Conrad Clauson (1753–1785) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. jan. 2025 kl. 07:04

2025-01-30T07:04:42Z

Cnyborg på 30. jan. 2025 kl. 07:01

2025-01-30T07:01:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 07:01
Linje 16:		Linje 16:
	* Davidsen, Øyvin. ''Jernverksfolk under elve konger''. Utg. Cammermeyer. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009013000014}}.		* Davidsen, Øyvin. ''Jernverksfolk under elve konger''. Utg. Cammermeyer. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009013000014}}.
	* ''Sörgetale i St. Olai Loge over Herr Conrad Clauson, Eier af Bærums Jern-Værk, 1785''. Utg. [s.n.]. dk. 1793. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030412003}}.		* ''Sörgetale i St. Olai Loge over Herr Conrad Clauson, Eier af Bærums Jern-Værk, 1785''. Utg. [s.n.]. dk. 1793. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030412003}}.
			* {{Hbr1-1\|pg00000007224111\|Conrad Clauson}}.
	{{DEFAULTSORT:Clauson, Conrad}}		{{DEFAULTSORT:Clauson, Conrad}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 30. jan. 2025 kl. 06:58

2025-01-30T06:58:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.		'''[[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.

	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch (1738–1786)\|Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson (1719–1773)\|Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch (1738–1786)\|Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Conrad Clauson til Conrad Clauson (1753–1785) uten å etterlate en omdirigering

2025-01-30T06:57:07Z

Cnyborg flyttet siden Conrad Clauson til Conrad Clauson (1753–1785) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:57
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 30. jan. 2025 kl. 06:56

2025-01-30T06:56:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad Clauson}}		{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad Clauson}}
	'''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.		'''[[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.

	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch (1738–1786)\|Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].

Cnyborg på 30. apr. 2024 kl. 08:23

2024-04-30T08:23:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 08:23
Linje 12:		Linje 12:
	[[Conrad Clausons vei]] på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] er oppkalt etter ham.		[[Conrad Clausons vei]] på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] er oppkalt etter ham.

			== Kilder og litteratur ==

			* Davidsen, Øyvin. ''Jernverksfolk under elve konger''. Utg. Cammermeyer. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009013000014}}.
			* ''Sörgetale i St. Olai Loge over Herr Conrad Clauson, Eier af Bærums Jern-Værk, 1785''. Utg. [s.n.]. dk. 1793. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030412003}}.
	{{DEFAULTSORT:Clauson, Conrad}}		{{DEFAULTSORT:Clauson, Conrad}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 10:55

2018-12-01T10:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 10:55
Linje 4:		Linje 4:
	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i ~~nOslo~~)\|Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].

	Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.		Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 10:54

2018-12-01T10:54:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 10:54
Linje 4:		Linje 4:
	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i nOslo)\|Vækerø]].

	Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.		Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-18T11:25:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 11:25
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Fødsler i 1753]]		[[Kategori:Fødsler i 1753]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1785]]		[[Kategori:Dødsfall i 1785]]
			{{bm}}

Roede på 30. aug. 2018 kl. 19:03

2018-08-30T19:03:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 19:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad ~~Clausen~~}}		{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad Clauson}}
	'''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.		'''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.

	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre ~~jernkvaliteteten~~ og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].

	Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.		Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.		'''[[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.

	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch (1738–1786)\|Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson (1719–1773)\|Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch (1738–1786)\|Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad Clauson}}		{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad Clauson}}
	'''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.		'''[[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.

	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch (1738–1786)\|Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 19:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad ~~Clausen~~}}		{{thumb\|Clausen.jpg\|Conrad Clauson}}
	'''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.		'''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766.

	Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).		Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)\|Niels Leuch]] (1700–1760).

	Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre ~~jernkvaliteteten~~ og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].		Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)\|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]].

	Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.		Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.