Christiansfjeld festning - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel: /* Kommandanter */ Jfr. tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)»: https://de.wikipedia.org/wiki/Gellhorn_(Adelsgeschlecht)

2026-05-07T12:08:40Z

Kommandanter: Jfr. tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)»: https://de.wikipedia.org/wiki/Gellhorn_(Adelsgeschlecht)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2026 kl. 12:08
Linje 58:		Linje 58:
	\|-		\|-
	\|1720–1727		\|1720–1727
	\|[[Joachim Frederik von Gelhorn]]		\|[[Joachim Frederik von Gelhorn (von Gellhorn)]]
	\|-		\|-
	\|1727–1729		\|1727–1729

Aslak Kittelsen på 19. nov. 2025 kl. 13:00

2025-11-19T13:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 13:00
Linje 92:		Linje 92:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.883984\|N\|11.5707351\|Ø}}

Kallrustad på 18. aug. 2025 kl. 08:22

2025-08-18T08:22:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2025 kl. 08:22
Linje 5:		Linje 5:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke\|Elverum hovedkirke]].		<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke\|Elverum hovedkirke]].</onlyinclude>
	</onlyinclude>

	==Grunnleggelse og utvidelse==		==Grunnleggelse og utvidelse==

Cnyborg på 12. jun. 2025 kl. 08:11

2025-06-12T08:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 08:11
Linje 28:		Linje 28:
	Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale.		Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale.

	Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai 1840 inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, [[Hans Øvergaard]], omkom.		Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai 1840 inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, [[Hans Olsen Øvergaard (1795–1840)\|Hans Øvergaard]], omkom.

	I 1930-årene ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet.		I 1930-årene ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet.
Linje 74:		Linje 74:

	Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet:		Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet:
	* Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke 17. mai 1840.		* Til minne om ordfører [[Hans Olsen Øvergaard (1795–1840)\|Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke 17. mai 1840.
	* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].		* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].
	* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].		* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].

Cnyborg: /* Minnesmerker */

2025-06-11T15:23:26Z

Minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 15:23
Linje 77:		Linje 77:
	* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].		* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].
	* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].		* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].
			Minnesmerket over falne i andre verdenskrig er ett av få eksempler på at også [[jødiske holocaustofre]] systematisk har blitt inkludert. For å virkelig understreke dette er det over navnetavla hogd inn både et kors og en davidsstjerne.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:24:33Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:24
Linje 77:		Linje 77:
	* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].		* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].
	* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].		* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].

			== Referanser ==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

KjellG: Småpirk

2023-02-14T15:27:39Z

Småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Christiansfjeld festning 001.jpg\|Motiv fra Christiansfjeld festning.\|Ukjent (Normanns kunstforlag)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Christiansfjeld festning 001.jpg\|Motiv fra Christiansfjeld festning.\|Ukjent (Normanns kunstforlag)}}

	'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i [[1683]]. Da [[Christian V]] besøkte stedet den [[14. juni~~]] [[~~1685]] fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.<ref> Mørkhagen Ola: ''«Christiansfjeld» skal festningen hete'' [https://www.ostlendingen.no/elverum/christiansfjeld-skal-festningen-hete/s/2-2.2757-1.4021873 Omtale i Østlendingen 24/11-2009]</ref></onlyinclude>		'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i 1683. Da [[Christian V]] besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.<ref> Mørkhagen Ola: ''«Christiansfjeld» skal festningen hete'' [https://www.ostlendingen.no/elverum/christiansfjeld-skal-festningen-hete/s/2-2.2757-1.4021873 Omtale i Østlendingen 24/11-2009]</ref></onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på [[1500-~~tallet\|1500-]]~~ og [[1600-tallet]] hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i [[1567]], da [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke\|Elverum hovedkirke]].		<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke\|Elverum hovedkirke]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 12:		Linje 12:
	Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse\|Elverum skanse]] og [[Grindal skanse]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk.		Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse\|Elverum skanse]] og [[Grindal skanse]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk.

	Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I [[1709]] ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt.		Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I 1709 ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt.

	I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret.		I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret.
Linje 18:		Linje 18:
	==Nedleggelse og nyopprettelse==		==Nedleggelse og nyopprettelse==

	Christianfjeld og [[Basmo festning\|Basmo]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon av [[13. juli~~]] [[~~1742]]. Festningen ble demontert, og brukbare deler og hele bygninger ble solgt på auksjon i [[1745]].		Christianfjeld og [[Basmo festning\|Basmo]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 13. juli 1742. Festningen ble demontert, og brukbare deler og hele bygninger ble solgt på auksjon i 1745.

	I [[1811]] var situasjonen en annen, og det ble bestemt at festningen skulle settes i stand med en garnison på tretti menige, tre korporaler og en premierløytnant. Frem mot [[1814]] ble Christianfjeld og skansene i området satt i stand. Etter at [[Kielfreden]] ble inngått i januar 1814 ble det svært hektisk aktivitet med opprustningsarbeidet. Under [[krigen mot Sverige 1814]] ble seks kompanier fra [[Søndenfjeldske Dragonregiment]], 420 mann, sendt som forsterkning til garnisonen. Festningen kom aldri i kamp.		I 1811 var situasjonen en annen, og det ble bestemt at festningen skulle settes i stand med en garnison på tretti menige, tre korporaler og en premierløytnant. Frem mot 1814 ble Christianfjeld og skansene i området satt i stand. Etter at [[Kielfreden]] ble inngått i januar 1814 ble det svært hektisk aktivitet med opprustningsarbeidet. Under [[krigen mot Sverige 1814]] ble seks kompanier fra [[Søndenfjeldske Dragonregiment]], 420 mann, sendt som forsterkning til garnisonen. Festningen kom aldri i kamp.

	Den [[17. desember]] 1814 besluttet kongen at festningen skulle legges ned. Kanonene ble flyttet til [[Kongsvinger festning]], og den [[25. mars~~]] [[~~1815]] forlot de siste soldatene anlegget.		Den 17. desember 1814 besluttet kongen at festningen skulle legges ned. Kanonene ble flyttet til [[Kongsvinger festning]], og den 25. mars 1815 forlot de siste soldatene anlegget.

	==Etter nedleggelsen==		==Etter nedleggelsen==
Linje 28:		Linje 28:
	Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale.		Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale.

	Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai [[1840]] inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, [[Hans Øvergaard]], omkom.		Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai 1840 inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, [[Hans Øvergaard]], omkom.

	I [[1930-årene]] ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet.		I 1930-årene ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet.

	I [[1964]] ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet.		I 1964 ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet.

	==Kommandanter==		==Kommandanter==
Linje 40:		Linje 40:
	!Kommandant		!Kommandant
	\|-		\|-
	\|[[1684]]–[[1688]]		\|1684–1688
	\|[[Jonas Budde]]		\|[[Jonas Budde]]
	\|-		\|-
	\|[[1688]]–[[1694]]		\|1688–1694
	\|[[Bernt Kretz]]		\|[[Bernt Kretz]]
	\|-		\|-
	\|[[1695]]–[[1710]]		\|1695–1710
	\|[[Jens Flor]]		\|[[Jens Flor]]
	\|-		\|-
	\|[[1710]]–[[1716]]		\|1710–1716
	\|[[Wilhem Ernst Levin von Treiden]]		\|[[Wilhem Ernst Levin von Treiden]]
	\|-		\|-
	\|[[1717]]–[[1718]]		\|1717–1718
	\|[[Anders Nielsen Wiborg\|Anders Nilsen Wiborg]]		\|[[Anders Nielsen Wiborg\|Anders Nilsen Wiborg]]
	\|-		\|-
	\|[[1719]]–[[1720]]		\|1719–1720
	\|[[Conrad Kaufmann]]		\|[[Conrad Kaufmann]]
	\|-		\|-
	\|[[1720]]–[[1727]]		\|1720–1727
	\|[[Joachim Frederik von Gelhorn]]		\|[[Joachim Frederik von Gelhorn]]
	\|-		\|-
	\|[[1727]]–[[1729]]		\|1727–1729
	\|[[Jens Aamodt]]		\|[[Jens Aamodt]]
	\|-		\|-
	\|[[1729]]–[[1742]]		\|1729–1742
	\|[[Hans Parelius]]		\|[[Hans Parelius]]
	\|-		\|-
Linje 74:		Linje 74:

	Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet:		Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet:
	* Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke [[17. mai~~]] [[~~1840.		* Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke 17. mai 1840.
	* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].		* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]].
	* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].		* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]].

Cnyborg på 14. feb. 2023 kl. 14:55

2023-02-14T14:55:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i [[1683]]. Da [[Christian V]] besøkte stedet den [[14. juni]] [[1685]] fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.<ref> Mørkhagen Ola: ''«Christiansfjeld» skal festningen hete'' [https://www.ostlendingen.no/elverum/christiansfjeld-skal-festningen-hete/s/2-2.2757-1.4021873 Omtale i Østlendingen 24/11-2009]</ref></onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Christiansfjeld festning 001.jpg\|Motiv fra Christiansfjeld festning.\|Ukjent (Normanns kunstforlag)}}

			'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i [[1683]]. Da [[Christian V]] besøkte stedet den [[14. juni]] [[1685]] fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.<ref> Mørkhagen Ola: ''«Christiansfjeld» skal festningen hete'' [https://www.ostlendingen.no/elverum/christiansfjeld-skal-festningen-hete/s/2-2.2757-1.4021873 Omtale i Østlendingen 24/11-2009]</ref></onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
Linje 5:		Linje 7:
	<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i [[1567]], da [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke\|Elverum hovedkirke]].		<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på [[1500-tallet\|1500-]] og [[1600-tallet]] hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i [[1567]], da [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke\|Elverum hovedkirke]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Grunnleggelse og utvidelse==		==Grunnleggelse og utvidelse==

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-22T10:49:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2022 kl. 10:49
Linje 84:		Linje 84:
	[[Kategori:Leiret]]		[[Kategori:Leiret]]
	[[Kategori:Etableringer i 1683]]		[[Kategori:Etableringer i 1683]]
	{{Q1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Grunnleggelse og utvidelse */

2022-01-09T14:03:33Z

Grunnleggelse og utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:03
Linje 7:		Linje 7:
	==Grunnleggelse og utvidelse==		==Grunnleggelse og utvidelse==

	Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse\|Elverum skanse]] og [[~~Grindalsskansen~~]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk.		Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse\|Elverum skanse]] og [[Grindal skanse]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk.

	Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I [[1709]] ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt.		Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I [[1709]] ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt.