Dønski bo- og behandlingssenter - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. jul. 2025 kl. 08:09

2025-07-03T08:09:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fattiggården på Dønski.jpg\|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bærum bibliotek]]\|1950}}		{{thumb\|Fattiggården på Dønski.jpg\|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bærum bibliotek]]\|1950}}
	{{thumb\|Dønski Bærum.jpg\|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}		{{thumb\|Dønski Bærum.jpg\|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}
	'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[~~Gjettum~~ (Bærum)\|~~Gjettum~~]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.		'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Dønski (Bærum)\|Dønski]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.

	Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, [[Fattiggården på Dønski]] på gården [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] som kommunen kjøpte i 1878. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.		Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, [[Fattiggården på Dønski]] på gården [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] som kommunen kjøpte i 1878. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Omsorgsinstitusjoner]]		[[Kategori:Omsorgsinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1879]]		[[Kategori:Etableringer i 1879]]
	[[Kategori:~~Gjettum~~]]		[[Kategori:Dønski]]

PaulVIF på 16. des. 2024 kl. 11:43

2024-12-16T11:43:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 11:43
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Eldresentre og aldershjem~~]]		[[Kategori:Omsorgsinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1879]]		[[Kategori:Etableringer i 1879]]
	[[Kategori:Gjettum]]		[[Kategori:Gjettum]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:39:35Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:39
Linje 8:		Linje 8:

	{{artikkelkoord\|59.9018505\|N\|10.5044209\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9018505\|N\|10.5044209\|Ø}}

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
Linje 13:		Linje 16:
	[[Kategori:Etableringer i 1879]]		[[Kategori:Etableringer i 1879]]
	[[Kategori:Gjettum]]		[[Kategori:Gjettum]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 19:18

2020-09-25T19:18:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 19:18
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.		'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.

	Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, [[~~Fattiggårde~~ på Dønski]] på gården [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] som kommunen kjøpte i 1878. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.		Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, [[Fattiggården på Dønski]] på gården [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] som kommunen kjøpte i 1878. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.

	I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere ''Bærum kommunale pleiehjem''. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.		I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere ''Bærum kommunale pleiehjem''. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 18:53

2020-09-25T18:53:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:53
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.		'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.

	Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, ~~«Fattiggården»~~ på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]]. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.		Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, [[Fattiggårde på Dønski]] på gården [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] som kommunen kjøpte i 1878. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.

	I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere ''Bærum kommunale pleiehjem''. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.		I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere ''Bærum kommunale pleiehjem''. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 18:12

2020-09-25T18:12:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fattiggården på Dønski.jpg\|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bærum bibliotek]]\|1950}}
	{{thumb\|Dønski Bærum.jpg\|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}		{{thumb\|Dønski Bærum.jpg\|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}
	'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.		'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 13:50

2020-09-25T13:50:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Dønski Bærum.jpg\|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}
	'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.		'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.

MortenHV: Kategori:Gjettum

2017-07-28T18:05:13Z

Kategori:Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 18:05
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Eldresentre og aldershjem]]		[[Kategori:Eldresentre og aldershjem]]
	[[Kategori:Etableringer i 1879]]		[[Kategori:Etableringer i 1879]]
			[[Kategori:Gjettum]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 28. jul. 2017 kl. 08:38

2017-07-28T08:38:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	Dønski bo- og behandlingssenter, Dønskiveien 55, Gjettum, har 87 beboere og er Bærum ~~kommunes~~ største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.		'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.

	~~Historikk~~		Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, «Fattiggården» på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]]. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.

	~~Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, «Fattiggården» på~~ Dønski ~~gård. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til Bærums~~ fattig- og pleiehjem. ~~Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908~~ ble det ~~satt av seks rom som~~ skulle ~~brukes~~ til ~~behandling av syke og bolig for bestyrerinnen~~. ~~Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til Bærum sykehus~~. ~~På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet,~~ og en ~~komité oppnevnt~~ av ~~herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet~~.		I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere ''Bærum kommunale pleiehjem''. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.

	~~I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem~~. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere Bærum kommunale pleiehjem. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.		{{artikkelkoord\|59.9018505\|N\|10.5044209\|Ø}}

	{{~~artikkelkoord\|59.9018505\|N\|10.5044209\|Ø~~}}		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Eldresentre og aldershjem]]
			[[Kategori:Etableringer i 1879]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-07-28T07:58:13Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Dønski bo- og behandlingssenter, Dønskiveien 55, Gjettum, har 87 beboere og er Bærum kommunes største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.

Historikk

Senteret ble etablert i 1879 som fattigarbeids-anstalt, «Fattiggården» på Dønski gård. Året etter tok husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 fattiglemmer. I 1898 endret fattighjemmet navn til Bærums fattig- og pleiehjem. Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til Bærum sykehus. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. I 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.

I 1915 gikk Dønski over fra å være et fattig- og pleiehjem til å bli Bærums gamlehjem. I 1916 ble det besluttet at hjemmet skulle få telefon. Navnet ble senere Bærum kommunale pleiehjem. I 1954 ble nybygg innviet til totalt 90 plasser. I 1991 ble «Fattiggården» revet. Dønski sykehjem ble innviet 1991. Dønski boliger med service har 77 leiligheter og er en del av hovedbygget.

{{artikkelkoord|59.9018505|N|10.5044209|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fattiggården på Dønski.jpg\|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bærum bibliotek]]\|1950}}
	{{thumb\|Dønski Bærum.jpg\|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}		{{thumb\|Dønski Bærum.jpg\|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1965}}
	'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.		'''[[Dønski bo- og behandlingssenter]]''', [[Dønskiveien]] 55 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]], har 87 beboere og er [[Bærum kommune]]s største bo- og behandlingssenter. Senteret har seks avdelinger som hver har sin egen målsetting: Mindehallen, Snippen, Svingen, Toppen, Kroken dagsenter, Marie Plahtes Minde.