Cistercienserordenen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 09:57

2024-11-08T09:57:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:57
Linje 9:		Linje 9:

	I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener var representert. O.Cist. hadde munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]-[[2019]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]), [[Munkeby Mariakloster]] i [[Levanger]] fra 2009 og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].		I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener var representert. O.Cist. hadde munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]-[[2019]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]), [[Munkeby Mariakloster]] i [[Levanger]] fra 2009 og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].

			== Kilder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Cistercienserordenen\|nb}}.
			* [https://snl.no/Cistercienserordenen Cistercienserordenen] i ''Store norske leksikon''.

	== Eksternt stoff ==		== Eksternt stoff ==

PaulVIF på 26. jul. 2024 kl. 21:44

2024-07-26T21:44:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2024 kl. 21:44
Linje 8:		Linje 8:
	I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].		I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

	I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener er representert. O.Cist. ~~har~~ munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]-[[2019]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]) og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].		I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener var representert. O.Cist. hadde munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]-[[2019]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]), [[Munkeby Mariakloster]] i [[Levanger]] fra 2009 og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].

	== Eksternt stoff ==		== Eksternt stoff ==

PaulVIF på 20. nov. 2023 kl. 12:35

2023-11-20T12:35:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 12:35
Linje 8:		Linje 8:
	I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].		I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

	I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener er representert. O.Cist. har munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]) og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].		I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener er representert. O.Cist. har munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]-[[2019]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]) og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].

	== Eksternt stoff ==		== Eksternt stoff ==

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 13:07

2023-05-08T13:07:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 13:07
Linje 4:		Linje 4:
	Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].		Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].

	I [[senmiddelalderen]] satte det inn et visst forfall, og splittelsen begynte. En del valgte å tolke regelen noe mer lempelig, en mildere observans. Deres arvtagere utgjør ''Sacer Ordo Cisterciensis'' («Den hellige cistercienserorden», O.Cist.) Andre valgte å følge et cistercienserkloster i La Trappe i Frankrike, som ville tilbake til den opprinnelige strengheten. De dannet etter hvert		I [[senmiddelalderen]] satte det inn et visst forfall, og splittelsen begynte. En del valgte å tolke regelen noe mer lempelig, en mildere observans. Deres arvtagere utgjør ''Sacer Ordo Cisterciensis'' («Den hellige cistercienserorden», O.Cist.) Andre valgte å følge et cistercienserkloster i La Trappe i Frankrike, som ville tilbake til den opprinnelige strengheten. De dannet etter hvert en egen gren, ''Ordo Cisterciensium Strictioris Observantiae'' («Cistercienserordenen av den strenge observans», O.C.S.O.), ofte kalt ''trappister'' etter klosteret La Trappe. Først i [[1894]] ble de formelt utskilt som en egen orden. Det må sies at begge ordener regnes for å være blant de strengeste, så den «milde observansen» i O.Cist. er streng i forhold til det meste annet.
	en egen gren, ''Ordo Cisterciensium Strictioris Observantiae'' («Cistercienserordenen av den strenge observans», O.C.S.O.), ofte kalt ''trappister'' etter klosteret La Trappe. Først i [[1894]] ble de formelt utskilt som en egen orden. Det må sies at begge ordener regnes for å være blant de strengeste, så den «milde observansen» i O.Cist. er streng i forhold til det meste annet.

	I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].		I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:43:52Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 4:		Linje 4:
	Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].		Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].

	I [[senmiddelalderen]] satte det inn et visst forfall, og splittelsen begynte. En del valgte å tolke regelen noe mer lempelig, en mildere observans. Deres arvtagere utgjør ''Sacer Ordo Cisterciensis'' («Den hellige cistercienserorden», O.Cist.) Andre valgte å følge et cistercienserkloster i La Trappe i Frankrike, som ville tilbake til den opprinnelige strengheten. De dannet ~~etterhvert~~ en egen gren, ''Ordo Cisterciensium Strictioris Observantiae'' («Cistercienserordenen av den strenge observans», O.C.S.O.), ofte kalt ''trappister'' etter klosteret La Trappe. Først i [[1894]] ble de formelt utskilt som en egen orden. Det må sies at begge ordener regnes for å være blant de strengeste, så den «milde observansen» i O.Cist. er streng i forhold til det meste annet.		I [[senmiddelalderen]] satte det inn et visst forfall, og splittelsen begynte. En del valgte å tolke regelen noe mer lempelig, en mildere observans. Deres arvtagere utgjør ''Sacer Ordo Cisterciensis'' («Den hellige cistercienserorden», O.Cist.) Andre valgte å følge et cistercienserkloster i La Trappe i Frankrike, som ville tilbake til den opprinnelige strengheten. De dannet etter hvert
			en egen gren, ''Ordo Cisterciensium Strictioris Observantiae'' («Cistercienserordenen av den strenge observans», O.C.S.O.), ofte kalt ''trappister'' etter klosteret La Trappe. Først i [[1894]] ble de formelt utskilt som en egen orden. Det må sies at begge ordener regnes for å være blant de strengeste, så den «milde observansen» i O.Cist. er streng i forhold til det meste annet.

	I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].		I middelalderen hadde de flere klostre i Norge, og var en betydningsfull orden. Den første grunnleggelsen i landet kom allerede i [[1146]] med [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen]], foretatt av munker fra [[England]]. Spesielt gjennom [[Hovedøya kloster]] fikk ordenen stor innflytelse i kirkelige og politiske spørsmål, for [[abbed]]en der ble ofte involvert sammen med [[Oslo bispedømme\|biskopen av Oslo]].

Kiplesund: /* Eksternt stoff */

2021-09-08T16:10:01Z

Eksternt stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 16:10
Linje 11:		Linje 11:

	== Eksternt stoff ==		== Eksternt stoff ==
	*[https://www.nrk.no/skole?mediaId=18900 ~~Intervju med~~ nonne Hanne Berentzen (NRK)]		*[https://www.nrk.no/skole?mediaId=18900 Program om nonne Hanne Berentzen (NRK)]

	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
	[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kiplesund: eksterne lenker

2020-07-01T04:38:58Z

eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 04:38
Linje 9:		Linje 9:

	I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener er representert. O.Cist. har munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]) og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].		I nyere tid har ordenen re-etablert seg i Norge. Begge ordener er representert. O.Cist. har munkeklosteret [[Fjordenes Dronning]] i [[Stamsund]] ([[2004]]), mens O.C.S.O. har nonneklosteret [[Tautra Mariakloster]] (opprettet [[1999]] like ved ruinen av det gamle cistercienserklosteret [[Tautra kloster]]) og [[Hylland munkelyd]] i [[Tinn kommune\|Tinn]].

			== Eksternt stoff ==
			*[https://www.nrk.no/skole?mediaId=18900 Intervju med nonne Hanne Berentzen (NRK)]

	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
	[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 30. aug. 2019 kl. 10:15

2019-08-30T10:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Klosterruinen på Hovedøya.jpg\|Hovedøya kloster ved Oslo var et av cisterciensernes hus i Norge.}}		{{thumb\|Klosterruinen på Hovedøya.jpg\|Hovedøya kloster ved Oslo var et av cisterciensernes hus i Norge.}}
	'''[[Cistercienserordenen]]''' er i dag en fellesbetegnelse for to [[Den katolske kirke\|katolske]], [[religiøse ~~orden~~]]er, og historisk en betegnelse for én slik orden. Begge har kommuniteter for både kvinner og menn.		'''[[Cistercienserordenen]]''' er i dag en fellesbetegnelse for to [[Den katolske kirke\|katolske]], [[Religiøs orden\|religiøse ordener]], og historisk en betegnelse for én slik orden. Begge har kommuniteter for både kvinner og menn.

	Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].		Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].

PaulVIF på 28. aug. 2019 kl. 19:48

2019-08-28T19:48:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Klosterruinen på Hovedøya.jpg\|Hovedøya kloster ved Oslo var et av cisterciensernes hus i Norge.}}		{{thumb\|Klosterruinen på Hovedøya.jpg\|Hovedøya kloster ved Oslo var et av cisterciensernes hus i Norge.}}
	'''Cistercienserordenen''' er i dag en fellesbetegnelse for to [[Den katolske kirke\|katolske]], religiøse ~~ordener~~, og historisk en betegnelse for én slik orden. Begge har kommuniteter for både kvinner og menn.		'''[[Cistercienserordenen]]''' er i dag en fellesbetegnelse for to [[Den katolske kirke\|katolske]], [[religiøse orden]]er, og historisk en betegnelse for én slik orden. Begge har kommuniteter for både kvinner og menn.

	Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].		Ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i [[1098]], og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium. Regelen ble godkjent av paven i [[1119]]. Den vokste til en stor orden, med mer enn 750 klostre på [[1400-tallet]].
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
	[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg på 31. mar. 2017 kl. 12:38

2017-03-31T12:38:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 12:38
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
	[[Kategori:Etableringer ~~i 1098~~]]		[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]