D/S Malula (senere Selis) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. jun. 2026 kl. 12:07

2026-06-18T12:07:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 12:07
Linje 78:		Linje 78:
	*Fangst i Vesterisen, ved Grønland og Newfoundland.		*Fangst i Vesterisen, ved Grønland og Newfoundland.
	*Flere sesonger med større selfangst (flere tusen dyr).		*Flere sesonger med større selfangst (flere tusen dyr).
	*Fangst av isbjørn forekommer (skinn og levende unger).		*Fangst av [[isbjørn]] forekommer (skinn og levende unger).
	*Fortsatt kombinasjon av fangst og transport etter behov.		*Fortsatt kombinasjon av fangst og transport etter behov.

Gunnarbu på 11. apr. 2026 kl. 15:05

2026-04-11T15:05:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 15:05
Linje 86:		Linje 86:
	=== Krigsår og rekvisisjon (1939–1942) ===		=== Krigsår og rekvisisjon (1939–1942) ===
	*Ved krigsutbruddet fortsatt aktiv i fangst (bl.a. Newfoundland).		*Ved krigsutbruddet fortsatt aktiv i fangst (bl.a. Newfoundland).
	*Rekvirert til alliert tjeneste. Overført til [[~~NORTRASHIP~~]].		*Rekvirert til alliert tjeneste. Overført til [[Nortraship]].
	*Brukt til transportoppdrag, kullfart og konvoitjeneste.		*Brukt til transportoppdrag, kullfart og konvoitjeneste.
	*Deltakelse i operasjoner knyttet til [[Svalbard]] (bl.a. Operasjon Fritham).		*Deltakelse i operasjoner knyttet til [[Svalbard]] (bl.a. Operasjon Fritham).

Gunnarbu på 11. apr. 2026 kl. 15:04

2026-04-11T15:04:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 15:04
Linje 86:		Linje 86:
	=== Krigsår og rekvisisjon (1939–1942) ===		=== Krigsår og rekvisisjon (1939–1942) ===
	*Ved krigsutbruddet fortsatt aktiv i fangst (bl.a. Newfoundland).		*Ved krigsutbruddet fortsatt aktiv i fangst (bl.a. Newfoundland).
	*Rekvirert til alliert tjeneste.		*Rekvirert til alliert tjeneste. Overført til [[NORTRASHIP]].
	*Brukt til transportoppdrag, kullfart og konvoitjeneste.		*Brukt til transportoppdrag, kullfart og konvoitjeneste.
	*Deltakelse i operasjoner knyttet til [[Svalbard]] (bl.a. Operasjon Fritham).		*Deltakelse i operasjoner knyttet til [[Svalbard]] (bl.a. Operasjon Fritham).

Gunnarbu på 11. apr. 2026 kl. 09:06

2026-04-11T09:06:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 9:		Linje 9:

	== Skiftende eiere ==		== Skiftende eiere ==
	D/S ''Malula'' ble skutt inn som kapital i Espevær Fangst- og Fiskeriselskab A/S til en verdi av 225 000 kr. Selskapet gikk konkurs i 1921 og skuta ble da solgt til A/S Solvang i [[Haugesund]] og deretter til Fridtjof Nagell Nordbø i Haugesund. Hun fikk nå [[~~fiskerinummer~~]] R-61-H. Senere skiftet hun eier flere ganger, og opererte fra [[Sunnmøre]] som selfangstskute i ishavet. I 1932 ble hun solgt til A/S Schjelderups Selfangstrederi, Skåland i Bodin og opererte deretter fra Nord-Norge under navnet D/S ''Selis'', med fiskerinummer T-91-T.		D/S ''Malula'' ble skutt inn som kapital i Espevær Fangst- og Fiskeriselskab A/S til en verdi av 225 000 kr. Selskapet gikk konkurs i 1921 og skuta ble da solgt til A/S Solvang i [[Haugesund]] og deretter til Fridtjof Nagell Nordbø i Haugesund. Hun fikk nå [[fiskerimerke]] R-61-H. Senere skiftet hun eier flere ganger, og opererte fra [[Sunnmøre]] som selfangstskute i ishavet. I 1932 ble hun solgt til A/S Schjelderups Selfangstrederi, Skåland i Bodin og opererte deretter fra Nord-Norge under navnet D/S ''Selis'', med fiskerinummer T-91-T.

	== Kapteiner ==		== Kapteiner ==

Gunnarbu på 11. apr. 2026 kl. 09:04

2026-04-11T09:04:42Z

Gunnarbu på 11. apr. 2026 kl. 08:48

2026-04-11T08:48:10Z

Gunnarbu: Ny side: Maleri av D/S «Malula». Haugalandmuseet. D/S ''Malula'' ble bygget av Knut K. Skaala på Skaalafjæra i Rosendal, som ligger 500 meter fra det mer kjente Skaalurens verft. Megler for kontraheringen var ifølge bilbrevet Harald Nilsen, Kristiania. Med sine 103,8 fot og 174 brutto registertonn var D/S ''Malula'' i mange år den største ishavsskuta i Norge. == Bakgrunn == Den første eieren var diplomaten og sjøof…

2026-04-10T19:09:10Z

Ny side: thumb|right|200px|Maleri av D/S «Malula». Haugalandmuseet. D/S ''Malula'' ble bygget av Knut K. Skaala på Skaalafjæra i Rosendal, som ligger 500 meter fra det mer kjente Skaalurens verft. Megler for kontraheringen var ifølge bilbrevet Harald Nilsen, Kristiania. Med sine 103,8 fot og 174 brutto registertonn var D/S ''Malula'' i mange år den største ishavsskuta i Norge. == Bakgrunn == Den første eieren var diplomaten og sjøof…

Ny side

[[Fil:DS_Malula_maleri_Haugalandmuseet.jpg|thumb|right|200px|Maleri av D/S «Malula». Haugalandmuseet.]]
D/S ''Malula'' ble bygget av Knut K. Skaala på Skaalafjæra i [[Rosendal]], som ligger 500 meter fra det mer kjente Skaalurens verft. Megler for kontraheringen var ifølge bilbrevet Harald Nilsen, Kristiania. Med sine 103,8 fot og 174 brutto registertonn var D/S ''Malula'' i mange år den største ishavsskuta i Norge.

== Bakgrunn ==
Den første eieren var diplomaten og sjøoffiseren Mikhail Sergejewich Roshchakowsky og det russiske firmaet Chr. Marnakoff & Co. fra Arkhangelsk.
Roshchakowsky hadde fått tillatelse av Alexander Kerensky til å emigrere med sin familie etter revolusjonen i Russland i 1917. Han brukte skuta til å hente sin kone og datter ut fra Arkhangelsk hvor han hadde tjenestegjort som sjef for Murmansk marineavsnitt inntil den russiske revolusjonen startet.

Datteren Maria Mikhailovna Roshchakowsky hadde klengenavnet «Malula», og skuta D/S ''Malula'' var oppkalt etter henne. Familien Roshchakowsky bosatte seg på [[Espevær]] hvor Roshchakowsky gikk i kompaniskap med [[Berner Garvik]], og Malula opererte som fangstskute for Espevær Fangst- og Fiskeriselskab A/S.

== Skiftende eiere ==
D/S ''Malula'' ble skutt inn som kapital i Espevær Fangst- og Fiskeriselskab A/S til en verdi av 225 000 kr. Selskapet gikk konkurs i 1921 og skuta ble da solgt til A/S Solvang i [[Haugesund]] og deretter til Fridtjof Nagell Nordbø i Haugesund. Hun fikk nå [[fiskerinummer]] R-61-H. Senere skiftet hun eier flere ganger, og opererte fra [[Sunnmøre]] som selfangstskute i ishavet. I 1932 ble hun solgt til A/S Schjelderups Selfangstrederi, Skåland i Bodin og opererte deretter fra Nord-Norge under navnet D/S ''Selis'', med fiskerinummer T-91-T.

== Kapteiner ==
[[Fil:DS_Selis_Hanssen_N_A_Midt_Troms_Museum.jpg|thumb|right|200px|D/S «Selis» (tidligere D/S «Malula»). Midt-Troms Museum.]]
Den første tiden var det flere kapteiner som førte D/S ''Malula'', blant annet Peder Pettersen, Mæland og Styve.

Mellom ca. 1925 og 1942 var det hovedsakelig følgende kapteiner som førte skuta: Bertel Landmark, Hans Nøtvik og Ingvard Johannessen.

== Operasjonsmønster ==
Basert på anløpsmeldinger i norske aviser (digitalisert hos Nasjonalbiblioteket) samt publikasjonen ''Schelderups Sælfangstrederi'' av Tore Topp, kan man i grove trekk rekonstruere deler av skutas seilingsmønster og viktigste hendelser gjennom dens levetid.

Fremstillingen nedenfor bygger på disse kildene og gir en kronologisk oversikt over virksomheten. Noen tidsangivelser er omtrentlige, og mindre avvik kan forekomme som følge av ulik tidfesting i kildematerialet.

=== Etableringsfase og Russlandstrafikk (1918–ca. 1921) ===
*Oktober 1918: Avgang fra Espevær via Tromsø og Vardø med sild til Arkhangelsk.
*Oktober 1918: Retur fra Arkhangelsk til Haugesund med tjære og olje.
*Desember 1918: Avgang fra Stavanger til Arkhangelsk med last (bl.a. spiker).
*Desember 1918: Grunnstøting ved Brønnøy på vei nordover (uten større skade).
*1919–1920: Flere turer mellom Vestlandet, Nord-Norge og Arkhangelsk med sild ut og ulike handelsvarer i retur.
*August 1919: Fra Island til Espevær med større sildefangst.

Kjennetegn:
Handelsfart og forsyningstrafikk, særlig knyttet til Nord-Russland.

=== Overgang til variert drift (ca. 1920–1923) ===
*Tidlig 1920-tall: Kombinasjon av sildetransport, utenriksfart (bl.a. England) og mer uregelmessig drift.
*Perioder med ballastseilas og varierende last.
*Tegn til økonomisk usikkerhet og skiftende bruk av fartøyet.
*1923: Fartøyet selges og forberedes for ishavsfangst (bl.a. tilpasning med ishud).

Kjennetegn:
Overgangsfase fra handel til fangstbasert virksomhet.

=== Ishavsfangst fra Haugesund – D/S ''Malula'' (ca. 1924–1931) ===
*Midten av 1920-årene: Skuta utrustes regelmessig for selfangst.
*Avgang ofte via Ålesund og/eller Tromsø til fangstfeltene.
*Fangst i Hvitehavet/Kvitehavet, Vestisen og i Danmarksstredet ved Grønland.
*Leveranser av selskinn og spekk, ofte via Ålesund.
*1927: Forsøksfiske etter håkjerring under kaptein Bertel Christian Landmark; tran produsert om bord ved damping av lever.
*Flere sesonger med vekslende fangstutbytte.
*Ved svak selfangst: bruk av sel som agn i håkjerringfiske, med produksjon av håkjerringtran.

Kjennetegn:
Etablert som ishavsskute, men med fleksibel utnyttelse av ressursene og innslag av teknologisk og operasjonell nytenkning.

=== Allsidig sesongfart og kombinasjonsdrift ===
[[Fil:DS_Selis_Hvitehavet_1930_Ishavsmuseet.png|thumb|right|200px|D/S «Selis» (tidligere D/S «Malula») i Hvitehavet, 1930. Ishavsmuseet.]]

Mellom ishavstoktene deltok skuta i:

*sildefiske og sildefrakt,
*Islandsfart,
*fraktoppdrag langs kysten,
*Perioder med verkstedsopphold, slippsetting og opplag.

Kjennetegn:
Fartøyet ble brukt der det til enhver tid var økonomisk grunnlag.

=== Overgang til nordnorsk eierskap – D/S ''Selis'' (fra 1932) ===
*Januar 1932: Solgt til Tromsø og omdøpt til ''Selis''.
*Innlemmet i nordnorsk selfangstmiljø (Schelderups Sælfangstrederi m.fl.).
*Videre drift hovedsakelig fra Tromsø.

Kjennetegn:
Nytt eierskap, ny base og mer rendyrket selfangstprofil.

=== Nordnorsk selfangst og Newfoundland-fart (1930-årene) ===
*Fangst i Vesterisen, ved Grønland og Newfoundland.
*Flere sesonger med større selfangst (flere tusen dyr).
*Fangst av isbjørn forekommer (skinn og levende unger).
*Fortsatt kombinasjon av fangst og transport etter behov.

Kjennetegn:
Storskala og mer profesjonalisert selfangst i nordnorsk regi.

=== Krigsår og rekvisisjon (1939–1942) ===
*Ved krigsutbruddet fortsatt aktiv i fangst (bl.a. Newfoundland).
*Rekvirert til alliert tjeneste.
*Brukt til transportoppdrag, kullfart og konvoitjeneste.
*Deltakelse i operasjoner knyttet til [[Svalbard]] (bl.a. Operasjon Fritham).
*14. mai 1942: Under Operasjon Fritham ble skuta senket av tyske bombefly i Grønfjorden ved Barentsburg.

Kjennetegn:
Overgang fra fangstfartøy til krigsressurs.

== Nye metoder ==
D/S ''Malula'' fremstår ikke bare som en tradisjonell selfanger, men som et fartøy som deltok i en innovasjonsfase innen ishavsfangsten på 1920-tallet. Kilder fra 1927 viser at skuta ble brukt i forsøksfiske etter håkjerring, der leveren ble dampet til tran om bord ved hjelp av skipets eget kjelanlegg. Dette muliggjorde lagring på tanker fremfor fat og representerte en mer effektiv utnyttelse av fangsten.

== Krigsinnsats – operasjon Fritham 1942 ==
[[Fil:DS_Selis_i_brann_i_Grønfjorden_Marinemuseet.jpg|thumb|right|200px|D/S «Selis» i brann etter bombing av tyske fly. Kilde: Marinemuseets bildesamling, ref. MMU.942742.]]
Da Norge ble okkupert i 1940, befant D/S ''Selis'' seg ved Newfoundland og ble senere rekvirert til alliert tjeneste som transportfartøy. Våren 1942 deltok fartøyet i Operasjon Fritham, et norsk-ledet forsøk på å gjenopprette norsk kontroll over Svalbard etter evakueringen året før.
Ekspedisjonen besto av ishavsskutene D/S ''Selis'' og D/S ''Isbjørn'', som fraktet om lag 80 norske soldater fra [[Skottland]] via [[Island]]. Målet var å landsette styrkene i [[Barentsburg]] og etablere norsk tilstedeværelse.

Operasjonen ble gjennomført etter initiativ fra norske myndigheter i eksil, og skipsreder [[Hilmar Reksten]] var blant dem som arbeidet for å få i stand en slik ekspedisjon. Samtidig tyder kilder på at det internt fantes uenighet om gjennomføringen; general [[Carl Gustav Fleischer]] skal ha advart mot operasjonen slik den var planlagt, blant annet fordi fartøyene seilte uten eskorte gjennom områder hvor tyske fly opererte.

Skutene nådde fram til Isfjorden i mai 1942, men ble oppdaget av tyske rekognoseringsfly under innseilingen. Om kvelden 14. mai, på vei inn mot Grønfjorden, ble de angrepet av tyske bombefly. ''Isbjørn'' ble raskt senket, mens ''Selis'' ble truffet av brannbomber, tok fyr og sank kort tid etter.

Overlevende fra ''Selis'' kom seg i land på isen og tok seg inn til Barentsburg. Flere var såret, og situasjonen var i dagene etter preget av mangel på forsyninger og stadige flyangrep. Dagboknotater fra mannskapet beskriver hvordan de etablerte provisoriske oppholdssteder, forsøkte å organisere et minimum av drift og skaffet mat gjennom jakt på blant annet sel og rein.

Bombingen av området fortsatte i lengre tid, og bygninger og installasjoner i Barentsburg ble delvis ødelagt. Samtidig forsøkte man å opprettholde kontakt med de allierte. I begynnelsen av juni ble noen av de sårede evakuert med britisk fly, og i juli ble de gjenværende overført til britiske krigsskip og brakt til Skottland.
Operasjonen mislyktes i sitt umiddelbare mål, men regnes som et tidlig og kostbart forsøk på å gjenopprette norsk tilstedeværelse på Svalbard under krigen.

== Litteratur og kilder ==
*Meldinger om skipsanløp i norske aviser 1918–1939. Nasjonalbiblioteket.
*''Schjelderups sælfangstrederi''. Utg. Polarekspedisjoner. 2023. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2023112048099}}.
*''Leidarsteidn''. Bømlo. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022050380226_001}}.
*''Norsk militært tidsskrift''. Oslo. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031780064_001}}.
*''Skipet''. Rådal. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018083081129_001}}.
*''Isflaket'', nr. 2, 2013 (15. årgang), Ishavsmuseet Aarvak: «D/S Selis – Operasjon Fritham». [https://www.ishavsmuseet.no/wp-content/uploads/2020/05/isflaket_2_11.pdf Digital utgave]

[[Kategori:Selfangst]]
[[Kategori:Fiskefartøy]]
[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Polarskuter]]
[[Kategori:Sild]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
{{DEFAULTSORT:Malula}}
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Den første eieren var diplomaten og sjøoffiseren Mikhail Sergejewich Roshchakowsky og det russiske firmaet Chr. Marnakoff & Co. fra Arkhangelsk.		Den første eieren var diplomaten og sjøoffiseren Mikhail Sergejewich Roshchakowsky og det russiske firmaet Chr. Marnakoff & Co. fra Arkhangelsk.
	Roshchakowsky hadde fått tillatelse av Alexander Kerensky til å emigrere med sin familie etter revolusjonen i Russland i 1917. Han brukte skuta til å hente sin kone og datter ut fra Arkhangelsk hvor han hadde tjenestegjort som sjef for Murmansk marineavsnitt inntil den russiske revolusjonen startet.		Roshchakowsky hadde fått tillatelse av Alexander Kerensky til å emigrere med sin familie etter revolusjonen i Russland i 1917. Han brukte skuta til å hente sin kone og datter ut fra Arkhangelsk, hvor han hadde tjenestegjort som sjef for Murmansk marineavsnitt inntil den russiske revolusjonen startet.

	Datteren Maria Mikhailovna Roshchakowsky hadde klengenavnet «Malula», og skuta D/S ''Malula'' var oppkalt etter henne. Familien Roshchakowsky bosatte seg på [[Espevær]] hvor Roshchakowsky gikk i kompaniskap med [[Berner Garvik]], og Malula opererte som fangstskute for Espevær Fangst- og Fiskeriselskab A/S.		Datteren Maria Mikhailovna Roshchakowsky hadde klengenavnet «Malula», og skuta D/S ''Malula'' var oppkalt etter henne. Familien Roshchakowsky bosatte seg på [[Espevær]] hvor Roshchakowsky gikk i kompaniskap med [[Berner Garvik]], og Malula opererte som fangstskute for Espevær Fangst- og Fiskeriselskab A/S.
Linje 18:		Linje 18:

	== Operasjonsmønster ==		== Operasjonsmønster ==
	Basert på anløpsmeldinger i norske aviser (digitalisert hos Nasjonalbiblioteket) samt publikasjonen ''Schelderups Sælfangstrederi'' av Tore Topp, kan man i grove trekk rekonstruere ~~deler av~~ skutas seilingsmønster og viktigste hendelser gjennom dens levetid.		Basert på anløpsmeldinger i norske aviser (digitalisert hos Nasjonalbiblioteket) samt publikasjonen ''Schelderups Sælfangstrederi'' av Tore Topp, kan man i grove trekk rekonstruere skutas seilingsmønster og viktigste hendelser gjennom dens levetid.

	Fremstillingen nedenfor bygger på disse kildene og gir en kronologisk oversikt over virksomheten. Noen tidsangivelser er omtrentlige, og mindre avvik kan forekomme som følge av ulik tidfesting i kildematerialet.		Fremstillingen nedenfor bygger på disse kildene og gir en kronologisk oversikt over virksomheten. Noen tidsangivelser er omtrentlige, og mindre avvik kan forekomme som følge av ulik tidfesting i kildematerialet.
Linje 98:		Linje 98:

	== Krigsinnsats – operasjon Fritham 1942 ==		== Krigsinnsats – operasjon Fritham 1942 ==
	[[Fil:DS_Selis_i_brann_i_Grønfjorden_Marinemuseet.jpg\|thumb\|right\|300px\|D/S «Selis» i brann etter bombing av tyske fly. Kilde: Marinemuseets bildesamling, ref. MMU.942742.]]		[[Fil:DS_Selis_i_brann_i_Grønfjorden_Marinemuseet.jpg\|thumb\|right\|300px\|D/S «Selis» i brann etter bombing av tyske fly i Grønfjorden, 14. mai 1942. Kilde: Marinemuseets bildesamling, ref. MMU.942742.]]
	Da Norge ble okkupert i 1940, befant D/S ''Selis'' seg ved Newfoundland og ble senere rekvirert til alliert tjeneste som transportfartøy. Våren 1942 deltok fartøyet i Operasjon Fritham, et norsk-ledet forsøk på å gjenopprette norsk kontroll over Svalbard etter evakueringen året før.		Da Norge ble okkupert i 1940, befant D/S ''Selis'' seg ved Newfoundland og ble senere rekvirert til alliert tjeneste som transportfartøy. Våren 1942 deltok fartøyet i Operasjon Fritham, et norsk-ledet forsøk på å gjenopprette norsk kontroll over Svalbard etter evakueringen året før.
	Ekspedisjonen besto av ishavsskutene D/S ''Selis'' og D/S ''Isbjørn'', som fraktet om lag 80 norske soldater fra [[Skottland]] via [[Island]]. Målet var å landsette styrkene i [[Barentsburg]] og etablere norsk tilstedeværelse.		Ekspedisjonen besto av ishavsskutene D/S ''Selis'' og D/S ''Isbjørn'', som fraktet om lag 80 norske soldater fra [[Skottland]] via [[Island]]. Målet var å landsette styrkene i [[Barentsburg]] og etablere norsk tilstedeværelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:DS_Malula_maleri_Haugalandmuseet.jpg\|thumb\|right\|~~200px~~\|Maleri av D/S «Malula». Haugalandmuseet.]]		[[Fil:DS_Malula_maleri_Haugalandmuseet.jpg\|thumb\|right\|300px\|Maleri av D/S «Malula». Haugalandmuseet.]]
	D/S ''Malula'' ble bygget av Knut K. Skaala på Skaalafjæra i [[Rosendal]], som ligger 500 meter fra det mer kjente Skaalurens verft. Megler for kontraheringen var ifølge bilbrevet Harald Nilsen, Kristiania. Med sine 103,8 fot og 174 brutto registertonn var D/S ''Malula'' i mange år den største ishavsskuta i Norge.		D/S ''Malula'' ble bygget av Knut K. Skaala på Skaalafjæra i [[Rosendal]], som ligger 500 meter fra det mer kjente Skaalurens verft. Megler for kontraheringen var ifølge bilbrevet Harald Nilsen, Kristiania. Med sine 103,8 fot og 174 brutto registertonn var D/S ''Malula'' i mange år den største ishavsskuta i Norge.

Linje 12:		Linje 12:

	== Kapteiner ==		== Kapteiner ==
	[[Fil:DS_Selis_Hanssen_N_A_Midt_Troms_Museum.jpg\|thumb\|right\|~~200px~~\|D/S «Selis» (tidligere D/S «Malula»). Midt-Troms Museum.]]		[[Fil:DS_Selis_Hanssen_N_A_Midt_Troms_Museum.jpg\|thumb\|right\|300px\|D/S «Selis» (tidligere D/S «Malula»). Midt-Troms Museum.]]
	Den første tiden var det flere kapteiner som førte D/S ''Malula'', blant annet Peder Pettersen, Mæland og Styve.		Den første tiden var det flere kapteiner som førte D/S ''Malula'', blant annet Peder Pettersen, Mæland og Styve.

Linje 55:		Linje 55:

	=== Allsidig sesongfart og kombinasjonsdrift ===		=== Allsidig sesongfart og kombinasjonsdrift ===
	[[Fil:DS_Selis_Hvitehavet_1930_Ishavsmuseet.png\|thumb\|right\|~~200px~~\|D/S «Selis» (tidligere D/S «Malula») i Hvitehavet, 1930. Ishavsmuseet.]]		[[Fil:DS_Selis_Hvitehavet_1930_Ishavsmuseet.png\|thumb\|right\|300px\|D/S «Selis» (tidligere D/S «Malula») i Hvitehavet, 1930. Ishavsmuseet.]]

	Mellom ishavstoktene deltok skuta i:		Mellom ishavstoktene deltok skuta i:
Linje 98:		Linje 98:

	== Krigsinnsats – operasjon Fritham 1942 ==		== Krigsinnsats – operasjon Fritham 1942 ==
	[[Fil:DS_Selis_i_brann_i_Grønfjorden_Marinemuseet.jpg\|thumb\|right\|~~200px~~\|D/S «Selis» i brann etter bombing av tyske fly. Kilde: Marinemuseets bildesamling, ref. MMU.942742.]]		[[Fil:DS_Selis_i_brann_i_Grønfjorden_Marinemuseet.jpg\|thumb\|right\|300px\|D/S «Selis» i brann etter bombing av tyske fly. Kilde: Marinemuseets bildesamling, ref. MMU.942742.]]
	Da Norge ble okkupert i 1940, befant D/S ''Selis'' seg ved Newfoundland og ble senere rekvirert til alliert tjeneste som transportfartøy. Våren 1942 deltok fartøyet i Operasjon Fritham, et norsk-ledet forsøk på å gjenopprette norsk kontroll over Svalbard etter evakueringen året før.		Da Norge ble okkupert i 1940, befant D/S ''Selis'' seg ved Newfoundland og ble senere rekvirert til alliert tjeneste som transportfartøy. Våren 1942 deltok fartøyet i Operasjon Fritham, et norsk-ledet forsøk på å gjenopprette norsk kontroll over Svalbard etter evakueringen året før.
	Ekspedisjonen besto av ishavsskutene D/S ''Selis'' og D/S ''Isbjørn'', som fraktet om lag 80 norske soldater fra [[Skottland]] via [[Island]]. Målet var å landsette styrkene i [[Barentsburg]] og etablere norsk tilstedeværelse.		Ekspedisjonen besto av ishavsskutene D/S ''Selis'' og D/S ''Isbjørn'', som fraktet om lag 80 norske soldater fra [[Skottland]] via [[Island]]. Målet var å landsette styrkene i [[Barentsburg]] og etablere norsk tilstedeværelse.