Dølahest - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:17:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:17
Linje 11:		Linje 11:
	Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter [[andre verdenskrig]], da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende interessen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.		Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter [[andre verdenskrig]], da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende interessen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.

	Dølahesten er ~~forøvrig~~ opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.		Dølahesten er for øvrig opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-09-18T13:36:48Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 13:36
Linje 12:		Linje 12:

	Dølahesten er forøvrig opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.		Dølahesten er forøvrig opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2013111808064 0121 1.jpg\|Dølehesten Telebu 1565, fikk 2. premie. Eier: Midt-Telemark hestealslag. Foto: Det Norske næringsliv. 4 : Telemark fylkesleksikon, 1949.
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 14. nov. 2023 kl. 13:10

2023-11-14T13:10:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 13:10
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Hest]]		[[Kategori:Hest]]
	[[Kategori:Husdyrraser]]		[[Kategori:Husdyrraser]]
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~
	~~[[Kategori:Hestesport]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 6. jun. 2023 kl. 06:21

2023-06-06T06:21:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 06:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dølahest Holmlia 090927.jpg\|Dølahester på Søndre ~~Aas gård~~ i Oslo.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2009}}		{{thumb\|Dølahest Holmlia 090927.jpg\|Dølahester på gården [[Søndre Ås (Oslo gnr. 191/1)\|Søndre Ås]] i [[Oslo]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2009}}
	{{thumb\|Dølahoppe Gjerdrum 080511.jpg\|Dølahoppe med føll.\|Leif-Harald Ruud\|2008}}		{{thumb\|Dølahoppe Gjerdrum 080511.jpg\|Dølahoppe med føll.\|Leif-Harald Ruud\|2008}}

Kallrustad: /* Anvendelse */

2023-06-06T06:18:46Z

Anvendelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 06:18
Linje 9:		Linje 9:
	Før traktorens inntog i landbruket fant man dølahesten på de fleste gårder øst for [[Langfjella]] og [[Dovrefjell]]; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.		Før traktorens inntog i landbruket fant man dølahesten på de fleste gårder øst for [[Langfjella]] og [[Dovrefjell]]; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.

	Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter [[andre verdenskrig]], da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende ~~nteressen~~ for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.		Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter [[andre verdenskrig]], da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende interessen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.

	Dølahesten er forøvrig opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.		Dølahesten er forøvrig opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.

Kallrustad: lenke etc.

2023-06-06T06:18:30Z

lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 06:18
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Dølahoppe Gjerdrum 080511.jpg\|Dølahoppe med føll.\|Leif-Harald Ruud\|2008}}		{{thumb\|Dølahoppe Gjerdrum 080511.jpg\|Dølahoppe med føll.\|Leif-Harald Ruud\|2008}}

	'''[[Dølahest]]''' er den største av de fire nasjonale hesterasene i Norge, med en mankehøyde på 148–155 cm. Den har sin opprinnelse i [[Gudbrandsdalen]], der den trolig ble framavlet på 1800-tallet. Rasen kalles derfor også gudbrandsdalshest eller østlandshest.		'''[[Dølahest]]'''en er den største av de fire nasjonale hesterasene i Norge, med en mankehøyde på 148–155 cm. Den har sin opprinnelse i [[Gudbrandsdalen]], der den trolig ble framavlet på 1800-tallet. Rasen kalles derfor også gudbrandsdalshest eller østlandshest.

	I likhet med norsk kaldblodstraver, [[Fjordhest\|fjordhest]] og [[Nordlandshest\|nordlandshest]], de tre andre nasjonale rasene, er dølahesten en [[Kaldblodshest\|kaldblodshest]]. Denne betegnelsen henspiller i første rekke på dyrets temperament: det har et roligere og mer stabilt lynne enn de såkalte [[Varmblodshest\|varmblodshestene]]. Dølahesten er imidlertid godt tilpasset et kjølig klima, og utvikler gjerne en tykkere pels om vinteren.		I likhet med norsk kaldblodstraver, [[Fjordhest\|fjordhest]] og [[Nordlandshest\|nordlandshest]], de tre andre nasjonale rasene, er dølahesten en [[Kaldblodshest\|kaldblodshest]]. Denne betegnelsen henspiller i første rekke på dyrets temperament: det har et roligere og mer stabilt lynne enn de såkalte [[Varmblodshest\|varmblodshestene]]. Dølahesten er imidlertid godt tilpasset et kjølig klima, og utvikler gjerne en tykkere pels om vinteren.
Linje 9:		Linje 9:
	Før traktorens inntog i landbruket fant man dølahesten på de fleste gårder øst for [[Langfjella]] og [[Dovrefjell]]; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.		Før traktorens inntog i landbruket fant man dølahesten på de fleste gårder øst for [[Langfjella]] og [[Dovrefjell]]; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.

	Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter 2. verdenskrig, da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende nteressen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.		Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter [[andre verdenskrig]], da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende nteressen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.

	Dølahesten er forøvrig opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.		Dølahesten er forøvrig opphavet til rasen norsk kaldblodstraver. Denne er avlet fram for travløp, og springer ut av i de lettere typene av dølahest.

Leharu på 5. jun. 2023 kl. 12:23

2023-06-05T12:23:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:23
Linje 7:		Linje 7:

	==Anvendelse==		==Anvendelse==
	Før traktorens inntog i landbruket fant man dølahesten på de fleste gårder øst for [[Langfjella]] ~~i Norge~~; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.		Før traktorens inntog i landbruket fant man dølahesten på de fleste gårder øst for [[Langfjella]] og [[Dovrefjell]]; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.

	Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter 2. verdenskrig, da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende nteressen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.		Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter 2. verdenskrig, da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende nteressen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.

Leharu på 5. jun. 2023 kl. 12:21

2023-06-05T12:21:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:21
Linje 7:		Linje 7:

	==Anvendelse==		==Anvendelse==
	Før traktorens inntog i landbruket ~~var~~ dølahesten ~~uunnværlig~~ på ~~norske~~ gårder; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.		Før traktorens inntog i landbruket fant man dølahesten på de fleste gårder øst for [[Langfjella]] i Norge; sterk og utholdende som den var. Opprinnelig var dølahesten mindre og lettere enn slik vi kjenner den i dag, men tyngre landbruksredskaper skapte behov for en større og grovere hest. I forhold til mange andre typer kaldblodshester, eksempelvis den engelske shirehesten og den franske percheronhesten, har imidlertid dølahesten en beskjeden størrelse.

	Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter 2. verdenskrig, da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende nteressen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.		Dølahestens gode gemytt har gjort den til en populær fritidshest. Riktignok har antallet gått sterkt tilbake etter 2. verdenskrig, da det var registrert omkring 100 000 eksemplarer mot dagens ca. 3 000. Den økende nteressen for rasen i senere år ser imidlertid ut til å sikre en stabil ettervekst.

Leharu på 5. jun. 2023 kl. 11:44

2023-06-05T11:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 11:44
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Dølahest]]''' er den største av de fire nasjonale hesterasene i Norge, med en mankehøyde på 148–155 cm. Den har sin opprinnelse i [[Gudbrandsdalen]], der den trolig ble framavlet på 1800-tallet. Rasen kalles derfor også gudbrandsdalshest eller østlandshest.		'''[[Dølahest]]''' er den største av de fire nasjonale hesterasene i Norge, med en mankehøyde på 148–155 cm. Den har sin opprinnelse i [[Gudbrandsdalen]], der den trolig ble framavlet på 1800-tallet. Rasen kalles derfor også gudbrandsdalshest eller østlandshest.

	I likhet med norsk kaldblodstraver, [[Fjordhest\|fjordhest]] og [[Nordlandshest\|nordlandshest]], de tre andre nasjonale rasene, er dølahesten en kaldblodshest. Denne betegnelsen henspiller i første rekke på dyrets temperament: det har et roligere og mer stabilt lynne enn de såkalte [[Varmblodshest\|varmblodshestene]]. Dølahesten er imidlertid godt tilpasset et kjølig klima, og utvikler gjerne en tykkere pels om vinteren.		I likhet med norsk kaldblodstraver, [[Fjordhest\|fjordhest]] og [[Nordlandshest\|nordlandshest]], de tre andre nasjonale rasene, er dølahesten en [[Kaldblodshest\|kaldblodshest]]. Denne betegnelsen henspiller i første rekke på dyrets temperament: det har et roligere og mer stabilt lynne enn de såkalte [[Varmblodshest\|varmblodshestene]]. Dølahesten er imidlertid godt tilpasset et kjølig klima, og utvikler gjerne en tykkere pels om vinteren.

	==Anvendelse==		==Anvendelse==

Leharu på 5. jun. 2023 kl. 11:43

2023-06-05T11:43:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 11:43
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Dølahest]]''' er den største av de fire nasjonale hesterasene i Norge, med en mankehøyde på 148–155 cm. Den har sin opprinnelse i [[Gudbrandsdalen]], der den trolig ble framavlet på 1800-tallet. Rasen kalles derfor også gudbrandsdalshest eller østlandshest.		'''[[Dølahest]]''' er den største av de fire nasjonale hesterasene i Norge, med en mankehøyde på 148–155 cm. Den har sin opprinnelse i [[Gudbrandsdalen]], der den trolig ble framavlet på 1800-tallet. Rasen kalles derfor også gudbrandsdalshest eller østlandshest.

	I likhet med norsk kaldblodstraver, [[Fjordhest\|fjordhest]] og [[Nordlandshest\|nordlandshest]], de tre andre nasjonale rasene, er dølahesten en kaldblodshest. Denne betegnelsen henspiller i første rekke på dyrets temperament: det har et roligere og mer stabilt lynne enn de såkalte varmblodshestene. Dølahesten er imidlertid godt tilpasset et kjølig klima, og utvikler gjerne en tykkere pels om vinteren.		I likhet med norsk kaldblodstraver, [[Fjordhest\|fjordhest]] og [[Nordlandshest\|nordlandshest]], de tre andre nasjonale rasene, er dølahesten en kaldblodshest. Denne betegnelsen henspiller i første rekke på dyrets temperament: det har et roligere og mer stabilt lynne enn de såkalte [[Varmblodshest\|varmblodshestene]]. Dølahesten er imidlertid godt tilpasset et kjølig klima, og utvikler gjerne en tykkere pels om vinteren.

	==Anvendelse==		==Anvendelse==