Dønnesgodset - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Et økonomisk og sosialt tidsskifte */

2026-06-11T12:39:25Z

Et økonomisk og sosialt tidsskifte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 12:39
Linje 70:		Linje 70:

	== Et økonomisk og sosialt tidsskifte ==		== Et økonomisk og sosialt tidsskifte ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0520 1.jpg\|Isach Jørgen Coldevin (1802–1885).\|''Norske storgårder'' (1950).}}

	Underlig nok var det aldri tale om å utnytte skogene i Rana med sagbruksdrift i større stil, slik som det ble jort på, godsene sørpå. Et lite sagbruk ble anlagt på vestsiden av Revelfossen allerede i 1600-årene. Det ble siden drevet av Hans Morten Sommer og etter ham av oberstløytnant Coldevin, men hele tiden i det små. Jacob Z. Coldevin bygde et nytt sagbruk på østsiden av fossen uten at det ble noen stor drift. På samme sted bygde staten et større bruk i 1900 for å utnytte tømmeret fra de skoger som staten da hadde kjøpt.		Underlig nok var det aldri tale om å utnytte skogene i Rana med sagbruksdrift i større stil, slik som det ble jort på, godsene sørpå. Et lite sagbruk ble anlagt på vestsiden av Revelfossen allerede i 1600-årene. Det ble siden drevet av Hans Morten Sommer og etter ham av oberstløytnant Coldevin, men hele tiden i det små. Jacob Z. Coldevin bygde et nytt sagbruk på østsiden av fossen uten at det ble noen stor drift. På samme sted bygde staten et større bruk i 1900 for å utnytte tømmeret fra de skoger som staten da hadde kjøpt.
Linje 94:		Linje 95:

	Dønnesgodset ble holdt samlet så lenge Isach Coldevin levde. Men kort etter hans død i 1885 begynte forhandlinger om salg.		Dønnesgodset ble holdt samlet så lenge Isach Coldevin levde. Men kort etter hans død i 1885 begynte forhandlinger om salg.


	== Godset blir oppløst ==		== Godset blir oppløst ==

Aslak Kittelsen: /* Godset blir oppløst */

2026-06-11T12:38:28Z

Godset blir oppløst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 12:38
Linje 97:		Linje 97:

	== Godset blir oppløst ==		== Godset blir oppløst ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0521 1.jpg\|Hans Johan Emahus Tønder Coldevin (f. 1834, d. 1932).\|''Norske storgårder'' (1950).}}

	I midten av 1800-årene var nesten alle jordegodsene i Nord-Norge i oppløsning. Det gjaldt de tre Tromsøgodsene omkring Karnes, Bentsjord, og det gjaldt det benefiserte gods som tilhørte staten. Walnumgodset i Hemnes ble solgt i 1870-årene. Brodtkorb på Tjøtta og Holst på Belsvåg solgte skogene i Vefsn og Hattfjelldalen til engelskmennene i 1860-årene, men bøndene var fremdeles leilendinger og fikk først senere kjøpe brukene. To av de mindre godskompleksene samlet henholdsvis omkring Terråk og Husby, og har bestått helt til moderne tid.		I midten av 1800-årene var nesten alle jordegodsene i Nord-Norge i oppløsning. Det gjaldt de tre Tromsøgodsene omkring Karnes, Bentsjord, og det gjaldt det benefiserte gods som tilhørte staten. Walnumgodset i Hemnes ble solgt i 1870-årene. Brodtkorb på Tjøtta og Holst på Belsvåg solgte skogene i Vefsn og Hattfjelldalen til engelskmennene i 1860-årene, men bøndene var fremdeles leilendinger og fikk først senere kjøpe brukene. To av de mindre godskompleksene samlet henholdsvis omkring Terråk og Husby, og har bestått helt til moderne tid.

Aslak Kittelsen: /* Marie Anna og Isach Jørgen Coldevin */

2026-06-11T12:37:12Z

Marie Anna og Isach Jørgen Coldevin

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 12:37
Linje 40:		Linje 40:

	== Marie Anna og Isach Jørgen Coldevin ==		== Marie Anna og Isach Jørgen Coldevin ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0517 1.jpg\|[[Isach Jørgen Coldevin (1724–1794)\|Isach Jørgen Coldevin]] (1724–1794).\|''Norske storgårder'' (1950).}}
	Marie Anna Emahus' eldste sønn Ole ble sjømann og døde i [[Dublin]] i 1728. Broren Hans Emahus Tønder tok ansettelse ved tollvesenet i Bergen, men kom hjem da Brønlund døde (1738) og overtok godset. Han ble gift med [[Else Marie Greve (1705–1761)\|Else Marie Greve]] (1705–1761). Deres eneste barn var en datter som ble døpt [[Marie Anna Emahus (1731–1802)\|Marie Anna Emahus]] (1731–1802). Hun ble i 1751 gift med kaptein [[Isach Jørgen Coldevin (1724–1794)\|Isach Jørgen Coldevin]] (1724–1794). Dermed begynte en ny slektstradisjon. Hans slekt, [[Coldevin]], var flyttet inn kort før år 1600 fra Danmark. Faren Morten Isachsen Coldevin var sjøkaptein og hadde en ganske tallrik familie i Trøndelag. De fleste var offiserer eller jordegodseiere. Da Hans Emahus Tønder døde i 1752, bare ett år etterat datteren var gift, overtok Coldevin den faktiske ledelse på Dønnes. Han gikk da ut av militærtjenesten og fikk senere grad av oberstløytnant.		Marie Anna Emahus' eldste sønn Ole ble sjømann og døde i [[Dublin]] i 1728. Broren Hans Emahus Tønder tok ansettelse ved tollvesenet i Bergen, men kom hjem da Brønlund døde (1738) og overtok godset. Han ble gift med [[Else Marie Greve (1705–1761)\|Else Marie Greve]] (1705–1761). Deres eneste barn var en datter som ble døpt [[Marie Anna Emahus (1731–1802)\|Marie Anna Emahus]] (1731–1802). Hun ble i 1751 gift med kaptein [[Isach Jørgen Coldevin (1724–1794)\|Isach Jørgen Coldevin]] (1724–1794). Dermed begynte en ny slektstradisjon. Hans slekt, [[Coldevin]], var flyttet inn kort før år 1600 fra Danmark. Faren Morten Isachsen Coldevin var sjøkaptein og hadde en ganske tallrik familie i Trøndelag. De fleste var offiserer eller jordegodseiere. Da Hans Emahus Tønder døde i 1752, bare ett år etterat datteren var gift, overtok Coldevin den faktiske ledelse på Dønnes. Han gikk da ut av militærtjenesten og fikk senere grad av oberstløytnant.

Aslak Kittelsen på 11. jun. 2026 kl. 12:31

2026-06-11T12:31:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[Dønnesgodset]] hadde sitt utspring fra [[Dønnes (Dønna gnr. 11/1)\|Dønnes hovedgård]] i [[Dønna kommune]]. Dønnes hovedgård ligger ved nordenden av øya [[Dønna (øy)\|Dønna]], bra lunt og skjermet av lave åser og av det lille Dønnesfjellet. Dyrkningslandet har dels myrjord, dels havavleiret, kalkholdig jord, slik som vanlig er på det flate strandlandet langs Helgelandskysten. Dønna hører til den indre skjærgården. Utenfor ligger Åsvær, som er et bra fiskevær, og mot øst går [[Ranfjorden]] inn mellom skogrike bygder og fjellvidder.		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0523 1.jpg\|Dønnes gård og kirke i 1860-åra.\|''Norske storgårder'' (1950).}}
			'''[[Dønnesgodset]]''' hadde sitt utspring fra [[Dønnes (Dønna gnr. 11/1)\|Dønnes hovedgård]] i [[Dønna kommune]]. Dønnes hovedgård ligger ved nordenden av øya [[Dønna (øy)\|Dønna]], bra lunt og skjermet av lave åser og av det lille Dønnesfjellet. Dyrkningslandet har dels myrjord, dels havavleiret, kalkholdig jord, slik som vanlig er på det flate strandlandet langs Helgelandskysten. Dønna hører til den indre skjærgården. Utenfor ligger Åsvær, som er et bra fiskevær, og mot øst går [[Ranfjorden]] inn mellom skogrike bygder og fjellvidder.</onlyinclude>

	== Hovedgården og godset - den eldste historien ==		== Hovedgården og godset - den eldste historien ==
Linje 122:		Linje 123:
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Dønna kommune]]		[[Kategori:Dønna kommune]]
			[[Kategori:F1]]
	{{bm}}		{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Peder Christophersen Tønder */

2026-06-11T12:29:29Z

Peder Christophersen Tønder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 12:29
Linje 17:		Linje 17:

	== Peder Christophersen Tønder ==		== Peder Christophersen Tønder ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0513 1.jpg\|Skjøte fra 1675 på Dønnes gård og gods.\|''Norske storgårder'' (1950).}}
	{{thumb\|Kapittel 3 Illustrasjon 13 Peder Christoffersen Tønder u ramme.jpg\|Peder Christensen Tønder kjøpte Dønnes i 1675.}}		{{thumb\|Kapittel 3 Illustrasjon 13 Peder Christoffersen Tønder u ramme.jpg\|Peder Christensen Tønder kjøpte Dønnes i 1675.}}
	I skjøtet av 28. september 1675 - et usedvanlig vakkert skinnbrev med vedhengende segl i elfenbens kapsler - er eiendommene i Senja og Troms borte. Til gjengjeld er godset i Bodø fogderi utvidet med Hernes frigård og endel andre gårder i [[Bodø]] og [[Gildeskål]]. Her er altså foruten hovedgården tre frigårder, Gautvik, Mindnes (Møndenes) og Hernes. Det er spørsmål om Mindnes og de gårdene som er nevnt under den, er levninger av et Tjøttagods som vi ikke vet noe om siden Håreks tid.		I skjøtet av 28. september 1675 - et usedvanlig vakkert skinnbrev med vedhengende segl i elfenbens kapsler - er eiendommene i Senja og Troms borte. Til gjengjeld er godset i Bodø fogderi utvidet med Hernes frigård og endel andre gårder i [[Bodø]] og [[Gildeskål]]. Her er altså foruten hovedgården tre frigårder, Gautvik, Mindnes (Møndenes) og Hernes. Det er spørsmål om Mindnes og de gårdene som er nevnt under den, er levninger av et Tjøttagods som vi ikke vet noe om siden Håreks tid.

Janes på 22. mai 2026 kl. 14:20

2026-05-22T14:20:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2026 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Dønnesgodset]] hadde sitt utspring fra [[Dønnes (Dønna gnr. 11/1)\|Dønnes hovedgård]] i [[Dønna kommune]]. Dønnes hovedgård ligger ved nordenden av øya [[Dønna (øy)\|Dønna]], bra ~~lunet~~ og skjermet av lave åser og av det lille Dønnesfjellet. Dyrkningslandet har dels myrjord, dels havavleiret, kalkholdig jord, slik som vanlig er på det flate strandlandet langs Helgelandskysten. Dønna hører til den indre skjærgården. Utenfor ligger Åsvær, som er et bra fiskevær, og mot øst går [[Ranfjorden]] inn mellom skogrike bygder og fjellvidder.		[[Dønnesgodset]] hadde sitt utspring fra [[Dønnes (Dønna gnr. 11/1)\|Dønnes hovedgård]] i [[Dønna kommune]]. Dønnes hovedgård ligger ved nordenden av øya [[Dønna (øy)\|Dønna]], bra lunt og skjermet av lave åser og av det lille Dønnesfjellet. Dyrkningslandet har dels myrjord, dels havavleiret, kalkholdig jord, slik som vanlig er på det flate strandlandet langs Helgelandskysten. Dønna hører til den indre skjærgården. Utenfor ligger Åsvær, som er et bra fiskevær, og mot øst går [[Ranfjorden]] inn mellom skogrike bygder og fjellvidder.

	== Hovedgården og godset - den eldste historien ==		== Hovedgården og godset - den eldste historien ==

Janes på 22. mai 2026 kl. 14:20

2026-05-22T14:20:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2026 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Dønnesgodset]] ~~er det godset som hørte til~~ [[Dønnes (Dønna gnr. 11/1)\|Dønnes hovedgård]] i [[Dønna kommune]]. Dønnes hovedgård ligger ved nordenden av øya [[Dønna (øy)\|Dønna]], bra lunet og skjermet av lave åser og av det lille Dønnesfjellet. Dyrkningslandet har dels myrjord, dels havavleiret, kalkholdig jord, slik som vanlig er på det flate strandlandet langs Helgelandskysten. Dønna hører til den indre skjærgården. Utenfor ligger Åsvær, som er et bra fiskevær, og mot øst går [[Ranfjorden]] inn mellom skogrike bygder og fjellvidder.		[[Dønnesgodset]] hadde sitt utspring fra [[Dønnes (Dønna gnr. 11/1)\|Dønnes hovedgård]] i [[Dønna kommune]]. Dønnes hovedgård ligger ved nordenden av øya [[Dønna (øy)\|Dønna]], bra lunet og skjermet av lave åser og av det lille Dønnesfjellet. Dyrkningslandet har dels myrjord, dels havavleiret, kalkholdig jord, slik som vanlig er på det flate strandlandet langs Helgelandskysten. Dønna hører til den indre skjærgården. Utenfor ligger Åsvær, som er et bra fiskevær, og mot øst går [[Ranfjorden]] inn mellom skogrike bygder og fjellvidder.

	== Hovedgården og godset - den eldste historien ==		== Hovedgården og godset - den eldste historien ==

PaulVIF: /* Eiere fram til 1675 */

2026-05-19T06:13:14Z

Eiere fram til 1675

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 06:13
Linje 10:		Linje 10:
	Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. Eiendommen gikk over til [[Sudreimsætten]] da [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd, ble gift med Ingeborg Erlingsdatter, arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]] som datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]]. Med Sigurds eneste barn, junker [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]]s død i 1466, døde Sudreimsætten ut på mannsiden, og det ble et komplisert arveoppgjør som ikke var ferdig før i 1490, under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]].		Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. Eiendommen gikk over til [[Sudreimsætten]] da [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd, ble gift med Ingeborg Erlingsdatter, arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]] som datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]]. Med Sigurds eneste barn, junker [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]]s død i 1466, døde Sudreimsætten ut på mannsiden, og det ble et komplisert arveoppgjør som ikke var ferdig før i 1490, under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]].

	Arven ble delt i tre hovedparter, fordelt på etterkommerne av Hans Sigurdssons tre kusiner. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på linje med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra Losna, døtre av [[Gudrun Olavsdatter]] av Sudreim og [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]], Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset.		Arven ble delt i tre hovedparter, fordelt på etterkommerne av Hans Sigurdssons tre kusiner. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på linje med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra [[Losnaætten\|Losna]], døtre av [[Gudrun Olavsdatter]] av Sudreim og [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]], Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset.

	Det ble siden en deling slik at hele Dønnesgodset og det nordlige av Bjarkøygodset med rettigheter og eiendommer, blant annet i [[Senja]] og på Sørøy gikk i arv til [[Erik Ottosen Rosenkrantz]], den berømte lensherren på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]]. Gjennom hans datter Anna som var gift med Frantz Rantzow, gikk godset i arv til Henrik Rantzow, herre til Schöneweide. Han fikk brev og patent på adelige friheter og rettigheter for Dønnesgården. Den ble fritatt for leding og tiende, og eierne fikk rett til å kreve arbeidsplikt av de nærmeste leilendinger, likeså sikt- og sakefallsrett innenfor godset, dvs. anklagemyndighet og inntekt av bøter.		Det ble siden en deling slik at hele Dønnesgodset og det nordlige av Bjarkøygodset med rettigheter og eiendommer, blant annet i [[Senja]] og på Sørøy gikk i arv til [[Erik Ottosen Rosenkrantz]], den berømte lensherren på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]]. Gjennom hans datter Anna som var gift med Frantz Rantzow, gikk godset i arv til Henrik Rantzow, herre til Schöneweide. Han fikk brev og patent på adelige friheter og rettigheter for Dønnesgården. Den ble fritatt for leding og tiende, og eierne fikk rett til å kreve arbeidsplikt av de nærmeste leilendinger, likeså sikt- og sakefallsrett innenfor godset, dvs. anklagemyndighet og inntekt av bøter.

PaulVIF: /* Eiere fram til 1675 */

2026-05-16T15:02:33Z

Eiere fram til 1675

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 15:02
Linje 8:		Linje 8:

	== Eiere fram til 1675 ==		== Eiere fram til 1675 ==
	Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. Eiendommen gikk over til [[Sudreimsætten]] da [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd, ble ~~giftt~~ med Ingeborg Erlingsdatter, arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]] som datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]]. Med ~~Siggurds barnebarn~~, junker [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]]s død i 1466, døde Sudreimsætten ut på mannsiden, og det ble et komplisert arveoppgjør som ikke var ~~ferig~~ før i 1490, under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]].		Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. Eiendommen gikk over til [[Sudreimsætten]] da [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd, ble gift med Ingeborg Erlingsdatter, arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]] som datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]]. Med Sigurds eneste barn, junker [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]]s død i 1466, døde Sudreimsætten ut på mannsiden, og det ble et komplisert arveoppgjør som ikke var ferdig før i 1490, under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]].

	Arven ble delt i tre hovedparter, fordelt på etterkommerne av Hans Sigurdssons tre kusiner. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på linje med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra Losna, døtre av [[Gudrun Olavsdatter]] av Sudreim og [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]], Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset.		Arven ble delt i tre hovedparter, fordelt på etterkommerne av Hans Sigurdssons tre kusiner. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på linje med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra Losna, døtre av [[Gudrun Olavsdatter]] av Sudreim og [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]], Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset.

PaulVIF: /* Eiere fram til 1675 */

2026-05-12T10:02:03Z

Eiere fram til 1675

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 10:02
Linje 8:		Linje 8:

	== Eiere fram til 1675 ==		== Eiere fram til 1675 ==
	Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk ~~sannsynligvis~~ over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. ~~Hans brors dattersønn~~ junker Hans Sigurdsson ~~samlet ved arv en rekke store jordegods~~. ~~Da han~~ døde, ble ~~det holdt skifte~~ i 1490 under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]]. Arven ble delt i tre hovedparter. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på ~~linie~~ med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra Losna, Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset. ~~Der~~ ble siden en deling slik at hele Dønnesgodset og det nordlige av Bjarkøygodset med rettigheter og eiendommer, blant annet i [[Senja]] og på Sørøy gikk i arv til [[Erik Ottosen Rosenkrantz]], den berømte lensherren på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]]. Gjennom hans datter Anna som var gift med Frantz Rantzow, gikk godset i arv til Henrik Rantzow, herre til Schöneweide. Han fikk brev og patent på adelige friheter og rettigheter for Dønnesgården. Den ble fritatt for leding og tiende, og eierne fikk rett til å kreve arbeidsplikt av de nærmeste leilendinger, likeså sikt- og sakefallsrett innenfor godset, dvs. anklagemyndighet og inntekt av bøter.		Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. Eiendommen gikk over til [[Sudreimsætten]] da [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd, ble giftt med Ingeborg Erlingsdatter, arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]] som datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]]. Med Siggurds barnebarn, junker [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]]s død i 1466, døde Sudreimsætten ut på mannsiden, og det ble et komplisert arveoppgjør som ikke var ferig før i 1490, under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]].

			Arven ble delt i tre hovedparter, fordelt på etterkommerne av Hans Sigurdssons tre kusiner. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på linje med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra Losna, døtre av [[Gudrun Olavsdatter]] av Sudreim og [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]], Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset.

			Det ble siden en deling slik at hele Dønnesgodset og det nordlige av Bjarkøygodset med rettigheter og eiendommer, blant annet i [[Senja]] og på Sørøy gikk i arv til [[Erik Ottosen Rosenkrantz]], den berømte lensherren på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]]. Gjennom hans datter Anna som var gift med Frantz Rantzow, gikk godset i arv til Henrik Rantzow, herre til Schöneweide. Han fikk brev og patent på adelige friheter og rettigheter for Dønnesgården. Den ble fritatt for leding og tiende, og eierne fikk rett til å kreve arbeidsplikt av de nærmeste leilendinger, likeså sikt- og sakefallsrett innenfor godset, dvs. anklagemyndighet og inntekt av bøter.

	Antagelig med de samme rettigheter for hovedgården ble godset i 1651 solgt til lensherren over Nordlandene [[Preben von Ahnen]]. I skjøtet av 4. januar 1651 har vi den eldste bevarte fortegnelse over Dønnesgodset. Her er foruten Dønnes hovedgård også Mindnes i [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]] og Gautvik i [[Leka kommune\|Leka]] nevnt som «frigårder» (omtrent synonymt med adelig setegård). Ennå i dette skjøte hører deler av Bjarkøygodset i Senjen og Tromsø fogderi med under Dønnes. Preben von Ahnen ble imidlertid amtmann i Bratsberg etter innføringen av eneveldet i 1660-årene, og han solgte godset i 1675. Dette hadde da i noen år vært forpaktet av Niels Lindschow og siden av Lorentz Frantzen, begge borgere av [[Trondheim\|Trondhjem]].		Antagelig med de samme rettigheter for hovedgården ble godset i 1651 solgt til lensherren over Nordlandene [[Preben von Ahnen]]. I skjøtet av 4. januar 1651 har vi den eldste bevarte fortegnelse over Dønnesgodset. Her er foruten Dønnes hovedgård også Mindnes i [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]] og Gautvik i [[Leka kommune\|Leka]] nevnt som «frigårder» (omtrent synonymt med adelig setegård). Ennå i dette skjøte hører deler av Bjarkøygodset i Senjen og Tromsø fogderi med under Dønnes. Preben von Ahnen ble imidlertid amtmann i Bratsberg etter innføringen av eneveldet i 1660-årene, og han solgte godset i 1675. Dette hadde da i noen år vært forpaktet av Niels Lindschow og siden av Lorentz Frantzen, begge borgere av [[Trondheim\|Trondhjem]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 06:13
Linje 10:		Linje 10:
	Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. Eiendommen gikk over til [[Sudreimsætten]] da [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd, ble gift med Ingeborg Erlingsdatter, arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]] som datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]]. Med Sigurds eneste barn, junker [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]]s død i 1466, døde Sudreimsætten ut på mannsiden, og det ble et komplisert arveoppgjør som ikke var ferdig før i 1490, under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]].		Mannslinjen etter [[Pål Vågaskalm]] døde ut i 1273, etter hans sønnesønn Andres Nicolaison. Et dunkelt tidsrom begynner nå, med få eller ingen kilder. Eiendommene gikk over til [[Giskeætta\|Bjarkøy-Giske-ætten]]. Vi har ikke stort annet å holde oss til enn at baron [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)\|Bjarne Erlingsson]] i 1313 testamenterte en gård og to mark brent sølv til Dønnes kirke. Eiendommen gikk over til [[Sudreimsætten]] da [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd, ble gift med Ingeborg Erlingsdatter, arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]] som datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson]]. Med Sigurds eneste barn, junker [[Hans Sigurdsson (d. 1466)\|Hans Sigurdsson]]s død i 1466, døde Sudreimsætten ut på mannsiden, og det ble et komplisert arveoppgjør som ikke var ferdig før i 1490, under ledelse av erkebiskop [[Gaute Ivarsson]].

	Arven ble delt i tre hovedparter, fordelt på etterkommerne av Hans Sigurdssons tre kusiner. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på linje med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra Losna, døtre av [[Gudrun Olavsdatter]] av Sudreim og [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]], Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset.		Arven ble delt i tre hovedparter, fordelt på etterkommerne av Hans Sigurdssons tre kusiner. Dønnesgodset ble behandlet som et samlet kompleks på linje med [[Sudrheimgodset]] på Romerike og Hvalsgodset i Sogn, mens Bjarkøy-Giske-godset ble splittet. De to Erlendsdøtrene fra [[Losnaætten\|Losna]], døtre av [[Gudrun Olavsdatter]] av Sudreim og [[Erlend Eindridsson (1400–1450)\|Erlend Eindridsson]], Ingegerd og Sigrid, fikk på sin lodd Dønnesgodset, Giske-eiendommene og endel av Bjarkøygodset.

	Det ble siden en deling slik at hele Dønnesgodset og det nordlige av Bjarkøygodset med rettigheter og eiendommer, blant annet i [[Senja]] og på Sørøy gikk i arv til [[Erik Ottosen Rosenkrantz]], den berømte lensherren på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]]. Gjennom hans datter Anna som var gift med Frantz Rantzow, gikk godset i arv til Henrik Rantzow, herre til Schöneweide. Han fikk brev og patent på adelige friheter og rettigheter for Dønnesgården. Den ble fritatt for leding og tiende, og eierne fikk rett til å kreve arbeidsplikt av de nærmeste leilendinger, likeså sikt- og sakefallsrett innenfor godset, dvs. anklagemyndighet og inntekt av bøter.		Det ble siden en deling slik at hele Dønnesgodset og det nordlige av Bjarkøygodset med rettigheter og eiendommer, blant annet i [[Senja]] og på Sørøy gikk i arv til [[Erik Ottosen Rosenkrantz]], den berømte lensherren på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]]. Gjennom hans datter Anna som var gift med Frantz Rantzow, gikk godset i arv til Henrik Rantzow, herre til Schöneweide. Han fikk brev og patent på adelige friheter og rettigheter for Dønnesgården. Den ble fritatt for leding og tiende, og eierne fikk rett til å kreve arbeidsplikt av de nærmeste leilendinger, likeså sikt- og sakefallsrett innenfor godset, dvs. anklagemyndighet og inntekt av bøter.