Christopher Borgersen Hoen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 3. jul. 2024 kl. 09:09

2024-07-03T09:09:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 09:09
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.		'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.

	Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen [[Harald Haare]] (1883-1929).		Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen [[Harald Haare (1883–1929)\|Harald Haare]] (1883-1929).

	I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.		I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.

Cnyborg på 11. mar. 2024 kl. 10:03

2024-03-11T10:03:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 10:03
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1845]]		[[Kategori:Dødsfall i 1845]]
			{{DEFAULTSORT:Hoen, Christopher_Borgersen}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:26:44Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:26
Linje 36:		Linje 36:

	<!-- Sorteres etter fornavn -->		<!-- Sorteres etter fornavn -->
			{{bm}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-12T12:32:45Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 12:32
Linje 31:		Linje 31:

	* {{hbr1-1\|pf01058275000468\|Christopher Børgersen}}.		* {{hbr1-1\|pf01058275000468\|Christopher Børgersen}}.
	~~<br />~~
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	~~<br />~~

	<!-- Sorteres etter fornavn -->		<!-- Sorteres etter fornavn -->

Stigrp: bilde

2021-10-24T18:29:38Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2021 kl. 18:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nedre Hoen - WF254.jpg\|Christopher Hoens gård Nedre Hoen slik den så ut i 1961.\|Widerøes flyveselskap}}		{{thumb\|Nedre Hoen - WF254.jpg\|Christopher Hoens gård Nedre Hoen slik den så ut i 1961.\|Widerøes flyveselskap}}
			{{thumb\|Hoen og Scmidt minnetavle Haug kirke.jpg\|Minnetavle over Christopher Hoen og [[Frederik Schmidt]] på veggen til [[Haug kirke]].\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.		'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.

Bent: /* Eksterne lenker */

2016-11-12T17:12:43Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2016 kl. 17:12
Linje 30:		Linje 30:

	* {{hbr1-1\|pf01058275000468\|Christopher Børgersen}}.		* {{hbr1-1\|pf01058275000468\|Christopher Børgersen}}.
			<br />
			{{Eiker Leksikon}}
			<br />

	<!-- Sorteres etter fornavn -->		<!-- Sorteres etter fornavn -->

Cnyborg: /* Kilder */

2015-11-27T08:53:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2015 kl. 08:53
Linje 20:		Linje 20:
	* [http://nbl.snl.no/Christopher_Hoen Christopher Hoen] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://nbl.snl.no/Christopher_Hoen Christopher Hoen] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I39156&tree=Eidsvollsmenn Christopher Borgesen Hoen] på Eidsvollsmennenes etterkommere		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I39156&tree=Eidsvollsmenn Christopher Borgesen Hoen] på Eidsvollsmennenes etterkommere
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01058275000468\|Christopher Børgersen\|1801\|Eiker prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058275000468\|Christopher Børgersen\|1801\|Eiker prestegjeld}}
	* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.		* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.
	* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814		* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
Linje 26:		Linje 26:
	* Jørn Holme (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014		* Jørn Holme (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014
	** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].		** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058275000468\|Christopher Børgersen}}.

	<!-- Sorteres etter fornavn -->		<!-- Sorteres etter fornavn -->

Stigrp: lenke til Harald Haare

2015-08-15T14:00:47Z

lenke til Harald Haare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2015 kl. 14:00
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.		'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.

	Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der.		Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen [[Harald Haare]] (1883-1929).

	I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.		I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.

Hans Cappelen: /* Kilder */ trykkfeil

2015-01-07T18:51:47Z

Kilder: trykkfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 18:51
Linje 23:		Linje 23:
	* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.		* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.
	* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814		* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
	Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl på side 466		* Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl på side 466
	* Jørn Holme (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014		* Jørn Holme (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014
	** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].		** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].

Hans Cappelen: /* Kilder */ artikkel

2015-01-07T18:50:53Z

Kilder: artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 18:50
Linje 23:		Linje 23:
	* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.		* Lange, Albert J.: «Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardsbruger Christopher Hoen, til hans Hustru» i ''Historisk Tidsskrift'' 1901.
	* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814		* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
			Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl på side 466
	* Jørn Holme (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014		* Jørn Holme (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014



	** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].		** Se også [[Bibliografi:Brev fra Eidsvoldsmanden, Gaardbruger Christopher Hoen, til hans Hustru]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 09:09
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.		'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.

	Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen [[Harald Haare]] (1883-1929).		Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen [[Harald Haare (1883–1929)\|Harald Haare]] (1883-1929).

	I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.		I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2021 kl. 18:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nedre Hoen - WF254.jpg\|Christopher Hoens gård Nedre Hoen slik den så ut i 1961.\|Widerøes flyveselskap}}		{{thumb\|Nedre Hoen - WF254.jpg\|Christopher Hoens gård Nedre Hoen slik den så ut i 1961.\|Widerøes flyveselskap}}
			{{thumb\|Hoen og Scmidt minnetavle Haug kirke.jpg\|Minnetavle over Christopher Hoen og [[Frederik Schmidt]] på veggen til [[Haug kirke]].\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.		'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2015 kl. 14:00
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.		'''[[Christopher Borgersen Hoen]]''' (født [[26. august]] [[1767]] på [[Eiker]], død [[17. mai]] [[1845]] samme sted) var bonde, [[haugianisme\|haugianer]] og [[eidsvollsmann]]. Han var en av de rikeste bøndene på Eiker, og en lederskikkelse i bygda.

	Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der.		Han var sønn av [[Borger Christopherson Voldstad]] og Anne Simonsdotter Hobbelstad, og ble født på [[Volstad (Øvre Eiker)\|Voldstad]] som i dag ligger i [[Øvre Eiker kommune]]. I 1790 gifta han seg med Anne Trondsdotter Steinset. Året etter tok han over [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)\|Nedre Hoen]] etter faren. Med gården fulgte sag, mølle og lakserettigheter i [[Hellefossen]] og [[Døvik]]. Han overtok senere farsgården Voldstad, og fra 1827 til sin død bodde han der. Han var tippoldefar til stortingsmannen [[Harald Haare]] (1883-1929).

	I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.		I 1798 kom [[Hans Nielsen Hauge]] til Eiker, og det ble arrangert et oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. [[Frederik Schmidt\|Sokneprest Schmidt]], som seinere skulle bli Hoens medrepresentant på Eidsvoll, krevde at forsamlinga skulle oppløses, da den var i strid med [[konventikkelplakaten]]. Lensmannen var til stede, og arresterte Hauge. Christopher Hoen skulle skysse arrestanten, men kjørte fra lensmannen og forlot soknet. Dermed var han utafor lensmannens jurisdiksjon, noe som den gang førte til at lensmannen ikke uten videre kunne gripe inn. Slikt skulle vanligvis fått følger, men Hoen slapp unna med det på grunn av sin sterke posisjon i lokalsamfunnet. Da konventikkelplakaten ble oppheva i 1842 var forøvrig Christopher Hoens eldste sønn, [[Borger Christopherson Hoen]], en av stortingsrepresentantene som sto bak lovendringa. Hauge besøkte Hoen flere ganger, og gården ble et viktig sentrum for haugianerne på Eiker.