Dælisameiet i Vang på Hedmarken - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: litt småplukk

2025-09-29T11:49:38Z

litt småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Dælisameiet i Vang på Hedmarken'''~~<br>~~		{{thumb\|Kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker.jpg\|Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763. Klikk for større kart.\|}}
	~~Dælisameiet,~~ i ~~pantebøkene~~ kalt ''Dæhlie SamEie'', besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad og Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men [[Sevald Skaare]] gjengir en beskrivelse av arealene slik:~~<br>~~		'''[[Dælisameiet i Vang på Hedmarken]]''' var et sameie i Vang i Hamar kommune. Det blir kalt ''Dæhlie SamEie'' i pantebøkene, og besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad og Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men [[Sevald Skaare]] gjengir en beskrivelse av arealene slik:
	- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.~~<br>~~		* Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.
	- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.~~<br>~~		* Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.
	- Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.~~<br>~~		* Mot Dæli – sumpig og tørr jord om hverandre hvorav en del i inngjerdingen er gjort om til åker og eng. Av samme beskaffenhet, men ringere beliggenhet til Hafsal.

	Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.		Sameiets midtre del for det meste tørre bakker. Skogen for største delen hugget, litt gran igjen hist og her. Grubhol fikk fornøden rekved gjennom den midtre del av sameien.

	Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.		Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.
	{{thumb\|Kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker.jpg\|Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763. Klikk for større kart.\|}}


	~~'''~~I 1764 ble Dælisameiet ~~oppløst.'''<br>~~		== Oppløsning av sameiet ==
	~~Sameiet~~ mellom gardene Dæli, Hafsal, Blæstad, ~~Grubhol ble~~ oppløst og delt ~~i 1764~~.		I 1764 ble Dælisameiet, sameiet mellom gardene Dæli, Hafsal, Blæstad og Grubhol, oppløst og delt.

	I delingsforretningen fremgår:<br>		I delingsforretningen fremgår:<br>

Aslak Kittelsen: /* Eksterne kilder */

2025-09-29T11:45:46Z

Eksterne kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 11:45
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
	<references />{{Bygdebok for Vang}}{{bm}}		<references />{{Bygdebok for Vang}}{{bm}}

			{{artikkelkoord\|60.8296628\|N\|11.1867859\|Ø}}

Inger Benningstad Narmo på 18. sep. 2024 kl. 08:23

2024-09-18T08:23:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:23
Linje 74:		Linje 74:
	\|}		\|}

			== Eksterne kilder ==
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
			<references />{{Bygdebok for Vang}}{{bm}}

Inger Benningstad Narmo på 18. sep. 2024 kl. 08:21

2024-09-18T08:21:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:21
Linje 42:		Linje 42:
	''Citanterne Lars Larsen Hafsahl, Christopher Jonsen Dæhlie, Michel Arnesen Blestad og Arne Olsøn Blæstad som tilstæde jndgav deres til denne Forretning udfærdigede Stevning under 16<sup>d</sup> Aug: sidstleeden med Sorenskriverens paateignede Berammelse til i Dag, af 17<sup>d</sup> Dito som oplæst blev. – Stevne-Vidnerne Lænsmanden M<sup>r</sup> Haagen Jochumsen og Ansteen Torshoug Stuen afhiemlede ved Eed Stevningens lovlige Forkyndelse effter deres Paaskrifft. – Ellers er samme Stevning paateigned af H<sup>r</sup> Cammer-Herre Storm, Det høiKongl: General-Forst-Amts Secretair og Amtmanden tilligemed H<sup>r</sup> Peder Dohn, samt Fogderne Hvid & Robsahm. Lænsmanden M<sup>r</sup> Haagen Jochumsen paa Fogden S<sup>r</sup> Lars Hvids veigne effter foreviiste ordre af 19<sup>d</sup> hujus, sagde: at da Fogden, angaaende den beneficerede gaard Gruebol, som udi denne SamEie er Lodtagen, ei endnu haver faaed nogen ordre fra det beneficerede Godses Forsvar; Saa accorderer hand vel at Vidner i Sagen denne Sinde vorder ført samt udviisning dereffter giort tilligemed Begransk: foretaged; Men naar saadant er skeed, forlanger hand Sagens Anstand til nestanstundende Aar 1764, da hand reserverer sig saavel at anddrage Sagen for det beneficerede Godses Forsvar som og, naar ordre ham er indløben, at jndtræde herudi med Stevnemaal til Vidnernes nermere Afhør og paafølgende Udviisning effter Cammer Collegii Bevilgning om SamEiens Deeling er udvircked. – Opsidderen paa Gruebol Erich Olsøn som nærværende fremlagde Sogne-Præstens H<sup>r</sup> Peder Dohns Jndlæg af Dags Dato hvorhos og Erich Gruebol Declarerede, at det er rigtig og medfører Sandhed at Frue Justice Raad-Jnde Jentoft eier 4 Skind i Gaarden Gruebol. – Bemeldte Jndlæg blev for Retten oplæst. – Citanterne henstillede til Sorenskriveren hvorvidt med Forret<sup>n</sup> kand fortfares eller icke men ønskede gierne deres jndkaldede og nu nærværende Vidner, Edfæstede og afhørte. – Paa H<sup>r</sup> Cammer Herre Amtmandens eller General Forst-Amteds veigne mødte ingen. – Eragted: At H<sup>r</sup> Biskop Nannestad lige saavelsom Stifftbefalings Manden, der er det beneficerede Godses Forsvar burde Stevnes er rigtig nock, men effter Fogden S<sup>r</sup> Lars Hvids anmeldning, kand sammes forbiegaaelse icke hindre. Herimod er dette een Formalitets Feil at hvercken Frue Justice Raad Jnde Jentoft, som er eiende 4 Skind i Gaarden Gruebol, er jndvarsled eller det ved Forord<sup>n</sup> af 31 Martii 1719 befalede Situations Cart optaged som alt maae skee forinden noged med den tilstevnte Forretning kand Avanceres. Altsaa vorder samme stilled i Beroe da dens næste Foretægts Tiid paa den udstædende Continuations Stevning skal vorde determineret. -''		''Citanterne Lars Larsen Hafsahl, Christopher Jonsen Dæhlie, Michel Arnesen Blestad og Arne Olsøn Blæstad som tilstæde jndgav deres til denne Forretning udfærdigede Stevning under 16<sup>d</sup> Aug: sidstleeden med Sorenskriverens paateignede Berammelse til i Dag, af 17<sup>d</sup> Dito som oplæst blev. – Stevne-Vidnerne Lænsmanden M<sup>r</sup> Haagen Jochumsen og Ansteen Torshoug Stuen afhiemlede ved Eed Stevningens lovlige Forkyndelse effter deres Paaskrifft. – Ellers er samme Stevning paateigned af H<sup>r</sup> Cammer-Herre Storm, Det høiKongl: General-Forst-Amts Secretair og Amtmanden tilligemed H<sup>r</sup> Peder Dohn, samt Fogderne Hvid & Robsahm. Lænsmanden M<sup>r</sup> Haagen Jochumsen paa Fogden S<sup>r</sup> Lars Hvids veigne effter foreviiste ordre af 19<sup>d</sup> hujus, sagde: at da Fogden, angaaende den beneficerede gaard Gruebol, som udi denne SamEie er Lodtagen, ei endnu haver faaed nogen ordre fra det beneficerede Godses Forsvar; Saa accorderer hand vel at Vidner i Sagen denne Sinde vorder ført samt udviisning dereffter giort tilligemed Begransk: foretaged; Men naar saadant er skeed, forlanger hand Sagens Anstand til nestanstundende Aar 1764, da hand reserverer sig saavel at anddrage Sagen for det beneficerede Godses Forsvar som og, naar ordre ham er indløben, at jndtræde herudi med Stevnemaal til Vidnernes nermere Afhør og paafølgende Udviisning effter Cammer Collegii Bevilgning om SamEiens Deeling er udvircked. – Opsidderen paa Gruebol Erich Olsøn som nærværende fremlagde Sogne-Præstens H<sup>r</sup> Peder Dohns Jndlæg af Dags Dato hvorhos og Erich Gruebol Declarerede, at det er rigtig og medfører Sandhed at Frue Justice Raad-Jnde Jentoft eier 4 Skind i Gaarden Gruebol. – Bemeldte Jndlæg blev for Retten oplæst. – Citanterne henstillede til Sorenskriveren hvorvidt med Forret<sup>n</sup> kand fortfares eller icke men ønskede gierne deres jndkaldede og nu nærværende Vidner, Edfæstede og afhørte. – Paa H<sup>r</sup> Cammer Herre Amtmandens eller General Forst-Amteds veigne mødte ingen. – Eragted: At H<sup>r</sup> Biskop Nannestad lige saavelsom Stifftbefalings Manden, der er det beneficerede Godses Forsvar burde Stevnes er rigtig nock, men effter Fogden S<sup>r</sup> Lars Hvids anmeldning, kand sammes forbiegaaelse icke hindre. Herimod er dette een Formalitets Feil at hvercken Frue Justice Raad Jnde Jentoft, som er eiende 4 Skind i Gaarden Gruebol, er jndvarsled eller det ved Forord<sup>n</sup> af 31 Martii 1719 befalede Situations Cart optaged som alt maae skee forinden noged med den tilstevnte Forretning kand Avanceres. Altsaa vorder samme stilled i Beroe da dens næste Foretægts Tiid paa den udstædende Continuations Stevning skal vorde determineret. -''


	~~Kilde: Hedemarken sorenskriverembete: Tingbok nr. 50 (1761-1768)~~

	<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>		<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>
Linje 53:		Linje 51:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|		\|
	''Hedemarken sorenskriverembete''		''Hedemarken sorenskriverembete''<br>
	''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<ref name=":0">[https://www.digitalarkivet.no/rg20090414310316 Hedemarken sorenskriveri. Tingbok, 1761-1768, s. 312b-313a]</ref><br>		''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<ref name=":0">[https://www.digitalarkivet.no/rg20090414310316 Hedemarken sorenskriveri. Tingbok, 1761-1768, s. 312b-313a]</ref><br>

Linje 72:		Linje 70:
	''Jndbemeldte Deele vorder herved stadfæsted i alle sine Ord og Puncter saaleedes: at samme i Efftertiiden, bliver een følge for Gaardene Gruebol, Delie, Blæstad og Hafsahl og hvis Opsiddere haver at oprette Gierde- og Deele Skiegaarde som de haver Jord til eenhver af sin Skov alt effter Loven og under Exsecutions Paafaølge.''		''Jndbemeldte Deele vorder herved stadfæsted i alle sine Ord og Puncter saaleedes: at samme i Efftertiiden, bliver een følge for Gaardene Gruebol, Delie, Blæstad og Hafsahl og hvis Opsiddere haver at oprette Gierde- og Deele Skiegaarde som de haver Jord til eenhver af sin Skov alt effter Loven og under Exsecutions Paafaølge.''


	~~Kilde: ''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<ref name=":0" />~~

	<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>		<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>
	\|}		\|}
	~~{{Bygdebok for Vang}}~~
	~~{{bm}}~~

	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]

Inger Benningstad Narmo på 18. sep. 2024 kl. 08:18

2024-09-18T08:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 08:18
Linje 33:		Linje 33:
	\|		\|
	''Hedemarken sorenskriverembete''<br>		''Hedemarken sorenskriverembete''<br>
	''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<br>		''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg20090414310237 Hedemarken sorenskriveri. Tingbok, 1761-1768, s. 233b-234a]</ref><br>
	''Fol. 234a Anno '''1763''' Torsdagen den 24<sup>de</sup> November blev Retten sadt paa Gaarden Hafsahl i Wang Sogn til een Deelings-Forretnings afhandling imellem gaardene Hafsahl, Dæhlie og Blæstad samt de Wangs Præsteboel beneficerede gaarde Grue boel angaaende deres SamEie gemeenlig Dæhlie SamEien kaldet, Overværende Lænsmænden M<sup>r</sup> Haagen Jochumsen og de af Hannem effter Fogdens ordre udnæfnte 8 Edsohrne Lav Rettes Mænd nemlig Jens Olsøn Tomter, Ole Hermandsen Kiøs, Christopher Halvorsen Jngelsrud, Ole Larsen Tomtem, Johannes Olsøn Rogstad, Peder Larsen Kallerud, Jngebret Jensøn Lille Opsahl og Lars Pedersøn Olsrud, Og var samtlige Citantere fornøiede med at Retten her i''		''Fol. 234a Anno '''1763''' Torsdagen den 24<sup>de</sup> November blev Retten sadt paa Gaarden Hafsahl i Wang Sogn til een Deelings-Forretnings afhandling imellem gaardene Hafsahl, Dæhlie og Blæstad samt de Wangs Præsteboel beneficerede gaarde Grue boel angaaende deres SamEie gemeenlig Dæhlie SamEien kaldet, Overværende Lænsmænden M<sup>r</sup> Haagen Jochumsen og de af Hannem effter Fogdens ordre udnæfnte 8 Edsohrne Lav Rettes Mænd nemlig Jens Olsøn Tomter, Ole Hermandsen Kiøs, Christopher Halvorsen Jngelsrud, Ole Larsen Tomtem, Johannes Olsøn Rogstad, Peder Larsen Kallerud, Jngebret Jensøn Lille Opsahl og Lars Pedersøn Olsrud, Og var samtlige Citantere fornøiede med at Retten her i''

Linje 53:		Linje 53:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|		\|
	''Hedemarken sorenskriverembete''~~<br>~~		''Hedemarken sorenskriverembete''
	''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<br>		''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<ref name=":0">[https://www.digitalarkivet.no/rg20090414310316 Hedemarken sorenskriveri. Tingbok, 1761-1768, s. 312b-313a]</ref><br>

	''Fol. 312b Anno '''1764''' Onsdagen den 8<sup>de</sup> Augusti blev Retten atter sadt paa Gaarden Hafsahl i Wang Sogn til den saakaldede Dæhlie SamEies Deeling effter Udsættelse fra sidstleeden 24<sup>de</sup> Novemb<sup>r</sup> og betjent med de samme 8<sup>te</sup> Lav Rettes Mænd som da, undtagen at udi Jngebret Lille Opsahls der er noged beslægted til Parterne, nu sidder Ole Helgesen Helstad; - Nærværende Lænsmanden M<sup>r</sup> Haagen Jocumsen. Hvorda! Citanterne (som tilligemed Fogdens Fuldmægtig og Opsidderne paa Gaardene Gruebol, vare fornøiede med at Retten her er vorden sadt) Loed ved Procurator Gregers Lund fremlægge de ved Continuations Stevning af 28<sup>d</sup> Martii nestafvigt som oplæst blev. – og af endeel findes Paateigned. – Stevne-Vidnerne Lensmanden M<sup>r</sup> Haagen Jocumsen og Ansteen Johansen Torshoug Stuen afhiemlede ved Eed Stevningens Lovlige Forkyndelse effter deres Paaskrifft paa samme. – Fogden S<sup>r</sup> Robsahms Fuldmægtig S<sup>r</sup> Schvings mødte og producerede hands Principal Jndlæg af Dags Dato med de derudi paaberaabte 2<sup>de</sup> Bielager, og i øvrigt ville afvarte saavel Vidnernes Provemaale som og hvad Citanterne eller de øvrige SamEiere udi Sagen maatte have at fremføre. Af de øvrige Jndstevnte mødte jngen fleere end Opsidderne paa Gaardene Grubol og de i Hoved Stevningen nafngivne Vidner. – Lund begiærede Vidnerne paaraabt og Examineret 1 Om de kand forklare og udvise denne SamEies Circumference?''		''Fol. 312b Anno '''1764''' Onsdagen den 8<sup>de</sup> Augusti blev Retten atter sadt paa Gaarden Hafsahl i Wang Sogn til den saakaldede Dæhlie SamEies Deeling effter Udsættelse fra sidstleeden 24<sup>de</sup> Novemb<sup>r</sup> og betjent med de samme 8<sup>te</sup> Lav Rettes Mænd som da, undtagen at udi Jngebret Lille Opsahls der er noged beslægted til Parterne, nu sidder Ole Helgesen Helstad; - Nærværende Lænsmanden M<sup>r</sup> Haagen Jocumsen. Hvorda! Citanterne (som tilligemed Fogdens Fuldmægtig og Opsidderne paa Gaardene Gruebol, vare fornøiede med at Retten her er vorden sadt) Loed ved Procurator Gregers Lund fremlægge de ved Continuations Stevning af 28<sup>d</sup> Martii nestafvigt som oplæst blev. – og af endeel findes Paateigned. – Stevne-Vidnerne Lensmanden M<sup>r</sup> Haagen Jocumsen og Ansteen Johansen Torshoug Stuen afhiemlede ved Eed Stevningens Lovlige Forkyndelse effter deres Paaskrifft paa samme. – Fogden S<sup>r</sup> Robsahms Fuldmægtig S<sup>r</sup> Schvings mødte og producerede hands Principal Jndlæg af Dags Dato med de derudi paaberaabte 2<sup>de</sup> Bielager, og i øvrigt ville afvarte saavel Vidnernes Provemaale som og hvad Citanterne eller de øvrige SamEiere udi Sagen maatte have at fremføre. Af de øvrige Jndstevnte mødte jngen fleere end Opsidderne paa Gaardene Grubol og de i Hoved Stevningen nafngivne Vidner. – Lund begiærede Vidnerne paaraabt og Examineret 1 Om de kand forklare og udvise denne SamEies Circumference?''

Linje 72:		Linje 73:


	Kilde: ''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''		Kilde: ''Tingbok nr. 50 (1761-1768)''<ref name=":0" />

	<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>		<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T11:13:55Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 11:13
Linje 76:		Linje 76:
	<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>		<small>Avskrift fra tingboka: Inger-Karin Martinsen</small>
	\|}		\|}
			{{Bygdebok for Vang}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
Linje 81:		Linje 84:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
	~~{{Bygdebok for Vang}}~~

Inger Benningstad Narmo på 23. jan. 2024 kl. 10:13

2024-01-23T10:13:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 10:13
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
	{{bm}}		{{Bygdebok for Vang}}

Kallrustad: kategorijustering, lenke

2022-10-03T11:37:53Z

kategorijustering, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Dælisameiet i Vang på Hedmarken'''<br>		'''Dælisameiet i Vang på Hedmarken'''<br>
	Dælisameiet, i pantebøkene kalt ''Dæhlie SamEie'', besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad og Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:<br>		Dælisameiet, i pantebøkene kalt ''Dæhlie SamEie'', besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad og Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men [[Sevald Skaare]] gjengir en beskrivelse av arealene slik:<br>
	- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.<br>		- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.<br>
	- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.<br>		- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.<br>
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:~~Sameier~~]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
			{{bm}}

Inger Benningstad Narmo på 28. sep. 2022 kl. 08:56

2022-09-28T08:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Dælisameiet i Vang på Hedmarken'''<br>		'''Dælisameiet i Vang på Hedmarken'''<br>
	Dælisameiet, i pantebøkene kalt ''Dæhlie SamEie'', besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad, Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:<br>		Dælisameiet, i pantebøkene kalt ''Dæhlie SamEie'', besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad og Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:<br>
	- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.<br>		- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.<br>
	- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.<br>		- Mot Grubhol – likeså myraktig med godt grasland og noe tørr mark med skog.<br>

Inger Benningstad Narmo på 27. sep. 2022 kl. 17:40

2022-09-27T17:40:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2022 kl. 17:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Dælisameiet i Vang på Hedmarken'''		'''Dælisameiet i Vang på Hedmarken'''<br>

	Dælisameiet, i pantebøkene kalt ''Dæhlie SamEie'', besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad, Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:<br>		Dælisameiet, i pantebøkene kalt ''Dæhlie SamEie'', besto av nabogardene [[Dæli (Vang gnr. 75)\|Dæli]], [[Hafsal (Vang gnr. 76)\|Hafsal]], Blæstad, Grubhol. Vi vet ikke når sameiet ble etablert, men det eksisterte i hvert fall i 1669. Vi har ikke funnet helt konkrete opplysninger om grenser, se mer nedenfor, men Sevald Skaare gjengir en beskrivelse av arealene slik:<br>
	- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.<br>		- Mot Blæstad – myrlendt med godt grasland, noen tunge bakker og bare litt skog og kratt.<br>
Linje 8:		Linje 7:

	Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.		Det var vanlig at gardene i bygda i Vang hadde sameier. De fleste av disse ble delt i siste halvdel av 1700-tallet. Det en ser er at gardene hadde tatt deler av sameiet til eget bruk. Dette kan være en vesentlig årsak til oppdelingen.
			{{thumb\|Kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker.jpg\|Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763. Klikk for større kart.\|}}


	{{thumb\|Kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker.jpg\|Dælisameiet - kartskisse fra delingsforretningen som viser grenser og jordstykker. Riksarkivet, 1763. Klikk for større kart.\|}}
	'''I 1764 ble Dælisameiet oppløst.'''<br>		'''I 1764 ble Dælisameiet oppløst.'''<br>
	Sameiet mellom gardene Dæli, Hafsal, Blæstad, Grubhol ble oppløst og delt i 1764.		Sameiet mellom gardene Dæli, Hafsal, Blæstad, Grubhol ble oppløst og delt i 1764.