Coop NKL - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

2025-06-12T11:06:18Z

Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 11:06
Linje 29:		Linje 29:
	==Regionale og lokale mønstre – organisatoriske ankerfester==		==Regionale og lokale mønstre – organisatoriske ankerfester==

	Det tidligste norske forbrukersamvirket var et sammensatt fenomen, både geografisk, sosialt og politisk-ideologisk. Et fellestrekk for de tidligste foreningsdannelsene i 1850-åra var at de oppsto i byene og at initiativet ofte kom ovenfra. Foreningsdannelsene fra 1860-åra og framover var derimot i vesentlig grad knyttet til norske bygdesamfunn, og de synes i betydelig større grad å ha vokst fram nedenfra og på lokalt initiativ. Thranitterbevegelsen har ofte blitt forstått som utgangspunktet for forbrukersamvirket i Norge. Nyere forskning som ble gjennomført av Even Lange og hans medarbeidere i 2006, synes å peke på at andre plattformer var vel så viktige. Fra thranitterbevegelsen utgikk riktignok de første impulsene til kooperativ virksomhet, men som andre selvhjelpsbevegelser var den primært orientert mot samvirke på produsentsiden av økonomien. Bevegelsen fikk særlig gjennomslag på [[Sørlandet]], Østlandet og i [[Trøndelag]], men det var tilsynelatende bare noen få steder – som i byene [[Horten]] og [[Larvik]] i [[Vestfold]] – at det dannet seg en form for forbrukerorienterte foreninger. Disse fikk imidlertid ingen langvarig betydning. Den aktivistiske og opposisjonelle holdningen til det etablerte samfunnet som bevegelsen demonstrerte, virket dessuten til å reise sterke motkrefter. Og det framstår ifølge Lange og hans medarbeidere som om det snarere var blant disse motkreftene at de første varige foreningsdannelsene skjedde. Motkreftene hadde to organisatoriske ankerfester. Det ene var de filantropisk orienterte arbeiderforeningene, som vokste fram i 1850- og 60-åra, og som etter hvert ble politisk knyttet til partiet [[Venstre]]. Slike foreninger oppsto i byer som [[Moss]], [[Bergen]] og [[Kristiania]]. Det andre tyngdepunktet for motkreftene var [[Søren Jaabæk]]s bondevenner, som allierte seg med arbeiderforeningene i denne saken, og dessuten trakk med seg viktige støttespillere som skogeieren og industrimannen [[Helge Væringsaasen]] og statistikeren [[Jacob Neumann Moen]].		Det tidligste norske forbrukersamvirket var et sammensatt fenomen, både geografisk, sosialt og politisk-ideologisk. Et fellestrekk for de tidligste foreningsdannelsene i 1850-åra var at de oppsto i byene og at initiativet ofte kom ovenfra. Foreningsdannelsene fra 1860-åra og framover var derimot i vesentlig grad knyttet til norske bygdesamfunn, og de synes i betydelig større grad å ha vokst fram nedenfra og på lokalt initiativ. Thranitterbevegelsen har ofte blitt forstått som utgangspunktet for forbrukersamvirket i Norge. Nyere forskning som ble gjennomført av Even Lange og hans medarbeidere i 2006, synes å peke på at andre plattformer var vel så viktige. Fra thranitterbevegelsen utgikk riktignok de første impulsene til kooperativ virksomhet, men som andre selvhjelpsbevegelser var den primært orientert mot samvirke på produsentsiden av økonomien. Bevegelsen fikk særlig gjennomslag på [[Sørlandet]], Østlandet og i [[Trøndelag]], men det var tilsynelatende bare noen få steder – som i byene [[Horten]] og [[Larvik]] i [[Vestfold]] – at det dannet seg en form for forbrukerorienterte foreninger. Disse fikk imidlertid ingen langvarig betydning. Den aktivistiske og opposisjonelle holdningen til det etablerte samfunnet som bevegelsen demonstrerte, virket dessuten til å reise sterke motkrefter. Og det framstår ifølge Lange og hans medarbeidere som om det snarere var blant disse motkreftene at de første varige foreningsdannelsene skjedde. Motkreftene hadde to organisatoriske ankerfester. Det ene var de filantropisk orienterte arbeiderforeningene, som vokste fram i 1850- og 60-åra, og som etter hvert ble politisk knyttet til partiet [[Venstre]]. Slike foreninger oppsto i byer som [[Moss]], [[Bergen]] og [[Kristiania]]. Det andre tyngdepunktet for motkreftene var [[Søren Jaabæk]]s bondevenner, som allierte seg med arbeiderforeningene i denne saken, og dessuten trakk med seg viktige støttespillere som skogeieren og industrimannen [[Helge Væringsaasen (1836–1917)\|Helge Væringsaasen]] og statistikeren [[Jacob Neumann Moen]].

	Det var de borgerlige arbeiderforeningene og bondevennene som ga bevegelsen kraft og gjennomslag i annen halvdel av 1800-tallet. Mange av de tidlige byforeningene gikk under, noen steder fordi de satset for ensidig på en sårbar arbeiderbefolkning, andre steder fordi de prøvde å konkurrere med private aktører med lave priser og høyt utbytte. Bygdeforeningene var mer stabile. De representerte i sterkere grad kontinuiteten fram til dannelsen av NKL. Bygdeforeningene hadde også en klarere ideologisk profil, basert på kamp mot byenes og kjøpmennenes privilegier og for handelsfrihet på landet. Endringer i handelsloven i perioden mellom 1866 og 1874 førte til opphevelse av de siste bestemmelsene som begrenset handelen med dagligvarer utenfor byene. Fram til midten av 1890-åra slet likevel forbrukersamvirket med ustabilitet, tilbakeslag og nedleggelser.		Det var de borgerlige arbeiderforeningene og bondevennene som ga bevegelsen kraft og gjennomslag i annen halvdel av 1800-tallet. Mange av de tidlige byforeningene gikk under, noen steder fordi de satset for ensidig på en sårbar arbeiderbefolkning, andre steder fordi de prøvde å konkurrere med private aktører med lave priser og høyt utbytte. Bygdeforeningene var mer stabile. De representerte i sterkere grad kontinuiteten fram til dannelsen av NKL. Bygdeforeningene hadde også en klarere ideologisk profil, basert på kamp mot byenes og kjøpmennenes privilegier og for handelsfrihet på landet. Endringer i handelsloven i perioden mellom 1866 og 1874 førte til opphevelse av de siste bestemmelsene som begrenset handelen med dagligvarer utenfor byene. Fram til midten av 1890-åra slet likevel forbrukersamvirket med ustabilitet, tilbakeslag og nedleggelser.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:46:57Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:46
Linje 51:		Linje 51:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	{{~~thumb høyre~~\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| ''Margarinfabrikken Norge'', Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| ''Margarinfabrikken Norge'', Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon		*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon
	*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.		*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:06:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:06
Linje 68:		Linje 68:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-11-24T12:35:00Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2019 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|[[Olve Utne]]}}		<onlyinclude>[[Fil:Logo Norges Kooperative Landsforening.jpg\|miniatyr\|Norges Kooperative Landsforenings logo]] {{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|[[Olve Utne]]}}
	'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>		'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>

Kallrustad: lenke til fotografen

2015-05-20T06:41:56Z

lenke til fotografen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2015 kl. 06:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|[[Olve Utne]]}}
	'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>		'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>

Cnyborg: {{ikke koord}}

2015-05-13T09:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 09:29
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{ikke koord}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2013-12-12T07:16:56Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2013 kl. 07:16
Linje 57:		Linje 57:
	*[http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkiv.php?qc=d601575867945bcce8c9890c3bb22e60&arkivenhetid=52730 Pa 1394 Coop NKL BA, Riksarkivet].		*[http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkiv.php?qc=d601575867945bcce8c9890c3bb22e60&arkivenhetid=52730 Pa 1394 Coop NKL BA, Riksarkivet].
	*Roalkvam, Gunnar: ''Vårt eget eventyr. Forbrukersamvirket i Rogaland'', Lokalhistorisk stiftelse Stavanger 2000.		*Roalkvam, Gunnar: ''Vårt eget eventyr. Forbrukersamvirket i Rogaland'', Lokalhistorisk stiftelse Stavanger 2000.

			==Eksterne lenker==

			* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000911200\|Coop NKL BA (Coop Norge SA)}}


	[[Kategori:Coop NKL\| ]]		[[Kategori:Coop NKL\| ]]
			[[Kategori:Samvirke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
	{{F2}}		{{F2}}

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2013-07-06T09:32:52Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2013 kl. 09:32
Linje 51:		Linje 51:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	{{thumb høyre\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| Margarinfabrikken Norge, Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| ''Margarinfabrikken Norge'', Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon		*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon
	*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.		*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.

Stigrp: bilde av Margarinfabrikken i Oslo

2013-07-06T09:32:07Z

bilde av Margarinfabrikken i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2013 kl. 09:32
Linje 51:		Linje 51:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			{{thumb høyre\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| Margarinfabrikken Norge, Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon		*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon
	*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.		*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.

Cnyborg: /* NKL etter annen verdenskrig */

2013-05-01T09:43:24Z

NKL etter annen verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2013 kl. 09:43
Linje 41:		Linje 41:

	==NKL etter annen verdenskrig==		==NKL etter annen verdenskrig==
			{{thumb\|Kirkegata 4 i Oslo.JPG\|I Kirkegata 4 i Oslo har Coop NKL hatt sitt hovedkontor siden 1911.\|Chris Nyborg (2013)}}
	Tiden etter annen verdenskrig har vært preget av at Kooperasjonen i stadig sterkere grad er blitt en akseptert og integrert del av handelsnæringen. I 1951 ble Handelsloven endret slik at samvirkelagene også fikk lov til å opprette filialer og selge varer til ikke-medlemmer. NKL var svært endringsorientert og rask til å tilpasse nye modeller for detaljhandelen i norsk sammenheng. Allerede i 1947 åpnet den første selvbetjeningsbutikken, et konsept som samvirkelagene kom til å pådrivere for i norsk sammenheng. I 1967 ble det såkalte S-merket lansert som et felles merke for alle grener av NKLs virksomhet. Året etter ble varehuskjeden Domus åpnet. Obs! Stormarked ble etablert i 1975.		Tiden etter annen verdenskrig har vært preget av at Kooperasjonen i stadig sterkere grad er blitt en akseptert og integrert del av handelsnæringen. I 1951 ble Handelsloven endret slik at samvirkelagene også fikk lov til å opprette filialer og selge varer til ikke-medlemmer. NKL var svært endringsorientert og rask til å tilpasse nye modeller for detaljhandelen i norsk sammenheng. Allerede i 1947 åpnet den første selvbetjeningsbutikken, et konsept som samvirkelagene kom til å pådrivere for i norsk sammenheng. I 1967 ble det såkalte S-merket lansert som et felles merke for alle grener av NKLs virksomhet. Året etter ble varehuskjeden Domus åpnet. Obs! Stormarked ble etablert i 1975.