Constance Amalie Iversen (1864–1958) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2025-09-29T12:40:49Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 12:40
Linje 9:		Linje 9:
	På Iversens 75-årsdag i 1939 kunne Arbeiderbladet opplyse at hun etter mange år i Amerika var tilbake i sin fødeby, der hun hadde "vunnet sig mange venner med sitt hjertensgode vesen og store gavmildhet".<ref>''Arbeiderbladet 1939.08.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19390816_56_188_1\|side=4}}.</ref> Også i 1912 var hun, ifølge Norsk hotel revue, tilbake i hovedstaden etter mange år i Amerika.<ref name=":0" /> Trolig bodde hun i Amerika i flere perioder. I emigrantprotokollene dukker opp første gang i 1898 med St. Paul i Minnesota som reisemål. Siden er hun å finne i 1918, 1920, 1921, 1922, 1923, 1926, 1928, 1929 og 1935. Alle gangene er New York mål for reisen. Oppgitt bosted veksler mellom Amerika og ulike adresser i hovedstaden (Munkedamsveien, Bygdøy allé og Nobels gate).		På Iversens 75-årsdag i 1939 kunne Arbeiderbladet opplyse at hun etter mange år i Amerika var tilbake i sin fødeby, der hun hadde "vunnet sig mange venner med sitt hjertensgode vesen og store gavmildhet".<ref>''Arbeiderbladet 1939.08.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19390816_56_188_1\|side=4}}.</ref> Også i 1912 var hun, ifølge Norsk hotel revue, tilbake i hovedstaden etter mange år i Amerika.<ref name=":0" /> Trolig bodde hun i Amerika i flere perioder. I emigrantprotokollene dukker opp første gang i 1898 med St. Paul i Minnesota som reisemål. Siden er hun å finne i 1918, 1920, 1921, 1922, 1923, 1926, 1928, 1929 og 1935. Alle gangene er New York mål for reisen. Oppgitt bosted veksler mellom Amerika og ulike adresser i hovedstaden (Munkedamsveien, Bygdøy allé og Nobels gate).

	På alle reisene, unntatt den første, er fødselsdatoen 17. august, mens fødselsåret er 1868. Sivilstatusen varierer mellom ugift og enke, også før hennes tidligere ~~ektemanns død~~.		På alle reisene, unntatt den første, er fødselsdatoen 17. august, mens fødselsåret er oppgitt til 1868. Sivilstatusen varierer mellom ugift og enke, også før hennes tidligere ektemann døde i 1928.

	==Virke som sykegymnast i Amerika==		==Virke som sykegymnast i Amerika==
Linje 15:		Linje 15:
	I 1903 ble Iversen uteksaminert sykegymnast ved [[Kristiania mediko-mekaniske institut]] med karakteren meget godt.<ref>''Meddelelser fra den Norske lægeforenings byrå og sekretariat''. Kristiania. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2025031080109_013\|side=4}}.</ref> Skolen ble etablert i 1897, etter svensk forbilde, og var ettårig. De første årene ble elevene i hovedsak rekruttert fra borgerskapet. En annen sykegymnast, frk. Borge, som gikk ut fra skolen i 1917, fortalte Sykegymnasten: «På mitt kull var det 20, 12–13 fullførte. De kom fra ulike steder i landet. De kom fra gode rike hjem, og det var nok mest legedøtre og prestedøtre. Det var folk som hadde råd til å betale. Det var ikke et yrke man kunne leve av. Vi reiste rundt i hjemmene. De fleste pasientene kom fra de bedre stilte i samfunnet.»<ref>Buene, s. 204</ref>		I 1903 ble Iversen uteksaminert sykegymnast ved [[Kristiania mediko-mekaniske institut]] med karakteren meget godt.<ref>''Meddelelser fra den Norske lægeforenings byrå og sekretariat''. Kristiania. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2025031080109_013\|side=4}}.</ref> Skolen ble etablert i 1897, etter svensk forbilde, og var ettårig. De første årene ble elevene i hovedsak rekruttert fra borgerskapet. En annen sykegymnast, frk. Borge, som gikk ut fra skolen i 1917, fortalte Sykegymnasten: «På mitt kull var det 20, 12–13 fullførte. De kom fra ulike steder i landet. De kom fra gode rike hjem, og det var nok mest legedøtre og prestedøtre. Det var folk som hadde råd til å betale. Det var ikke et yrke man kunne leve av. Vi reiste rundt i hjemmene. De fleste pasientene kom fra de bedre stilte i samfunnet.»<ref>Buene, s. 204</ref>

	Iversen er i emigrantprotokollene oppført med yrke sykepleier. I 1920 har hun oppgitt "bedre fortj." som hensikt med reisen. Kanskje kunne hun leve av yrket i Amerika. Blant Iversens medpassasjerer i 1918 var en annen sykegymnast fra Kristiania, [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)\|Anna Christine Stang Helliesen]], ~~som~~ også ~~skulle til~~ New York.		Iversen er i emigrantprotokollene oppført med yrke sykepleier. I 1920 har hun oppgitt "bedre fortj." som hensikt med reisen. Kanskje kunne hun leve av yrket i Amerika. Blant Iversens medpassasjerer i 1918 var en annen sykegymnast fra Kristiania, [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)\|Anna Christine Stang Helliesen]], også hun med New York som reisemål.

	I New York fantes ~~dessuten~~ en Skole for svensk sygegymnastik og massage (senere New York skole for sygegymnastik og massage), som kan ha tiltrukket seg nordmenn. Den annonserte i Nordisk tidende fra 1911 og var ledet av The Friis-Holm Association ved Gudrun Friis-Holm.		I New York fantes en Skole for svensk sygegymnastik og massage (senere New York skole for sygegymnastik og massage), som kan ha tiltrukket seg nordmenn. Den annonserte i Nordisk tidende fra 1911 og var ledet av The Friis-Holm Association ved Gudrun Friis-Holm.

	==Hotelldrift i Norge==		==Hotelldrift i Norge==
	Iversen drev i perioder også hotellvirksomhet. Både faren og mannen hadde vært i bransjen. Faren som restauratør, blant annet i tilknytning til dampskip. I skatteligningen for 1884 er han oppført som hotellvert.<ref>''Morgenbladet 1884.08.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18840814_66_223_1\|side=0}}.</ref> Og ~~Gullow Iversen~~ var i 1896 bestyrer for [[Kong Sverre Hotell (Oslo)\|Kong Sverre Hotell]], som ble etablert på Vaterland omkring 1870.<ref>''Kristiania adressebog for''. Kristiania. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081006_001\|side=339}}.</ref>		Iversen drev i perioder også hotellvirksomhet. Både faren og mannen hadde vært i bransjen. Faren som restauratør, blant annet i tilknytning til dampskip. I skatteligningen for 1884 er han oppført som hotellvert.<ref>''Morgenbladet 1884.08.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18840814_66_223_1\|side=0}}.</ref> Og mannen var i 1896 bestyrer for [[Kong Sverre Hotell (Oslo)\|Kong Sverre Hotell]], som ble etablert på Vaterland omkring 1870.<ref>''Kristiania adressebog for''. Kristiania. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081006_001\|side=339}}.</ref>

	I følge Norsk hotel revue overtok Constance Iversen i 1912 [[Tostrupgårdens hotel\|Tostrupgaardens hotel]], som hun også tidligere hadde drevet, før et mangeårig opphold i Amerika. "Under hendes dygtige ledelse vil sikkerlig det vakre hotels mange gjæster finde et behagelig Kristianiaophold."<ref name=":0">''Norsk hotel revue''. Kristiania. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380041_003\|side=11}}.</ref> Året etter ble hotellet på [[Stortingsplass]] pusset opp.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_002\|side=8}}.</ref> Også i 1914 ble det drevet av Iversen.<ref>''Kristiania adressebog for''. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081132_001\|side=1121}}.</ref>		I følge Norsk hotel revue overtok Constance Iversen i 1912 [[Tostrupgårdens hotel\|Tostrupgaardens hotel]], som hun også tidligere hadde drevet, før et mangeårig opphold i Amerika. "Under hendes dygtige ledelse vil sikkerlig det vakre hotels mange gjæster finde et behagelig Kristianiaophold."<ref name=":0">''Norsk hotel revue''. Kristiania. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380041_003\|side=11}}.</ref> Året etter ble hotellet på [[Stortingsplass]] pusset opp.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_002\|side=8}}.</ref> Også i 1914 ble det drevet av Iversen.<ref>''Kristiania adressebog for''. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081132_001\|side=1121}}.</ref>

Marianne Wiig: litt ekstra

2025-09-27T17:56:36Z

litt ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2025 kl. 17:56
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var Elen Sophie f. Larsen (f. 1841) og Christen Christoffersen (f. 1836). Constance var eldst av seks søsken, tre jenter og tre gutter, født i løpet av tolv år. Da Constance ble født bodde familien i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], men de flyttet senest i 1870 til [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] 6, som lå på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]. I 1874 kjøpte faren eiendommen.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1874.03.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18740327_111_73_1\|side=1}}.</ref>		Foreldrene var Elen Sophie f. Larsen (f. 1841) og Christen Christoffersen (f. 1836). Constance var eldst av seks søsken, tre jenter og tre gutter, født i løpet av tolv år. Da Constance ble født bodde familien i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], men de flyttet senest i 1870 til [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] 6, som lå på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]. I 1874 kjøpte faren eiendommen.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1874.03.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18740327_111_73_1\|side=1}}.</ref>

	I 1888 giftet Constance seg med [[Gullow Johannes Iversen (1862–1928)\|Gullow Johannes Iversen]] (1862–1928). Paret fikk sønnen Orvar (f. 1890) og en datter som døde bare 5 måneder gammel.<ref>''Aftenposten 1893.03.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18930309_34_129_2\|side=2}}.</ref> Familien bodde i 1888 og 1890 sammen med svigerfamilien i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 28. I 1891 bodde de i [[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]]. I 1900 bodde Constance med sin ti år gamle sønn i [[Munkedamsveien]] 78, der hun drev med "bortleie af Værelser". Hun var da skilt fra Gullow, som boddde i søsterens leilighet – "ft. uden beskjæfigelse".		I 1888 giftet Constance seg med [[Gullow Johannes Iversen (1862–1928)\|Gullow Johannes Iversen]] (1862–1928). Paret fikk sønnen Orvar (f. 1890) og en datter som døde bare 5 måneder gammel.<ref>''Aftenposten 1893.03.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18930309_34_129_2\|side=2}}.</ref> Familien bodde i 1888 og 1890 sammen med svigerfamilien i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 28. I 1891 bodde de i [[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]]. I 1900 bodde Constance med sin ti år gamle sønn i [[Munkedamsveien]] 78, der hun drev med "bortleie af Værelser". Hun var da skilt fra Gullow, som boddde i søsterens leilighet – "ft. uden beskjæfigelse". Han giftet seg på nytt og ble etter hvert pantefullmektig.

	===Amerika===		===Amerika===

Marianne Wiig: fjernet setning som må sjekkes mer

2025-09-27T17:33:29Z

fjernet setning som må sjekkes mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2025 kl. 17:33
Linje 25:		Linje 25:

	I 1915 kjøpte hun Wassilioffs hotell av [[Marie Christine Steinert (1854–1947)\|Marie Christine Steinert]]. Allerede året etter solgte hun det imidlertid videre til Anna Sørensen, som hadde vært vertinne på Sjømilitære Samfunn i hjembyen Horten, og som senere kjøpte Central hotell i Åsgårdsstrand.<ref>''Nybrott 1916.05.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nybrott_null_null_19160523_6_117_1\|side=1}}.</ref>		I 1915 kjøpte hun Wassilioffs hotell av [[Marie Christine Steinert (1854–1947)\|Marie Christine Steinert]]. Allerede året etter solgte hun det imidlertid videre til Anna Sørensen, som hadde vært vertinne på Sjømilitære Samfunn i hjembyen Horten, og som senere kjøpte Central hotell i Åsgårdsstrand.<ref>''Nybrott 1916.05.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nybrott_null_null_19160523_6_117_1\|side=1}}.</ref>

	~~==Annet==~~
	Rettssak mellom Anna Foer, f. Christoffersen, og Constance Amalie Iversen om A. Christoffersens Magazin i 1902.<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020010281016_001\|side=119}}.</ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marianne Wiig: fysioterapeut og hotelleier

2025-09-26T20:37:20Z

fysioterapeut og hotelleier

Ny side

{{Thumb|Karl Johans gate 25 i Oslo 1910.jpg|Tostrupgården i 1910, to år før Constance Iversen overtok hotelldriften her.|Narve Skarpmoen|1910}}'''[[Constance Amalie Iversen (1864–1958)|Constance Amalie Iversen]]''' (født 17. august 1864 i [[Oslo|Kristiania]], død 1958 samme sted) var fysioterapeut (sykegymnast). Mellom 1898 og 1935 bodde hun i flere perioder i Amerika, der hun ser ut til å ha praktisert utdannelsen. Hun var også hotellvertinne og -eier i Norge.

==Familie og bosteder==
Foreldrene var Elen Sophie f. Larsen (f. 1841) og Christen Christoffersen (f. 1836). Constance var eldst av seks søsken, tre jenter og tre gutter, født i løpet av tolv år. Da Constance ble født bodde familien i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], men de flyttet senest i 1870 til [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] 6, som lå på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. I 1874 kjøpte faren eiendommen.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1874.03.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18740327_111_73_1|side=1}}.</ref>

I 1888 giftet Constance seg med [[Gullow Johannes Iversen (1862–1928)|Gullow Johannes Iversen]] (1862–1928). Paret fikk sønnen Orvar (f. 1890) og en datter som døde bare 5 måneder gammel.<ref>''Aftenposten 1893.03.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18930309_34_129_2|side=2}}.</ref> Familien bodde i 1888 og 1890 sammen med svigerfamilien i [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 28. I 1891 bodde de i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]]. I 1900 bodde Constance med sin ti år gamle sønn i [[Munkedamsveien]] 78, der hun drev med "bortleie af Værelser". Hun var da skilt fra Gullow, som boddde i søsterens leilighet – "ft. uden beskjæfigelse".

===Amerika===
På Iversens 75-årsdag i 1939 kunne Arbeiderbladet opplyse at hun etter mange år i Amerika var tilbake i sin fødeby, der hun hadde "vunnet sig mange venner med sitt hjertensgode vesen og store gavmildhet".<ref>''Arbeiderbladet 1939.08.16''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19390816_56_188_1|side=4}}.</ref> Også i 1912 var hun, ifølge Norsk hotel revue, tilbake i hovedstaden etter mange år i Amerika.<ref name=":0" /> Trolig bodde hun i Amerika i flere perioder. I emigrantprotokollene dukker opp første gang i 1898 med St. Paul i Minnesota som reisemål. Siden er hun å finne i 1918, 1920, 1921, 1922, 1923, 1926, 1928, 1929 og 1935. Alle gangene er New York mål for reisen. Oppgitt bosted veksler mellom Amerika og ulike adresser i hovedstaden (Munkedamsveien, Bygdøy allé og Nobels gate).

På alle reisene, unntatt den første, er fødselsdatoen 17. august, mens fødselsåret er 1868. Sivilstatusen varierer mellom ugift og enke, også før hennes tidligere ektemanns død.

==Virke som sykegymnast i Amerika==
{{Thumb|Kra mediko-mekaniske institut OB.F18661.jpg|Interiør og treningsapparater ved Kristiania mediko-mekaniske institut i Prinsens gate 26, som var skolens første tilholdssted. Da Constance Iversen utdannet seg ved skolen, hadde den flyttet til St. Olavs gate 28-30.|Ludwik Szacinski|Omkring 1897-1899.}}
I 1903 ble Iversen uteksaminert sykegymnast ved [[Kristiania mediko-mekaniske institut]] med karakteren meget godt.<ref>''Meddelelser fra den Norske lægeforenings byrå og sekretariat''. Kristiania. 1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2025031080109_013|side=4}}.</ref> Skolen ble etablert i 1897, etter svensk forbilde, og var ettårig. De første årene ble elevene i hovedsak rekruttert fra borgerskapet. En annen sykegymnast, frk. Borge, som gikk ut fra skolen i 1917, fortalte Sykegymnasten: «På mitt kull var det 20, 12–13 fullførte. De kom fra ulike steder i landet. De kom fra gode rike hjem, og det var nok mest legedøtre og prestedøtre. Det var folk som hadde råd til å betale. Det var ikke et yrke man kunne leve av. Vi reiste rundt i hjemmene. De fleste pasientene kom fra de bedre stilte i samfunnet.»<ref>Buene, s. 204</ref>

Iversen er i emigrantprotokollene oppført med yrke sykepleier. I 1920 har hun oppgitt "bedre fortj." som hensikt med reisen. Kanskje kunne hun leve av yrket i Amerika. Blant Iversens medpassasjerer i 1918 var en annen sykegymnast fra Kristiania, [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)|Anna Christine Stang Helliesen]], som også skulle til New York.

I New York fantes dessuten en Skole for svensk sygegymnastik og massage (senere New York skole for sygegymnastik og massage), som kan ha tiltrukket seg nordmenn. Den annonserte i Nordisk tidende fra 1911 og var ledet av The Friis-Holm Association ved Gudrun Friis-Holm.

==Hotelldrift i Norge==
Iversen drev i perioder også hotellvirksomhet. Både faren og mannen hadde vært i bransjen. Faren som restauratør, blant annet i tilknytning til dampskip. I skatteligningen for 1884 er han oppført som hotellvert.<ref>''Morgenbladet 1884.08.14''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18840814_66_223_1|side=0}}.</ref> Og Gullow Iversen var i 1896 bestyrer for [[Kong Sverre Hotell (Oslo)|Kong Sverre Hotell]], som ble etablert på Vaterland omkring 1870.<ref>''Kristiania adressebog for''. Kristiania. 1896. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081006_001|side=339}}.</ref>

I følge Norsk hotel revue overtok Constance Iversen i 1912 [[Tostrupgårdens hotel|Tostrupgaardens hotel]], som hun også tidligere hadde drevet, før et mangeårig opphold i Amerika. "Under hendes dygtige ledelse vil sikkerlig det vakre hotels mange gjæster finde et behagelig Kristianiaophold."<ref name=":0">''Norsk hotel revue''. Kristiania. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380041_003|side=11}}.</ref> Året etter ble hotellet på [[Stortingsplass]] pusset opp.<ref>''Norsk reiselivs revue''. Oslo. 1913. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100380042_002|side=8}}.</ref> Også i 1914 ble det drevet av Iversen.<ref>''Kristiania adressebog for''. Kristiania. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081132_001|side=1121}}.</ref>

I 1915 kjøpte hun Wassilioffs hotell av [[Marie Christine Steinert (1854–1947)|Marie Christine Steinert]]. Allerede året etter solgte hun det imidlertid videre til Anna Sørensen, som hadde vært vertinne på Sjømilitære Samfunn i hjembyen Horten, og som senere kjøpte Central hotell i Åsgårdsstrand.<ref>''Nybrott 1916.05.23''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nybrott_null_null_19160523_6_117_1|side=1}}.</ref>

==Annet==
Rettssak mellom Anna Foer, f. Christoffersen, og Constance Amalie Iversen om A. Christoffersens Magazin i 1902.<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1902. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020010281016_001|side=119}}.</ref>

==Fotnoter==
<references />

==Kilder og litteratur==

*Buene, Toril Bergerud: [https://www.michaeljournal.no/asset/pdf/2021/Michael-2021-02.pdf Fra sykegymnast til fysioterapeut, fra medhjelper til profesjonsutøver. Glimt fra fysioterapeututdanningens historie i Norge]. I: ''Michael'' 2021, nr. 2, s. 198-219.

*{{Hbr1-1|pf01052721063973|Constance Amalie Iversen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fysioterapeuter]]
[[Kategori:Hotelleiere]]
[[Kategori:Amerikafarere]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{DEFAULTSORT:Iversen, Constance Amalie}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}