Christoffer av Bayern - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. mai 2026 kl. 20:06

2026-05-06T20:06:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 20:06
Linje 25:		Linje 25:
	For å få fred med [[Hansaforbundet]] førte han en forsoningspolitikk, og forbundsbyenes privilegier ble stadfesta i Danmark i [[1441]]. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Det var heller ikke populært at han hadde mange sørtyske adelsmenn ved hoffet, og at han ga hertugdømmet i Sønderjylland til Adolf av Schauenburg som arvelig len allerede i 1440. Både det danske og det svenske riksrådet grep inn og tvang ham til å sende hjem tyskerne ved hoffet. Etter dette var det et anspent forhold mellom kongen og riksrådene. Hansaens privilegier i Sverige og Norge ble bekrefta først i [[1445]], etter at det svenske riksrådet hadde alliert seg med forbundsbyene. Hva som skulle skje med Erik av Pommen var også et vanskelig spørsmål. Christoffer hadde i sin svenske [[håndfestning]] lovet å jobbe for at Gotland igjen skulle bli svensk, men han gjorde aldri noe med dette. Erik ble derfor sittende med kontroll over øya.		For å få fred med [[Hansaforbundet]] førte han en forsoningspolitikk, og forbundsbyenes privilegier ble stadfesta i Danmark i [[1441]]. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Det var heller ikke populært at han hadde mange sørtyske adelsmenn ved hoffet, og at han ga hertugdømmet i Sønderjylland til Adolf av Schauenburg som arvelig len allerede i 1440. Både det danske og det svenske riksrådet grep inn og tvang ham til å sende hjem tyskerne ved hoffet. Etter dette var det et anspent forhold mellom kongen og riksrådene. Hansaens privilegier i Sverige og Norge ble bekrefta først i [[1445]], etter at det svenske riksrådet hadde alliert seg med forbundsbyene. Hva som skulle skje med Erik av Pommen var også et vanskelig spørsmål. Christoffer hadde i sin svenske [[håndfestning]] lovet å jobbe for at Gotland igjen skulle bli svensk, men han gjorde aldri noe med dette. Erik ble derfor sittende med kontroll over øya.

	I Norge ble samarbeidet mellom konge og riksråd prega av at riksstyret hadde smuldret mer eller mindre opp under Erik av Pommern. [[Drottsete]] [[Sigurd Jonsson]] og riksrådet var de reelle makthavere i landet. Erik ble avsatt av riksrådet [[22. august]] [[1440]], fordi han ikke hjalp til mot hansaforbundets overgrep, men det drøyet altså helt til 1442 før Christoffer ble hyllet i Norge, og i denne perioden hadde riksrådet all makt. Valget av Christoffer som svensk konge la press på Norge, og i juni 1442 fant kongevalget sted i Lödöse. Teknisk sett var dette et kongevalg, selv om det på papiret ble framstilt som en avklaring av arvefølge. Valget var i strid med den norske arvefølgeloven, men kunne gjennomføres på grunn av den riksrådskonstitusjonalismen som hadde utvikla seg i alle de tre unionslandene.		I Norge ble samarbeidet mellom konge og riksråd prega av at riksstyret hadde smuldret mer eller mindre opp under Erik av Pommern. [[Drottsete]] [[Sigurd Jonsson (1390–1453)\|Sigurd Jonsson]] og riksrådet var de reelle makthavere i landet. Erik ble avsatt av riksrådet [[22. august]] [[1440]], fordi han ikke hjalp til mot hansaforbundets overgrep, men det drøyet altså helt til 1442 før Christoffer ble hyllet i Norge, og i denne perioden hadde riksrådet all makt. Valget av Christoffer som svensk konge la press på Norge, og i juni 1442 fant kongevalget sted i Lödöse. Teknisk sett var dette et kongevalg, selv om det på papiret ble framstilt som en avklaring av arvefølge. Valget var i strid med den norske arvefølgeloven, men kunne gjennomføres på grunn av den riksrådskonstitusjonalismen som hadde utvikla seg i alle de tre unionslandene.

	For å få en mulighet til å kontrollere riksrådet utvidet Christoffer det med tretten medlemmer. Av dissse var sju utlendinger, men hadde innfødsrett i Norge slik at de ikke ble oppfattet som fremmedelementer slik de tyske hoffmennene hadde blitt. Den eneste kongelige forvaltning i Norge lå hos [[Norges rikes kansler\|kanselliet]], og der var myndighetsområdet begrensa til rettspleia. Domsmyndighet ble lagt til [[rettertingskommisjon]]er, som utgikk fra Riksrådet. Rådet ble delt i en [[nordafjells]] og en [[sønnafjells]] avdeling. Det fikk styre nokså fritt med unntak av utenrikspolitikken. Allikevel var det en del konflikter, ikke minst mellom erkebiskop [[Aslak Bolt]] og kongens mann [[Hartvig Krummedike]]. Kongen hadde raskt lært å snakke dansk, og han forsto også norsk og svensk, og kunne dermed kommunisere med riksrådsmedlemmene på deres egne språk. Dette må ha vært en fordel i et klima hvor unionstanken på ingen måte var populær blant alle stormenn.		For å få en mulighet til å kontrollere riksrådet utvidet Christoffer det med tretten medlemmer. Av dissse var sju utlendinger, men hadde innfødsrett i Norge slik at de ikke ble oppfattet som fremmedelementer slik de tyske hoffmennene hadde blitt. Den eneste kongelige forvaltning i Norge lå hos [[Norges rikes kansler\|kanselliet]], og der var myndighetsområdet begrensa til rettspleia. Domsmyndighet ble lagt til [[rettertingskommisjon]]er, som utgikk fra Riksrådet. Rådet ble delt i en [[nordafjells]] og en [[sønnafjells]] avdeling. Det fikk styre nokså fritt med unntak av utenrikspolitikken. Allikevel var det en del konflikter, ikke minst mellom erkebiskop [[Aslak Bolt]] og kongens mann [[Hartvig Krummedike]]. Kongen hadde raskt lært å snakke dansk, og han forsto også norsk og svensk, og kunne dermed kommunisere med riksrådsmedlemmene på deres egne språk. Dette må ha vært en fordel i et klima hvor unionstanken på ingen måte var populær blant alle stormenn.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:34Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn =		\| barn =
	}}		}}
	'''[[Christoffer av Bayern]]''' (født [[26. februar]] [[1416]] i [[Tyskland]], død [[5. januar\|5.]] eller [[6. januar]] [[1448]] i [[Skåne]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1442]] til sin død i 1448. Han var unionskonge, og hadde blitt hyllet som konge i [[Danmark]] i [[1440]] og [[Sverige]] i [[1441]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5299&s=n&str= DN V, nr. 697]</ref>. Christoffer var sønn av Pfalzgreven Johann I og Katarina av Pommern. Mora var søster av den forrige unionskongen, [[Erik av Pommern]], som ble avsatt av den danske riksrådet. Gjennom slektskapet med Erik hadde han bånd både til [[Margrete Valdemarsson]] og [[Håkon V Magnusson]].		'''[[Christoffer av Bayern]]''' (født [[26. februar]] [[1416]] i [[Tyskland]], død [[5. januar\|5.]] eller [[6. januar]] [[1448]] i [[Skåne]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1442]] til sin død i 1448. Han var unionskonge, og hadde blitt hyllet som konge i [[Danmark]] i [[1440]] og [[Sverige]] i [[1441]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5299&s=n&str= DN V, nr. 697]</ref>. Christoffer var sønn av Pfalzgreven Johann I og Katarina av Pommern. Mora var søster av den forrige unionskongen, [[Erik av Pommern]], som ble avsatt av den danske riksrådet. Gjennom slektskapet med Erik hadde han bånd både til [[Margrete Valdemarsson]] og [[Håkon V Magnusson]].

	Christoffer fikk ble oppdratt ved keiser Sigismunds hoff, hvor han lærte seg det han senere ville trenge for å være fyrste. I [[1431]] fikk han også militær erfaring under kampene mot husittene, en kristen reformbevegelsen som gjorde voldelig opprør. I [[1434]] besøkte han Danmark. Der ønsket kong Erik sin fetter Bogislav av Pommern som arving, og han var allerede arving i Norge som følge av tronfølgeloven her. Christoffer ser ut til å ha fått en kjølig mottagelse av onkelen, og måtte avlegge løfte om at han ikke skulle komme tilbake uten tillatelse.		Christoffer fikk ble oppdratt ved keiser Sigismunds hoff, hvor han lærte seg det han senere ville trenge for å være fyrste. I [[1431]] fikk han også militær erfaring under kampene mot husittene, en kristen reformbevegelsen som gjorde voldelig opprør. I [[1434]] besøkte han Danmark. Der ønsket kong Erik sin fetter Bogislav av Pommern som arving, og han var allerede arving i Norge som følge av tronfølgeloven her. Christoffer ser ut til å ha fått en kjølig mottagelse av onkelen, og måtte avlegge løfte om at han ikke skulle komme tilbake uten tillatelse.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:15:09Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn =		\| barn =
	}}		}}
	'''[[Christoffer av Bayern]]''' (født [[26. februar]] [[1416]] i [[Tyskland]], død [[5. januar\|5.]] eller [[6. januar]] [[1448]] i [[Skåne]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1442]] til sin død i 1448. Han var unionskonge, og hadde blitt hyllet som konge i [[Danmark]] i [[1440]] og [[Sverige]] i [[1441]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5299&s=n&str= DN V, nr. 697]</ref>. Christoffer var sønn av Pfalzgreven Johann I og Katarina av Pommern. Mora var søster av den forrige unionskongen, [[Erik av Pommern]], som ble avsatt av den danske riksrådet. Gjennom slektskapet med Erik hadde han bånd både til [[Margrete Valdemarsson]] og [[Håkon V Magnusson]].		'''[[Christoffer av Bayern]]''' (født [[26. februar]] [[1416]] i [[Tyskland]], død [[5. januar\|5.]] eller [[6. januar]] [[1448]] i [[Skåne]]) var [[Norges monarker\|Norges konge]] fra [[1442]] til sin død i 1448. Han var unionskonge, og hadde blitt hyllet som konge i [[Danmark]] i [[1440]] og [[Sverige]] i [[1441]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5299&s=n&str= DN V, nr. 697]</ref>. Christoffer var sønn av Pfalzgreven Johann I og Katarina av Pommern. Mora var søster av den forrige unionskongen, [[Erik av Pommern]], som ble avsatt av den danske riksrådet. Gjennom slektskapet med Erik hadde han bånd både til [[Margrete Valdemarsson]] og [[Håkon V Magnusson]].

	Christoffer fikk ble oppdratt ved keiser Sigismunds hoff, hvor han lærte seg det han senere ville trenge for å være fyrste. I [[1431]] fikk han også militær erfaring under kampene mot husittene, en kristen reformbevegelsen som gjorde voldelig opprør. I [[1434]] besøkte han Danmark. Der ønsket kong Erik sin fetter Bogislav av Pommern som arving, og han var allerede arving i Norge som følge av tronfølgeloven her. Christoffer ser ut til å ha fått en kjølig mottagelse av onkelen, og måtte avlegge løfte om at han ikke skulle komme tilbake uten tillatelse.		Christoffer fikk ble oppdratt ved keiser Sigismunds hoff, hvor han lærte seg det han senere ville trenge for å være fyrste. I [[1431]] fikk han også militær erfaring under kampene mot husittene, en kristen reformbevegelsen som gjorde voldelig opprør. I [[1434]] besøkte han Danmark. Der ønsket kong Erik sin fetter Bogislav av Pommern som arving, og han var allerede arving i Norge som følge av tronfølgeloven her. Christoffer ser ut til å ha fått en kjølig mottagelse av onkelen, og måtte avlegge løfte om at han ikke skulle komme tilbake uten tillatelse.

Kallrustad på 7. aug. 2025 kl. 10:41

2025-08-07T10:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 10:41
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
			[[Kategori:Skåne län]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

2025-08-07T10:41:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 10:41
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Bayern]]		[[Kategori:Bayern]]
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:16:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:16
Linje 30:		Linje 30:

	{{thumb\|No-nb digibok 2007122712001 - 123-1.jpg\|Kristoffer av Bayerns geheimesegl.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2007122712001 - 123-1.jpg\|Kristoffer av Bayerns geheimesegl.}}
	Det var, utover konflikten mellom Bolt og Krummedike, ikke store konflikter mellom konge og kirke i Norge under Christoffer. Kongen brukte [[patronatsrett]]en til å besette stillinger som [[kongelige kapeller\|kongelig kapellan]]. Det ser ikke ut til å ha vært problemer rundt bispeutnevnelser. De ble utnevnt av paven, uten at kongen satte seg imot dette. Christoffer bekrefta ~~forøvrig~~ Vadstena klosters privilegier i 1442, og ble tatt opp som legmedlem av [[Birgittinerordenen]].		Det var, utover konflikten mellom Bolt og Krummedike, ikke store konflikter mellom konge og kirke i Norge under Christoffer. Kongen brukte [[patronatsrett]]en til å besette stillinger som [[kongelige kapeller\|kongelig kapellan]]. Det ser ikke ut til å ha vært problemer rundt bispeutnevnelser. De ble utnevnt av paven, uten at kongen satte seg imot dette. Christoffer bekrefta for øvrig Vadstena klosters privilegier i 1442, og ble tatt opp som legmedlem av [[Birgittinerordenen]].

	For folk flest var tida under Christoffer ikke så god, fordi det kom flere uår. Folk måtte spise [[barkebrød]], og mange ga kongen skylda for dette og omtalte ham ved tilnavnet «barkekongen». Selv om kongen selvsagt ikke kunne styre klimaet, var det lett for at han fikk skylda for slikt. Dette kan gå tilbake til den norrøne forestillinga om at kongen måtte ha hell, og at han var ansvarlig for grøden.		For folk flest var tida under Christoffer ikke så god, fordi det kom flere uår. Folk måtte spise [[barkebrød]], og mange ga kongen skylda for dette og omtalte ham ved tilnavnet «barkekongen». Selv om kongen selvsagt ikke kunne styre klimaet, var det lett for at han fikk skylda for slikt. Dette kan gå tilbake til den norrøne forestillinga om at kongen måtte ha hell, og at han var ansvarlig for grøden.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:32Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 47:		Linje 47:
	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)

			{{DEFAULTSORT:Christoffer av_Bayern}}
			{{Bm}}
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 53:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
	~~{{DEFAULTSORT:Christoffer av_Bayern}}~~

Cnyborg på 11. mar. 2024 kl. 10:03

2024-03-11T10:03:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 10:03
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
			{{DEFAULTSORT:Christoffer av_Bayern}}

Cnyborg på 16. jun. 2023 kl. 08:37

2023-06-16T08:37:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 08:37
Linje 44:		Linje 44:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Christoffer_Av_Bayern/utdypning Christoffer av Bayern]		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Christoffer_Av_Bayern/utdypning Christoffer av Bayern] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)

PaulVIF på 12. feb. 2019 kl. 19:16

2019-02-12T19:16:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 19:16
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:Bayern]]
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]