Claus Brockenhuus (1576–1646) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 19. aug. 2025 kl. 11:22

2025-08-19T11:22:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2025 kl. 11:22
Linje 3:		Linje 3:
	Faren satt innespærret i fengsel helt fra Claus var barn, og som ung mann lå han i strid med [[Erik Bille]] og med moren. I 1611 ble han innkalt til krigstjeneste under den fynske fane.		Faren satt innespærret i fengsel helt fra Claus var barn, og som ung mann lå han i strid med [[Erik Bille]] og med moren. I 1611 ble han innkalt til krigstjeneste under den fynske fane.

	===Godseier i Norge===		==Godseier i Norge==
	I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Ulefos hovedgård\|Ulefos]], [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]], samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. Han hadde også gods i [[Nordland]], der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].		I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Ulefos hovedgård\|Ulefos]], [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]], samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. Han hadde også gods i [[Nordland]], der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].

	Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>		Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>

	===Sagbrukseier på Eiker===		==Sagbrukseier på Eiker==
	I 1616 hadde Claus Brockenhuus eierinteresser i følgende sager på Eiker:		I 1616 hadde Claus Brockenhuus eierinteresser i følgende sager på Eiker:
	*[[Kopperud sag]] ved [[Skotselv]]: Damstokk på Claus Brockenhuus grunn. «Må ikke brukes uten at Claus Brockenhuus driver gjennom sin leilending Trøg Dramdal».		*[[Kopperud sag]] ved [[Skotselv]]: Damstokk på Claus Brockenhuus grunn. «Må ikke brukes uten at Claus Brockenhuus driver gjennom sin leilending Trøg Dramdal».
Linje 19:		Linje 19:
	*[[Claus Brockenhuus andre sag]] på [[Ulleland (Øvre Eiker)\| Nordre Ulleland]]: Claus Brockenhuus hadde bygsel. Sagen ble ikke avdømt		*[[Claus Brockenhuus andre sag]] på [[Ulleland (Øvre Eiker)\| Nordre Ulleland]]: Claus Brockenhuus hadde bygsel. Sagen ble ikke avdømt

	===Godseier i Danmark===		==Godseier i Danmark==
	Brockenhuus hadde også et stort gods i Danmark, som blant annet omfattet Søndergaarde og Faldemose i Vends ~~herre~~, Broholm, Rynkebygaard og Ny-Lammehave i Gudme herred, Nordskov og Vejlegaard i Salling, Torpegaard i Aasum, Klingstrup i Sund, Skjerbæk og Løgismose i Baag, Gaasevad i Fjære og Nedergaard på Langeland. I 1625 ble formuen hans taksert til 1607½ tønder hartkorn.		Brockenhuus hadde også et stort gods i Danmark, som blant annet omfattet Søndergaarde og Faldemose i Vends herred, Broholm, Rynkebygaard og Ny-Lammehave i Gudme herred, Nordskov og Vejlegaard i Salling, Torpegaard i Aasum, Klingstrup i Sund, Skjerbæk og Løgismose i Baag, Gaasevad i Fjære og Nedergaard på Langeland. De fleste av disse stedene ligger på [[Fyn]] og tilliggende øyer. I 1625 ble formuen hans taksert til 1607½ tønder hartkorn.

	Fra 1628 og fram til sin død hadde han embetet som landsdommer i Fyn. Han var til stede ved flere viktige begivenheter ved hoffet i København, blant annet enkedronningens begravelse i 1631, dronning Anna Cathrines begravelse i 1633, det store bilager i 1634, samt [[Leonore Christina Ulfeldt\|prinsesse Leonora Christina]]s bryllup med [[Corfitz Ulfeldt]] i 1636 og bryllupene i 1642 mellom [[Christiane Sehested\|prinsesse Christiane]] og [[Hannibal Sehested]] og mellom [[Hedevig Ulfeldt\|prinsesse Hedevig]] og [[Ebbe Ulfeldt]].		Fra 1628 og fram til sin død hadde han embetet som landsdommer i Fyn. Han var til stede ved flere viktige begivenheter ved hoffet i København, blant annet enkedronningens begravelse i 1631, dronning Anna Cathrines begravelse i 1633, det store bilager i 1634, samt [[Leonore Christina Ulfeldt\|prinsesse Leonora Christina]]s bryllup med [[Corfitz Ulfeldt]] i 1636 og bryllupene i 1642 mellom [[Christiane Sehested\|prinsesse Christiane]] og [[Hannibal Sehested]] og mellom [[Hedevig Ulfeldt\|prinsesse Hedevig]] og [[Ebbe Ulfeldt]].

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

Linje 38:		Linje 37:
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Fyn]]
	[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1646]]		[[Kategori:Dødsfall i 1646]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Godseier i Norge */

2022-08-13T19:00:10Z

Godseier i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 19:00
Linje 4:		Linje 4:

	===Godseier i Norge===		===Godseier i Norge===
	I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]], samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. Han hadde også gods i [[Nordland]], der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].		I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Ulefos hovedgård\|Ulefos]], [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]], samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. Han hadde også gods i [[Nordland]], der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].

	Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>		Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>

Kallrustad på 21. mar. 2018 kl. 13:20

2018-03-21T13:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]]''' var en danskfødt godseier og adelsmann som eide et betydelig gods Norge. Han var født på [[Søndergaard (Fyn)\|Søndergaard]] på [[Fyn]] omkring 1576 og døde i [[Bodø]] i 1646. Han var sønn av [[Eiler Clausen Brockenhuus]] - med tilnavnet «den gale» - og [[Tale Mouridsdatter Emmiksen]].		'''[[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]]''' var en danskfødt godseier og adelsmann som eide et betydelig gods i Norge. Han var født på [[Søndergaard (Fyn)\|Søndergaard]] på [[Fyn]] omkring 1576 og døde i [[Bodø]] i 1646. Han var sønn av [[Eiler Clausen Brockenhuus]] - med tilnavnet «den gale» - og [[Tale Mouridsdatter Emmiksen]].

	Faren satt innespærret i fengsel helt fra Claus var barn, og som ung mann lå han i strid med [[Erik Bille]] og med moren. I 1611 ble han innkalt til krigstjeneste under den fynske fane.		Faren satt innespærret i fengsel helt fra Claus var barn, og som ung mann lå han i strid med [[Erik Bille]] og med moren. I 1611 ble han innkalt til krigstjeneste under den fynske fane.

Cnyborg: refavsnitt

2018-01-24T13:09:02Z

refavsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 13:09
Linje 24:		Linje 24:
	Fra 1628 og fram til sin død hadde han embetet som landsdommer i Fyn. Han var til stede ved flere viktige begivenheter ved hoffet i København, blant annet enkedronningens begravelse i 1631, dronning Anna Cathrines begravelse i 1633, det store bilager i 1634, samt [[Leonore Christina Ulfeldt\|prinsesse Leonora Christina]]s bryllup med [[Corfitz Ulfeldt]] i 1636 og bryllupene i 1642 mellom [[Christiane Sehested\|prinsesse Christiane]] og [[Hannibal Sehested]] og mellom [[Hedevig Ulfeldt\|prinsesse Hedevig]] og [[Ebbe Ulfeldt]].		Fra 1628 og fram til sin død hadde han embetet som landsdommer i Fyn. Han var til stede ved flere viktige begivenheter ved hoffet i København, blant annet enkedronningens begravelse i 1631, dronning Anna Cathrines begravelse i 1633, det store bilager i 1634, samt [[Leonore Christina Ulfeldt\|prinsesse Leonora Christina]]s bryllup med [[Corfitz Ulfeldt]] i 1636 og bryllupene i 1642 mellom [[Christiane Sehested\|prinsesse Christiane]] og [[Hannibal Sehested]] og mellom [[Hedevig Ulfeldt\|prinsesse Hedevig]] og [[Ebbe Ulfeldt]].

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Siri Iversen: -

2018-01-24T12:12:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 12:12
Linje 30:		Linje 30:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{DEFAULTSORT:Brockenhuus, Claus}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Bent på 16. mar. 2017 kl. 10:08

2017-03-16T10:08:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:08
Linje 4:		Linje 4:

	===Godseier i Norge===		===Godseier i Norge===
	I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]], samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. ~~Hanhadde~~ også gods i [[Nordland]]m der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].		I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]], samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. Han hadde også gods i [[Nordland]], der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].

	Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>		Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Claus Brockenhuus (1576-1646) til Claus Brockenhuus (1576–1646): tegnsetting i tittel

2017-01-30T08:54:12Z

Cnyborg flyttet siden Claus Brockenhuus (1576-1646) til Claus Brockenhuus (1576–1646): tegnsetting i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 08:54
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 30. jan. 2017 kl. 08:53

2017-01-30T08:53:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Claus Brockenhuus (~~1576-1646~~)\|Claus Brockenhuus]]''' var en danskfødt godseier og adelsmann som eide et betydelig gods Norge. Han var født på [[Søndergaard (Fyn)\|Søndergaard]] på [[Fyn]] omkring 1576 og døde i [[Bodø]] i 1646. Han var sønn av [[Eiler Clausen Brockenhuus]] - med tilnavnet «den gale» - og [[Tale Mouridsdatter Emmiksen]].		'''[[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]]''' var en danskfødt godseier og adelsmann som eide et betydelig gods Norge. Han var født på [[Søndergaard (Fyn)\|Søndergaard]] på [[Fyn]] omkring 1576 og døde i [[Bodø]] i 1646. Han var sønn av [[Eiler Clausen Brockenhuus]] - med tilnavnet «den gale» - og [[Tale Mouridsdatter Emmiksen]].

	Faren satt innespærret i fengsel helt fra Claus var barn, og som ung mann lå han i strid med [[Erik Bille]] og med moren. I 1611 ble han innkalt til krigstjeneste under den fynske fane.		Faren satt innespærret i fengsel helt fra Claus var barn, og som ung mann lå han i strid med [[Erik Bille]] og med moren. I 1611 ble han innkalt til krigstjeneste under den fynske fane.

Cnyborg: kat

2017-01-30T08:53:25Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 08:53
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Adel~~]]		[[Kategori:Adelige personer]]
			[[Kategori:Godseiere]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1646]]
			{{bm}}

Bent: /* Godseier i Norge */

2017-01-29T21:21:40Z

Godseier i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2017 kl. 21:21
Linje 4:		Linje 4:

	===Godseier i Norge===		===Godseier i Norge===
	I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] ~~præstegæld)~~ samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. Hanhadde også gods i [[Nordland]]m der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].		I 1611 ble Claus Brockenhuus gift med [[Emerentze Pedersdatter Baden]] (1587-1639), datter av [[Peder Iversen Jernskjegg]] på [[Fritsø]]. Gjennom dette ekteskapet ble han giftet inn i en av Norges fremste slekter og største godsbesittere. I årene som fulgte bygde Brockenhuus opp et stort gods av jord- og skogeiendommer, som blant annet omfattet [[Fritsø]], [[Skjersnæs (Stokke)\|Skjærsnes]] i [[Stokke kommune\|Stokke]], samt eiendommer i [[Sandsvær]] og på [[Eiker]]. Hanhadde også gods i [[Nordland]]m der han i 1624 bygde herregården [[Skagen (Straumøya)\|Skagen]] på [[Straumøya]].

	Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>		Brockenhuus drev trelasthandel og ble en betydelig sagbrukseier. Ved [[sagdommene i 1616]] var han en av de største sagbrukseierne på [[Eiker]], med eierinteresser i åtte sager. Fem av disse fikk fortsette driften, til dels på betingelse av at det var Brockenhuus selv eller hans leilendinger som sto for driften.<ref>Moseng s.232</ref>