Dødsstraff - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:17Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 1 212:		Linje 1 212:
	*[[Dødsstraff under andre verdenskrig]]		*[[Dødsstraff under andre verdenskrig]]
	*[[Skarpretter]]		*[[Skarpretter]]
			{{bm}}

	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:08:02Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 1 194:		Linje 1 194:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.		* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.
	* Kilhavn, Håvard: ''Farvel til Farvelbakken?'' Årbok for Hurum. 2021.		* Kilhavn, Håvard: ''Farvel til Farvelbakken?'' Årbok for Hurum. 2021.
	* ''Modum leksikon''. Utg. Modum historielag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020061148604}}.		* ''Modum leksikon''. Utg. Modum historielag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020061148604}}.

PaulVIF: /* De henrettede */

2023-11-06T13:13:54Z

De henrettede

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2023 kl. 13:13
Linje 977:		Linje 977:
	\|[[August Anton Lædel (1757–1837)\|August Anton Lædel]]		\|[[August Anton Lædel (1757–1837)\|August Anton Lædel]]
	\|-		\|-
	\|[[Martin ~~Pedersen~~ (1806–1832)\|Martin ~~Pedersen~~]]		\|[[Martin Petersen (1806–1832)\|Martin Petersen]]
	\|1832-07-25		\|1832-07-25
	\|Oppland, [[Lillehammer kommune\|Lillehammer]], [[Fåberg]], [[Brunlaugsletta]]		\|Oppland, [[Lillehammer kommune\|Lillehammer]], [[Fåberg]], [[Brunlaugsletta]]

HurHist: Rettelser og tillegg

2023-10-25T13:23:42Z

Rettelser og tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 13:23
Linje 720:		Linje 720:
	\|[[Mons Olsen Rekve]]		\|[[Mons Olsen Rekve]]
	\|1786-00-00		\|1786-00-00
	\|Hordaland, [[Voss kommune\|Voss]]		\|Hordaland, [[Voss kommune\|Voss]], Vossevangen, Uttroen eller Lindehaugen
	\|Halshogging, sverd		\|Halshogging, sverd
	\|Mord		\|Mord
Linje 727:		Linje 727:
	\|[[Hans Pedersen (d. 1787)\|Hans Pedersen]]		\|[[Hans Pedersen (d. 1787)\|Hans Pedersen]]
	\|1787-00-00		\|1787-00-00
	\|Østfold, [[Moss]]		\|Østfold, [[Moss]], trolig [[Retterstedet (Moss)\|Retterstedet]]
	\|Halshogging, sverd		\|Halshogging, sverd
	\|Mord		\|Mord
Linje 776:		Linje 776:
	\|[[Arne Nielsen Klemmen]]		\|[[Arne Nielsen Klemmen]]
	\|1796-05-04		\|1796-05-04
	\|Vest-Agder, [[Mandal kommune\|Mandal]]		\|Vest-Agder, [[Mandal kommune\|Mandal]], [[Klemmen]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Mord		\|Mord
Linje 832:		Linje 832:
	\|[[Gjermund Kittelsen Tingstå]]		\|[[Gjermund Kittelsen Tingstå]]
	\|1806-09-09		\|1806-09-09
	\|Telemark, [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]], [[Haugen (gård i Kviteseid)\|Haugen]]		\|Telemark, [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]], [[Haugen (gård i Kviteseid)\|Haugen]] (Tingstoåsen)
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Mord		\|Mord
Linje 874:		Linje 874:
	\|[[Ole Steffensen Føre]]		\|[[Ole Steffensen Føre]]
	\|1812-02-06		\|1812-02-06
	\|Nordland, [[Bø kommune (Nordland)\|Bø]], holmen [[Alteret (rettersted)\|Alteret]]		\|Nordland, [[Bø kommune (Nordland)\|Bø]], holmen [[Alteret (rettersted)\|Alteret]] (Steggelvika)
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Mord		\|Mord
Linje 1 098:		Linje 1 098:
	\|[[Christian Gulbrandsen Harebakken]]		\|[[Christian Gulbrandsen Harebakken]]
	\|1857-05-23		\|1857-05-23
	\|Hedmark]], [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Øykelsrud (gård i Ringsaker)\|Øykelsrud]]		\|Hedmark, [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Øykelsrud (gård i Ringsaker)\|Øykelsrud]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Mord		\|Mord

HurHist: Tillegg og litteratur

2023-10-25T13:06:35Z

Tillegg og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 13:06
Linje 783:		Linje 783:
	\|[[Knud Olsen (1759–1796)\|Knud Olsen]]		\|[[Knud Olsen (1759–1796)\|Knud Olsen]]
	\|1796-05-04		\|1796-05-04
	\|Buskerud, [[Modum kommune\|Modum]]		\|Buskerud, [[Modum kommune\|Modum]], [[Glabakk (Galgebakk)]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Mord		\|Mord
Linje 1 196:		Linje 1 196:
	* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.		* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.
	* Kilhavn, Håvard: ''Farvel til Farvelbakken?'' Årbok for Hurum. 2021.		* Kilhavn, Håvard: ''Farvel til Farvelbakken?'' Årbok for Hurum. 2021.
			* ''Modum leksikon''. Utg. Modum historielag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020061148604}}.
	* Sødal, Terje: ''Til skræk og exempel''. Utg. Portal. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090806021}}.		* Sødal, Terje: ''Til skræk og exempel''. Utg. Portal. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090806021}}.
	* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap: de henrettede i Norge 1815-1876.'' Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}.		* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap: de henrettede i Norge 1815-1876.'' Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}.

HurHist: Rettelser og tillegg

2023-10-25T12:42:39Z

Rettelser og tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 12:42
Linje 510:		Linje 510:
	\|[[Syver Håheim (1732–1774)\|Syver Håheim]]		\|[[Syver Håheim (1732–1774)\|Syver Håheim]]
	\|1774-06-22		\|1774-06-22
	\|Buskerud, [[Ål kommune\|Ål]]		\|Buskerud, [[Ål kommune\|Ål]], trolig ved [[Ål kirke]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Mord		\|Mord
Linje 517:		Linje 517:
	\|[[Margrete Restad (1735–1775)\|Margrete Restad]]		\|[[Margrete Restad (1735–1775)\|Margrete Restad]]
	\|1774-06-08		\|1774-06-08
	\|Møre og Romsdal, [[~~Molde~~ kommune\|~~Molde~~]], [[~~Veøya~~]]		\|Møre og Romsdal, [[Rauma kommune\|Rauma]], [[Holmsholmen]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Mord		\|Mord
Linje 573:		Linje 573:
	\|[[Bjørn Mauritsen Åmli (1730–1776)\|Bjørn Mauritsen Åmli]]		\|[[Bjørn Mauritsen Åmli (1730–1776)\|Bjørn Mauritsen Åmli]]
	\|1776-03-00		\|1776-03-00
	\|~~Vest~~-Agder, [[~~Sirdal~~ kommune\|~~Sirdal~~]]		\|Aust-Agder, [[Grimstad kommune\|Grimstad]], Landvik
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|~~Mord~~		\|Rovmord
	\|[[Johan Width\|Johan Christopher Width]]		\|[[Johan Width\|Johan Christopher Width]]
	\|-		\|-
Linje 594:		Linje 594:
	\|[[Anna Visnes (1756–1778)\|Anna Visnes]]		\|[[Anna Visnes (1756–1778)\|Anna Visnes]]
	\|1778-02-17		\|1778-02-17
	\|Rogaland, [[Karmøy kommune\|Karmøy]]		\|Rogaland, [[Karmøy kommune\|Karmøy]], Karmsundet
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Barnemord og incest		\|Barnemord og incest
Linje 601:		Linje 601:
	\|[[Dordi Brynildsdatter Roshålån]]		\|[[Dordi Brynildsdatter Roshålån]]
	\|1777-05-22		\|1777-05-22
	\|Trøndelag, [[Fosen]]		\|Trøndelag, [[Fosen]], [[Flatberg]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Barnemord		\|Barnemord
Linje 629:		Linje 629:
	\|[[Randi Amundsdatter Grønnsveen]]		\|[[Randi Amundsdatter Grønnsveen]]
	\|1778-00-00		\|1778-00-00
	\|Hedmark, [[Løten kommune\|Løten]]		\|Hedmark, [[Løten kommune\|Løten]], [[Steglbakken]]
	\|Halshogging, skjerpa		\|Halshogging, skjerpa
	\|Mord		\|Mord
Linje 650:		Linje 650:
	\|[[Marit Engelbregtsdatter Vassli]]		\|[[Marit Engelbregtsdatter Vassli]]
	\|1780-06-16		\|1780-06-16
	\|Buskerud, [[Sigdal kommune\|Sigdal]]		\|Buskerud, [[Sigdal kommune\|Sigdal]], trolig Tjuvholmen
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Barnemord		\|Barnemord
Linje 664:		Linje 664:
	\|[[Lars Skognes (1724–1780)\|Lars Skognes]]		\|[[Lars Skognes (1724–1780)\|Lars Skognes]]
	\|1780-09-07		\|1780-09-07
	\|Rogaland, [[Sokndal kommune\|Sokndal]]		\|Rogaland, [[Sokndal kommune\|Sokndal]], [[Tjuholmen]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Incest		\|Incest

HurHist på 24. okt. 2023 kl. 12:46

2023-10-24T12:46:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 12:46
Linje 321:		Linje 321:
	\|[[Ingeborg Olsdatter]]		\|[[Ingeborg Olsdatter]]
	\|1753-12-28		\|1753-12-28
	\|Buskerud, [[Drammen kommune\|Drammen]], ~~Holmen~~ (?)		\|Buskerud, [[Drammen kommune\|Drammen]], [[Tjuvholmen (Drammen)]]
	\|Halshogging		\|Halshogging
	\|Barnemord		\|Barnemord
Linje 482:		Linje 482:
	\|[[Anna Maria Rasmusdatter Stensrud]]		\|[[Anna Maria Rasmusdatter Stensrud]]
	\|1772-06-22		\|1772-06-22
	\|Buskerud, [[Drammen]], ~~Holmen~~		\|Buskerud, [[Drammen]], [[Tjuvholmen (Drammen)]]
	\|Halshogging, sverd		\|Halshogging, sverd
	\|Barnemord		\|Barnemord

HurHist: Tillegg og litteratur

2023-10-23T14:44:08Z

Tillegg og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen faksimile 1876.jpg\|Faksimile fra ''Hamar Stiftstidende'' 29. februar 1876; utsnitt av omtale av henrettelsen av [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som fant sted fire dager før. Dette var den siste henrettelsen i fredstid i Norge.}}		{{thumb\|Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen faksimile 1876.jpg\|Faksimile fra ''Hamar Stiftstidende'' 29. februar 1876; utsnitt av omtale av henrettelsen av [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som fant sted fire dager før. Dette var den siste henrettelsen i fredstid i Norge.}}
	'''[[Dødsstraff]]''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. ~~Dødssstraff~~ i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]].		'''[[Dødsstraff]]''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødsstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]].

	Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling\|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].		Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling\|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].
Linje 20:		Linje 20:
	I stedsangivelsen er dagens fylke og kommune angitt (per 2018), så langt dette er kjent.		I stedsangivelsen er dagens fylke og kommune angitt (per 2018), så langt dette er kjent.

	I angivelsen av forbrytelse er for enkelthets skyld den eldre betegnelsen 'mord' brukt; tidligere skilte man mellom 'mord' og 'drap', som i dagens rettsordning ~~tilsvarrer~~ henholdsvis overlagt og forsettlig drap. Barnemord er ført som egen kategori der det dreier seg om mødre som drepte spedbarn eller svært unge barn.		I angivelsen av forbrytelse er for enkelthets skyld den eldre betegnelsen 'mord' brukt; tidligere skilte man mellom 'mord' og 'drap', som i dagens rettsordning tilsvarer henholdsvis overlagt og forsettlig drap. Barnemord er ført som egen kategori der det dreier seg om mødre som drepte spedbarn eller svært unge barn.

	Metoden som ble brukt var i allmennhet [[halshogging]]. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen.		Metoden som ble brukt var i allmennhet [[halshogging]]. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen.
Linje 31:		Linje 31:
	!Forbrytelse		!Forbrytelse
	!Skarpretter		!Skarpretter
			\|-
			\|Johanne Olsdatter
			\|1737-02-05
			\|Buskerud, [[Røyken kommune\|Røyken]], [[Bergtre]] (Vang)
			\|Halshogging, sverd
			\|Barnemord
			\|August Anton Lædel
	\|-		\|-
	\|[[Tor Olsen]]		\|[[Tor Olsen]]
Linje 1 188:		Linje 1 195:

	* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.		* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.
			* Kilhavn, Håvard: ''Farvel til Farvelbakken?'' Årbok for Hurum. 2021.
	* Sødal, Terje: ''Til skræk og exempel''. Utg. Portal. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090806021}}.		* Sødal, Terje: ''Til skræk og exempel''. Utg. Portal. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090806021}}.
	* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap: de henrettede i Norge 1815-1876.'' Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}.		* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap: de henrettede i Norge 1815-1876.'' Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}.
Linje 1 196:		Linje 1 204:
	* Sørnes, Torgrim: ''Et villniss av redsler: de henrettede i Norge 1752-1758''. Utg. Commentum. Sandnes. 2022.		* Sørnes, Torgrim: ''Et villniss av redsler: de henrettede i Norge 1752-1758''. Utg. Commentum. Sandnes. 2022.
	* Sørnes, Torgrim: ''Død og pine: de henrettede i Norge 1748-1752''. Utg. Commentum. Sandnes. 2023.		* Sørnes, Torgrim: ''Død og pine: de henrettede i Norge 1748-1752''. Utg. Commentum. Sandnes. 2023.
			* Throndsen, Ludvig: ''For Jesu skyld - unn meg dog livet.'' Røyken Historielag Årbok. 2004.
	* [http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html De henrettede 1772–1876] på Torgrim Sørnes' hjemmeside. Lest 2018-03-15.		* [http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html De henrettede 1772–1876] på Torgrim Sørnes' hjemmeside. Lest 2018-03-15.
	* [https://www.nrk.no/norge/xl/drapsmannen-som-kom-inn-fra-kulden-1.14491790 Drapsmannen som kom inn frå kulden], NRK, 19. april 2019		* [https://www.nrk.no/norge/xl/drapsmannen-som-kom-inn-fra-kulden-1.14491790 Drapsmannen som kom inn frå kulden], NRK, 19. april 2019

HurHist: Tillegg

2023-10-23T14:25:25Z

Tillegg

Vis endringer

Stigrp på 23. okt. 2023 kl. 13:48

2023-10-23T13:48:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen faksimile 1876.jpg\|Faksimile fra ''Hamar Stiftstidende'' 29. februar 1876; utsnitt av omtale av henrettelsen av [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som fant sted fire dager før. Dette var den siste ~~henrettelse~~ i fredstid i Norge.}}		{{thumb\|Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen faksimile 1876.jpg\|Faksimile fra ''Hamar Stiftstidende'' 29. februar 1876; utsnitt av omtale av henrettelsen av [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som fant sted fire dager før. Dette var den siste henrettelsen i fredstid i Norge.}}
	'''[[Dødsstraff]]''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]].		'''[[Dødsstraff]]''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]].