Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

2026-07-22T11:06:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 11:06
Linje 21:		Linje 21:
	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==
	Plassen lå på vestre side av [[Dørjebru (Eiker)\|Dørjebru]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]], i enden av [[Fiskumsletta]] og omtrent 3 kilometer nordøst for tettstedet [[Darbu]]. Den ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], i den delen av sognet som har postadresse [[Vestfossen]] og som tilhørte [[Lunde skole (Øvre Eiker)\|Lunde skolekrets]]. Den lå omtrent 350 meter sørøst for gårdstunet på [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]].		Plassen lå på vestre side av [[Dørjebru (Eiker)\|Dørjebru]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]], i enden av [[Fiskumsletta]] og omtrent 3 kilometer nordøst for tettstedet [[Darbu]]. Den ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], i den delen av sognet som har postadresse [[Vestfossen]] og som tilhørte [[Lunde skole (Øvre Eiker)\|Lunde skolekrets]]. Den lå omtrent 350 meter sørøst for gårdstunet på [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]].
	*{{koord\|59\|43\|31.70564\|N\|9\|50\|0.951\|E\|}} - (UTM 32V 6621133 546880 - 23 ~~m.o.h~~.)		*{{koord\|59\|43\|31.70564\|N\|9\|50\|0.951\|E\|}} - (UTM 32V 6621133 546880 - 23 moh.)
	<br>		<br>
	<gallery>		<gallery>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Daler (Øvre Eiker)|» til «[[Daler (Øvre Eiker gnr. 186)|»

2026-07-15T12:12:06Z

Teksterstatting – «[[Daler (Øvre Eiker)|» til «[[Daler (Øvre Eiker gnr. 186)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 12:12
Linje 108:		Linje 108:
	Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at ''«Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen»''.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.</ref>		Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at ''«Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen»''.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.</ref>

	Ole Christoffersen og hans kone, Maria Halvorsdatter, hadde vært gift i noen år, og tidligere hadde de bodd under gårdene [[Daler (Øvre Eiker)\|Daler]] og [[Rakkestad (Øvre Eiker gnr. 169)\|Rakkestad]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]]. Mellom 1805 0g 1816 er de registrert med fire barn i kirkebøkene:		Ole Christoffersen og hans kone, Maria Halvorsdatter, hadde vært gift i noen år, og tidligere hadde de bodd under gårdene [[Daler (Øvre Eiker gnr. 186)\|Daler]] og [[Rakkestad (Øvre Eiker gnr. 169)\|Rakkestad]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]]. Mellom 1805 0g 1816 er de registrert med fire barn i kirkebøkene:
	*Christian Olsen, født 1805.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 7/4-1805: Christian, født 24/3-1805, barn av Ole Christoffersen Daler og Maria Halvorsd.</ref>		*Christian Olsen, født 1805.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 7/4-1805: Christian, født 24/3-1805, barn av Ole Christoffersen Daler og Maria Halvorsd.</ref>
	*Aleth Carine Olsdatter, født 1809.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 8/10-1809: Aleth Carine, født 29/9-1809, barn av Ole Christoffersen Dahler i Ristvedfj. og Maria Halvorsd.</ref>		*Aleth Carine Olsdatter, født 1809.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 8/10-1809: Aleth Carine, født 29/9-1809, barn av Ole Christoffersen Dahler i Ristvedfj. og Maria Halvorsd.</ref>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Rakkestad (Øvre Eiker)|» til «[[Rakkestad (Øvre Eiker gnr. 169)|»

2026-07-14T12:57:09Z

Teksterstatting – «[[Rakkestad (Øvre Eiker)|» til «[[Rakkestad (Øvre Eiker gnr. 169)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 12:57
Linje 108:		Linje 108:
	Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at ''«Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen»''.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.</ref>		Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at ''«Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen»''.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.</ref>

	Ole Christoffersen og hans kone, Maria Halvorsdatter, hadde vært gift i noen år, og tidligere hadde de bodd under gårdene [[Daler (Øvre Eiker)\|Daler]] og [[Rakkestad (Øvre Eiker)\|Rakkestad]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]]. Mellom 1805 0g 1816 er de registrert med fire barn i kirkebøkene:		Ole Christoffersen og hans kone, Maria Halvorsdatter, hadde vært gift i noen år, og tidligere hadde de bodd under gårdene [[Daler (Øvre Eiker)\|Daler]] og [[Rakkestad (Øvre Eiker gnr. 169)\|Rakkestad]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]]. Mellom 1805 0g 1816 er de registrert med fire barn i kirkebøkene:
	*Christian Olsen, født 1805.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 7/4-1805: Christian, født 24/3-1805, barn av Ole Christoffersen Daler og Maria Halvorsd.</ref>		*Christian Olsen, født 1805.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 7/4-1805: Christian, født 24/3-1805, barn av Ole Christoffersen Daler og Maria Halvorsd.</ref>
	*Aleth Carine Olsdatter, født 1809.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 8/10-1809: Aleth Carine, født 29/9-1809, barn av Ole Christoffersen Dahler i Ristvedfj. og Maria Halvorsd.</ref>		*Aleth Carine Olsdatter, født 1809.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 8/10-1809: Aleth Carine, født 29/9-1809, barn av Ole Christoffersen Dahler i Ristvedfj. og Maria Halvorsd.</ref>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Skjelbred (Øvre Eiker)|» til «[[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)|»

2026-07-14T11:54:59Z

Teksterstatting – «[[Skjelbred (Øvre Eiker)|» til «[[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:54
Linje 120:		Linje 120:
	Ifølge et skjøte som ble tinglyst først sommeren 1830, solgte Anders Andersen den nordre delen av Dorgebro i januar 1825 til en mann ved navn Ener Engebrigtsen. <ref>Panteregister III-1, s.259: Skjøde fra Anders Andersen til Ener Engebrigtsen paa nordre Deel af Dorgebroe for 440 Spd., dat. 28 Janv. 1825, tinglyst 16 Aug 1830</ref> Dette virker rart på bakgrunn av opplysningene i skiftet fra 1819, der det som står at Anders Andersen flere år tidligere hadde solgt plassen til Ole Christoffersen. Årsaken kan være at dette salget ikke var blitt tinglyst og dermed ikke ble sett på som rettsgyldig. Dette kan forklare at Anders Andersen ble oppgitt som hjemmelsmann også i skjøtet fra 1825.		Ifølge et skjøte som ble tinglyst først sommeren 1830, solgte Anders Andersen den nordre delen av Dorgebro i januar 1825 til en mann ved navn Ener Engebrigtsen. <ref>Panteregister III-1, s.259: Skjøde fra Anders Andersen til Ener Engebrigtsen paa nordre Deel af Dorgebroe for 440 Spd., dat. 28 Janv. 1825, tinglyst 16 Aug 1830</ref> Dette virker rart på bakgrunn av opplysningene i skiftet fra 1819, der det som står at Anders Andersen flere år tidligere hadde solgt plassen til Ole Christoffersen. Årsaken kan være at dette salget ikke var blitt tinglyst og dermed ikke ble sett på som rettsgyldig. Dette kan forklare at Anders Andersen ble oppgitt som hjemmelsmann også i skjøtet fra 1825.

	Ener Engebrigtsen skal ha vært født omkring 1790, og antakelig var han sønn av Ingebrigt Nielsen, som var husmann under [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og hans kone Dorthe Larsdatter.<ref>Alderen oppgis til 55 år da han giftet seg for andre gang i 1845, Skjelbredeie oppgis som fødested og farens navn var Ingebret Nilsen. De siste tiårene av 1700-tallet nevnes Ingebrigt Nielsen og Dorthe Larsdatter på Skjelbredeie og Lundteigeie flere ganger i kirkeboka.</ref> Det er uklart når Ener og Maria giftet seg, men de fikk to døtre som begge ble født før 1825, da Ener overtok som eier av plassen:		Ener Engebrigtsen skal ha vært født omkring 1790, og antakelig var han sønn av Ingebrigt Nielsen, som var husmann under [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]] og hans kone Dorthe Larsdatter.<ref>Alderen oppgis til 55 år da han giftet seg for andre gang i 1845, Skjelbredeie oppgis som fødested og farens navn var Ingebret Nilsen. De siste tiårene av 1700-tallet nevnes Ingebrigt Nielsen og Dorthe Larsdatter på Skjelbredeie og Lundteigeie flere ganger i kirkeboka.</ref> Det er uklart når Ener og Maria giftet seg, men de fikk to døtre som begge ble født før 1825, da Ener overtok som eier av plassen:
	*Berthe Oline Enersdatter, født 1820.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 10/12-1820: Berthe Oline, født 30/11-1820, barn av Einar Embretsen Dørgebroe og Maria Halvorsd.</ref>		*Berthe Oline Enersdatter, født 1820.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 10/12-1820: Berthe Oline, født 30/11-1820, barn av Einar Embretsen Dørgebroe og Maria Halvorsd.</ref>
	*Berthe Oline Enersdatter, født 1823.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 7/9-1823: Berte Oline, født 22/8-1823, barn av Einar Engebretsen Dorgebroe og Maria Halvorsd.</ref>		*Berthe Oline Enersdatter, født 1823.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 7/9-1823: Berte Oline, født 22/8-1823, barn av Einar Engebretsen Dorgebroe og Maria Halvorsd.</ref>
Linje 171:		Linje 171:
	''«Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»''		''«Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»''

	Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]]. Han og [[Anna Marie Skarrud (1875-1932)\|Anna Olsdatter]] i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.		Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]]. Han og [[Anna Marie Skarrud (1875-1932)\|Anna Olsdatter]] i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.

	I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: ''«Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt. Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»''<ref>Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.</ref>		I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: ''«Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt. Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»''<ref>Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.</ref>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/8)|» til «[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/8)|»

2026-07-14T11:52:23Z

Teksterstatting – «[[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/8)|» til «[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/8)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:52
Linje 94:		Linje 94:

	===Delingen av plassen i 1807===		===Delingen av plassen i 1807===
	Inger og Anders ble boende i Dørjebru til de døde, i henholdsvis 1827 og 1828. Alt i 1807 solgte de imidlertid den nordre delen av plassen til Anders Andersen og Barbro Pedersdatter, mens de selv beholdt den søndre delen. Den delen de solgte ble skyldsatt til 4 skilling, mens den delen de beholdt fikk en takst på 2 skilling - altså en tredjedel av den opprinnelige plassen. Helt fram til 1885 var den [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/8)\|søndre del av Dørjebru]] en egen eiendom, med matrikkelløpenummer 361. Den nordre delen av plassen fikk løpenummer 360.		Inger og Anders ble boende i Dørjebru til de døde, i henholdsvis 1827 og 1828. Alt i 1807 solgte de imidlertid den nordre delen av plassen til Anders Andersen og Barbro Pedersdatter, mens de selv beholdt den søndre delen. Den delen de solgte ble skyldsatt til 4 skilling, mens den delen de beholdt fikk en takst på 2 skilling - altså en tredjedel av den opprinnelige plassen. Helt fram til 1885 var den [[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/8)\|søndre del av Dørjebru]] en egen eiendom, med matrikkelløpenummer 361. Den nordre delen av plassen fikk løpenummer 360.
	<br>		<br>

Linje 142:		Linje 142:

	===1885-1907: Ole Kristiansen og Ellen Dorthea Nielsdatter===		===1885-1907: Ole Kristiansen og Ellen Dorthea Nielsdatter===
	Den nye eieren var gift med Ellen Dorthea Nielsdatter, som var en datter av Siris bror, og siden 1872 hadde han vært eier av den [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/8)\|søndre delen av Dørjebruplassen]]. Dermed ble den nordre og søndre halvdelen av Dørjebruplassen i praksis slått sammen til én eiendom igjen, selv om de beholdt hvert sitt matrikkelløpenummer - 360 og 361 - og fikk hvert sitt bruksnummer i den nye matrikkelen fra 1887: bnr.7 og bnr.8 under gnr.163 Lundteigen.		Den nye eieren var gift med Ellen Dorthea Nielsdatter, som var en datter av Siris bror, og siden 1872 hadde han vært eier av den [[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/8)\|søndre delen av Dørjebruplassen]]. Dermed ble den nordre og søndre halvdelen av Dørjebruplassen i praksis slått sammen til én eiendom igjen, selv om de beholdt hvert sitt matrikkelløpenummer - 360 og 361 - og fikk hvert sitt bruksnummer i den nye matrikkelen fra 1887: bnr.7 og bnr.8 under gnr.163 Lundteigen.

	Ole Kristiansen vokste opp på [[Skjelbredplassen (Eiker)\|Skjelbredplassen]], en husmannsplass som lå et par kilometer fra Dørjebru, hos foreldrene, som het Kristian Ingebrigtsen og Sara Syversdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000430057 Ministerialbok for Eiker: Konfirmasjon 16/7-1854]</ref> Alr ganske ung begynte han som skomaker,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016234 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 95: Skjelbredpladsen]</ref> og i romjula [[1866]] giftet han seg med Ellen Dorthea Nielsdatter i Dørjebru.[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000280492 Ministerialbok for Eiker - vielse 27/12-1866]. De fikk de tre døtre:		Ole Kristiansen vokste opp på [[Skjelbredplassen (Eiker)\|Skjelbredplassen]], en husmannsplass som lå et par kilometer fra Dørjebru, hos foreldrene, som het Kristian Ingebrigtsen og Sara Syversdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000430057 Ministerialbok for Eiker: Konfirmasjon 16/7-1854]</ref> Alr ganske ung begynte han som skomaker,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016234 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 95: Skjelbredpladsen]</ref> og i romjula [[1866]] giftet han seg med Ellen Dorthea Nielsdatter i Dørjebru.[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000280492 Ministerialbok for Eiker - vielse 27/12-1866]. De fikk de tre døtre:

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lundteigen (Øvre Eiker)|» til «[[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)|»

2026-07-14T11:49:08Z

Teksterstatting – «[[Lundteigen (Øvre Eiker)|» til «[[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)|»

Aslak Kittelsen på 14. jul. 2026 kl. 11:48

2026-07-14T11:48:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:48
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr = 3320 [[Vestfossen]]		\| postnr = 3320 [[Vestfossen]]
	}}		}}
	'''[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)\|Dørjebru]]''' er en tidligere boplass og småbruk under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] (gnr.163) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen er på 8,3 mål - derav 2,8 mål dyrket mark som drives under gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]</ref>		'''[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)\|Dørjebru]]''' er en tidligere boplass og småbruk under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] (gnr. 163) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen er på 8,3 mål - derav 2,8 mål dyrket mark som drives under gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]</ref>

	Dette er en av flere plasser som i kildene også kan ha vært omtalt som «[[Lundteigeie (Eiker)\|Lundteigeie]]» eller «plass under Lundteigen». Opprinnelig var den trolig en [[husmannsplass]] under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], men alt på første halvdel av 1800-tallet var dette et selveierbruk. Den siste beboeren var skomaker [[Nils Hjalmar Skarrud (1876-1960)\|Hjalmar Skarrud]], som var eier fra [[1907]] og fram til han døde i [[1960]]. Siden har eiendommen vært et underbruk av gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]]. Husene ble revet på [[1970-tallet]].		Dette er en av flere plasser som i kildene også kan ha vært omtalt som «[[Lundteigeie (Eiker)\|Lundteigeie]]» eller «plass under Lundteigen». Opprinnelig var den trolig en [[husmannsplass]] under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], men alt på første halvdel av 1800-tallet var dette et selveierbruk. Den siste beboeren var skomaker [[Nils Hjalmar Skarrud (1876-1960)\|Hjalmar Skarrud]], som var eier fra [[1907]] og fram til han døde i [[1960]]. Siden har eiendommen vært et underbruk av gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]]. Husene ble revet på [[1970-tallet]].

Aslak Kittelsen på 14. jul. 2026 kl. 11:47

2026-07-14T11:47:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:47
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr = 3320 [[Vestfossen]]		\| postnr = 3320 [[Vestfossen]]
	}}		}}
	'''[[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]]''' er en tidligere boplass og småbruk under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]] (gnr.163) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen er på 8,3 mål - derav 2,8 mål dyrket mark som drives under gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]</ref>		'''[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)\|Dørjebru]]''' er en tidligere boplass og småbruk under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] (gnr.163) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen er på 8,3 mål - derav 2,8 mål dyrket mark som drives under gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]</ref>

	Dette er en av flere plasser som i kildene også kan ha vært omtalt som «[[Lundteigeie (Eiker)\|Lundteigeie]]» eller «plass under Lundteigen». Opprinnelig var den trolig en [[husmannsplass]] under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], men alt på første halvdel av 1800-tallet var dette et selveierbruk. Den siste beboeren var skomaker [[Nils Hjalmar Skarrud (1876-1960)\|Hjalmar Skarrud]], som var eier fra [[1907]] og fram til han døde i [[1960]]. Siden har eiendommen vært et underbruk av gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]]. Husene ble revet på [[1970-tallet]].		Dette er en av flere plasser som i kildene også kan ha vært omtalt som «[[Lundteigeie (Eiker)\|Lundteigeie]]» eller «plass under Lundteigen». Opprinnelig var den trolig en [[husmannsplass]] under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], men alt på første halvdel av 1800-tallet var dette et selveierbruk. Den siste beboeren var skomaker [[Nils Hjalmar Skarrud (1876-1960)\|Hjalmar Skarrud]], som var eier fra [[1907]] og fram til han døde i [[1960]]. Siden har eiendommen vært et underbruk av gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]]. Husene ble revet på [[1970-tallet]].

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7) til Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)

2026-07-14T11:46:27Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7) til Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:46

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Dramsrud (Øvre Eiker)|» til «[[Dramsrud (Øvre Eiker gnr. 22)|»

2026-07-07T11:18:57Z

Teksterstatting – «[[Dramsrud (Øvre Eiker)|» til «[[Dramsrud (Øvre Eiker gnr. 22)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 11:18
Linje 100:		Linje 100:
	Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>		Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>

	Anders Andersen kom fra [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> og julen [[1810]] giftet han seg på nytt, med enken Kari Christoffersdatter.<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 10/11-1810 og vielse 27/12-1810: Enkemand og Soldat Anders Andersen Dorgebro og Enken Kari Christoffersd. Schar</ref> Noen år seinere fikk de imidlertid grunnseddel av Anders' halvbror, Hans Andersen Skarra, på plassen [[Myren (Skarraeie)\|Myren]] under [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310098 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85]: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»</ref>		Anders Andersen kom fra [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker gnr. 22)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> og julen [[1810]] giftet han seg på nytt, med enken Kari Christoffersdatter.<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 10/11-1810 og vielse 27/12-1810: Enkemand og Soldat Anders Andersen Dorgebro og Enken Kari Christoffersd. Schar</ref> Noen år seinere fikk de imidlertid grunnseddel av Anders' halvbror, Hans Andersen Skarra, på plassen [[Myren (Skarraeie)\|Myren]] under [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310098 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85]: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»</ref>

	Samtidig må han ha solgt plassen i Dørjebru, uten at det ble tinglyst noe skjøte på dette.		Samtidig må han ha solgt plassen i Dørjebru, uten at det ble tinglyst noe skjøte på dette.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:49
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)\|Dørjebru]]''' er en tidligere boplass og småbruk under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] (gnr. 163) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen er på 8,3 mål - derav 2,8 mål dyrket mark som drives under gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]</ref>		'''[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)\|Dørjebru]]''' er en tidligere boplass og småbruk under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] (gnr. 163) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen er på 8,3 mål - derav 2,8 mål dyrket mark som drives under gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]</ref>

	Dette er en av flere plasser som i kildene også kan ha vært omtalt som «[[Lundteigeie (Eiker)\|Lundteigeie]]» eller «plass under Lundteigen». Opprinnelig var den trolig en [[husmannsplass]] under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], men alt på første halvdel av 1800-tallet var dette et selveierbruk. Den siste beboeren var skomaker [[Nils Hjalmar Skarrud (1876-1960)\|Hjalmar Skarrud]], som var eier fra [[1907]] og fram til han døde i [[1960]]. Siden har eiendommen vært et underbruk av gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]]. Husene ble revet på [[1970-tallet]].		Dette er en av flere plasser som i kildene også kan ha vært omtalt som «[[Lundteigeie (Eiker)\|Lundteigeie]]» eller «plass under Lundteigen». Opprinnelig var den trolig en [[husmannsplass]] under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]], men alt på første halvdel av 1800-tallet var dette et selveierbruk. Den siste beboeren var skomaker [[Nils Hjalmar Skarrud (1876-1960)\|Hjalmar Skarrud]], som var eier fra [[1907]] og fram til han døde i [[1960]]. Siden har eiendommen vært et underbruk av gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]]. Husene ble revet på [[1970-tallet]].

	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==
	Plassen lå på vestre side av [[Dørjebru (Eiker)\|Dørjebru]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]], i enden av [[Fiskumsletta]] og omtrent 3 kilometer nordøst for tettstedet [[Darbu]]. Den ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], i den delen av sognet som har postadresse [[Vestfossen]] og som tilhørte [[Lunde skole (Øvre Eiker)\|Lunde skolekrets]]. Den lå omtrent 350 meter sørøst for gårdstunet på [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]].		Plassen lå på vestre side av [[Dørjebru (Eiker)\|Dørjebru]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]], i enden av [[Fiskumsletta]] og omtrent 3 kilometer nordøst for tettstedet [[Darbu]]. Den ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], i den delen av sognet som har postadresse [[Vestfossen]] og som tilhørte [[Lunde skole (Øvre Eiker)\|Lunde skolekrets]]. Den lå omtrent 350 meter sørøst for gårdstunet på [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]].
	*{{koord\|59\|43\|31.70564\|N\|9\|50\|0.951\|E\|}} - (UTM 32V 6621133 546880 - 23 m.o.h.)		*{{koord\|59\|43\|31.70564\|N\|9\|50\|0.951\|E\|}} - (UTM 32V 6621133 546880 - 23 m.o.h.)
	<br>		<br>
Linje 52:		Linje 52:
	===1773-1776: Ole Amundsen og Berthe Nielsdatter===		===1773-1776: Ole Amundsen og Berthe Nielsdatter===
	Ole og Gunhild satt heller ikke godt i det økonomisk. De hadde lånt penger, blant annet av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] på [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], og ved skiftet etter Gunnild Gulbrandsdatter ble ''«Pladsen Dorgebro under Gaarden Lundteyen vurderet for 400 rd og for Gield udlagt til Hr. Justitz Raad von Cappelen og fleere»''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020298 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0004a: Pantebok nr. I 4a, 1770-1779, s. 101]</ref> Enkemannen Ole Amundsen ble imidlertid boende der, på kreditorenes nåde, og høsten b1776 ble Dørjebruplassen stilt som sikkerhet mot et pantelån på 99 riksdaler 1 ort og 11 skilling fra seigneur [[Michael von Cappelen (1731-1804)\|Michael von Cappelen]].<ref>		Ole og Gunhild satt heller ikke godt i det økonomisk. De hadde lånt penger, blant annet av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] på [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]], og ved skiftet etter Gunnild Gulbrandsdatter ble ''«Pladsen Dorgebro under Gaarden Lundteyen vurderet for 400 rd og for Gield udlagt til Hr. Justitz Raad von Cappelen og fleere»''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020298 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0004a: Pantebok nr. I 4a, 1770-1779, s. 101]</ref> Enkemannen Ole Amundsen ble imidlertid boende der, på kreditorenes nåde, og høsten b1776 ble Dørjebruplassen stilt som sikkerhet mot et pantelån på 99 riksdaler 1 ort og 11 skilling fra seigneur [[Michael von Cappelen (1731-1804)\|Michael von Cappelen]].<ref>
	[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290373 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]</ref> Kjøpmann [[Michael von Cappelen (1731-1804)\|Michael von Cappelen]] på [[Bragernes]] var en slektning av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]], og han skal ha vært kjent som en rettskaffen mann som stilte opp for de svake i samfunnet.<ref>[https://byleksikon.drmk.no/cappelen-michael-von-1731-1804/ Artikkel av Per Otto Borgen i Drammen Byleksikon]</ref> For Ole Amundsens del kan det derfor ha vært like bra å være husmann under kjøpmann Cappelen på [[Bragernes]] som under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]].		[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290373 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]</ref> Kjøpmann [[Michael von Cappelen (1731-1804)\|Michael von Cappelen]] på [[Bragernes]] var en slektning av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]], og han skal ha vært kjent som en rettskaffen mann som stilte opp for de svake i samfunnet.<ref>[https://byleksikon.drmk.no/cappelen-michael-von-1731-1804/ Artikkel av Per Otto Borgen i Drammen Byleksikon]</ref> For Ole Amundsens del kan det derfor ha vært like bra å være husmann under kjøpmann Cappelen på [[Bragernes]] som under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]].

	Rundt årsskiftet 1775/76 ble Ole Amundsen Dorgebro far til nok en datter som ble døpt Ingeborg. Moren var Bertha Nielsdatter fra [[Hokksund\|Hougsund]], og det er ikke funnet dokumentasjon på at de to hadde giftet seg - men det er heller ikke anmerket i kirkeboka at barnet var «uekte».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000608687 Ministerialbok for Eiker: Dåp 7/1-1776]</ref> Bare noen få måneder seinere ble imidlertid Bertha Nielsd. Dorgebroe trolovet og gift med enkemannen Lars Hansen i [[Hokksund\|Hougsund]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 18/4-1776 og vielse 18/5-1776: Enkemand Lars Hansen Temte i Hougsund og Bertha Nielsd. Dorgebroe.</ref> Dermed kan det se ut til at vi her har et nokså sjeldent og ganske kortvarig tilfelle av «samboerskap» på 1700-tallet.		Rundt årsskiftet 1775/76 ble Ole Amundsen Dorgebro far til nok en datter som ble døpt Ingeborg. Moren var Bertha Nielsdatter fra [[Hokksund\|Hougsund]], og det er ikke funnet dokumentasjon på at de to hadde giftet seg - men det er heller ikke anmerket i kirkeboka at barnet var «uekte».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000608687 Ministerialbok for Eiker: Dåp 7/1-1776]</ref> Bare noen få måneder seinere ble imidlertid Bertha Nielsd. Dorgebroe trolovet og gift med enkemannen Lars Hansen i [[Hokksund\|Hougsund]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 18/4-1776 og vielse 18/5-1776: Enkemand Lars Hansen Temte i Hougsund og Bertha Nielsd. Dorgebroe.</ref> Dermed kan det se ut til at vi her har et nokså sjeldent og ganske kortvarig tilfelle av «samboerskap» på 1700-tallet.
Linje 74:		Linje 74:
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290385 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]</ref> og i mars året etter utløste han pantegjelden til Michael von Cappelen.<ref>		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290385 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]</ref> og i mars året etter utløste han pantegjelden til Michael von Cappelen.<ref>
	[SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2		[SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2
	Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290129]</ref> Med dette ble den tidligere husmannsplassen i virkeligheten et lite selveierbruk, selv om det ikke sto oppført i matrikkelen og fortsatt betalte skatt i form av en årlig «skattehjelp» på 24 skilling til eieren av [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610537 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 147]</ref>		Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290129]</ref> Med dette ble den tidligere husmannsplassen i virkeligheten et lite selveierbruk, selv om det ikke sto oppført i matrikkelen og fortsatt betalte skatt i form av en årlig «skattehjelp» på 24 skilling til eieren av [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610537 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 147]</ref>

	Christen Pedersen var sønn av gårdbruker Peder Nielsen på gården [[Krok (Nedre Eiker)\|Krok]] ved [[Mjøndalen]], og han var 33 år gammel da han kjøpte Dørjebruplassen.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 21/2-1751: Christen, barn av Peder Krog. Faddere: Anne Schalpe; Torbiør Haagensd.; Peder Schalpe; Niels Sollis; Augustinus Haagensen]</ref> Fem måneder etter at han var blitt eier av plassen giftet han seg med Inger Christophersdatter fra plassen [[Suterud (Eiker)\|Suterud]] ved [[Mjøndalen]],<ref>[Kirkebok for Eiker - vielse 19/12-1784: Christen Pedersen Krog og Inger Christophersd. Suterud]</ref> De fikk fire barn som ble døpt mens de bodde i Dørjebru:		Christen Pedersen var sønn av gårdbruker Peder Nielsen på gården [[Krok (Nedre Eiker)\|Krok]] ved [[Mjøndalen]], og han var 33 år gammel da han kjøpte Dørjebruplassen.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 21/2-1751: Christen, barn av Peder Krog. Faddere: Anne Schalpe; Torbiør Haagensd.; Peder Schalpe; Niels Sollis; Augustinus Haagensen]</ref> Fem måneder etter at han var blitt eier av plassen giftet han seg med Inger Christophersdatter fra plassen [[Suterud (Eiker)\|Suterud]] ved [[Mjøndalen]],<ref>[Kirkebok for Eiker - vielse 19/12-1784: Christen Pedersen Krog og Inger Christophersd. Suterud]</ref> De fikk fire barn som ble døpt mens de bodde i Dørjebru:
Linje 100:		Linje 100:
	Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>		Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>

	Anders Andersen kom fra [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker gnr. 22)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> og julen [[1810]] giftet han seg på nytt, med enken Kari Christoffersdatter.<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 10/11-1810 og vielse 27/12-1810: Enkemand og Soldat Anders Andersen Dorgebro og Enken Kari Christoffersd. Schar</ref> Noen år seinere fikk de imidlertid grunnseddel av Anders' halvbror, Hans Andersen Skarra, på plassen [[Myren (Skarraeie)\|Myren]] under [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310098 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85]: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»</ref>		Anders Andersen kom fra [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker gnr. 22)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> og julen [[1810]] giftet han seg på nytt, med enken Kari Christoffersdatter.<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 10/11-1810 og vielse 27/12-1810: Enkemand og Soldat Anders Andersen Dorgebro og Enken Kari Christoffersd. Schar</ref> Noen år seinere fikk de imidlertid grunnseddel av Anders' halvbror, Hans Andersen Skarra, på plassen [[Myren (Skarraeie)\|Myren]] under [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310098 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85]: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»</ref>

	Samtidig må han ha solgt plassen i Dørjebru, uten at det ble tinglyst noe skjøte på dette.		Samtidig må han ha solgt plassen i Dørjebru, uten at det ble tinglyst noe skjøte på dette.
Linje 171:		Linje 171:
	''«Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»''		''«Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»''

	Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]]. Han og [[Anna Marie Skarrud (1875-1932)\|Anna Olsdatter]] i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.		Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]]. Han og [[Anna Marie Skarrud (1875-1932)\|Anna Olsdatter]] i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.

	I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: ''«Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt. Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»''<ref>Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.</ref>		I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: ''«Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt. Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»''<ref>Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.</ref>