbeidet slik at arkeologer fikk undersøke det unike materialet. I løpet av tre ukers utgravning ble 23 graver registrert. Man gravde bare på et lite område, rundt femti kvadratmeter, siden resten av plassen ikke ble berørt av anleggsarbeidene og dermed ville ligge uforstyrra. Senere på høsten ble det behov for å grave ei lang grøft, og man tok da opp omkring åtti kister. Disse ble ikke like grundig dokumentert, men materialet ble samla inn og sendt til [[Oldsakssamlingen]].

	På kart fra 1769 (Døderlein) og 1794 (Patrochlus Hirsch) kan man se at tukthuskirkegården opprinnelig lå nær sentrum av løkka, og at den i tida mellom at disse kartene ble tegna, ble flytta til det nordvestlige hjørnet. Det som ble funnet var den nye kirkegården, anlagt i 1770-åra og utvida i 1808.		På kart fra 1769 (Døderlein) og 1794 (Patrochlus Hirsch) kan man se at tukthuskirkegården opprinnelig lå nær sentrum av løkka, og at den i tida mellom at disse kartene ble tegna, ble flytta til det nordvestlige hjørnet. Det som ble funnet var den nye kirkegården, anlagt i 1770-åra og utvida i 1808.

PaulVIF på 22. sep. 2024 kl. 18:31

2024-09-22T18:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 18:31
Linje 9:		Linje 9:
	==Historie==		==Historie==

	Tukthuset ble reist som en privat stiftelse for innsamlede midler. Formålet var å bekjempe tigging og løsgjengeri, ved å plassere arbeidsføre fattige i anstalten. Man skulle også bruke den til doven og uoppdragen ungdom. Innsettelse i tukthuset ble opprinnelig besluttet av [[~~Leksikon:~~Fattigkommisjon\|fattigkommisjonen]], ikke av rettsvesenet. Dette er en ordning som ble videreført helt fram til [[1970]], da [[løsgjengerloven]] ble opphevet og [[tvangsarbeidshus]]ene ble nedlagt.		Tukthuset ble reist som en privat stiftelse for innsamlede midler. Formålet var å bekjempe tigging og løsgjengeri, ved å plassere arbeidsføre fattige i anstalten. Man skulle også bruke den til doven og uoppdragen ungdom. Innsettelse i tukthuset ble opprinnelig besluttet av [[Fattigkommisjon\|fattigkommisjonen]], ikke av rettsvesenet. Dette er en ordning som ble videreført helt fram til [[1970]], da [[løsgjengerloven]] ble opphevet og [[tvangsarbeidshus]]ene ble nedlagt.

	Anstalten ble raskt overfylt, med mer enn 300 innsatte. Det ble foretatt flere utvidelser, se [[#Bygninger\|nedenfor]]. De innsatte ble satt i arbeid, og man hadde tidlig på plass tekstilverksted, tobakksspinneri, garveri, fargeri, steinhuggeri og andre produksjonsenheter. Psykisk syke innsatte kunne plasseres i [[dårekiste\|dårekista]], opprinnelig to rom som var spesielt innredet for dette.		Anstalten ble raskt overfylt, med mer enn 300 innsatte. Det ble foretatt flere utvidelser, se [[#Bygninger\|nedenfor]]. De innsatte ble satt i arbeid, og man hadde tidlig på plass tekstilverksted, tobakksspinneri, garveri, fargeri, steinhuggeri og andre produksjonsenheter. Psykisk syke innsatte kunne plasseres i [[dårekiste\|dårekista]], opprinnelig to rom som var spesielt innredet for dette.

Cnyborg på 10. apr. 2024 kl. 10:43

2024-04-10T10:43:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:43
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Christiania Tukthus ~~Milter~~ Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}		{{thumb\|Christiania Tukthus Mitter Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Roede: /* Kilder */

2024-03-08T09:32:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 09:32
Linje 68:		Linje 68:
	* Hals, Caroline Elise: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23249/MasterHals.pdf?sequence=1 Christiania Tukthus - Sedelighetsforbrytelser 1775-1779 og 1795-1799]'', masteroppgave ved IAKH, UiO 2010		* Hals, Caroline Elise: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23249/MasterHals.pdf?sequence=1 Christiania Tukthus - Sedelighetsforbrytelser 1775-1779 og 1795-1799]'', masteroppgave ved IAKH, UiO 2010
	* Harby, Sjur: «De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 3/1990		* Harby, Sjur: «De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 3/1990
	* ~~Mitter~~ Lund 1745, [https://www.oslowanderings.no/wp-content/uploads/2015/12/Mitter-Lund-Full-Medium.jpg prospekt av Christiania med Tukthuset fra Ekeberg]. Oslo bymuseum. via [https://www.oslowanderings.no/ Oslo Wanderings] Annen versjon (Milter Lund) på NB: ''Prospect af Aggershuus Festnings, Christiania Byes og Opsloe Fortads Østre Siide, optaget ved Egeberg udi Opsloe og forfærdiget udi Aaret 1745 af Milter Lund, reducerct Auditeur''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20221125_00022_blds_01731_justert}}.		* Milter Lund 1745, [https://www.oslowanderings.no/wp-content/uploads/2015/12/Mitter-Lund-Full-Medium.jpg prospekt av Christiania med Tukthuset fra Ekeberg]. Oslo bymuseum. via [https://www.oslowanderings.no/ Oslo Wanderings] Annen versjon (Milter Lund) på NB: ''Prospect af Aggershuus Festnings, Christiania Byes og Opsloe Fortads Østre Siide, optaget ved Egeberg udi Opsloe og forfærdiget udi Aaret 1745 af Milter Lund, reducerct Auditeur''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20221125_00022_blds_01731_justert}}.

Roede: Milter Lund, ikke Mitter

2024-03-08T09:30:23Z

Milter Lund, ikke Mitter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 09:30
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Christiania Tukthus ~~Mitter~~ Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}		{{thumb\|Christiania Tukthus Milter Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Marianne Wiig: formatering

2024-03-07T09:55:04Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 09:55
Linje 33:		Linje 33:
	Bak hovedbygningen lå en stor bygning i [[bindingsverk]], der flere av verkstedene var samlet.		Bak hovedbygningen lå en stor bygning i [[bindingsverk]], der flere av verkstedene var samlet.

	Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det etter hvert		Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det etter hvert oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen. {{thumb\|Youngs gate Tukthusmuren 1.JPG\|En del av ringmuren som står igjen i [[Youngs gate]].\|Chris Nyborg (2013)}}
	oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen.

	{{thumb\|Youngs gate Tukthusmuren 1.JPG\|En del av ringmuren som står igjen i [[Youngs gate]].\|Chris Nyborg (2013)}}
	Da deler av tomta ble fraskilt i [[1936]] ble en del av anlegget revet, og to år etter ble også hovedbygningen revet.		Da deler av tomta ble fraskilt i [[1936]] ble en del av anlegget revet, og to år etter ble også hovedbygningen revet.

Linje 49:		Linje 46:
	Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.		Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.

	I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og etter hvert		I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og etter hvert vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.
	vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.

	Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.		Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.

Havre: nytt bilde

2024-01-30T20:40:22Z

nytt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2024 kl. 20:40
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|Christiania Tukthus Mitter Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:43
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Christiania Tukthus ~~Milter~~ Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}		{{thumb\|Christiania Tukthus Mitter Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 09:30
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Christiania Tukthus ~~Mitter~~ Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}		{{thumb\|Christiania Tukthus Milter Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2024 kl. 20:40
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|Christiania Tukthus Mitter Lund 1745.jpg\|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.\|Mitter (Milter) Lund\|1745}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>