Claus Andersen (d. 1681) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:49:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:49
Linje 106:		Linje 106:

	{{DEFAULTSORT:Andersen, Claus}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Claus}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[~~kategori~~:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1681]]		[[Kategori:Dødsfall i 1681]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 10. aug. 2022 kl. 08:25

2022-08-10T08:25:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 08:25
Linje 67:		Linje 67:
	:h. [[Johanne Clausdatter (1671–1734))\|Johanne Clausdatter]], f. 1671, død 1734; g.1. 14. februar 1690 m. [[Laurits Jacobsen (1660–1705)\|Laurits Jacobsen]], viselagmann i Christiania og g.2. 13. juni 1720 m. [[Jørgen Olufsen Mandal]], overinspektør over Jarlsberg grevskap.		:h. [[Johanne Clausdatter (1671–1734))\|Johanne Clausdatter]], f. 1671, død 1734; g.1. 14. februar 1690 m. [[Laurits Jacobsen (1660–1705)\|Laurits Jacobsen]], viselagmann i Christiania og g.2. 13. juni 1720 m. [[Jørgen Olufsen Mandal]], overinspektør over Jarlsberg grevskap.
	:i. [[Inger Clausdatter (f. 1673)\|Inger Clausdatter]], f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. [[Jørgen Jørgensen Erboe]], toller i Langesund; g. 2. 1703 m. [[Kaj Petersen Børting]], som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. [[Reinhold Belitz]], f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern.		:i. [[Inger Clausdatter (f. 1673)\|Inger Clausdatter]], f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. [[Jørgen Jørgensen Erboe]], toller i Langesund; g. 2. 1703 m. [[Kaj Petersen Børting]], som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. [[Reinhold Belitz]], f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern.
	:j. [[Annichen Clausdatter (f. 1674)\|Annichen Clausdatter]], f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, [[Hercules Weyer]]. Deres datter [[Anna Dorthea Weyer]] ble gift med den kjente filologen rektor [[Jacob Rasch (~~filolog~~)\|Jacob Rasch]] i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver [[Mikkel Gundersen (sorenskriver)\|Mikkel Gundersen]] på Jæren og [[Sophie Jacobsdatter Rasch]]. Hun var datter av lagmann i Stavanger 1647–1654 [[Jacob Rasch (lagmann)\|Jacob Rasch]]. De hadde sønnen [[Nils Herculessen Weyer]].		:j. [[Annichen Clausdatter (f. 1674)\|Annichen Clausdatter]], f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, [[Hercules Weyer]]. Deres datter [[Anna Dorthea Weyer]] ble gift med den kjente filologen rektor [[Jacob Rasch (1669–1737)\|Jacob Rasch]] i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver [[Mikkel Gundersen (sorenskriver)\|Mikkel Gundersen]] på Jæren og [[Sophie Jacobsdatter Rasch]]. Hun var datter av lagmann i Stavanger 1647–1654 [[Jacob Rasch (lagmann)\|Jacob Rasch]]. De hadde sønnen [[Nils Herculessen Weyer]].

	Da Andersen døde i 1681, fikk stattholderen ordre om å utnevne en stedfortreder til lagmann Iver Hansen i en arvesak mellom [[Iver Hertsholm]] og arvingene etter Andersen fordi Hansen var inhabil.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:280.</ref> Ved befaling til stattholderen ble viselagmann [[Marcus Barnholt]] i Skien og tre borgere, Fredrik Pedersen, Filip Adolf Pauli og Tomas Jonsen, oppnevnt som kommisjon i arvesaken etter ønske fra enken Anne Christensdatter.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:282.</ref>		Da Andersen døde i 1681, fikk stattholderen ordre om å utnevne en stedfortreder til lagmann Iver Hansen i en arvesak mellom [[Iver Hertsholm]] og arvingene etter Andersen fordi Hansen var inhabil.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:280.</ref> Ved befaling til stattholderen ble viselagmann [[Marcus Barnholt]] i Skien og tre borgere, Fredrik Pedersen, Filip Adolf Pauli og Tomas Jonsen, oppnevnt som kommisjon i arvesaken etter ønske fra enken Anne Christensdatter.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:282.</ref>

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-01T10:34:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 10:34
Linje 111:		Linje 111:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1681]]		[[Kategori:Dødsfall i 1681]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-28T12:06:56Z

Familie

Kallrustad: /* Litteratur */

2015-09-28T07:36:03Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 07:36
Linje 109:		Linje 109:
	[[kategori:Lagmenn]]		[[kategori:Lagmenn]]
	[[kategori:Skien kommune]]		[[kategori:Skien kommune]]
	[[Kategori:Fødsler å 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1681]]		[[Kategori:Dødsfall i 1681]]

Cnyborg: Ny side: '''Claus Andersen (d. 1681)|''' (født omkr. 1624 i Skien, død 1681 samme sted) var lagmann i Skien fra 1661 til 1679. ==Embetskarriere== Enken etter lensherre...

2015-09-25T11:28:47Z

Ny side: '''Claus Andersen (d. 1681)''' (født omkr. 1624 i Skien, død 1681 samme sted) var lagmann i Skien fra 1661 til 1679. ==Embetskarriere== Enken etter lensherre...

Ny side

'''[[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]]''' (født omkr. [[1624]] i [[Skien]], død [[1681]] samme sted) var [[lagmann]] i [[Skien]] fra 1661 til 1679.

==Embetskarriere==

Enken etter lensherren [[Sivert Urne]], [[Catharina Sehested]], skaffet «ham kongens utnevning til lagmannsembetet 1661». Bestallingen er datert 14. juli 1661.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:122.</ref> Andersen fikk bestallingen på lagmannsembetet stadfestet 23. august 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:293.</ref> Han avstod embetet til svigersønnen [[Iver Hansen (d. 1693)|Iver Hansen]] i 1679 og opplyste at han led av [[apopleksi]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:16.</ref>

Claus Andersen var [[fogd]] i [[Telemark]] 1651–1655 for lensherren Sivert Urne, (d. 1661) og [[stiftsskriver]] i [[Bratsberg]] 1655–1662.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:417.</ref>

Lensherrene og amtmennene (etter 1660) brukte Andersen som fullmektig i krigsårene 1657–1660 og i 1660-årene. I 1664 var han konstituert amtmann i [[Nedenes og Råbygdelag amt]].

I 1670 ble han dommer i [[Overhoffretten]]. Andersen var [[assessor]] i Overhoffretten 1670–1678.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 47 skriver at han var assessor til ca. 1676, men han er fremdeles nevnt i 1678. Se ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, s. 366.</ref>

Ifølge [[Øystein Rian]] kan Andersen vurderes som en kontroversiell dommer. Dommene hans utløste hyppige appeller til overrettene, fra 1666 til Overhoffretten i Kristiania.
Claus Andersen fikk fra 1672 samme rang som landsdommerne i Danmark.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1672:57.</ref>

==Kommissær==
I 1662 ble Andersen oppnevnt som én av kommissærene i en sak mellom lagmannen på Opplandene, [[Jørgen Phillipsen (lagmann)|Jørgen Phillipsen]], og allmuen i [[Gudbrandsdalen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:107.</ref>

Den 19. juni 1662 ble Andersen og [[Mogens Henriksen (rådmann)|Mogens Henriksen]], rådmann i Tønsberg, befalt å behandle en sak mellom soknepresten i Skien og oppsitterne på prestegården.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:146.</ref>

Ved befaling av 15. november 1662 fikk Andersen og [[Johan Fredrik Marschalck]] ordre om å granske en rekke klager som var fremkommet mot borgerskapet i Skien.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:260.</ref>

I 1666 ble Andersen og lagmann [[Christen Jensen (f. 1604)|Christen Jensen]] i [[Fredrikstad]] oppnevnt som kommissærer i en tvist som gjaldt rettigheter til noe jordegods i Akershus mellom kommissær, tidligere lagmann i Trondheim, [[Nicolaus Paulsen]] og [[Werner Nilsen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1666:109. Werner Nielsen ble i 1667 Christen Jensens svigersønn. </ref>

==Økonomi==

Ved utnevnelsen ble det presisert at Andersen overtok embetet med de inntekter som lå til lagstolen og at han også skulle beholde inntektene han hadde som stiftsskriver.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:122.</ref> Stadfestelse på inntektene av sager og laksefiske som hadde tilliget forrige lagmann og på stiftsskriveriet er dat. 28. desember 1661.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:213.</ref> Bevillingen på inntektene av to sager og tilhørende laksefiske er også nevnt da embetsbestallingen ble stadfestet i 1670. Den 14. august 1662 overtok [[David Davidsen (skriver)|David Davidsen]] som stiftsskriver.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:200.</ref>

Den 30. april 1657 fikk Andersen som stiftsskriver konfirmasjon på et makeskifte. Andersen fikk gården [[Kilen (Fyresdal)|Kilen]] i [[Fyresdal]] mot [[Foss (Skien)|Foss]] i [[Gjerpen]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 52.</ref>

Andersen eide [[Nordre Brekke (Skien)|Nordre]] og [[Søndre Brekke (Skien)|Søndre Brekke]]. Han bodde på Nordre Brekke i Gjerpen.

Den 28. april 1688 fikk stattholderen befaling om å foreta makeskifte med enken etter Claus Andersen så hun fikk [[Lille Gjerpen]] mot dobbelt vederlag i andre eiendommer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:33.</ref> Den 12. mars 1689 fikk stattholderen befaling om å sørge for at makeskiftet ble gjennomført i henhold til søknad fra [[Anders Clausen (1662–1698)|Anders Clausen]] på vegne av moren.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:45.</ref> I 1696 ble makeskiftet mellom Andersens enke og Skien lagstol opphevet etter kongens befaling til stattholderen. Makeskiftet gjaldt lagstolens gamle eiendom Lille Gjerpen med underliggende eiendommer. Iver Hansen, gift med Andersens datter, hadde makeskiftet bort eiendommen fra lagstolen til «svogeren» Anders Clausen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1696:3.</ref>

Andersen gjorde omfattende private forretninger og var en svært rik mann for sin tid. Han investerte i jordegods, sagbruk og ble en av Skiensvassdragets største kjøpmenn. På det meste eide han 150 gårdparter. Han var skipsreder – bl.a. deleier i [[defensjosskip]]. Han eide [[Brunlanes jernverk]]. Verket produserte bl.a. jernvarer til militærvesenet.

Andersen og svigersønnen Iver Hansen eide i 1678 hovedandeler i åtte store handelsskip. Skipet «Maria» tilhørte Claus Andersen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1674:58.</ref> I 1672 fikk Andersen og svigersønnen, viselagmann Iver Hansen, m. fl. sjøpass for en reise i Vesterhavet med skipet «St. Anna».<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1672:124, 1672:125, 1672:126.</ref>

I 1657 brukte han mer enn 200 rd. på å holde tre ryttere med utrustning for kongen; som motytelse fikk han i 1659 skattefritak for gården Nordre Brekke.

Anders betalte skatten på vegne av mange bønder mot at de gjorde opp for seg ved å levere tømmer til hans egne sagbruk og ved til hans jernverk. En grunn til denne handlemåten var forårsaket av ønske om å dempe klagene bøndene fremsatte mot fogdene.

Andersen var blant lederne som organiserte et fellesskap av regionens kjøpmenn og embetsmenn som sikret seg omfattende næringsrettigheter etter innføringen av [[enevelde]]t i 1660. I samspill med Catharina Sehested, som var dronning Sophie Amalies nære venninne, skaffet de seg krongodset i Bratsberg len som ble solgt i 1661–1662, og de sikret seg også de 34 kongelige sagene som ble solgt i 1634. Andersen opptrådte som Catharina Sehesteds fullmektig i viktige saker og reiste til møter i København i forbindelse med slike forretninger. Da var lensherren [[Jørgen Bjelke]] mellommann. Året etter fikk de kongelig stadfestelse på enerett til sagdrift og tømmerkjøp i det meste av [[Skiensvassdraget]].

I 1663 var han med å få i stand salget av sager fra Jørgen Bjelke til Skiens borgere som hadde leid sagene. Andersen var selv blant kjøperne.

Andersen eide personlig fem sager i tillegg til to sager som tillå lagstolen. I 1688 eide ti etterkommere og nære slektninger av Claus Andersen 25 sager. De tok dermed hånd om mer enn 25 prosent av sagskuren i Bratsberg amt.

I 1675 eide Andersen jordegods med skyld 350 ½ tønner.<ref>H[ans] Holta: ''Skiensborgernes eiendomserhvervelser i siste halvdel av 1600-tallet'', Skien 1937.</ref> Enken betalte i 1680 skatt av 96 gårdparter med en skyld av 213 tønner og 34 huder.

==Familie==

Claus Andersen ble født ca. 1624 i Skien og døde i 1681 i Skien. Foreldre var fogd i Telemark 1613–1626 og kjøpmann [[Anders Mikkelsen (fogd)|Anders Mikkelsen]], død 1626, og [[Maren Andersdatter]].

I 1671 gav Andersen en stor klokke til [[Skien kirke]].

Claus Andersen ble gift i 1657 med kusinen [[Anne Christensdatter (d. 1690-åra)|Anne Christensdatter]], død i 1690-årene. Hun var datter av kjøpmann og rådmann i Skien [[Christen Andersen (d. 1641)|Christen Andersen]] (d. 1641), moren Maren Andersdatters bror, og [[Anne Gundersdatter]]. Christen Andersen var en rik gårdeier og sagbrukseier i Skien og sønn av borgermester i Skien [[Anders Christensen (borgermester)|Anders Christensen]].<ref>Se saker der hun er involvert som enke i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, årene 1683, 1684, 1686, 1689. Se også ''Overhoffrettsdomar'', bd. 3, sak 1694:43, 1697:35.</ref>

Barn:<ref>Se bl.a. S. H. Finne-Grønn: «Fra Skiens ældste skifteprotokoller. Uddrag af alle skifter fra 1660 af», i ''Norsk Tidsskrift for Genealogi'', bd. 2 (1920), s. 324f.</ref>
:a. [[Maren Clausdatter (1659–1716)|Maren Clausdatter]], f. 1659, bgr. 22 desember 1716; g.1. 15. januar 1673 m. [[Iver Hansen (d. 1693)|Iver Hansen]], neste lagmann; g. 2. 1699 m. bergråd [[Niels Olufsen Mechlenburg]] til Skjelbred som hadde vært gift 1. m. [[Helle Huus]], datter av lagmann [[Wittiken Huus]] i Kristiania.
:b. [[Anne Clausdatter (1660–1713)|Anne Clausdatter]]. f. 1660, d. 11. april 1713 i Gjerpen ; g.1. 24. august 1675 med trelasthandler [[Stig Tonsberg]], sønn av Skiens rikeste mann og assessor i Overhoffretten [[Anders Madsen (assessor)|Anders Madsen]]; g.2. 1692 m. general [[Johan Arnold]], f. 1638, d. 1709. Anne Clausdatter var en rik kvinne og hadde både i sine ekteskap og privat omfattende næringsinteresser i Telemark. Hun var et snilt menneske og hjalp bøndene i Telemark med korn og på annen måte, En tremenning av henne, presten [[Hans Paus]], skrev et hyllingsdikt til henne på Telemarkdialekt. Tolv vers fra sangen «Stolt Anne» er tatt med i [[M.B. Landstad]]s samling av ''Norske Folkeviser'' (1853).
:c. [[Anders Clausen (1662–1698)|Anders Clausen]], f. 1662, d. 16. februar 1698 i Kristiania, g.m. [[Karen Tonsberg]], datter av amtmannen [[Mats de Tonsberg]] og brordatter til [[Stig Tonsberg]] som var gift med søsteren Anne. Han var assessor i Overhoffretten 1693–ca. 1697.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 149.</ref>
d. Syver Clausen, f. 1663, d. 1664.
e. Christen Clausen, f. 1663, tvilling med Syver, trolig død 1714.
f. Hans Clausen, f. 1666, d. 1668.
g. Johanne Clausdatter, f. 1669, d. 1670.
h. [[Johanne Clausdatter (f. 1671)|Johanne Clausdatter]], f. 1671, levde 1726; g.1. 14. februar 1690 m. [[Laurits Jacobsen (viselagmann)|Laurits Jacobsen]], viselagmann i Christiania og g.2. 13. juni 1720 m. [[Jørgen Olufsen Mandal]], overinspektør over Jarlsberg grevskap.
:i. [[Inger Clausdatter (f. 1673)|Inger Clausdatter]], f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. [[Jørgen Jørgensen Erboe]], toller i Langesund; g. 2. 1703 m. [[Kaj Petersen Børting]], som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. [[Reinhold Belitz]], f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern.
:j. [[Annichen Clausdatter (f. 1674)|Annichen Clausdatter]], f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, [[Hercules Weyer]]. Deres datter [[Anna Dorthea Weyer]] ble gift med den kjente filologen rektor [[Jacob Rasch (filolog)|Jacob Rasch]] i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver [[Mikkel Gundersen (sorenskriver)|Mikkel Gundersen]] på Jæren og [[Sophie Jacobsdatter Rasch]]. Hun var datter av lagmann i Stavanger 1647–1654 [[Jacob Rasch (lagmann)|Jacob Rasch]]. De hadde sønnen [[Nils Herculessen Weyer]].

Da Andersen døde i 1681, fikk stattholderen ordre om å utnevne en stedfortreder til lagmann Iver Hansen i en arvesak mellom [[Iver Hertsholm]] og arvingene etter Andersen fordi Hansen var inhabil.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:280.</ref> Ved befaling til stattholderen ble viselagmann [[Marcus Barnholt]] i Skien og tre borgere, Fredrik Pedersen, Filip Adolf Pauli og Tomas Jonsen, oppnevnt som kommisjon i arvesaken etter ønske fra enken Anne Christensdatter.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:282.</ref>

Magistraten i Skien fikk 20. september 1684 befaling om å innsette enken Anne Christensdatter som formynder for datteren. Stig Tønsberg ble fritatt for formynderskapet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:226.</ref>

Den 18. august 1685 ble lagmann [[Laurits Undal]] på Agder pålagt å dømme i arvesaken som ennå ikke var ferdig behandlet fordi lagmann Iver Hansen var inhabil.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:260.</ref> Verdiene i boet etter Claus Andersen var 71 000 rd. brutto og 40 000 rd. netto. På skiftet i 1683 etterlot Claus Andersen seg 8000 rd. til hver av sønnene og 4000 rd. til hver av døtrene.<ref>S. H. Finne-Grønn: «Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman», i ''Norsk Tidsskrift for Genealogi'', bd. I (1910), s. 360.</ref>

I 1686 ble «øvrigheten» i Norge bedt av kongen å hjelpe [[Niels Kierulf]] til å få innløst en fordring på 220 rd han har på lagmann Claus Andersen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, 1686:29.</ref>

Den 27. februar 1686 fikk Overhoffretten ordre om å dømme i en sak mellom assessor i Overhoffretten Iver Hertzholm og arvingene etter Claus Andersen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:69</ref>

Den 21. april 1688 ble det oppnevnt kommissærer som skulle behandle en tvist mellom Claus Andersens enke og arvingene etter toller [[Tomas Tomassen Gerner]] i [[Langesund]]. Dette gjaldt et komplisert gjeldsforhold som enken ønsket hjelp fra kommissærer til å få løst.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:127.</ref>

Den 22. desember 1688 fikk Overhoffretten befaling om å behandle gjeldssaken mellom Claus Andersens arvinger og Laurits Nilsen og hans medarvinger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:374.</ref>

Den 11. mars 1690 ble stattholderen befalt å oppnevne to kommissærer i en sak mellom avdøde Claus Andersens enke og rådmann i Skien [[Andreas Cornisch]] med flere mot magistraten i Skien. Saken gjaldt betaling for defensjonsskipet «Maria»s tjenester i siste krig.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1690:62.</ref>

Øystein Rian skriver i et portrett av Claus Andersen: «(…) Frå slutten av 1600-talet var det menn i den nye dansk-norske embetsadelen som vart lagmenn. Den mest interessante av dei var Claus Andersen (…). Han sette sitt preg på byen (Skien) og amtet som entreprenør, organisator og dynastibyggjar og gir eit spennande døme på korleis ein slik embetsmann vov inn i kvarandre embetsposisjonar og privatøkonomisk verksemd. Opphavet hans hjelpte han til å spela så viktige rollar».

Andersen og konen var, ifølge Øystein Rian, systematiske dynastibyggere og giftet bort sine eldste døtre i 14-15-årsalderen for å sikre tette og profitable nettverk innenfor embets- og kjøpmannsstanden. «I et tidstypisk samrøre mellom private forretninger og offentlig myndighet ble han en av tidens mektige og rike embetskjøpmenn».<ref>Øystein Rian i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref>

==Bosted==

Andersen bodde i Skien Der eide han to bygårder. Da [[Bybrannen i Skien 1671|Skien brant i 1671]] flyttet han til Nordre Brekke.

Andersen leide ut hus til lensherren Sivert Urne i årene 1650–1655. Både lensherreresidensen og tollboden i Bratsberg var så dårlige at lensherren ikke kunne bo der.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

Se portrett i Øystein Rian: ''For Norge, kjempers fødeland. 12 portrett frå dansketida'', Oslo 2007 og artikkel i ''Norsk Biografisk leksikon''. Se særlig Øystein Rian: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Universitetsforlaget 1997 og Hans Eyvind Næss: ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607-1797'', Riksarkivaren. Skriftserie 42, Oslo 2014, kap. 7 «Dynastibyggere og matadorer».

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Andersen, Claus}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Fødsler å 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1681]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 12:06
Linje 61:		Linje 61:
	:b. [[Anne Clausdatter (1660–1713)\|Anne Clausdatter]]. f. 1660, d. 11. april 1713 i Gjerpen ; g.1. 24. august 1675 med trelasthandler [[Stig Tonsberg]], sønn av Skiens rikeste mann og assessor i Overhoffretten [[Anders Madsen (assessor)\|Anders Madsen]]; g.2. 1692 m. general [[Johan Arnold]], f. 1638, d. 1709. Anne Clausdatter var en rik kvinne og hadde både i sine ekteskap og privat omfattende næringsinteresser i Telemark. Hun var et snilt menneske og hjalp bøndene i Telemark med korn og på annen måte, En tremenning av henne, presten [[Hans Paus]], skrev et hyllingsdikt til henne på Telemarkdialekt. Tolv vers fra sangen «Stolt Anne» er tatt med i [[M.B. Landstad]]s samling av ''Norske Folkeviser'' (1853).		:b. [[Anne Clausdatter (1660–1713)\|Anne Clausdatter]]. f. 1660, d. 11. april 1713 i Gjerpen ; g.1. 24. august 1675 med trelasthandler [[Stig Tonsberg]], sønn av Skiens rikeste mann og assessor i Overhoffretten [[Anders Madsen (assessor)\|Anders Madsen]]; g.2. 1692 m. general [[Johan Arnold]], f. 1638, d. 1709. Anne Clausdatter var en rik kvinne og hadde både i sine ekteskap og privat omfattende næringsinteresser i Telemark. Hun var et snilt menneske og hjalp bøndene i Telemark med korn og på annen måte, En tremenning av henne, presten [[Hans Paus]], skrev et hyllingsdikt til henne på Telemarkdialekt. Tolv vers fra sangen «Stolt Anne» er tatt med i [[M.B. Landstad]]s samling av ''Norske Folkeviser'' (1853).
	:c. [[Anders Clausen (1662–1698)\|Anders Clausen]], f. 1662, d. 16. februar 1698 i Kristiania, g.m. [[Karen Tonsberg]], datter av amtmannen [[Mats de Tonsberg]] og brordatter til [[Stig Tonsberg]] som var gift med søsteren Anne. Han var assessor i Overhoffretten 1693–ca. 1697.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 149.</ref>		:c. [[Anders Clausen (1662–1698)\|Anders Clausen]], f. 1662, d. 16. februar 1698 i Kristiania, g.m. [[Karen Tonsberg]], datter av amtmannen [[Mats de Tonsberg]] og brordatter til [[Stig Tonsberg]] som var gift med søsteren Anne. Han var assessor i Overhoffretten 1693–ca. 1697.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 149.</ref>
	d. Syver Clausen, f. 1663, d. 1664.		:d. Syver Clausen, f. 1663, d. 1664.
	e. Christen Clausen, f. 1663, tvilling med Syver, trolig død 1714.		:e. Christen Clausen, f. 1663, tvilling med Syver, trolig død 1714.
	f. Hans Clausen, f. 1666, d. 1668.		:f. Hans Clausen, f. 1666, d. 1668.
	g. Johanne Clausdatter, f. 1669, d. 1670.		:g. Johanne Clausdatter, f. 1669, d. 1670.
	h. [[Johanne Clausdatter (~~f. 1671~~)\|Johanne Clausdatter]], f. 1671, ~~levde 1726~~; g.1. 14. februar 1690 m. [[Laurits Jacobsen (~~viselagmann~~)\|Laurits Jacobsen]], viselagmann i Christiania og g.2. 13. juni 1720 m. [[Jørgen Olufsen Mandal]], overinspektør over Jarlsberg grevskap.		:h. [[Johanne Clausdatter (1671–1734))\|Johanne Clausdatter]], f. 1671, død 1734; g.1. 14. februar 1690 m. [[Laurits Jacobsen (1660–1705)\|Laurits Jacobsen]], viselagmann i Christiania og g.2. 13. juni 1720 m. [[Jørgen Olufsen Mandal]], overinspektør over Jarlsberg grevskap.
	:i. [[Inger Clausdatter (f. 1673)\|Inger Clausdatter]], f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. [[Jørgen Jørgensen Erboe]], toller i Langesund; g. 2. 1703 m. [[Kaj Petersen Børting]], som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. [[Reinhold Belitz]], f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern.		:i. [[Inger Clausdatter (f. 1673)\|Inger Clausdatter]], f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. [[Jørgen Jørgensen Erboe]], toller i Langesund; g. 2. 1703 m. [[Kaj Petersen Børting]], som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. [[Reinhold Belitz]], f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern.
	:j. [[Annichen Clausdatter (f. 1674)\|Annichen Clausdatter]], f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, [[Hercules Weyer]]. Deres datter [[Anna Dorthea Weyer]] ble gift med den kjente filologen rektor [[Jacob Rasch (filolog)\|Jacob Rasch]] i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver [[Mikkel Gundersen (sorenskriver)\|Mikkel Gundersen]] på Jæren og [[Sophie Jacobsdatter Rasch]]. Hun var datter av lagmann i Stavanger 1647–1654 [[Jacob Rasch (lagmann)\|Jacob Rasch]]. De hadde sønnen [[Nils Herculessen Weyer]].		:j. [[Annichen Clausdatter (f. 1674)\|Annichen Clausdatter]], f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, [[Hercules Weyer]]. Deres datter [[Anna Dorthea Weyer]] ble gift med den kjente filologen rektor [[Jacob Rasch (filolog)\|Jacob Rasch]] i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver [[Mikkel Gundersen (sorenskriver)\|Mikkel Gundersen]] på Jæren og [[Sophie Jacobsdatter Rasch]]. Hun var datter av lagmann i Stavanger 1647–1654 [[Jacob Rasch (lagmann)\|Jacob Rasch]]. De hadde sønnen [[Nils Herculessen Weyer]].
Linje 87:		Linje 87:
	Øystein Rian skriver i et portrett av Claus Andersen: «(…) Frå slutten av 1600-talet var det menn i den nye dansk-norske embetsadelen som vart lagmenn. Den mest interessante av dei var Claus Andersen (…). Han sette sitt preg på byen (Skien) og amtet som entreprenør, organisator og dynastibyggjar og gir eit spennande døme på korleis ein slik embetsmann vov inn i kvarandre embetsposisjonar og privatøkonomisk verksemd. Opphavet hans hjelpte han til å spela så viktige rollar».		Øystein Rian skriver i et portrett av Claus Andersen: «(…) Frå slutten av 1600-talet var det menn i den nye dansk-norske embetsadelen som vart lagmenn. Den mest interessante av dei var Claus Andersen (…). Han sette sitt preg på byen (Skien) og amtet som entreprenør, organisator og dynastibyggjar og gir eit spennande døme på korleis ein slik embetsmann vov inn i kvarandre embetsposisjonar og privatøkonomisk verksemd. Opphavet hans hjelpte han til å spela så viktige rollar».

	Andersen og konen var, ifølge Øystein Rian, systematiske dynastibyggere og giftet bort sine eldste døtre i 14-15-årsalderen for å sikre tette og profitable nettverk innenfor embets- og kjøpmannsstanden. «I et tidstypisk samrøre mellom private forretninger og offentlig myndighet ble han en av tidens mektige og rike embetskjøpmenn».<ref>Øystein Rian i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref>		Andersen og konen var, ifølge Øystein Rian, systematiske dynastibyggere og giftet bort sine eldste døtre i 14-15-årsalderen for å sikre tette og profitable nettverk innenfor embets- og kjøpmannsstanden. «I et tidstypisk samrøre mellom private forretninger og offentlig myndighet ble han en av tidens mektige og rike embetskjøpmenn».<ref>Øystein Rian i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref>

	==Bosted==		==Bosted==