Chulalongkorn av Siams norgesreise i 1907 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:33Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 38:		Linje 38:
	* [https://oddmyklebust.com/2014/03/23/bildet-som-knytter-norge-og-thailand-sammen-til-evig-tid/ Bildet som knytter Norge og Thailand sammen til evig tid], bloggen ''Behind the smiles''. Publ. 2014-03-23, lest 2018-07-09.		* [https://oddmyklebust.com/2014/03/23/bildet-som-knytter-norge-og-thailand-sammen-til-evig-tid/ Bildet som knytter Norge og Thailand sammen til evig tid], bloggen ''Behind the smiles''. Publ. 2014-03-23, lest 2018-07-09.
	* [http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=en-kongelig-dorapner En kongelig døråpner], Notodden historielag.		* [http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=en-kongelig-dorapner En kongelig døråpner], Notodden historielag.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Statsbesøk]]		[[Kategori:Statsbesøk]]
	[[Kategori:Thailand]]		[[Kategori:Thailand]]
	[[Kategori:1907]]		[[Kategori:1907]]

Cnyborg på 5. mar. 2020 kl. 07:46

2020-03-05T07:46:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 07:46
Linje 5:		Linje 5:
	Kongen var på en lengre europareise da han kom til Norge, og at han i det hele tatt kom hit anses å henge samen med at en danske, admiral Richelieu, hadde satt opp programmet. Richelieu hadde vært i kongens tjeneste i 27 år, og hadde mange kontakter i Norge. Blant annet hadde han samarbeida med [[Landslaget for reiseliv i Norge]] om programmet.		Kongen var på en lengre europareise da han kom til Norge, og at han i det hele tatt kom hit anses å henge samen med at en danske, admiral Richelieu, hadde satt opp programmet. Richelieu hadde vært i kongens tjeneste i 27 år, og hadde mange kontakter i Norge. Blant annet hadde han samarbeida med [[Landslaget for reiseliv i Norge]] om programmet.

	Selve reisa er beskrevet i boka ''Klai Baan'', som betyr 'Langt hjemmefra''. Den består at brev som kongen sendte hjem til sin 21 år gamle datter Noi. En norsk utgave kom i 1966, og den er blant annet illustrert med bilder kong Chulalongkorn tok selv.''		Selve reisa er beskrevet i boka ''Klai Baan'', som betyr ''Langt hjemmefra''. Den består at brev som kongen sendte hjem til sin 21 år gamle datter Noi. En norsk utgave kom i 1966, og den er blant annet illustrert med bilder kong Chulalongkorn tok selv.''

	==Reiserute==		==Reiserute==

Cnyborg: /* Reiserute */

2020-03-05T07:45:49Z

Reiserute

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 07:45
Linje 5:		Linje 5:
	Kongen var på en lengre europareise da han kom til Norge, og at han i det hele tatt kom hit anses å henge samen med at en danske, admiral Richelieu, hadde satt opp programmet. Richelieu hadde vært i kongens tjeneste i 27 år, og hadde mange kontakter i Norge. Blant annet hadde han samarbeida med [[Landslaget for reiseliv i Norge]] om programmet.		Kongen var på en lengre europareise da han kom til Norge, og at han i det hele tatt kom hit anses å henge samen med at en danske, admiral Richelieu, hadde satt opp programmet. Richelieu hadde vært i kongens tjeneste i 27 år, og hadde mange kontakter i Norge. Blant annet hadde han samarbeida med [[Landslaget for reiseliv i Norge]] om programmet.

	Selve reisa er beskrevet i boka ''Klai Baan'', som betyr 'Langt hjemmefra''. Den består at brev som kongen sendte hjem til sin 21 år gamle datter Noi. En norsk utgave kom i 1966, og den er blant annet illustrert med bilder kong Chulalongkorn tok selv.		Selve reisa er beskrevet i boka ''Klai Baan'', som betyr 'Langt hjemmefra''. Den består at brev som kongen sendte hjem til sin 21 år gamle datter Noi. En norsk utgave kom i 1966, og den er blant annet illustrert med bilder kong Chulalongkorn tok selv.''

	==Reiserute==		==Reiserute==
Linje 17:		Linje 17:
	I Trondheim besøkte følget [[Nidarosdomen]], der han var overraska over at det var installert elektriske lysekroner. Han la merke til at det var mange engelske turister i byen, og at i de store butikkene var det engelsktalende personale. Han ble tatt med på laksefiske, men vannstanden var for høy til at det ble napp. Det han la merke til der var at vannkraften fra en foss ble brukt til å drive dynamoer som utvikla 600 hestekrefter. Han var opptatt av elektrifiseringa av Norge, og hadde også fått med seg at man kunne utvinne salpeter fra lufta ved hjelp av elektrisitet, noe han så fram til å se på nært hold senere under reisa.		I Trondheim besøkte følget [[Nidarosdomen]], der han var overraska over at det var installert elektriske lysekroner. Han la merke til at det var mange engelske turister i byen, og at i de store butikkene var det engelsktalende personale. Han ble tatt med på laksefiske, men vannstanden var for høy til at det ble napp. Det han la merke til der var at vannkraften fra en foss ble brukt til å drive dynamoer som utvikla 600 hestekrefter. Han var opptatt av elektrifiseringa av Norge, og hadde også fått med seg at man kunne utvinne salpeter fra lufta ved hjelp av elektrisitet, noe han så fram til å se på nært hold senere under reisa.

	«Albion» hadde seilt til Trondheim, og de gikk ombord igjen og seilte helt opp til [[Nordkapp]]. Kongen mente at [[Torghatten]] så ut som et gjennomhullet fjell i Pathalung, men at det norske fjellet tok seg bedre ut. I [[Bodø]] var mange møtt fram for å hilse kongen velkommen, og denne byen ble sammenlikna med fiskerlandsbyen Pak Nam Po. Ved [[Dyrøy]] fikk de se [[~~midnatssol~~]]a, noe følget var svært begreistra over. Også [[Hammerfest]] likna på en thailandsk by. Kongen la merke til at nesten alle båtene der hadde russiske flagg. Ved ankomsten til Nordkapp ble kongen båret opp, og hans initialer og årstallet ble rissa inn i en stein.		«Albion» hadde seilt til Trondheim, og de gikk ombord igjen og seilte helt opp til [[Nordkapp]]. Kongen mente at [[Torghatten]] så ut som et gjennomhullet fjell i Pathalung, men at det norske fjellet tok seg bedre ut. I [[Bodø]] var mange møtt fram for å hilse kongen velkommen, og denne byen ble sammenlikna med fiskerlandsbyen Pak Nam Po. Ved [[Dyrøy]] fikk de se [[Midnattssol\|midnattssola]], noe følget var svært begreistra over. Også [[Hammerfest]] likna på en thailandsk by. Kongen la merke til at nesten alle båtene der hadde russiske flagg. Ved ankomsten til Nordkapp ble kongen båret opp, og hans initialer og årstallet ble rissa inn i en stein.

	På reisa sørlver stoppa de i [[Tromsø]], der kongen fikk besøke en sameleir, der innbyggerne levde av turisme.		På reisa sørlver stoppa de i [[Tromsø]], der kongen fikk besøke en sameleir, der innbyggerne levde av turisme.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Kongen af Siams ankomst til Kristiania 5-7-1907 - no-nb digifoto 20160511 00285 blds 03811.jpg|Fra kong Chulalongkorns ankomst til Kristiania.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1907}}...

2018-07-09T13:01:21Z

Ny side: {{thumb|Kongen af Siams ankomst til Kristiania 5-7-1907 - no-nb digifoto 20160511 00285 blds 03811.jpg|Fra kong Chulalongkorns ankomst til Kristiania.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1907}}...

Ny side

{{thumb|Kongen af Siams ankomst til Kristiania 5-7-1907 - no-nb digifoto 20160511 00285 blds 03811.jpg|Fra kong Chulalongkorns ankomst til Kristiania.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1907}}
{{thumb|Kong Chulalongkorn ved Representasjonsboligen på Notodden - no-nb digifoto 20160422 00184 bldsa EYDE 5 10 010.jpg|Kong Chulalongkorn med følge ved Sam Eydes direktørbolig på Notodden.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket (Eydesamlinga)|1907}}
'''[[Chulalongkorn av Siams norgesreise i 1907]]''' foregikk sommeren [[1907]], og førte kong Chulalongkorn av Siam (1853–1910), i dag [[Thailand]], gjennom store deler av landet. Det var et privat besøk, men han fikk en offisiell mottakelse og flere programposter som er å regne som statsbesøk. Chulalongkorn var opptatt av å modernisere Siam, og i Norge tilbrakte han blant annet tid hos [[Sam Eyde]] på [[Notodden]].

Kongen var på en lengre europareise da han kom til Norge, og at han i det hele tatt kom hit anses å henge samen med at en danske, admiral Richelieu, hadde satt opp programmet. Richelieu hadde vært i kongens tjeneste i 27 år, og hadde mange kontakter i Norge. Blant annet hadde han samarbeida med [[Landslaget for reiseliv i Norge]] om programmet.

Selve reisa er beskrevet i boka ''Klai Baan'', som betyr 'Langt hjemmefra''. Den består at brev som kongen sendte hjem til sin 21 år gamle datter Noi. En norsk utgave kom i 1966, og den er blant annet illustrert med bilder kong Chulalongkorn tok selv.

==Reiserute==

Første punkt på reiseplanen var en mottakelse på [[Oslo havn|Kristiania havn]], der kong [[Haakon VII]] kom ombord på yachten «Albion» og ønska velkommen. På brygga venta statsminister [[Christian Michelsen]] og ordfører [[Fredrik Moltke Bugge (1865–1938)|Fredrik Moltke Bugge]]. Kong Chulalongkorn ble innkvartert på [[Det kongelige slott]], hvor han lot seg sjarmere av den fire år gamle kronprins [[Olav V|Olav]].

Et par dager etter ankomsten tok kong Haakon med seg reisefølget til [[Universitetsparken (Oslo)|Universitetsparken]], der [[Gokstadskipet]] og [[Osebergskipet]] var utstilt. De tok så [[trikk]]en på [[Holmenkollbanen]], som den gang bare gikk til [[Holmenkollen stasjon]]. Derfra bar det med bil til [[Frognerseteren]]. I et av brevene til datteren fortalte kongen om skihopping, og han var imponert over både [[Holmenkollbakken]] og utsikten fra Frognerseteren. En ting han la merke til var at de mange som var samla var Frognerseteren ikke niste så mye respekt. Det var ikke på langt nær alle som bukka for kong Haakon, og han fikk omkring som en vanlig person og snakka med folk.

Neste dag gikk turen videre. Følget reiste med tog, utlånt av kong Haakon, til [[Hamar]]. Chulalongkorn hadde fått vite at regulering av [[Mjøsa]] var et stort stridsspørsmål som trua med å velte regjering, og var så prekært at Christian Michelsen hadde måttet melde avbud til en statsmiddag kvelden før. På Hamar gikk de over til [[Rørosbanen]], som de skulle ta til [[Trondheim]]. Chulalongkorn skrev at [[Glomma]], med mange fosser og steinete elvebredd, minte ham om Saiyoke i hjemlandet. Han mente også at barskogene nok liknet teakskogene i Thailand, men dem hadde han faktisk ikke sett.

I Trondheim besøkte følget [[Nidarosdomen]], der han var overraska over at det var installert elektriske lysekroner. Han la merke til at det var mange engelske turister i byen, og at i de store butikkene var det engelsktalende personale. Han ble tatt med på laksefiske, men vannstanden var for høy til at det ble napp. Det han la merke til der var at vannkraften fra en foss ble brukt til å drive dynamoer som utvikla 600 hestekrefter. Han var opptatt av elektrifiseringa av Norge, og hadde også fått med seg at man kunne utvinne salpeter fra lufta ved hjelp av elektrisitet, noe han så fram til å se på nært hold senere under reisa.

«Albion» hadde seilt til Trondheim, og de gikk ombord igjen og seilte helt opp til [[Nordkapp]]. Kongen mente at [[Torghatten]] så ut som et gjennomhullet fjell i Pathalung, men at det norske fjellet tok seg bedre ut. I [[Bodø]] var mange møtt fram for å hilse kongen velkommen, og denne byen ble sammenlikna med fiskerlandsbyen Pak Nam Po. Ved [[Dyrøy]] fikk de se [[midnatssol]]a, noe følget var svært begreistra over. Også [[Hammerfest]] likna på en thailandsk by. Kongen la merke til at nesten alle båtene der hadde russiske flagg. Ved ankomsten til Nordkapp ble kongen båret opp, og hans initialer og årstallet ble rissa inn i en stein.

På reisa sørlver stoppa de i [[Tromsø]], der kongen fikk besøke en sameleir, der innbyggerne levde av turisme.

Ved [[Narvik]] så de på jernbanen som nylig var bygd for å frakte jernmalm fra Sverige til havna. Kongen var imponert over anlegget og over nordmenns flid som gjorde det mulig å bygge noe slik i det steinete landet.

De dro videre til [[Kristiansund]], og derfra til [[Geiranger]]. Derfra dro de til [[Djupvasshytta]], og kongen var tilfreds med å være tusen meter over havet, selv om det var kaldt der. Kongen og hans bror syntes at det å oppleve snø var storslagent. Fra Djupvasshytta fortsatte de til [[Grotli]] og ned til [[Stryn]]. Ingen annen konge, heller ikke Haakon VII, hadde noen gang foretatt en slik reise på de smale vestlandsveiene. De reiste videre med «Albion» til [[Loen]], der de besøkte [[Kjenndalsbreen]]. Fra [[Gudvangen]] dro de over land til [[Stalheim]] og [[Voss]]. På denne etappen fikk de se ei nybygd jernbanebru av stein, som kongen mente var en triumf for ingeniørkunsten.

De reiste videre til [[Bergen]] med tog. Kongen likte den urbane atmosfæren der, og syntes bergenserne var like vennlig som folk i småbyene hadde vært. Han hadde et håp om å treffe Christian Michelsen igjen i Bergen, men statsministeren var opptatt på [[Stortinget]]. Følget besøkte [[Fantoft stavkirke]], som gjorde sterkt inntrykk. Chulalongkorn skrev at den minte ham om et burmesisk tempel, og at veggmaleriene minte ham om de gamle veggmaleriene i Thailand.

Fra Bergen bar det videre til [[Odda]] og [[Stavanger]], og så med tog til [[Flekkefjord]]. Kongen fikk vite at de skulle gjennom 44 tunneler, og var imponert over viljen til å bore seg gjennom fjellet for å få på plass jernbane. I Flekkefjord gikk de igjen ombord i «Albion» og seilte til [[Brevik]] der det var en stor mottakelse. De kom på en søndag, mens [[Frelsesarméen]] var i full gang med sang og musikk, og kongen hørte på dette en stund og var full av respekt for organisasjonen. En motorbåt med flere kvinner ombord kjørte flere ganger rundt «Albion», og overrakte så en blomsterbukett og et bilde av Brevik til kongen. Kongen var veldig fornøyd med været; det var atten grader, og man kunne sitte ute til langt på kveld.

Fra Brevik reiste de videre til [[Skien]] med tog, og så bar det opp [[Telemarkskanalen]] med dampskipet «Victoria». Admiral Richelieu var venn av Sam Eyde, som tok imot kongen på Notodden og som var en dyktig vert som gjorde inntrykk på kongen. Det ble gitt en grundig forklaring av Birkeland-Eyde-metoden, og kongen bet seg merke i at den norske salpeteren var billigere enn detn chilenske som store deler av verden var avhengig av. Etter å ha overnatta i Eydes direktørbolig reiste de til [[Rjukan]] med bil og båt. De skulle se [[Rjukanfossen]], og selv om det regna kraftig hele dagen var han imponert over den. Og han var minst like imponert over industrianleggene på Rjukan. Han sikra også en sending på ett tonn kunstgjødsel til Thailand som et forsøk. Følget reiste tilbake til Notodden, der kongen snakka med [[Kristian Birkeland]] om elektrisitet under middagen. I brevet han skrev etter denne samtalen skrev kongen: «Det er ikke for dristig å spå at det i fremtiden godt kan komme en bærbar telefon som er så liten som et personlig ur. Når du ønsker å snakke med noen, kan du bare snakke til uret og legge øret mot det for å høre hva den andre parten sier.». [[Eydesamlinga]] inneholder flere bilder av Chulalongkorn fra oppholdet i Telemark. Et av bildene, av kongen og to prinser i Sam Eydes Mercedes, henger fortsatt på tusenvis av vegger på kontorer og i hjem i Thailand.

Den 1. august ble siste dag i Norge. Etter besøk på en papirfabrikk på Notodden reiste følget til Brevik via Skien, og etter å ha sendt et takketelegram til kong Haakon gikk kong Chulalongkorn ombord i «Albion» og reiste videre.

==Litteratur og kilder==

* [https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/innhold/tema2007b.html Kong Chulalongkorns norgesreise i 1907], Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO.
* [https://oddmyklebust.com/2014/03/23/bildet-som-knytter-norge-og-thailand-sammen-til-evig-tid/ Bildet som knytter Norge og Thailand sammen til evig tid], bloggen ''Behind the smiles''. Publ. 2014-03-23, lest 2018-07-09.
* [http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=en-kongelig-dorapner En kongelig døråpner], Notodden historielag.

[[Kategori:Statsbesøk]]
[[Kategori:Thailand]]
[[Kategori:1907]]