Cis Rieber-Mohn (1890–1978) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. apr. 2026 kl. 15:25

2026-04-02T15:25:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 15:25
Linje 9:		Linje 9:
	I 1910 og 1911 vet vi nemlig at hun underviste i husholdning på [[Såner skole]] ved [[Hølen]], sammen med [[Sigrid Undset]]. Sistnevnte bodde da i Thornegården i Hølen, og de skal en periode ha delt leilighet.<ref name=":0">''VG 1977.11.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19771105_33_257_1}}.</ref> De to lagde noe av en skandale de de stilte seg opp ved disken i brennevinssamlaget og tok en dram – slik oppførsel var forbeholdt menn. Historien er ikke nødvendigvis helt sann; det var ikke lov for noen å drikke ved disken, så de hadde nok gått inn i skjenkestua. Vennskapet mellom de to forble sterkt helt til Undsets bortgang i 1949, og hun var blant annet fadder for Undsets andre sønn. I 1917 dukker hun opp som husholdningslærer i [[Bergen]], byen faren kom fra, men i 1920 var hun tilbake i Aker og var under utdanning.		I 1910 og 1911 vet vi nemlig at hun underviste i husholdning på [[Såner skole]] ved [[Hølen]], sammen med [[Sigrid Undset]]. Sistnevnte bodde da i Thornegården i Hølen, og de skal en periode ha delt leilighet.<ref name=":0">''VG 1977.11.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19771105_33_257_1}}.</ref> De to lagde noe av en skandale de de stilte seg opp ved disken i brennevinssamlaget og tok en dram – slik oppførsel var forbeholdt menn. Historien er ikke nødvendigvis helt sann; det var ikke lov for noen å drikke ved disken, så de hadde nok gått inn i skjenkestua. Vennskapet mellom de to forble sterkt helt til Undsets bortgang i 1949, og hun var blant annet fadder for Undsets andre sønn. I 1917 dukker hun opp som husholdningslærer i [[Bergen]], byen faren kom fra, men i 1920 var hun tilbake i Aker og var under utdanning.

	På et tidspunkt etter 1920 flytta hun til Roma, og det skulle bli hennes hjem resten av livet – rett nok med jevnlige norgesbesøk også. Byen hadde hun blitt kjent med tidligere, da hun 1908/1909 var au pair der.<ref name=":0" /> I 1930 kunne ''Morgenbladet'' fortelle at hun hadde åpna et pensjonat, Pensione Norden.<ref>''Morgenbladet 1930.08.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19300819_112_257_1}}.</ref> Dette skulle bli et viktig samlingssted for nordmenn. En kort periode var det til og med sete for Norges legasjon til Italia i den kaotiske tida rett etter krigens slutt i 1945. Blant de mange kjente gjestene kan nevnes Sigrid Undset, [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[~~Jacob~~ Weidemann]] og [[Kjell Aukrust]]. Aukrust var gjest på pensjonatet da han etter egen påstand «passerte lydmuren i en leid Alfa Romeo med slitte dekk [...] (toppfart 190 km. pr. time)».<ref name=":0" /> Hun var kjent for sine sterke sigaretter og rundhåndet omgang med chiantiflaskene, og ble god venn med mange av sine gjester. Og var det fullt, kunne hun leie ut sitt eget rom og sove på en divan i resepsjonen. En ting var hun streng på: Døra stengte kl 22.00. Da den kjente arkitekten [[Fredrik Konow Lund (1899–1970)\|Fredrik Konow Lund]] bodde der og skulle på en sen festmiddag måtte ha pent finne seg et annet sted å sove.		På et tidspunkt etter 1920 flytta hun til Roma, og det skulle bli hennes hjem resten av livet – rett nok med jevnlige norgesbesøk også. Byen hadde hun blitt kjent med tidligere, da hun 1908/1909 var au pair der.<ref name=":0" /> I 1930 kunne ''Morgenbladet'' fortelle at hun hadde åpna et pensjonat, Pensione Norden.<ref>''Morgenbladet 1930.08.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19300819_112_257_1}}.</ref> Dette skulle bli et viktig samlingssted for nordmenn. En kort periode var det til og med sete for Norges legasjon til Italia i den kaotiske tida rett etter krigens slutt i 1945. Blant de mange kjente gjestene kan nevnes Sigrid Undset, [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[Jakob Weidemann]] og [[Kjell Aukrust]]. Aukrust var gjest på pensjonatet da han etter egen påstand «passerte lydmuren i en leid Alfa Romeo med slitte dekk [...] (toppfart 190 km. pr. time)».<ref name=":0" /> Hun var kjent for sine sterke sigaretter og rundhåndet omgang med chiantiflaskene, og ble god venn med mange av sine gjester. Og var det fullt, kunne hun leie ut sitt eget rom og sove på en divan i resepsjonen. En ting var hun streng på: Døra stengte kl 22.00. Da den kjente arkitekten [[Fredrik Konow Lund (1899–1970)\|Fredrik Konow Lund]] bodde der og skulle på en sen festmiddag måtte ha pent finne seg et annet sted å sove.

	Pensjonatet lå på Via del Corso – «Corsoen» som nordmenn ofte kaller den – en av Romas viktigste handlegater. Litt lenger bort på Corsoen ligger kirka San Carlo al Corso. I denne hadde nordmenn, med [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] som en av hovedpersonene, fått reist et alter til ære for [[Olav den hellige]]. Wedel Jarlsberg var pavelig kammerherre, og hadde en viss innflytelse i Vatikanet. Alteret ble innvia i 1893. I 1960-åra hadde det forfalt og trengte restaurasjon, og i den forbindelse var det snakk om å vie det til en annen helgen. Cis Rieber-Mohn og [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olgese Mowinckel]] satte himmel og jord – og ikke minst biskop [[John Willem Gran]] – i bevegelse for å redde alteret. De ga også store gaver for å få det renovert. Rieber-Mohn gikk bort før det kunne gjeninnvies av biskop Gran i 1980. Hennes navn står fortsatt høyt i kurs blant mange norske katolikker som har satt pris på å kunne gå til norsk messe i Roma, såvel som blant de stadig færre som fikk møte henne i full vigør. En spesiell side ved denne historia er at Rieber-Mohn ikke var katolikk selv – flere andre fra slekta Rieber-Mohn ble det, blant annet hennes nevø pater [[Hallvard Rieber-Mohn (1922–1982)\|Hallvard Rieber-Mohn]]. Til tross for dette ble hun sakristan ved alteret, med ansvar for å klargjøre til messer når dette skal holdes, og for å sørge for friske blomster i sidekapellet.		Pensjonatet lå på Via del Corso – «Corsoen» som nordmenn ofte kaller den – en av Romas viktigste handlegater. Litt lenger bort på Corsoen ligger kirka San Carlo al Corso. I denne hadde nordmenn, med [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] som en av hovedpersonene, fått reist et alter til ære for [[Olav den hellige]]. Wedel Jarlsberg var pavelig kammerherre, og hadde en viss innflytelse i Vatikanet. Alteret ble innvia i 1893. I 1960-åra hadde det forfalt og trengte restaurasjon, og i den forbindelse var det snakk om å vie det til en annen helgen. Cis Rieber-Mohn og [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olgese Mowinckel]] satte himmel og jord – og ikke minst biskop [[John Willem Gran]] – i bevegelse for å redde alteret. De ga også store gaver for å få det renovert. Rieber-Mohn gikk bort før det kunne gjeninnvies av biskop Gran i 1980. Hennes navn står fortsatt høyt i kurs blant mange norske katolikker som har satt pris på å kunne gå til norsk messe i Roma, såvel som blant de stadig færre som fikk møte henne i full vigør. En spesiell side ved denne historia er at Rieber-Mohn ikke var katolikk selv – flere andre fra slekta Rieber-Mohn ble det, blant annet hennes nevø pater [[Hallvard Rieber-Mohn (1922–1982)\|Hallvard Rieber-Mohn]]. Til tross for dette ble hun sakristan ved alteret, med ansvar for å klargjøre til messer når dette skal holdes, og for å sørge for friske blomster i sidekapellet.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-06-02T16:04:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 16:04
Linje 9:		Linje 9:
	I 1910 og 1911 vet vi nemlig at hun underviste i husholdning på [[Såner skole]] ved [[Hølen]], sammen med [[Sigrid Undset]]. Sistnevnte bodde da i Thornegården i Hølen, og de skal en periode ha delt leilighet.<ref name=":0">''VG 1977.11.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19771105_33_257_1}}.</ref> De to lagde noe av en skandale de de stilte seg opp ved disken i brennevinssamlaget og tok en dram – slik oppførsel var forbeholdt menn. Historien er ikke nødvendigvis helt sann; det var ikke lov for noen å drikke ved disken, så de hadde nok gått inn i skjenkestua. Vennskapet mellom de to forble sterkt helt til Undsets bortgang i 1949, og hun var blant annet fadder for Undsets andre sønn. I 1917 dukker hun opp som husholdningslærer i [[Bergen]], byen faren kom fra, men i 1920 var hun tilbake i Aker og var under utdanning.		I 1910 og 1911 vet vi nemlig at hun underviste i husholdning på [[Såner skole]] ved [[Hølen]], sammen med [[Sigrid Undset]]. Sistnevnte bodde da i Thornegården i Hølen, og de skal en periode ha delt leilighet.<ref name=":0">''VG 1977.11.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19771105_33_257_1}}.</ref> De to lagde noe av en skandale de de stilte seg opp ved disken i brennevinssamlaget og tok en dram – slik oppførsel var forbeholdt menn. Historien er ikke nødvendigvis helt sann; det var ikke lov for noen å drikke ved disken, så de hadde nok gått inn i skjenkestua. Vennskapet mellom de to forble sterkt helt til Undsets bortgang i 1949, og hun var blant annet fadder for Undsets andre sønn. I 1917 dukker hun opp som husholdningslærer i [[Bergen]], byen faren kom fra, men i 1920 var hun tilbake i Aker og var under utdanning.

	På et tidspunkt etter 1920 flytta hun til Roma, og det skulle bli hennes hjem resten av livet – rett nok med jevnlige norgesbesøk også. Byen hadde hun blitt kjent med tidligere, da hun 1908/1909 var au pair der.<ref name=":0" /> I 1930 kunne ''Morgenbladet'' fortelle at hun hadde åpna et pensjonat, Pensione Norden.<ref>''Morgenbladet 1930.08.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19300819_112_257_1}}.</ref> Dette skulle bli et viktig samlingssted for nordmenn. En kort periode var det til og med sete for Norges legasjon til Italia i den kaotiske tida rett etter krigens slutt i 1945. Blant de mange kjente gjestene kan nevnes Sigrid Undset, [[Axel Revold]], [[Jacob Weidemann]] og [[Kjell Aukrust]]. Aukrust var gjest på pensjonatet da han etter egen påstand «passerte lydmuren i en leid Alfa Romeo med slitte dekk [...] (toppfart 190 km. pr. time)».<ref name=":0" /> Hun var kjent for sine sterke sigaretter og rundhåndet omgang med chiantiflaskene, og ble god venn med mange av sine gjester. Og var det fullt, kunne hun leie ut sitt eget rom og sove på en divan i resepsjonen. En ting var hun streng på: Døra stengte kl 22.00. Da den kjente arkitekten [[Fredrik Konow Lund (1899–1970)\|Fredrik Konow Lund]] bodde der og skulle på en sen festmiddag måtte ha pent finne seg et annet sted å sove.		På et tidspunkt etter 1920 flytta hun til Roma, og det skulle bli hennes hjem resten av livet – rett nok med jevnlige norgesbesøk også. Byen hadde hun blitt kjent med tidligere, da hun 1908/1909 var au pair der.<ref name=":0" /> I 1930 kunne ''Morgenbladet'' fortelle at hun hadde åpna et pensjonat, Pensione Norden.<ref>''Morgenbladet 1930.08.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19300819_112_257_1}}.</ref> Dette skulle bli et viktig samlingssted for nordmenn. En kort periode var det til og med sete for Norges legasjon til Italia i den kaotiske tida rett etter krigens slutt i 1945. Blant de mange kjente gjestene kan nevnes Sigrid Undset, [[Axel Revold (1887–1962)\|Axel Revold]], [[Jacob Weidemann]] og [[Kjell Aukrust]]. Aukrust var gjest på pensjonatet da han etter egen påstand «passerte lydmuren i en leid Alfa Romeo med slitte dekk [...] (toppfart 190 km. pr. time)».<ref name=":0" /> Hun var kjent for sine sterke sigaretter og rundhåndet omgang med chiantiflaskene, og ble god venn med mange av sine gjester. Og var det fullt, kunne hun leie ut sitt eget rom og sove på en divan i resepsjonen. En ting var hun streng på: Døra stengte kl 22.00. Da den kjente arkitekten [[Fredrik Konow Lund (1899–1970)\|Fredrik Konow Lund]] bodde der og skulle på en sen festmiddag måtte ha pent finne seg et annet sted å sove.

	Pensjonatet lå på Via del Corso – «Corsoen» som nordmenn ofte kaller den – en av Romas viktigste handlegater. Litt lenger bort på Corsoen ligger kirka San Carlo al Corso. I denne hadde nordmenn, med [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] som en av hovedpersonene, fått reist et alter til ære for [[Olav den hellige]]. Wedel Jarlsberg var pavelig kammerherre, og hadde en viss innflytelse i Vatikanet. Alteret ble innvia i 1893. I 1960-åra hadde det forfalt og trengte restaurasjon, og i den forbindelse var det snakk om å vie det til en annen helgen. Cis Rieber-Mohn og [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olgese Mowinckel]] satte himmel og jord – og ikke minst biskop [[John Willem Gran]] – i bevegelse for å redde alteret. De ga også store gaver for å få det renovert. Rieber-Mohn gikk bort før det kunne gjeninnvies av biskop Gran i 1980. Hennes navn står fortsatt høyt i kurs blant mange norske katolikker som har satt pris på å kunne gå til norsk messe i Roma, såvel som blant de stadig færre som fikk møte henne i full vigør. En spesiell side ved denne historia er at Rieber-Mohn ikke var katolikk selv – flere andre fra slekta Rieber-Mohn ble det, blant annet hennes nevø pater [[Hallvard Rieber-Mohn (1922–1982)\|Hallvard Rieber-Mohn]]. Til tross for dette ble hun sakristan ved alteret, med ansvar for å klargjøre til messer når dette skal holdes, og for å sørge for friske blomster i sidekapellet.		Pensjonatet lå på Via del Corso – «Corsoen» som nordmenn ofte kaller den – en av Romas viktigste handlegater. Litt lenger bort på Corsoen ligger kirka San Carlo al Corso. I denne hadde nordmenn, med [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] som en av hovedpersonene, fått reist et alter til ære for [[Olav den hellige]]. Wedel Jarlsberg var pavelig kammerherre, og hadde en viss innflytelse i Vatikanet. Alteret ble innvia i 1893. I 1960-åra hadde det forfalt og trengte restaurasjon, og i den forbindelse var det snakk om å vie det til en annen helgen. Cis Rieber-Mohn og [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olgese Mowinckel]] satte himmel og jord – og ikke minst biskop [[John Willem Gran]] – i bevegelse for å redde alteret. De ga også store gaver for å få det renovert. Rieber-Mohn gikk bort før det kunne gjeninnvies av biskop Gran i 1980. Hennes navn står fortsatt høyt i kurs blant mange norske katolikker som har satt pris på å kunne gå til norsk messe i Roma, såvel som blant de stadig færre som fikk møte henne i full vigør. En spesiell side ved denne historia er at Rieber-Mohn ikke var katolikk selv – flere andre fra slekta Rieber-Mohn ble det, blant annet hennes nevø pater [[Hallvard Rieber-Mohn (1922–1982)\|Hallvard Rieber-Mohn]]. Til tross for dette ble hun sakristan ved alteret, med ansvar for å klargjøre til messer når dette skal holdes, og for å sørge for friske blomster i sidekapellet.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:17:51Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 23:		Linje 23:
	* {{Hbr1-1\|pf01073680039230\|Cis Rieber-Mohn}}.		* {{Hbr1-1\|pf01073680039230\|Cis Rieber-Mohn}}.
	* Anderson, Gidske. ''Sigrid Undset : et liv''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110507002}}.		* Anderson, Gidske. ''Sigrid Undset : et liv''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110507002}}.
	* Aukrust, Kari og Kjell: Minneord i ''Aftenposten 1978.09.20''~~. 19780920~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780920_119_432_1}}.		* Aukrust, Kari og Kjell: Minneord i ''Aftenposten 1978.09.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780920_119_432_1}}.
	* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.		* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.
	* Bang-Hansen, Pål. ''Roma''. Utg. Damm. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020907663}}.		* Bang-Hansen, Pål. ''Roma''. Utg. Damm. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020907663}}.

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 13:21

2024-09-13T13:21:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 13:21
Linje 17:		Linje 17:
	På det siste ble hun sterkt svekka, og hun sova til slutt stille inn på sykehuset Salvator Mundi i Roma. [[Kari Aukrust\|Kari]] og Kjell Aukrust kalte sin hyllest «Takk for dansen!»: «... Alene står vi igjen på piazzaen og takker for dansen – for din uutømmelige og inspirerende livsglede, og for at vi to fikk vandre sammen med deg i Den evige stad».		På det siste ble hun sterkt svekka, og hun sova til slutt stille inn på sykehuset Salvator Mundi i Roma. [[Kari Aukrust\|Kari]] og Kjell Aukrust kalte sin hyllest «Takk for dansen!»: «... Alene står vi igjen på piazzaen og takker for dansen – for din uutømmelige og inspirerende livsglede, og for at vi to fikk vandre sammen med deg i Den evige stad».

			== Referanser ==
			<references />
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Ny side: '''Cis Rieber-Mohn''', egentlig ''Cecilie'' (født 16. juli 1890 i Aker, død 16. september 1978 i Roma) var pensjonatvert og en sentral person i det norske miljøet i Roma. == Slekt og familie == Hun var datter av advokat Carl Konow Rieber-Mohn (1860–1952) og Gina Louise Rieber-Mohn (1865–1901). Cis Rieber-Mohn ble ikke gift og fikk ingen…

2024-09-13T13:21:23Z

Ny side: '''Cis Rieber-Mohn''', egentlig ''Cecilie'' (født 16. juli 1890 i Aker, død 16. september 1978 i Roma) var pensjonatvert og en sentral person i det norske miljøet i Roma. == Slekt og familie == Hun var datter av advokat Carl Konow Rieber-Mohn (1860–1952) og Gina Louise Rieber-Mohn (1865–1901). Cis Rieber-Mohn ble ikke gift og fikk ingen…

Ny side

'''[[Cis Rieber-Mohn (1890–1978)|Cis Rieber-Mohn]]''', egentlig ''Cecilie'' (født 16. juli 1890 i [[Aker herred|Aker]], død 16. september 1978 i [[Roma]]) var pensjonatvert og en sentral person i det norske miljøet i Roma.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av advokat [[Carl Konow Rieber-Mohn (1860–1952)|Carl Konow Rieber-Mohn]] (1860–1952) og [[Gina Louise Rieber-Mohn (1865–1901)|Gina Louise Rieber-Mohn]] (1865–1901). Cis Rieber-Mohn ble ikke gift og fikk ingen barn.

== Liv og virke ==
Da hun ble født bodde familien på [[Ljan (strøk)|Ljan]] i Aker herred. En gang før 1900 flytta de inn til byen, og bosatte seg i [[Daas gate (Oslo)|Daas gate]] 15. Allerede i 1901 døde mora, og hun fikk etter hvert [[Ragnhild Rieber-Mohn (f. 1872)|Ragnhild Rieber-Mohn]] som stemor. I 1903 begynte hun på [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]], der hun tok middelskoleeksamen i 1906.

I 1910 og 1911 vet vi nemlig at hun underviste i husholdning på [[Såner skole]] ved [[Hølen]], sammen med [[Sigrid Undset]]. Sistnevnte bodde da i Thornegården i Hølen, og de skal en periode ha delt leilighet.<ref name=":0">''VG 1977.11.05''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19771105_33_257_1}}.</ref> De to lagde noe av en skandale de de stilte seg opp ved disken i brennevinssamlaget og tok en dram – slik oppførsel var forbeholdt menn. Historien er ikke nødvendigvis helt sann; det var ikke lov for noen å drikke ved disken, så de hadde nok gått inn i skjenkestua. Vennskapet mellom de to forble sterkt helt til Undsets bortgang i 1949, og hun var blant annet fadder for Undsets andre sønn. I 1917 dukker hun opp som husholdningslærer i [[Bergen]], byen faren kom fra, men i 1920 var hun tilbake i Aker og var under utdanning.

På et tidspunkt etter 1920 flytta hun til Roma, og det skulle bli hennes hjem resten av livet – rett nok med jevnlige norgesbesøk også. Byen hadde hun blitt kjent med tidligere, da hun 1908/1909 var au pair der.<ref name=":0" /> I 1930 kunne ''Morgenbladet'' fortelle at hun hadde åpna et pensjonat, Pensione Norden.<ref>''Morgenbladet 1930.08.19''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19300819_112_257_1}}.</ref> Dette skulle bli et viktig samlingssted for nordmenn. En kort periode var det til og med sete for Norges legasjon til Italia i den kaotiske tida rett etter krigens slutt i 1945. Blant de mange kjente gjestene kan nevnes Sigrid Undset, [[Axel Revold]], [[Jacob Weidemann]] og [[Kjell Aukrust]]. Aukrust var gjest på pensjonatet da han etter egen påstand «passerte lydmuren i en leid Alfa Romeo med slitte dekk [...] (toppfart 190 km. pr. time)».<ref name=":0" /> Hun var kjent for sine sterke sigaretter og rundhåndet omgang med chiantiflaskene, og ble god venn med mange av sine gjester. Og var det fullt, kunne hun leie ut sitt eget rom og sove på en divan i resepsjonen. En ting var hun streng på: Døra stengte kl 22.00. Da den kjente arkitekten [[Fredrik Konow Lund (1899–1970)|Fredrik Konow Lund]] bodde der og skulle på en sen festmiddag måtte ha pent finne seg et annet sted å sove.

Pensjonatet lå på Via del Corso – «Corsoen» som nordmenn ofte kaller den – en av Romas viktigste handlegater. Litt lenger bort på Corsoen ligger kirka San Carlo al Corso. I denne hadde nordmenn, med [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] som en av hovedpersonene, fått reist et alter til ære for [[Olav den hellige]]. Wedel Jarlsberg var pavelig kammerherre, og hadde en viss innflytelse i Vatikanet. Alteret ble innvia i 1893. I 1960-åra hadde det forfalt og trengte restaurasjon, og i den forbindelse var det snakk om å vie det til en annen helgen. Cis Rieber-Mohn og [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)|Olgese Mowinckel]] satte himmel og jord – og ikke minst biskop [[John Willem Gran]] – i bevegelse for å redde alteret. De ga også store gaver for å få det renovert. Rieber-Mohn gikk bort før det kunne gjeninnvies av biskop Gran i 1980. Hennes navn står fortsatt høyt i kurs blant mange norske katolikker som har satt pris på å kunne gå til norsk messe i Roma, såvel som blant de stadig færre som fikk møte henne i full vigør. En spesiell side ved denne historia er at Rieber-Mohn ikke var katolikk selv – flere andre fra slekta Rieber-Mohn ble det, blant annet hennes nevø pater [[Hallvard Rieber-Mohn (1922–1982)|Hallvard Rieber-Mohn]]. Til tross for dette ble hun sakristan ved alteret, med ansvar for å klargjøre til messer når dette skal holdes, og for å sørge for friske blomster i sidekapellet.

I 1973 ble pensjonatet nedlagt – det var på tide å gå fra pensjonatvert til pensjonist. Hun fortsatte med sitt arbeid for Olavsalteret og nordmenn i Roma. Personer tilknytta [[Det norske institutt i Roma]] hadde fanget opp en historie om henne – hun sa at som pensjonist skulle hun sove i himmelseng, og pekte på den nevnte divanen i resepsjonen. Det endte med at det ble laget en skikkelig himmelseng til henne, som takk for hennes store innsats. Mot slutten av livet utpekte hun Olgese Mowinckel som sin arvtager som sakristan ved Olavsalteret.

På det siste ble hun sterkt svekka, og hun sova til slutt stille inn på sykehuset Salvator Mundi i Roma. [[Kari Aukrust|Kari]] og Kjell Aukrust kalte sin hyllest «Takk for dansen!»: «... Alene står vi igjen på piazzaen og takker for dansen – for din uutømmelige og inspirerende livsglede, og for at vi to fikk vandre sammen med deg i Den evige stad».

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pf01073680039230|Cis Rieber-Mohn}}.
* Anderson, Gidske. ''Sigrid Undset : et liv''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015110507002}}.
* Aukrust, Kari og Kjell: Minneord i ''Aftenposten 1978.09.20''. 19780920. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780920_119_432_1}}.
* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.
* Bang-Hansen, Pål. ''Roma''. Utg. Damm. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016020907663}}.
* ''Glimt fra Hølens historie gjennom 300 år : fra storhetstid på 1600-tallet til innlemmelse i Vestby''. Utg. Vestby historielag. Vestby. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021011307557}}.
* L'Orange, H.P.: Minneord i ''Morgenbladet 1978.10.04''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19781004_160_229_1}}.
* Minneord i ''Aftenposten 1978.09.19''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780919_119_430_1}}.
* {{WP-lenke|Olavsalteret i Roma|nb}}.
* ''Pikeelevene ved Kristiania katedralskole : 1902-1920''. Utg. Anders Langangen. Oslo. 2021. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2022072148091}}.
* ''Vestby som var -''. Utg. Laget. Vestby. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708074}}.

{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hotelleiere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Italia]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
{{DEFAULTSORT:Rieber-Mohn, Cis}}