Clemens Hagemann - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 13. aug. 2025 kl. 08:17

2025-08-13T08:17:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 08:17
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Hammerfest kommune]]		[[Kategori:Hammerfest kommune]]
Linje 43:		Linje 42:
	[[Kategori:Dødsfall i 1892]]		[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Schlesien]]

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-28T20:00:12Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 20:00
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Clemens Hagemann]]''' (født [[1833]] i [[Tyskland]], død [[3. november]] [[1892]] i Neisse i [[Schlesien]]) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest i Norge fra 1869 til 1892.		'''[[Clemens Hagemann]]''' (født [[1833]] i [[Tyskland]], død [[3. november]] [[1892]] i Neisse i [[Schlesien]]) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest i Norge fra 1869 til 1892.

	Han kom første gang til Norge i 1861, og arbeida som lærer i [[Tromsø]]. Allerede året ~~ettter~~ dro han tilbake til Tyskland for å begynne på presteseminar. Han ble [[Ordinasjon\|prestevia]] i 1868, og da han kom tilbake til Norge i 1869 ble han [[kapellan]] i [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav menighet]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Det var han fram til høsten 1870, trolig i oktober, da han ble vikarierende sokneprest. I 1873 ble [[Georg Andreas Boller]] utnevnt til sokneprest i menigheten, og Hagemann ble hans kapellan fram til 1878. Fra 1876 til 1878 var han også spiritual for [[St. Josephs institutt]]; dette betyr at han var åndelig veileder og skriftefar for [[St. Josephsøstrene]]s kommunitet.		Han kom første gang til Norge i 1861, og arbeida som lærer i [[Tromsø]]. Allerede året etter dro han tilbake til Tyskland for å begynne på presteseminar. Han ble [[Ordinasjon\|prestevia]] i 1868, og da han kom tilbake til Norge i 1869 ble han [[kapellan]] i [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav menighet]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Det var han fram til høsten 1870, trolig i oktober, da han ble vikarierende sokneprest. I 1873 ble [[Georg Andreas Boller]] utnevnt til sokneprest i menigheten, og Hagemann ble hans kapellan fram til 1878. Fra 1876 til 1878 var han også spiritual for [[St. Josephs institutt]]; dette betyr at han var åndelig veileder og skriftefar for [[St. Josephsøstrene]]s kommunitet.

	I 1875 ga han ut boka ''Kirkehistorie : til brug ved undervisning og selvstudium''. For katolikker i Norge var dette et viktig tilskudd til lærematerialet, i en tid da det var vanskelig å finne kirkehistorie på norsk med et katolsk ståsted. Året etter ga han ut ''Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning'', der det er angitt på tittelbladet at overskuddet skulle gå til fattige barn tilknytta St. Josephs institutt. I 1877 kom så ''Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877''.		I 1875 ga han ut boka ''Kirkehistorie : til brug ved undervisning og selvstudium''. For katolikker i Norge var dette et viktig tilskudd til lærematerialet, i en tid da det var vanskelig å finne kirkehistorie på norsk med et katolsk ståsted. Året etter ga han ut ''Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning'', der det er angitt på tittelbladet at overskuddet skulle gå til fattige barn tilknytta St. Josephs institutt. I 1877 kom så ''Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877''.

Simen1995: /* Bibliografi */ retting av skrivefeil

2025-05-28T19:59:49Z

Bibliografi: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 19:59
Linje 8:		Linje 8:
	Den 8. august 1878 ble han utnevnt til prepositus for misjonsstasjonene i [[Finnmark]]. Tittelen prepositus er det latinske opphavet til tittelen [[prost]], så han førte med andre ord oppsyn med prestene i nord. Han hadde denne stillinga til april 1879, da han ble sokneprest til [[St. Mikael menighet (Hammerfest)\|St. Mikael menighet]] i [[Hammerfest]]. Der fikk han ansvaret for å fullføre bygginga av [[St. Mikaels gamle kirke (Hammerfest)\|St. Mikael kirke]]. En av kirkeklokkene, som ble redda under [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i 1944, har en innskrift han personlig valgte: «Sancte Clemens Cordi Jesu nostram salutem commenda», det vil si «Hellige Clemens, be for oss til Jesu hjerte at vi må bli frelst». Kirka gikk med i tyskernes ødeleggelser, og ble erstatta av [[St. Mikael kirke (Hammerfest)\|ny St. Mikael kirke]] i 1958.		Den 8. august 1878 ble han utnevnt til prepositus for misjonsstasjonene i [[Finnmark]]. Tittelen prepositus er det latinske opphavet til tittelen [[prost]], så han førte med andre ord oppsyn med prestene i nord. Han hadde denne stillinga til april 1879, da han ble sokneprest til [[St. Mikael menighet (Hammerfest)\|St. Mikael menighet]] i [[Hammerfest]]. Der fikk han ansvaret for å fullføre bygginga av [[St. Mikaels gamle kirke (Hammerfest)\|St. Mikael kirke]]. En av kirkeklokkene, som ble redda under [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i 1944, har en innskrift han personlig valgte: «Sancte Clemens Cordi Jesu nostram salutem commenda», det vil si «Hellige Clemens, be for oss til Jesu hjerte at vi må bli frelst». Kirka gikk med i tyskernes ødeleggelser, og ble erstatta av [[St. Mikael kirke (Hammerfest)\|ny St. Mikael kirke]] i 1958.

	Mens han var i Hammerfest fikk han biskop [[Bernard Bernard]] med på å be [[St. Elisabethsøstrene]] om å etablere seg i byen. Det fikk han til, og han sørga for å få åpna et sykehus der. [[St. Vincents hospital (Hammerfest)\|St. Vincents hospital]] ble tatt i bruk i august 1882 som det første katolske sykehuset i Norge i moderne tid. Han ga også ut enda ei bok: ''Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og og tre fine kobberstik'' kom i 1879.		Mens han var i Hammerfest fikk han biskop [[Bernard Bernard]] med på å be [[St. Elisabethsøstrene]] om å etablere seg i byen. Det fikk han til, og han sørga for å få åpna et sykehus der. [[St. Vincents hospital (Hammerfest)\|St. Vincents hospital]] ble tatt i bruk i august 1882 som det første katolske sykehuset i Norge i moderne tid. Han ga også ut enda ei bok: ''Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og tre fine kobberstik'' kom i 1879.

	Han sørget også for bygging av en ny sognekirke i Hammerfest, og 29. september 1885 ble den andre St. Mikael kirke i byen vigslet.		Han sørget også for bygging av en ny sognekirke i Hammerfest, og 29. september 1885 ble den andre St. Mikael kirke i byen vigslet.
Linje 21:		Linje 21:
	* Hagemann, Cl.: ''Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning''. Christiania. 1876. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071208121}}.		* Hagemann, Cl.: ''Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning''. Christiania. 1876. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071208121}}.
	* Hagemann, Cl.: ''Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877''. Christiania. 1877. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031710001}}.		* Hagemann, Cl.: ''Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877''. Christiania. 1877. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031710001}}.
	* Hagemann, Cl.: ''Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og og tre fine kobberstik''. Hammerfest. 1879. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017101348524}}.		* Hagemann, Cl.: ''Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og tre fine kobberstik''. Hammerfest. 1879. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017101348524}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2024-12-15T17:53:07Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2024 kl. 17:53
Linje 29:		Linje 29:
	* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.		* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.
	* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.		* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.
	* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. St. Olav forlag. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020748069}}..		* [[Karl Otto Kjelstrup (1874–1946)\|Kjelstrup, Karl]]: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. St. Olav forlag. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020748069}}..
	* Dødsannonse i ''Dagbladet'' 1892-11-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18921105_24_342_1}}.		* Dødsannonse i ''Dagbladet'' 1892-11-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18921105_24_342_1}}.
	* Lorentzen, Annemarie: «St. Elisabethsøstrene og den katolske sykepleie i Hammerfest» i ''Øyfolk (Hammerfest) : årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. 1993 Nr. 4''. Utg. Hammerfest historielag. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181072_001}}.		* Lorentzen, Annemarie: «St. Elisabethsøstrene og den katolske sykepleie i Hammerfest» i ''Øyfolk (Hammerfest) : årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. 1993 Nr. 4''. Utg. Hammerfest historielag. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181072_001}}.

PaulVIF på 2. des. 2024 kl. 20:18

2024-12-02T20:18:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2024 kl. 20:18
Linje 9:		Linje 9:

	Mens han var i Hammerfest fikk han biskop [[Bernard Bernard]] med på å be [[St. Elisabethsøstrene]] om å etablere seg i byen. Det fikk han til, og han sørga for å få åpna et sykehus der. [[St. Vincents hospital (Hammerfest)\|St. Vincents hospital]] ble tatt i bruk i august 1882 som det første katolske sykehuset i Norge i moderne tid. Han ga også ut enda ei bok: ''Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og og tre fine kobberstik'' kom i 1879.		Mens han var i Hammerfest fikk han biskop [[Bernard Bernard]] med på å be [[St. Elisabethsøstrene]] om å etablere seg i byen. Det fikk han til, og han sørga for å få åpna et sykehus der. [[St. Vincents hospital (Hammerfest)\|St. Vincents hospital]] ble tatt i bruk i august 1882 som det første katolske sykehuset i Norge i moderne tid. Han ga også ut enda ei bok: ''Veiledning til andægtig Deltagelse i Søn- og Hellidags-Gudstjeneste : med Psalmer, Bønner og og tre fine kobberstik'' kom i 1879.

			Han sørget også for bygging av en ny sognekirke i Hammerfest, og 29. september 1885 ble den andre St. Mikael kirke i byen vigslet.

	Den 20. mai 1887 avslutta han sitt virke i Hammerfest, og ble sokneprest i St. Olav menighet i Kristiania. Samtidig med han utnevnt til viseprefekt for Det apostoliske prefekturet Norge, det vil si biskopens «nestkommanderende». Det var han fram til 1882. Han virka som sokneprest i St. Olav fram til 1890. Deretter var han fristilt en kort tid, før han 15. mai 1891 ble sokneprest til [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]] som var oppretta året før.		Den 20. mai 1887 avslutta han sitt virke i Hammerfest, og ble sokneprest i St. Olav menighet i Kristiania. Samtidig med han utnevnt til viseprefekt for Det apostoliske prefekturet Norge, det vil si biskopens «nestkommanderende». Det var han fram til 1882. Han virka som sokneprest i St. Olav fram til 1890. Deretter var han fristilt en kort tid, før han 15. mai 1891 ble sokneprest til [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]] som var oppretta året før.

PaulVIF på 2. des. 2024 kl. 20:01

2024-12-02T20:01:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2024 kl. 20:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Clemens Hagemann.JPG\|Clemens Hagemann.\|~~Ukjent~~}}		{{thumb\|Clemens Hagemann.JPG\|Clemens Hagemann.\|fra boka Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge''}}
	'''[[Clemens Hagemann]]''' (født [[1833]] i [[Tyskland]], død [[3. november]] [[1892]] i Neisse i [[Schlesien]]) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest i Norge fra 1869 til 1892.		'''[[Clemens Hagemann]]''' (født [[1833]] i [[Tyskland]], død [[3. november]] [[1892]] i Neisse i [[Schlesien]]) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest i Norge fra 1869 til 1892.

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 19:35

2024-11-28T19:35:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Clemens Hagemann]]''' (født [[1833]] i [[Tyskland]], død [[3. november]] [[1892]] i Neisse i [[Schlesien]]) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest i Norge fra 1869 til 1892.		'''[[Clemens Hagemann]]''' (født [[1833]] i [[Tyskland]], død [[3. november]] [[1892]] i Neisse i [[Schlesien]]) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest i Norge fra 1869 til 1892.

	Han kom første gang til Norge i 1861, og arbeida som lærer i [[Tromsø]]. Allerede året ettter dro han tilbake til Tyskland for å begynne på presteseminar. Han ble prestevia i 1868, og da han kom tilbake til Norge i 1869 ble han [[kapellan]] i [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav menighet]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Det var han fram til høsten 1870, trolig i oktober, da han ble vikarierende sokneprest. I 1873 ble [[Georg Andreas Boller]] utnevnt til sokneprest i menigheten, og Hagemann ble hans kapellan fram til 1878. Fra 1876 til 1878 var han også spiritual for [[St. Josephs institutt]]; dette betyr at han var åndelig veileder og skriftefar for [[St. Josephsøstrene]]s kommunitet.		Han kom første gang til Norge i 1861, og arbeida som lærer i [[Tromsø]]. Allerede året ettter dro han tilbake til Tyskland for å begynne på presteseminar. Han ble [[Ordinasjon\|prestevia]] i 1868, og da han kom tilbake til Norge i 1869 ble han [[kapellan]] i [[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav menighet]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Det var han fram til høsten 1870, trolig i oktober, da han ble vikarierende sokneprest. I 1873 ble [[Georg Andreas Boller]] utnevnt til sokneprest i menigheten, og Hagemann ble hans kapellan fram til 1878. Fra 1876 til 1878 var han også spiritual for [[St. Josephs institutt]]; dette betyr at han var åndelig veileder og skriftefar for [[St. Josephsøstrene]]s kommunitet.

	I 1875 ga han ut boka ''Kirkehistorie : til brug ved undervisning og selvstudium''. For katolikker i Norge var dette et viktig tilskudd til lærematerialet, i en tid da det var vanskelig å finne kirkehistorie på norsk med et katolsk ståsted. Året etter ga han ut ''Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning'', der det er angitt på tittelbladet at overskuddet skulle gå til fattige barn tilknytta St. Josephs institutt. I 1877 kom så ''Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877''.		I 1875 ga han ut boka ''Kirkehistorie : til brug ved undervisning og selvstudium''. For katolikker i Norge var dette et viktig tilskudd til lærematerialet, i en tid da det var vanskelig å finne kirkehistorie på norsk med et katolsk ståsted. Året etter ga han ut ''Sprogøvelser med kort grammatisk Veiledning'', der det er angitt på tittelbladet at overskuddet skulle gå til fattige barn tilknytta St. Josephs institutt. I 1877 kom så ''Festgave for Folket i Anledning af Pave Pius IX's Femti Aars Biskops-Jubilæum den 3die Juni 1877''.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Den katolske kirke i Norge 1993

2024-10-16T13:09:40Z

Robot: Erstatter mal: Den katolske kirke i Norge 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:09
Linje 25:		Linje 25:
	* {{hbr1-1\|pf01052055050351\|Clemens Hagemann}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055050351\|Clemens Hagemann}}.
	* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/chageman Clemens Hagemann], biografiske data på Den katolske kirkes hjemmeside.		* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/chageman Clemens Hagemann], biografiske data på Den katolske kirkes hjemmeside.
	* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}.		* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.
	* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.		* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.
	* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. St. Olav forlag. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020748069}}..		* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. St. Olav forlag. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020748069}}..

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 13:05

2024-10-16T13:05:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:05
Linje 27:		Linje 27:
	* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}.		* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}.
	* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.		* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.
	* {{~~Norvegica catholica 2013~~}}.		* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. St. Olav forlag. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020748069}}..
	* Dødsannonse i ''Dagbladet'' 1892-11-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18921105_24_342_1}}.		* Dødsannonse i ''Dagbladet'' 1892-11-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18921105_24_342_1}}.
	* Lorentzen, Annemarie: «St. Elisabethsøstrene og den katolske sykepleie i Hammerfest» i ''Øyfolk (Hammerfest) : årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. 1993 Nr. 4''. Utg. Hammerfest historielag. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181072_001}}.		* Lorentzen, Annemarie: «St. Elisabethsøstrene og den katolske sykepleie i Hammerfest» i ''Øyfolk (Hammerfest) : årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. 1993 Nr. 4''. Utg. Hammerfest historielag. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181072_001}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:44:45Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:44
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[~~kategori~~:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Hammerfest kommune]]		[[Kategori:Hammerfest kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1833]]		[[Kategori:Fødsler i 1833]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1892]]		[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2024 kl. 17:53
Linje 29:		Linje 29:
	* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.		* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.
	* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.		* ''Den Katolske kirke i Nord-Norge : fra reformasjonen til Den hellige familie : 1537-1932''. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708224}}.
	* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. St. Olav forlag. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020748069}}..		* [[Karl Otto Kjelstrup (1874–1946)\|Kjelstrup, Karl]]: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. St. Olav forlag. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020748069}}..
	* Dødsannonse i ''Dagbladet'' 1892-11-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18921105_24_342_1}}.		* Dødsannonse i ''Dagbladet'' 1892-11-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18921105_24_342_1}}.
	* Lorentzen, Annemarie: «St. Elisabethsøstrene og den katolske sykepleie i Hammerfest» i ''Øyfolk (Hammerfest) : årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. 1993 Nr. 4''. Utg. Hammerfest historielag. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181072_001}}.		* Lorentzen, Annemarie: «St. Elisabethsøstrene og den katolske sykepleie i Hammerfest» i ''Øyfolk (Hammerfest) : årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. 1993 Nr. 4''. Utg. Hammerfest historielag. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181072_001}}.