Confessio Augustana - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenke og fet skrift i første to ord

2024-09-20T09:13:06Z

lenke og fet skrift i første to ord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	Confessio Augustana, eller den såkalte augsburgske bekjennelsen, var et dokument som ble fremlagt av de lutherske fyrstene ved riksdagen i Augsburg i 1530. Dokumentet hadde opprinnelig som hovedmål å fungere som et innspill til forhandlinger i debatten mot den katolske motparten. Confessio Augustana, skrevet av [[Philipp Melanchthon]], var ment å oppsummere hva lutherdommen handlet om. Dette ble viktigere på grunn av de ulike radikale retningene som oppsto som følge av reformasjonen i 1517, eksemplifisert ved [[døperbevegelsen]], som ble slått ned i bondekrigen 1524-1525.<ref>Rasmussen, T., & Tjørhom, O. (2017). Reformasjonen i nytt lys. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (113)		'''[[Confessio Augustana]]''', eller den såkalte augsburgske bekjennelsen, var et dokument som ble fremlagt av de lutherske fyrstene ved riksdagen i Augsburg i 1530. Dokumentet hadde opprinnelig som hovedmål å fungere som et innspill til forhandlinger i debatten mot den katolske motparten. Confessio Augustana, skrevet av Philipp Melanchthon, var ment å oppsummere hva lutherdommen handlet om. Dette ble viktigere på grunn av de ulike radikale retningene som oppsto som følge av reformasjonen i 1517, eksemplifisert ved [[døperbevegelsen]], som ble slått ned i bondekrigen 1524-1525.<ref>Rasmussen, T., & Tjørhom, O. (2017). Reformasjonen i nytt lys. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (113)

	Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (51)</ref>		Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (51)</ref>
Linje 5:		Linje 5:
	Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt [[Nattverd\|nattverden]], frelsen, [[avlatshandel]], kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes [[Christian III\|Kristian 3]].s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel [[Kirkeordinansen]].<ref>Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)</ref>		Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt [[Nattverd\|nattverden]], frelsen, [[avlatshandel]], kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes [[Christian III\|Kristian 3]].s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel [[Kirkeordinansen]].<ref>Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)</ref>

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />{{Bm}}		<references />{{Bm}}
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]

Cnyborg på 5. jul. 2024 kl. 07:44

2024-07-05T07:44:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2024 kl. 07:44
Linje 4:		Linje 4:

	Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt [[Nattverd\|nattverden]], frelsen, [[avlatshandel]], kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes [[Christian III\|Kristian 3]].s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel [[Kirkeordinansen]].<ref>Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)</ref>		Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt [[Nattverd\|nattverden]], frelsen, [[avlatshandel]], kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes [[Christian III\|Kristian 3]].s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel [[Kirkeordinansen]].<ref>Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)</ref>

			== Referanser ==
			<references />{{Bm}}
			[[Kategori:Kristendom]]

Neallapierre: Ny side: Confessio Augustana, eller den såkalte augsburgske bekjennelsen, var et dokument som ble fremlagt av de lutherske fyrstene ved riksdagen i Augsburg i 1530. Dokumentet hadde opprinnelig som hovedmål å fungere som et innspill til forhandlinger i debatten mot den katolske motparten. Confessio Augustana, skrevet av Philipp Melanchthon, var ment å oppsummere hva lutherdommen handlet om. Dette ble viktigere på grunn av de ulike radikale retningene som oppsto som følge av reform…

2024-07-04T14:00:04Z

Ny side: Confessio Augustana, eller den såkalte augsburgske bekjennelsen, var et dokument som ble fremlagt av de lutherske fyrstene ved riksdagen i Augsburg i 1530. Dokumentet hadde opprinnelig som hovedmål å fungere som et innspill til forhandlinger i debatten mot den katolske motparten. Confessio Augustana, skrevet av Philipp Melanchthon, var ment å oppsummere hva lutherdommen handlet om. Dette ble viktigere på grunn av de ulike radikale retningene som oppsto som følge av reform…

Ny side

Confessio Augustana, eller den såkalte augsburgske bekjennelsen, var et dokument som ble fremlagt av de lutherske fyrstene ved riksdagen i Augsburg i 1530. Dokumentet hadde opprinnelig som hovedmål å fungere som et innspill til forhandlinger i debatten mot den katolske motparten. Confessio Augustana, skrevet av [[Philipp Melanchthon]], var ment å oppsummere hva lutherdommen handlet om. Dette ble viktigere på grunn av de ulike radikale retningene som oppsto som følge av reformasjonen i 1517, eksemplifisert ved [[døperbevegelsen]], som ble slått ned i bondekrigen 1524-1525.<ref>Rasmussen, T., & Tjørhom, O. (2017). Reformasjonen i nytt lys. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (113)

Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (51)</ref>

Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt [[Nattverd|nattverden]], frelsen, [[avlatshandel]], kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes [[Christian III|Kristian 3]].s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel [[Kirkeordinansen]].<ref>Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)</ref>