Christine Monsen (1762–1842) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:11:40Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:11
Linje 19:		Linje 19:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{DEFAULTSORT:Monsen, Christine}}		{{DEFAULTSORT:Monsen, Christine}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]

Siri Iversen: korr

2023-04-27T14:05:59Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christine Monsens gravminne.jpg\|Et av de eldste eksisterende gravminnene ved Oppegård kirke er en jernplate inntil østveggen. Her hviler støvet av madam Christine Monsen (1762-1842), ei myndig dame i sin tid. Hun rådde over store skogeiendommer ved grensa til Sverige og i Oppegård.\|Siri Iversen, 2021}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christine Monsens gravminne.jpg\|Et av de eldste eksisterende gravminnene ved Oppegård kirke er en jernplate inntil østveggen. Her hviler støvet av madam Christine Monsen (1762-1842), ei myndig dame i sin tid. Hun rådde over store skogeiendommer ved grensa til Sverige og i Oppegård.\|Siri Iversen, 2021}}
	'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født ~~1862~~ i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier og gardbruker på [[Setskog kommune\|Setskog]] i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]] og i [[Oppegård kommune\|Oppegård]] i [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på [[Romerike]]. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes. Som enke på Søndre Oppegård på Svartskog rådde hun også over mye skog i Follo.</onlyinclude>		'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1762 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier og gardbruker på [[Setskog kommune\|Setskog]] i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]] og i [[Oppegård kommune\|Oppegård]] i [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på [[Romerike]]. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes. Som enke på Søndre Oppegård på Svartskog rådde hun også over mye skog i Follo.</onlyinclude>

	Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans Mogensen Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra [[Børter (Enebakk)\|Børter]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og Vinsnes i [[Fet kommune\|Fet]]. Slekta til Hans hadde eid [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] og [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Bålerud]] på [[Svartskog]] siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med [[Peder Blix Gill]] fra [[Høland]] og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.		Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans Mogensen Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra [[Børter (Enebakk)\|Børter]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og Vinsnes i [[Fet kommune\|Fet]]. Slekta til Hans hadde eid [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] og [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Bålerud]] på [[Svartskog]] siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med [[Peder Blix Gill]] fra [[Høland]] og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.

Siri Iversen: maler

2022-03-23T12:13:54Z

maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 12:13
Linje 17:		Linje 17:
	*Indre.no. 27.7.21. ''Klart for ny Sootkanalmarsj.''		*Indre.no. 27.7.21. ''Klart for ny Sootkanalmarsj.''
	*Soot-spelet.no		*Soot-spelet.no
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{DEFAULTSORT:Monsen, Christine}}
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]

Siri Iversen: /* Kilder */ -

2022-03-23T12:01:18Z

Kilder: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 12:01
Linje 13:		Linje 13:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Løwe, Gunn Cathrine Varder (1999): Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, b. 1.		*Løwe, Gunn Cathrine Varder (1999): Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, b. 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708031}}
	*Østberg, Willy ~~(1996)~~: Historien til gården Søndre Oppegård		*Østberg, Willy: ''Historien til gården Søndre Oppegård''. 1996. 32 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204035}}
	*Indre.no. 27.7.21. Klart for ny Sootkanalmarsj.		*Indre.no. 27.7.21. ''Klart for ny Sootkanalmarsj.''
	*Soot-spelet.no		*Soot-spelet.no
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]

Siri Iversen: /* Sootkanal-marsj og spel */ -

2022-03-23T11:55:50Z

Sootkanal-marsj og spel: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 11:55
Linje 10:		Linje 10:

	==Sootkanal-marsj og spel==		==Sootkanal-marsj og spel==
	I dag kan man hver sommer overvære [[Soot-spelet]] i [[Ørje]] og hver sommer kan man også gå den 15 km lange [[Sootkanal-marsjen]] fra Tangen i Setskog til Tangen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Løypa følger tømmerets reise gjennom sluser, baner og kanaler. Det er [[Setskog historielag]] og [[Eidskog ~~museum~~- og historielag]] som arrangerer turmarsjen.		I dag kan man hver sommer overvære [[Soot-spelet]] i [[Ørje]] og hver sommer kan man også gå den 15 km lange [[Sootkanal-marsjen]] fra Tangen i Setskog til Tangen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Løypa følger tømmerets reise gjennom sluser, baner og kanaler. Det er [[Setskog historielag]] og [[Eidskog museums- og historielag]] som arrangerer turmarsjen.

	==Kilder==		==Kilder==

Siri Iversen: satt inn bilder

2022-03-23T11:54:23Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christine Monsens gravminne.jpg\|Et av de eldste eksisterende gravminnene ved Oppegård kirke er en jernplate inntil østveggen. Her hviler støvet av madam Christine Monsen (1762-1842), ei myndig dame i sin tid. Hun rådde over store skogeiendommer ved grensa til Sverige og i Oppegård.\|Siri Iversen, 2021}}
	'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1862 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier og gardbruker på [[Setskog kommune\|Setskog]] i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]] og i [[Oppegård kommune\|Oppegård]] i [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på [[Romerike]]. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes.		'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1862 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier og gardbruker på [[Setskog kommune\|Setskog]] i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]] og i [[Oppegård kommune\|Oppegård]] i [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på [[Romerike]]. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes. Som enke på Søndre Oppegård på Svartskog rådde hun også over mye skog i Follo.</onlyinclude>

	Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans Mogensen Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra [[Børter (Enebakk)\|Børter]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og Vinsnes i [[Fet kommune\|Fet]]. Slekta til Hans hadde eid [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] og [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Bålerud]] på [[Svartskog]] siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med [[Peder Blix Gill]] fra [[Høland]] og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.		Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans Mogensen Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra [[Børter (Enebakk)\|Børter]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og Vinsnes i [[Fet kommune\|Fet]]. Slekta til Hans hadde eid [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] og [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Bålerud]] på [[Svartskog]] siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med [[Peder Blix Gill]] fra [[Høland]] og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.
Linje 7:		Linje 7:
	Allerede i 1798 ble Christine enke, 36 år gammel. Hun eide da Søndre Oppegård og Bålerud i tillegg til Tangen på Setskog ved grensa, like ved der [[Sukkerveien]] mellom Setskog og [[Skillingsmark]] i Sverige går i dag. Broren hadde naboeiendommen Hverven og begge var skogeiere. På Christines eiendom i Setskog var det fra 1824 full konflikt med sagbrukerne om tømmerfløting på [[Hvervselva]]. Madam Monsen gikk rettens vei for å få erstatning for skader som fløtningen hadde påført hennes eiendom. Den kjente kanalbyggeren [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] ble tilkalt og han ordnet opp. Han hadde et godt lag med madammen og konflikten ble løst i 1829. Den imponerende [[Sootkanalen]] ble bygd og ferdigstilt i løpet av 1840-tallet.		Allerede i 1798 ble Christine enke, 36 år gammel. Hun eide da Søndre Oppegård og Bålerud i tillegg til Tangen på Setskog ved grensa, like ved der [[Sukkerveien]] mellom Setskog og [[Skillingsmark]] i Sverige går i dag. Broren hadde naboeiendommen Hverven og begge var skogeiere. På Christines eiendom i Setskog var det fra 1824 full konflikt med sagbrukerne om tømmerfløting på [[Hvervselva]]. Madam Monsen gikk rettens vei for å få erstatning for skader som fløtningen hadde påført hennes eiendom. Den kjente kanalbyggeren [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] ble tilkalt og han ordnet opp. Han hadde et godt lag med madammen og konflikten ble løst i 1829. Den imponerende [[Sootkanalen]] ble bygd og ferdigstilt i løpet av 1840-tallet.

	Christine Monsen døde i 1842 i Christiania, 80 år gammel. Året før hun døde opplevde hun at svigersønnen, Peder Blix Gill, måtte selge Søndre Oppegård av økonomiske årsaker. Kjøperen var [[Gjertrud Maren Juel]] på [[Ljansbruket\|Ljansgodset]] - og dermed var det slutt på den gamle tida på Søndre Oppegård.		{{thumb\|18421127 Morgenbladet Christine Monsen dødsannonse.JPG\|Dødsannonse i Morgenposten 27.11.1842}}Christine Monsen døde i 1842 i Christiania, 80 år gammel. Året før hun døde opplevde hun at svigersønnen, Peder Blix Gill, måtte selge Søndre Oppegård av økonomiske årsaker. Kjøperen var [[Gjertrud Maren Juel]] på [[Ljansbruket\|Ljansgodset]] - og dermed var det slutt på den gamle tida på Søndre Oppegård.

	==Sootkanal-marsj og spel==		==Sootkanal-marsj og spel==

Siri Iversen: -

2022-03-23T11:38:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1862 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier på Setskog i Aurskog-Høland og i Oppegård i Nordre Follo. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på Romerike. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes.		'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1862 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier og gardbruker på [[Setskog kommune\|Setskog]] i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]] og i [[Oppegård kommune\|Oppegård]] i [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på [[Romerike]]. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes.

	Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans (Mogensen) Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra Børter i Enebakk, Slitu i Eidsberg og ~~Winsnes~~ i Fet. Slekta til Hans hadde eid Søndre Oppegård og Bålerud på Svartskog siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med Peder Blix Gill fra Høland og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.		Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans Mogensen Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra [[Børter (Enebakk)\|Børter]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og Vinsnes i [[Fet kommune\|Fet]]. Slekta til Hans hadde eid [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] og [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Bålerud]] på [[Svartskog]] siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med [[Peder Blix Gill]] fra [[Høland]] og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.

	==Skogeier og lokale konflikter==		==Skogeier og lokale konflikter==
	Allerede i 1798 ble Christine enke, 36 år gammel. Hun eide da Søndre Oppegård og Bålerud i tillegg til Tangen på Setskog ved grensa, like ved der Sukkerveien mellom Setskog og Skillingsmark i Sverige går i dag. Broren hadde naboeiendommen Hverven og begge var skogeiere. På Christines eiendom i Setskog var det fra 1824 full konflikt med sagbrukerne om tømmerfløting på Hvervselva. Madam Monsen gikk rettens vei for å få erstatning for skader som fløtningen hadde påført hennes eiendom. Den kjente kanalbyggeren Engebret Soot ble tilkalt og han ordnet opp. Han hadde et godt lag med madammen og konflikten ble løst i 1829 ~~og den~~ imponerende Sootkanalen ble bygd og ferdigstilt i løpet av 1840-tallet.		Allerede i 1798 ble Christine enke, 36 år gammel. Hun eide da Søndre Oppegård og Bålerud i tillegg til Tangen på Setskog ved grensa, like ved der [[Sukkerveien]] mellom Setskog og [[Skillingsmark]] i Sverige går i dag. Broren hadde naboeiendommen Hverven og begge var skogeiere. På Christines eiendom i Setskog var det fra 1824 full konflikt med sagbrukerne om tømmerfløting på [[Hvervselva]]. Madam Monsen gikk rettens vei for å få erstatning for skader som fløtningen hadde påført hennes eiendom. Den kjente kanalbyggeren [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] ble tilkalt og han ordnet opp. Han hadde et godt lag med madammen og konflikten ble løst i 1829. Den imponerende [[Sootkanalen]] ble bygd og ferdigstilt i løpet av 1840-tallet.

			Christine Monsen døde i 1842 i Christiania, 80 år gammel. Året før hun døde opplevde hun at svigersønnen, Peder Blix Gill, måtte selge Søndre Oppegård av økonomiske årsaker. Kjøperen var [[Gjertrud Maren Juel]] på [[Ljansbruket\|Ljansgodset]] - og dermed var det slutt på den gamle tida på Søndre Oppegård.

	==Sootkanal-marsj og spel==		==Sootkanal-marsj og spel==
	I dag kan man hver sommer overvære Soot-spelet i Ørje og ~~kanskje man får et glimt av madam Monsen også? Hver~~ sommer kan man også gå den 15 km lange Sootkanal-marsjen fra Tangen i Setskog til Tangen i Eidskog. Løypa følger tømmerets reise gjennom sluser, baner og kanaler. Det er Setskog historielag og Eidskog museum- og historielag som arrangerer turmarsjen.		I dag kan man hver sommer overvære [[Soot-spelet]] i [[Ørje]] og hver sommer kan man også gå den 15 km lange [[Sootkanal-marsjen]] fra Tangen i Setskog til Tangen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Løypa følger tømmerets reise gjennom sluser, baner og kanaler. Det er [[Setskog historielag]] og [[Eidskog museum- og historielag]] som arrangerer turmarsjen.

	Christine Monsen døde i 1842 i Christiania, 80 år gammel. Året før hun døde opplevde hun at svigersønnen, Peder Blix Gill, måtte selge Søndre Oppegård av økonomiske årsaker. Kjøperen var Gjertrud Maren Ingier på Ljansgodset - og dermed var det slutt på den gamle tida på Søndre Oppegård.

	==Kilder==		==Kilder==

Siri Iversen: under arbeid

2022-03-23T10:41:03Z

under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1862 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier på Setskog i Aurskog-Høland og i Oppegård i Nordre Follo. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på Romerike. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes.		'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1862 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier på Setskog i Aurskog-Høland og i Oppegård i Nordre Follo. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på Romerike. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes.

Siri Iversen på 23. mar. 2022 kl. 10:36

2022-03-23T10:36:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 10:36
Linje 16:		Linje 16:
	*Indre.no. 27.7.21. Klart for ny Sootkanalmarsj.		*Indre.no. 27.7.21. Klart for ny Sootkanalmarsj.
	*Soot-spelet.no		*Soot-spelet.no
			[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
			[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
			[[Kategori:Svartskog]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1762]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
			[[Kategori:Skogeiere]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]

Siri Iversen: madam monsen

2022-03-23T10:35:16Z

madam monsen

Ny side

'''[[Christine Monsen (1762–1842)|Christine Monsen]]''' (født 1862 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier på Setskog i Aurskog-Høland og i Oppegård i Nordre Follo. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på Romerike. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes.

Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans (Mogensen) Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra Børter i Enebakk, Slitu i Eidsberg og Winsnes i Fet. Slekta til Hans hadde eid Søndre Oppegård og Bålerud på Svartskog siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med Peder Blix Gill fra Høland og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.

==Skogeier og lokale konflikter==
Allerede i 1798 ble Christine enke, 36 år gammel. Hun eide da Søndre Oppegård og Bålerud i tillegg til Tangen på Setskog ved grensa, like ved der Sukkerveien mellom Setskog og Skillingsmark i Sverige går i dag. Broren hadde naboeiendommen Hverven og begge var skogeiere. På Christines eiendom i Setskog var det fra 1824 full konflikt med sagbrukerne om tømmerfløting på Hvervselva. Madam Monsen gikk rettens vei for å få erstatning for skader som fløtningen hadde påført hennes eiendom. Den kjente kanalbyggeren Engebret Soot ble tilkalt og han ordnet opp. Han hadde et godt lag med madammen og konflikten ble løst i 1829 og den imponerende Sootkanalen ble bygd og ferdigstilt i løpet av 1840-tallet.

==Sootkanal-marsj og spel==
I dag kan man hver sommer overvære Soot-spelet i Ørje og kanskje man får et glimt av madam Monsen også? Hver sommer kan man også gå den 15 km lange Sootkanal-marsjen fra Tangen i Setskog til Tangen i Eidskog. Løypa følger tømmerets reise gjennom sluser, baner og kanaler. Det er Setskog historielag og Eidskog museum- og historielag som arrangerer turmarsjen.

Christine Monsen døde i 1842 i Christiania, 80 år gammel. Året før hun døde opplevde hun at svigersønnen, Peder Blix Gill, måtte selge Søndre Oppegård av økonomiske årsaker. Kjøperen var Gjertrud Maren Ingier på Ljansgodset - og dermed var det slutt på den gamle tida på Søndre Oppegård.

==Kilder==
*Løwe, Gunn Cathrine Varder (1999): Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, b. 1.
*Østberg, Willy (1996): Historien til gården Søndre Oppegård
*Indre.no. 27.7.21. Klart for ny Sootkanalmarsj.
*Soot-spelet.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christine Monsens gravminne.jpg\|Et av de eldste eksisterende gravminnene ved Oppegård kirke er en jernplate inntil østveggen. Her hviler støvet av madam Christine Monsen (1762-1842), ei myndig dame i sin tid. Hun rådde over store skogeiendommer ved grensa til Sverige og i Oppegård.\|Siri Iversen, 2021}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christine Monsens gravminne.jpg\|Et av de eldste eksisterende gravminnene ved Oppegård kirke er en jernplate inntil østveggen. Her hviler støvet av madam Christine Monsen (1762-1842), ei myndig dame i sin tid. Hun rådde over store skogeiendommer ved grensa til Sverige og i Oppegård.\|Siri Iversen, 2021}}
	'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født ~~1862~~ i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier og gardbruker på [[Setskog kommune\|Setskog]] i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]] og i [[Oppegård kommune\|Oppegård]] i [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på [[Romerike]]. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes. Som enke på Søndre Oppegård på Svartskog rådde hun også over mye skog i Follo.</onlyinclude>		'''[[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]]''' (født 1762 i Aurskog-Høland, død 1842 i Christiania) var skogeier og gardbruker på [[Setskog kommune\|Setskog]] i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog-Høland]] og i [[Oppegård kommune\|Oppegård]] i [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]. Christine og den yngre broren [[Christian Christensen Kollerud]] kom opprinnelig fra storgården Skjeggenes i Setskog. Foreldrene var Christen Paulsen Skjeggenes (død 1781) og Marte Sypriansdatter Skreppestad, begge fra betydningsfulle slekter på [[Romerike]]. De eide flere gårder, blant annet Tangen i Setskog. Da far Christen døde i 1781 arvet Christine Tangen og Christian fikk slektsgården Skjeggenes. Som enke på Søndre Oppegård på Svartskog rådde hun også over mye skog i Follo.</onlyinclude>

	Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans Mogensen Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra [[Børter (Enebakk)\|Børter]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og Vinsnes i [[Fet kommune\|Fet]]. Slekta til Hans hadde eid [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] og [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Bålerud]] på [[Svartskog]] siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med [[Peder Blix Gill]] fra [[Høland]] og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.		Om Christines liv i yngre år vet vi ikke stort annet enn at hun giftet seg med den 28 år eldre Hans Oppegård i 1783. Hans Mogensen Oppegård (1734-1798) kom fra en velholden slekt med røtter fra [[Børter (Enebakk)\|Børter]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og Vinsnes i [[Fet kommune\|Fet]]. Slekta til Hans hadde eid [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] og [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Bålerud]] på [[Svartskog]] siden tidlig på 1600-tallet. Christine og Hans slo seg ned på Søndre Oppegård og fikk de to døtrene Anne Mathea, født 1783 og Petronelle Christine, født 1789. Anne Mathea giftet seg i 1809 med [[Peder Blix Gill]] fra [[Høland]] og de bosatte seg på Bålerud på Svartskog. Anne Mathea døde allerede i 1821, bare 38 år gammel og enkemannen Peder fikk fullt opp med å bestyre alle gårdene. Han skulle komme til å slite med finansene i tillegg.