DAGGRY - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:23:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 123:		Linje 123:
	Underveis tilbake til Trondheim stoppa Berntsen på [[Verdalsøra]] hvor mange av stedets trofaste medlemmer av ”Indtrøndelagens veiarbeiderforening” møtte fram.		Underveis tilbake til Trondheim stoppa Berntsen på [[Verdalsøra]] hvor mange av stedets trofaste medlemmer av ”Indtrøndelagens veiarbeiderforening” møtte fram.
	Siste stopp i Nordre Trondhjems amt ble [[Åsen]], hvor han konfererte med stasjonsbetjent Stokke, som ikke hadde stor tro på at det for tiden var særlig gunstig jordbunn blant distriktets bønder for stiftelse av forening.		Siste stopp i Nordre Trondhjems amt ble [[Åsen]], hvor han konfererte med stasjonsbetjent Stokke, som ikke hadde stor tro på at det for tiden var særlig gunstig jordbunn blant distriktets bønder for stiftelse av forening.
	Seinere vet vi at Hans Berntsen måtte bite i gresset for en ondartet sykdom. Han bosatte seg i Oslo hvor han hevet sin lille pensjon fra forbundet til han døde 30.november [[1939]].		Seinere vet vi at Hans Berntsen måtte bite i gresset for en ondartet sykdom. Han bosatte seg i Oslo hvor han hevet sin lille pensjon fra forbundet til han døde 30. november [[1939]].

	== Novemberutgaven ==		== Novemberutgaven ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:28:29Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Forside 1905

2024-03-04T12:56:35Z

Robot: Fjerner ifra Forside 1905

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:56
Linje 197:		Linje 197:
	*Ivar Sæter: [http://www.hedmarkslitteraturer.no/forfatterside_s%C3%A6ter.htm Hedmarks litteraturer]		*Ivar Sæter: [http://www.hedmarkslitteraturer.no/forfatterside_s%C3%A6ter.htm Hedmarks litteraturer]
	*K. A. Jensen: [http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1372 Steinkjerleksikonet]		*K. A. Jensen: [http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1372 Steinkjerleksikonet]
			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
Linje 204:		Linje 206:
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:Opphør i 1906]]		[[Kategori:Opphør i 1906]]
	~~[[Kategori:Forside 1905]]~~
	~~{{F2}}~~
	~~{{bm}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:02:02Z

Teksterstatting – «`» til «'»

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-23T20:40:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 20:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|DAGGRYs avishode.jpg\|Avishodet i november 1905\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|DAGGRYs avishode.jpg\|Avishodet i november 1905\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Kristian A. Jensen.jpg\|[[Kristian Andreas Jensen]]; bedre kjent som K-A Jensen, redaktør, agitator og ihuga sosialdemokrat.\|Ukjent. Eier:[[Foreningen Gamle Steinkjer]].}}		{{thumb høyre\|Kristian A. Jensen.jpg\|[[Kristian Andreas Jensen]]; bedre kjent som K-A Jensen, redaktør, agitator og ihuga sosialdemokrat.\|Ukjent. Eier:[[Foreningen Gamle Steinkjer]].}}
	<onlyinclude>'''[[DAGGRY]]''' var forløperen til sosialistavisa ''[[Framsteg]]'', som kom med sitt første nummer mandag 20. august [[1906]]. Da hadde redaktør [[Kristian A. Jensen\|K. A. Jensen]] allerede gitt ut ''DAGGRY'' i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet ''DAGGRY'' var forløperen til ''Framsteg''. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på [[Steinkjer]], var altså ''DAGGRY''. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme [[Kristian A. Jensen]] som også ble redaktør for avisa ''Framsteg''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''''[[DAGGRY]]''''' var forløperen til sosialistavisa ''[[Framsteg]]'', som kom med sitt første nummer mandag 20. august [[1906]]. Da hadde redaktør [[Kristian A. Jensen\|K. A. Jensen]] allerede gitt ut ''DAGGRY'' i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet ''DAGGRY'' var forløperen til ''Framsteg''. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på [[Steinkjer]], var altså ''DAGGRY''. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme [[Kristian A. Jensen]] som også ble redaktør for avisa ''Framsteg''.</onlyinclude>

	== DAGGRY ==		== DAGGRY ==
Linje 206:		Linje 206:
	[[Kategori:Forside 1905]]		[[Kategori:Forside 1905]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Arbeidersanger */ lenke

2020-12-27T09:18:13Z

Arbeidersanger: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2020 kl. 09:18
Linje 64:		Linje 64:
	== Arbeidersanger ==		== Arbeidersanger ==

	To tekster med angivelse av tonefølge er trykt på bladets side 3, som egentlig framstår som side 1, etter som det kan virke som at side 1 og 2 er for et omslag eller perm å regne. Den ene er skrevet av Christian Holtermann Knudsen og går til toner av «Ja, vi elsker dette landet», der siste verset lyder		To tekster med angivelse av tonefølge er trykt på bladets side 3, som egentlig framstår som side 1, etter som det kan virke som at side 1 og 2 er for et omslag eller perm å regne. Den ene er skrevet av [[Christian Holtermann Knudsen]] og går til toner av «Ja, vi elsker dette landet», der siste verset lyder
	*Slut jer sammen fast om kravet,		*Slut jer sammen fast om kravet,
	*bare modig vær,		*bare modig vær,

Gunnar E. Kristiansen: /* Klassen og partiets stilling til jordspørsmålet */ lenke til Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag

2020-12-27T09:13:18Z

Klassen og partiets stilling til jordspørsmålet: lenke til Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2020 kl. 09:13
Linje 47:		Linje 47:
	Lærer John Myranes understreket et vesentlig poeng vedrørende jordspørsmålsprogrammet i en petit kalt «Landarbeidernes fagforbund». Han pekte på nødvendigheten av at jordspørsmålet ikke kan bli tilfredsstillende løst så lenge landarbeiderne unndrar seg ”denne sin ret og pligt til at gaa foran”. De må se nytten av organiseringa – som utvilsomt vil kunne gi et passende svar på det han kaller proteksjonistenes fordyrelse av livsnødvendighetene, samtidig som det også gis mulighet til å heve arbeidslønna på landsbygda, som står i et grelt forhold til arbeidsytelsen.		Lærer John Myranes understreket et vesentlig poeng vedrørende jordspørsmålsprogrammet i en petit kalt «Landarbeidernes fagforbund». Han pekte på nødvendigheten av at jordspørsmålet ikke kan bli tilfredsstillende løst så lenge landarbeiderne unndrar seg ”denne sin ret og pligt til at gaa foran”. De må se nytten av organiseringa – som utvilsomt vil kunne gi et passende svar på det han kaller proteksjonistenes fordyrelse av livsnødvendighetene, samtidig som det også gis mulighet til å heve arbeidslønna på landsbygda, som står i et grelt forhold til arbeidsytelsen.

	Nå vet vi at denne prosessen tok lengre tid enn agitator og organisator Myranes tenkte seg: 7. juli [[1918]] var [[Elias Volan]] på Sparbu for å bidra til stiftelse av ei landarbeidernes fagforening. Fra et referat i [[Sparbu Arbeiderparti]] sin protokoll for 7. juli besluttet de å finansiere kunngjøringen av møtet om stifting av fagforening i Sparbu fra partikassa, ”dog ikke ut over kr 10,-”. Myranes døde i [[1911]], og fikk derfor ikke oppleve dette møtet som hans kamerater iverksatte. Men – så ble det da heller ikke stifta noen fagforening i Sparbu etter dette møtet heller. Vi har forsøkt å sette dette spørsmålet inn i de samfunnsmessige forhold som rådet på Innherred ved inngangen til forrige århundre i før nevnte artikkel om det sosialistiske ungdomslaget i Sparbu.		Nå vet vi at denne prosessen tok lengre tid enn agitator og organisator Myranes tenkte seg: 7. juli [[1918]] var [[Elias Volan]] på Sparbu for å bidra til stiftelse av ei landarbeidernes fagforening. Fra et referat i [[Sparbu Arbeiderparti]] sin protokoll for 7. juli besluttet de å finansiere kunngjøringen av møtet om stifting av fagforening i Sparbu fra partikassa, ”dog ikke ut over kr 10,-”. Myranes døde i [[1911]], og fikk derfor ikke oppleve dette møtet som hans kamerater iverksatte. Men – så ble det da heller ikke stifta noen fagforening i Sparbu etter dette møtet heller. Vi har forsøkt å sette dette spørsmålet inn i de samfunnsmessige forhold som rådet på Innherred ved inngangen til forrige århundre i før nevnte artikkel om [[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag\|det sosialistiske ungdomslaget i Sparbu]].

	== Litteratur og klasseholdning ==		== Litteratur og klasseholdning ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Fra en agitators reise – sommeren 1905 */

2018-07-22T18:16:39Z

Fra en agitators reise – sommeren 1905

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 18:16
Linje 99:		Linje 99:

	== Fra en agitators reise – sommeren 1905 ==		== Fra en agitators reise – sommeren 1905 ==
	{{thumb høyre\|Hans Berntsen.jpg\|[[Hans Berntsen]]\|~~UkjentSkannet~~ av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Hans Berntsen.jpg\|[[Hans Berntsen]]\|Ukjent. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Sommeren var ingen godt nærende tid for foreningslivet den gang heller. I ''DAGGRY'' skriver en av partiets agitatorer om en rundtur i amtet: ”Det gjælder om at faa nye medlemmer ind i foreningerne, thi derved styrkes organisationen. Og for at dette kan bli tilfældet, saa maa der agiteres.” Men egentlig var det Nordre Trondhjems amts arbeiderparti som hadde tenkt tanken, og som tenkt så gjort: [[Hans Berntsen]] ble engasjert på anbefaling fra Det norske arbeiderparti og [[Norsk arbeidsmandsforbund]].		Sommeren var ingen godt nærende tid for foreningslivet den gang heller. I ''DAGGRY'' skriver en av partiets agitatorer om en rundtur i amtet: ”Det gjælder om at faa nye medlemmer ind i foreningerne, thi derved styrkes organisationen. Og for at dette kan bli tilfældet, saa maa der agiteres.” Men egentlig var det Nordre Trondhjems amts arbeiderparti som hadde tenkt tanken, og som tenkt så gjort: [[Hans Berntsen]] ble engasjert på anbefaling fra Det norske arbeiderparti og [[Norsk arbeidsmandsforbund]].

Andreas Mar-Nor Lib på 10. mai 2018 kl. 16:16

2018-05-10T16:16:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2018 kl. 16:16
Linje 11:		Linje 11:
	== Sosialisme med Venstre-bistand ==		== Sosialisme med Venstre-bistand ==
	{{thumb høyre\|Jon Kristoffer Engum.JPG\|Redaktør, målmann og ungdomslagsmann og [[Venstre]]-mannen [[Jon Kristoffer Engum]] bisto ''DAGGRY''\|Ukjent Eier [[Kvam historielag]].}}		{{thumb høyre\|Jon Kristoffer Engum.JPG\|Redaktør, målmann og ungdomslagsmann og [[Venstre]]-mannen [[Jon Kristoffer Engum]] bisto ''DAGGRY''\|Ukjent Eier [[Kvam historielag]].}}
	''DAGGRY'' ble trykt i avisa [[Indtrøndelagens Boktrykkeri]] i Steinkjer. ''[[Indtrøndelagen]]'' var fortsettelsen av avisa ''[[Mjølner]]'' der den arbeider- og bondevennlige redaktør [[Jon Engum]] regjerte. Engum ga ut første nummer av ''Mjølner'' den 19. november [[1897]]. Allerede ved årsskiftet [[1898]]/[[1899]] var dette blitt den desidert største avisa i Steinkjer med 1194 abonnenter. I [[1900]] kjøpte Engum egne lokaler og installerte sitt eget trykkeri, som kom i drift 1. mai samme år. Etter bybrannen som startet i maler Aunes gård ved 9-tiden onsdag 15. august 1900 og la 62 bygårder i ruiner, gikk gründeren Engum i gang med neste prosjekt; ''Indtrøndelagen'', som altså er ''[[Trønder-Avisa]]''s far. Slik sett kan vi si at Indtrøndelagens Eggum sto fadder for K. A. Jensens sosialdemokratiske prosjekt ''DAGGRY''. Det kan vi først og fremst grunngi med at Indtrøndelagens Boktrykkeri påtok seg trykkingen av bladet. Skal denne konteksten forståes i sin fulle bredde, må vi samtidig se på hva [[Venstre]]-kjempen Engum involverte seg i: ''DAGGRY'' bekjente seg til sosialismen og var nært knyttet opp til stedets avdeling av [[Det Norske Arbeiderparti]]. I den første agitatoriske artikkel bladet trykket, betegnes sosialismen som ”en videnskab (…) utviklet av Karl Marx (…) hvorpaa alle civiliserede landes arbeiderpartier nu bygger sin samfundsreformatiske politikk.” Man kan vel trygt si at dette ikke var noe en god Venstre-liberaler egentlig så på som sin plikt å la trykke. Og man kan tenke seg at det neppe var sånn at han ville knuge denne trykksaken til sitt bryst.		''DAGGRY'' ble trykt i avisa [[Indtrøndelagens Boktrykkeri]] i Steinkjer. ''[[Indtrøndelagen]]'' var fortsettelsen av avisa ''[[Mjølner]]'' der den arbeider- og bondevennlige redaktør [[Jon Engum]] regjerte. Engum ga ut første nummer av ''Mjølner'' den 19. november [[1897]]. Allerede ved årsskiftet [[1898]]/[[1899]] var dette blitt den desidert største avisa i Steinkjer med 1194 abonnenter. I [[1900]] kjøpte Engum egne lokaler og installerte sitt eget trykkeri, som kom i drift 1. mai samme år. Etter bybrannen som startet i maler Aunes gård ved 9-tiden onsdag 15. august 1900 og la 62 bygårder i ruiner, gikk gründeren Engum i gang med neste prosjekt; ''Indtrøndelagen'', som altså er ''[[Trønder-Avisa]]''s far. Slik sett kan vi si at Indtrøndelagens Eggum sto fadder for K. A. Jensens sosialdemokratiske prosjekt ''DAGGRY''. Det kan vi først og fremst grunngi med at Indtrøndelagens Boktrykkeri påtok seg trykkingen av bladet. Skal denne konteksten forståes i sin fulle bredde, må vi samtidig se på hva [[Venstre]]-kjempen Engum involverte seg i: ''DAGGRY'' bekjente seg til sosialismen og var nært knyttet opp til stedets avdeling av [[Det Norske Arbeiderparti]]. I den første agitatoriske artikkel bladet trykket, betegnes sosialismen som ”en videnskab (…) utviklet av Karl Marx (…) hvorpaa alle civiliserede landes arbeiderpartier nu bygger sin samfundsreformatiske politikk.” Man kan vel trygt si at dette ikke var noe en god Venstre-[[liberaler]] egentlig så på som sin plikt å la trykke. Og man kan tenke seg at det neppe var sånn at han ville knuge denne trykksaken til sitt bryst.

	Likevel altså; ''DAGGRY'' ble trykt i et av tidens mest moderne avistrykkerier, eid av redaktør, bonde- og arbeidervennen Jon Engum – som altså også eide avisa ''Indtrøndelagen''.		Likevel altså; ''DAGGRY'' ble trykt i et av tidens mest moderne avistrykkerier, eid av redaktør, bonde- og arbeidervennen Jon Engum – som altså også eide avisa ''Indtrøndelagen''.

Gunnar E. Kristiansen på 29. des. 2014 kl. 07:15

2014-12-29T07:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2014 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|DAGGRYs avishode.jpg\|Avishodet i november 1905\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|DAGGRYs avishode.jpg\|Avishodet i november 1905\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Kristian A. Jensen.jpg\|[[Kristian Andreas Jensen]]; bedre kjent som K-A Jensen, redaktør, agitator og ihuga sosialdemokrat.\|Ukjent. Eier:[[Foreningen Gamle Steinkjer]].}}		{{thumb høyre\|Kristian A. Jensen.jpg\|[[Kristian Andreas Jensen]]; bedre kjent som K-A Jensen, redaktør, agitator og ihuga sosialdemokrat.\|Ukjent. Eier:[[Foreningen Gamle Steinkjer]].}}
	<onlyinclude>'''[[DAGGRY]]''' var forløperen til ~~Sosialistavisa~~ ''[[Framsteg]]'', som kom med sitt første nummer mandag 20. august [[1906]]. Da hadde redaktør [[Kristian A. Jensen\|K. A. Jensen]] allerede gitt ut ''DAGGRY'' i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet ''DAGGRY'' var forløperen til ''Framsteg''. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på [[Steinkjer]], var altså ''DAGGRY''. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme [[Kristian A. Jensen]] som også ble redaktør for avisa ''Framsteg''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[DAGGRY]]''' var forløperen til sosialistavisa ''[[Framsteg]]'', som kom med sitt første nummer mandag 20. august [[1906]]. Da hadde redaktør [[Kristian A. Jensen\|K. A. Jensen]] allerede gitt ut ''DAGGRY'' i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet ''DAGGRY'' var forløperen til ''Framsteg''. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på [[Steinkjer]], var altså ''DAGGRY''. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme [[Kristian A. Jensen]] som også ble redaktør for avisa ''Framsteg''.</onlyinclude>

	== DAGGRY ==		== DAGGRY ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:02
Linje 35:		Linje 35:

	DAGGRYs første nummer hadde tre annonser: En fra avisa ''Indtrøndelagen'', der budskapet var at det ville lønne seg å avertere i dette bladet, som hadde et opplag på 2.000 eksemplarer og kom ut med tre nummer i uka. Den var et talerør for allmuen, forstår man av teksten ”Har du noget, du vil ha sagt om et eller andet spørgsmaal, saa skriv til „Indtrøndelagen“.”		DAGGRYs første nummer hadde tre annonser: En fra avisa ''Indtrøndelagen'', der budskapet var at det ville lønne seg å avertere i dette bladet, som hadde et opplag på 2.000 eksemplarer og kom ut med tre nummer i uka. Den var et talerør for allmuen, forstår man av teksten ”Har du noget, du vil ha sagt om et eller andet spørgsmaal, saa skriv til „Indtrøndelagen“.”
	Av annonsen fra fylkespartiet framkommer det at Arbeiderpartiet hadde foreninger i [[Namsos]], [[Straumen (Inderøy)\|Strømmen]], [[Namdalseid]], [[Røra]], [[Steinkjer]], [[Bangsund]], [[Byafossen]], [[Sparbu]] og [[Stod]] – samt at Indtrøndelagen veiarbeiderforening med sin formann Paul Stiklestad også var med i partiet. Den tredje annonsen var langt mindre, men ikke mindre interessant. Det var Olaf Norli`s forlag i [[Oslo]] som kunngjorde at diktsamlinga ”Kvæde av Kristofer Uppdal kjem um nokre dagar. Boka vert aa faa hjaa bokhandlararne. Kostnaden vert, 1 kr.”		Av annonsen fra fylkespartiet framkommer det at Arbeiderpartiet hadde foreninger i [[Namsos]], [[Straumen (Inderøy)\|Strømmen]], [[Namdalseid]], [[Røra]], [[Steinkjer]], [[Bangsund]], [[Byafossen]], [[Sparbu]] og [[Stod]] – samt at Indtrøndelagen veiarbeiderforening med sin formann Paul Stiklestad også var med i partiet. Den tredje annonsen var langt mindre, men ikke mindre interessant. Det var Olaf Norli's forlag i [[Oslo]] som kunngjorde at diktsamlinga ”Kvæde av Kristofer Uppdal kjem um nokre dagar. Boka vert aa faa hjaa bokhandlararne. Kostnaden vert, 1 kr.”

	== Klassen og partiets stilling til jordspørsmålet ==		== Klassen og partiets stilling til jordspørsmålet ==
	{{thumb høyre\|Elias Volan.JPG\|[[Elias Volan]]\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Elias Volan.JPG\|[[Elias Volan]]\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Fra og med blad nr 2 får partiorganisatoriske forhold en større plass. Samtidig er det lagt mye arbeide i å få til en så pen trykksak som mulig. Men først og fremst legger man merke til at hele førstesida er belagt med annonser. Olaf Norli`s forlag bekjentgjør at diktsamlinga ''Kvæde'' nå er ferdig og kan ”Faaes i alle boglader”. Partiets hovedorgan ''[[Social-Demokraten]]'' har kosta på en annonse over ei kvart side der de forteller at avisa kommer ut hver dag i ”stort 7-spaltet format” og koster kr 1,80 per kvartal eller 60 øre per måned. De øvrige annonsørene er også fra partiorganer der lokalforeningene er presentert. K. A. Jensens egen lokalforening virker nå å ha fått et oppsving, noe man blant annet ser av annonsen om møtet [[Steinkjer Arbeiderparti\|Stenkjær & Omegns Socialdemokratiske Forening]] skal ha søndag 3. sept. i Afholdslokalet.		Fra og med blad nr 2 får partiorganisatoriske forhold en større plass. Samtidig er det lagt mye arbeide i å få til en så pen trykksak som mulig. Men først og fremst legger man merke til at hele førstesida er belagt med annonser. Olaf Norli's forlag bekjentgjør at diktsamlinga ''Kvæde'' nå er ferdig og kan ”Faaes i alle boglader”. Partiets hovedorgan ''[[Social-Demokraten]]'' har kosta på en annonse over ei kvart side der de forteller at avisa kommer ut hver dag i ”stort 7-spaltet format” og koster kr 1,80 per kvartal eller 60 øre per måned. De øvrige annonsørene er også fra partiorganer der lokalforeningene er presentert. K. A. Jensens egen lokalforening virker nå å ha fått et oppsving, noe man blant annet ser av annonsen om møtet [[Steinkjer Arbeiderparti\|Stenkjær & Omegns Socialdemokratiske Forening]] skal ha søndag 3. sept. i Afholdslokalet.

	Hovedoppslaget er konsentrert om en av partiets foregangsmenn; [[Christian Holtermann Knudsen]] som hadde fylt 60 år måneden før. Biografien har nok redaktør Jensen fått tilsendt fra Kristiania. Men det som i dag må sies å være interessant, både rent pressehistorisk så vel som trykkeriteknisk, er at bladet presenterer et fotografi av ”den moderne arbeiderbevægelses fader og grundlægger her i landet”. Artikkelen om sosialismen som starta i nr, 1 får sin fortsettelse i nr 2 – for å bli avsluttet i dobbeltnummeret 3/4. Men nå kom også en annen viktig sak til å oppta spalteplass i Innherredsbygdenes første sosialistiske blad: Det unge arbeiderpartiets forståelse og agitasjon omkring jordspørsmålet. Dette skulle komme til å prege bladet i tre numre. Forholdene som ble tatt opp var så mangslungne at det fører for langt å referere alt her. Partiet krevde at jordas uutømmelig rikdomskilder på betryggende vilkår måtte bli tilgjengelig for alle. Like viktig var det da å begrense den samfunnsmessige beskyttelsen av den private eiendomsretten til produksjonsmidlene og arbeidsutbyttet. Belåning av jorda måtte også begrenses. Litt etter litt ville man frigjøre landbruket for de lumske utplyndringer via gjelds- og rentesystemet som man anså å være den største hemsko for landbruket. Privatkapitalismens mangeartede og ukontrollerte utsugninger skulle i alle fall vanskeliggjøres. Man var også spesifikk ved å peke på samvirketankens betydning både i produksjons- og omsetningsleddene. Ellers legger vi merke til programposten om felles drift med formål å øke produsentenes utbytte ved å overflødiggjøre mellomledd og fremmed kapital. Derved ble tiltakene også et skritt på veien mot et sosialistisk samfunn.		Hovedoppslaget er konsentrert om en av partiets foregangsmenn; [[Christian Holtermann Knudsen]] som hadde fylt 60 år måneden før. Biografien har nok redaktør Jensen fått tilsendt fra Kristiania. Men det som i dag må sies å være interessant, både rent pressehistorisk så vel som trykkeriteknisk, er at bladet presenterer et fotografi av ”den moderne arbeiderbevægelses fader og grundlægger her i landet”. Artikkelen om sosialismen som starta i nr, 1 får sin fortsettelse i nr 2 – for å bli avsluttet i dobbeltnummeret 3/4. Men nå kom også en annen viktig sak til å oppta spalteplass i Innherredsbygdenes første sosialistiske blad: Det unge arbeiderpartiets forståelse og agitasjon omkring jordspørsmålet. Dette skulle komme til å prege bladet i tre numre. Forholdene som ble tatt opp var så mangslungne at det fører for langt å referere alt her. Partiet krevde at jordas uutømmelig rikdomskilder på betryggende vilkår måtte bli tilgjengelig for alle. Like viktig var det da å begrense den samfunnsmessige beskyttelsen av den private eiendomsretten til produksjonsmidlene og arbeidsutbyttet. Belåning av jorda måtte også begrenses. Litt etter litt ville man frigjøre landbruket for de lumske utplyndringer via gjelds- og rentesystemet som man anså å være den største hemsko for landbruket. Privatkapitalismens mangeartede og ukontrollerte utsugninger skulle i alle fall vanskeliggjøres. Man var også spesifikk ved å peke på samvirketankens betydning både i produksjons- og omsetningsleddene. Ellers legger vi merke til programposten om felles drift med formål å øke produsentenes utbytte ved å overflødiggjøre mellomledd og fremmed kapital. Derved ble tiltakene også et skritt på veien mot et sosialistisk samfunn.
Linje 60:		Linje 60:
	== Dobbeltnummer for september/oktober ==		== Dobbeltnummer for september/oktober ==
	{{thumb høyre\|Rannem-bertinus.jpg\|Ordøreren i Sparbu; [[Bertinus Rannem]] skulle underholde på sosialdemokratenes partimøte. \|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Rannem-bertinus.jpg\|Ordøreren i Sparbu; [[Bertinus Rannem]] skulle underholde på sosialdemokratenes partimøte. \|Ukjent}}
	Det første som slår en, er at dette virkelig var et dobbeltnummer; 16 sider. Et stykke ut i avisa får vi vite hvorfor det måtte bli dobbeltnummer: Både redaktøren og flere av de faste bidragsyterne var innkalt til militærøvelse i det forarbeidet til septemberutgaven startet. Men det hadde skjedd store ting ellers også: blad ”nr 3 og 4” hadde fire hele annonsesider. Hovedinnslaget var fortsatt fra ”egne rekker” med ''Social-Demokraten'' i spissen. Men vi finner også annonser fra ''[[Fremtiden]]'', organ for Drammen og Buskeruds arbeiderpartier. Avisene ''[[Nybrot]]'' som kom ut i [[Ålesund]] og ''[[Ny Tid]]'' fra [[Trondheim]] samt [[1ste Mai]] fra [[Stavanger]] er også representert sammen med egenreklame og hele fire annonser fra Jon Engum sine forskjellige foretak i Steinkjer. Olaf Norli`s forlag har imidlertid lagt inn en helsides annonse for Uppdal si diktsamling ''Kvæde''. Likevel, den annonsen som framfor noe utmerker seg, er det Stenkjær og omegns socialdemokratiske forening som har fått rykket inn. Den er pent satt og den har et budskap som slår!: Søndag 15. oktober skulle det være foredrag av [[K. Ystgaard]] om ”Afholdssagens stilling til arbeiderbevægelsen”. Søndag 29. oktober inviterte man til ”kaffeslabberas” der [[G. Borgen]] skulle ha ordet. Søndag 12. november skulle K. A. Jensen innlede om ”Frit skolemateriel”. Søndag 26. november ville Jørgen Johnsen og [[Bertinus Rannem]] underholde. Og søndag 10. desember kom [[T. Kaarvand]] og innledet om ”Den kooperative virksomhed”. Men det som da virker litt merkelig er at det ikke er funnet noen referat fra de tillyste møtene i etterfølgende publikasjoner av avisa.		Det første som slår en, er at dette virkelig var et dobbeltnummer; 16 sider. Et stykke ut i avisa får vi vite hvorfor det måtte bli dobbeltnummer: Både redaktøren og flere av de faste bidragsyterne var innkalt til militærøvelse i det forarbeidet til septemberutgaven startet. Men det hadde skjedd store ting ellers også: blad ”nr 3 og 4” hadde fire hele annonsesider. Hovedinnslaget var fortsatt fra ”egne rekker” med ''Social-Demokraten'' i spissen. Men vi finner også annonser fra ''[[Fremtiden]]'', organ for Drammen og Buskeruds arbeiderpartier. Avisene ''[[Nybrot]]'' som kom ut i [[Ålesund]] og ''[[Ny Tid]]'' fra [[Trondheim]] samt [[1ste Mai]] fra [[Stavanger]] er også representert sammen med egenreklame og hele fire annonser fra Jon Engum sine forskjellige foretak i Steinkjer. Olaf Norli's forlag har imidlertid lagt inn en helsides annonse for Uppdal si diktsamling ''Kvæde''. Likevel, den annonsen som framfor noe utmerker seg, er det Stenkjær og omegns socialdemokratiske forening som har fått rykket inn. Den er pent satt og den har et budskap som slår!: Søndag 15. oktober skulle det være foredrag av [[K. Ystgaard]] om ”Afholdssagens stilling til arbeiderbevægelsen”. Søndag 29. oktober inviterte man til ”kaffeslabberas” der [[G. Borgen]] skulle ha ordet. Søndag 12. november skulle K. A. Jensen innlede om ”Frit skolemateriel”. Søndag 26. november ville Jørgen Johnsen og [[Bertinus Rannem]] underholde. Og søndag 10. desember kom [[T. Kaarvand]] og innledet om ”Den kooperative virksomhed”. Men det som da virker litt merkelig er at det ikke er funnet noen referat fra de tillyste møtene i etterfølgende publikasjoner av avisa.

	== Arbeidersanger ==		== Arbeidersanger ==
Linje 177:		Linje 177:
	== Humor og ironi ==		== Humor og ironi ==

	”Da feierne streiket i Kristiania, var det fordi de syntes soten var for svart. Resultatet av streiken ble at soten ble enda svartere – men feierne ble klokere, forteller `Hvepsen`”, skrev ''DAGGRY'' i marsnummeret 1906.		”Da feierne streiket i Kristiania, var det fordi de syntes soten var for svart. Resultatet av streiken ble at soten ble enda svartere – men feierne ble klokere, forteller 'Hvepsen'”, skrev ''DAGGRY'' i marsnummeret 1906.

	''DAGGRY'' kom altså med sitt siste nummer 1. mai 1906. Fra august samme år startet den iherdige K. A. Jensen avisa ''Framsteg''. Den gikk i nesten to år – til 10. juli [[1908]].		''DAGGRY'' kom altså med sitt siste nummer 1. mai 1906. Fra august samme år startet den iherdige K. A. Jensen avisa ''Framsteg''. Den gikk i nesten to år – til 10. juli [[1908]].