Dønski (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. jul. 2025 kl. 08:11

2025-07-03T08:11:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 08:11
Linje 52:		Linje 52:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Gjettum~~]]		[[Kategori:Dønski]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF: /* Husmannsplasser under Dønski */

2025-07-01T13:52:17Z

Husmannsplasser under Dønski

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2025 kl. 13:52
Linje 42:		Linje 42:

	== Husmannsplasser under Dønski ==		== Husmannsplasser under Dønski ==
	Lille-enga, Vinderen og Langelår var husmannsplasser under Dønski. I 1666 var Langelår oppført som fjerdingsgård og eid av [[borgermester]]en i [[Oslo\|Christiania]], men den kom tidlig under Dønski.		Lille-enga, [[Vinderen under Dønski\|Vinderen]] og Langelår var husmannsplasser under Dønski. I 1666 var Langelår oppført som fjerdingsgård og eid av [[borgermester]]en i [[Oslo\|Christiania]], men den kom tidlig under Dønski.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:39Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 45:		Linje 45:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Bærum historie~~}}		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	* [http://knuterikskarning.priv.no/barum/Evje%20Lokeberg%20Levre%20og%20Emma%20Hjorth/Donski.html Dønski]		* [http://knuterikskarning.priv.no/barum/Evje%20Lokeberg%20Levre%20og%20Emma%20Hjorth/Donski.html Dønski]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:39:34Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:39
Linje 49:		Linje 49:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.90627138912102\|N\|10.508966749707023\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.90627138912102\|N\|10.508966749707023\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Gjettum]]		[[Kategori:Gjettum]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:19:09Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:19
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 80		\| gnr = 80
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Historie */

2022-05-30T15:58:15Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:58
Linje 31:		Linje 31:
	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T18:52:46Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:52
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 18:27

2020-09-25T18:27:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:27
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård ~~og denne ble supplert med et nytt gamlehjem i 1954~~. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

	I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.		I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.

	I 1954 ble oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900 ~~og dette ble Bærum kommunale pleiehjem~~. Disse ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten.		I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem utvidet ved at det oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900. Disse ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten.

	Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.		Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T18:17:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:17
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. I 1900 ble det oppført en ny, stor murgård og denne ble supplert med et nytt gamlehjem i 1954. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård og denne ble supplert med et nytt gamlehjem i 1954. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 18:13

2020-09-25T18:13:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:13
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1346 Gjettum		\| postnr = 1346 Gjettum
	}}		}}
			{{thumb\|Fattiggården på Dønski.jpg\|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bærum bibliotek]]\|1950}}
	'''[[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre gård]].		'''[[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre gård]].