D/S «Viken» - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:17:19Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:17
Linje 12:		Linje 12:

	== Havariet ==		== Havariet ==
	Natt til tirsdag 1.september 1970 var ''Leif Eriksson'' på vei fra Sæbø i Hjørundfjorden til Hellesylt med en sandlast på 180 tonn for Statens Vegvesen. Været var ikke aller verst, regnbyger og middels god sikt, men det var bekmørkt. Etter skipperens beregninger skulle båten være midtfjords. Radaren var ikke satt på, for sikten hadde vært brukbar så langt, og de kunne se land hele veien fra Sæbø. Stranda var passert og båten var nå på vei inn Sunnylvsfjorden. Da skipperen entret brua på høyde med Uknes lykt, kikket både han og styrmannen etter Stokke lykt, men da de ikke fant den i kikkerten, mente de at sikten nok var dårligere innover i Sunnylvsfjorden på grunn av tiltagende regnbyger, men de skimtet land. Båten gikk for autopilot i 10 knops fart. Skipperen snudde seg for å se i kartene.		Natt til tirsdag 1. september 1970 var ''Leif Eriksson'' på vei fra Sæbø i Hjørundfjorden til Hellesylt med en sandlast på 180 tonn for Statens Vegvesen. Været var ikke aller verst, regnbyger og middels god sikt, men det var bekmørkt. Etter skipperens beregninger skulle båten være midtfjords. Radaren var ikke satt på, for sikten hadde vært brukbar så langt, og de kunne se land hele veien fra Sæbø. Stranda var passert og båten var nå på vei inn Sunnylvsfjorden. Da skipperen entret brua på høyde med Uknes lykt, kikket både han og styrmannen etter Stokke lykt, men da de ikke fant den i kikkerten, mente de at sikten nok var dårligere innover i Sunnylvsfjorden på grunn av tiltagende regnbyger, men de skimtet land. Båten gikk for autopilot i 10 knops fart. Skipperen snudde seg for å se i kartene.

	Da han sekunder senere vendte seg om og kikket ut av styrehusvinduene så han rett i en fjellvegg. Han prøvde å nå fram til manøvreringsspakene for å slå bakk, men før han rakk så langt, smalt baugen i fjellet. Spantet mellom forpigg og lasterom røk, og båten tok inn svært mye vann. De prøvde desperat å ta ut noe av sandlasten med grabben samtidig som båten ble forsøkt holdt opp mot fjellveggen ved å dreie hardt styrbord. Skipperen løp ut på galgedekk for å få redningsflåten på sjøen, men tiden var for knapp og flåten kom ikke ut. Derfor rasket han med seg dekksdagboka og regnskapsboka, kastet disse mot land og sprang over baugen sammen med maskinisten mens båten gikk ned under beina på dem. Styrmannen kom seg også i land, og der satt de så, mannskapet på tre, på ei smal fjellhylle og kunne bare se på at båten forsvant i dypet. I løpet av tre minutter var den borte. Klokka var 03.00 og stedet var Skrenakken.		Da han sekunder senere vendte seg om og kikket ut av styrehusvinduene så han rett i en fjellvegg. Han prøvde å nå fram til manøvreringsspakene for å slå bakk, men før han rakk så langt, smalt baugen i fjellet. Spantet mellom forpigg og lasterom røk, og båten tok inn svært mye vann. De prøvde desperat å ta ut noe av sandlasten med grabben samtidig som båten ble forsøkt holdt opp mot fjellveggen ved å dreie hardt styrbord. Skipperen løp ut på galgedekk for å få redningsflåten på sjøen, men tiden var for knapp og flåten kom ikke ut. Derfor rasket han med seg dekksdagboka og regnskapsboka, kastet disse mot land og sprang over baugen sammen med maskinisten mens båten gikk ned under beina på dem. Styrmannen kom seg også i land, og der satt de så, mannskapet på tre, på ei smal fjellhylle og kunne bare se på at båten forsvant i dypet. I løpet av tre minutter var den borte. Klokka var 03.00 og stedet var Skrenakken.
Linje 33:		Linje 33:
	'''1966:''' Forlenget til 111 fot. Ny motor: Normo 280hk<br>		'''1966:''' Forlenget til 111 fot. Ny motor: Normo 280hk<br>
	'''1968:''' Nytt navn: Leif Erikson (et nytt fartøy hadde tatt over det tidligere navnet). Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>		'''1968:''' Nytt navn: Leif Erikson (et nytt fartøy hadde tatt over det tidligere navnet). Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>
	'''1970:''' Tirsdag 1.september kl 0300, forliste og sank ved Skrenakken i Sunnylvsfjorden<br>		'''1970:''' Tirsdag 1. september kl 0300, forliste og sank ved Skrenakken i Sunnylvsfjorden<br>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T21:20:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 21:20
Linje 46:		Linje 46:

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]
			[[Kategori:Ålesund kommune]]
			[[Kategori:Dampfartøy]]
			{{bm}}

Kallrustad: bilder

2018-09-05T08:52:26Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Viken ved Minne.jpg\|D/S «Viken» ved [[Minnesund\|Minnebrygga]] i [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]].\|[[Mjøssamlingene]]}}
	'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på [[Vestlandet]]. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].		'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på [[Vestlandet]]. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

Linje 4:		Linje 5:
	D/S Viken ble bygget av [[Akers Mek. Verksted\|Akers Mek]] i 1872-73 på bestilling av tre [[totning]]er: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av [[Akers Mek. Verksted\|Akers Mek]] i 1872-73 på bestilling av tre [[totning]]er: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

			{{thumb\|Viken og Duen.jpg\|D/S «Viken» og den mindre dampsluppen «Duen».\|Mjøssamlingene}}
	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

Kallrustad på 5. sep. 2018 kl. 08:39

2018-09-05T08:39:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på ~~vestlandet~~. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].		'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på [[Vestlandet]]. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden D/S "Viken" til D/S «Viken»

2018-09-05T08:39:29Z

Kallrustad flyttet siden D/S "Viken" til D/S «Viken»

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:39
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 5. sep. 2018 kl. 08:39

2018-09-05T08:39:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[D/S ~~"Viken"~~]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].		'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==

Kallrustad: noen lenker

2018-09-04T11:31:39Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 11:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[D/S "Viken"]] var en dampbåt som gikk på Mjøsa fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; I/S Viken og Eidsvold Dampskibsselskap. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre.		'''[[D/S "Viken"]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==
	D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872-73 på bestilling av tre ~~totninger~~: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av [[Akers Mek. Verksted\|Akers Mek]] i 1872-73 på bestilling av tre [[totning]]er: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

Mjosmusole: siste pirk

2018-09-04T09:21:53Z

siste pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 09:21
Linje 2:		Linje 2:

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==
	D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872/73 på bestilling av tre totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872-73 på bestilling av tre totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

Mjosmusole på 4. sep. 2018 kl. 09:21

2018-09-04T09:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	[[D/S "Viken"]] var en dampbåt som gikk på Mjøsa fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; I/S Viken og Eidsvold Dampskibsselskap. Etter 1940 ble ~~skipet~~ endret og solgt flere ganger helt til ~~det~~ gikk ned den 1. september 1970 i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre.		[[D/S "Viken"]] var en dampbåt som gikk på Mjøsa fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; I/S Viken og Eidsvold Dampskibsselskap. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre.

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==
	D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872/73 på bestilling av 3 totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), Skibladner (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872/73 på bestilling av tre totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, ~~Strandenegen~~, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

	== Videresalg ==		== Videresalg ==

Mjosmusole på 4. sep. 2018 kl. 09:14

2018-09-04T09:14:09Z

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 '''1960:''' Solgt til Lars Sandvik PR, Spjelkavik/Ålesund<br>
 '''1966:''' Forlenget til 111 fot. Ny motor: Normo 280hk<br>
-'''1968:''' Nytt navn: Leif Erikson. Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>
+'''1968:''' Nytt navn: Leif Erikson (et nytt fartøy hadde tatt over det tidligere navnet). Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>
 '''1970:''' Tirsdag 1.september kl 0300, forliste og sank ved Skrenakken i Sunnylvsfjorden<br>