Da Harstad var tre kommuner - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-13T07:51:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2023 kl. 07:51
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:1926]]		[[Kategori:1926]]
	[[Kategori:1964]]		[[Kategori:1964]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2021-03-11T09:02:46Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2021 kl. 09:02
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Arbeidernes leksikon]], Oslo 1933-1936: Om gamle Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner.		*[[Arbeidernes leksikon]], Oslo 1933-1936: Om gamle Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner.
	*[[Harstad Tidende]]s jubileumsavis nr. 1 2003.		*[[Harstad Tidende]]s jubileumsavis nr. 1 2003.

			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Sandtorg]]
			[[Kategori:Kommunegrenser]]
			[[Kategori:1837]]
			[[Kategori:1904]]
			[[Kategori:1926]]
			[[Kategori:1964]]

Gunnar E. Kristiansen: Grensestein-galleri

2021-03-04T17:25:11Z

Grensestein-galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 17:25
Linje 10:		Linje 10:
	Utflukten starta i [[Heggen]]. Steinar husket navna på alle som bodde i det som seinere ble til [[Heggen Alle]] fra der [[Saurbekken]] krysser Heggen Alle. (Riktig nok i rør) - og nordover. Denne bekken var grensa mellom Kaarbø- og Bakken-eiendommen. Det var her; nord for Saurbekken at [[Harstad sykehjem]] ble bygd på tomta som i sin tid ble gitt som arv etter [[Bergljot Nummedal\|Bergljot]] og [[Thoralf Nummedal]] til [[Harstad Røde Kors]], som i sin tur ga den til [[Harstad kommune]]. Bergljot var [[Rikard Kaarbø\|Rikard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]]s 7. barn. Da hun giftet seg med sin Thoralf fikk de bygd en villa på Kaarbøjordas ytterpunkt mot sør, som noen år seinere fikk grense til Conradi-gården i nord og med Saurbekken og «Bakkenjorda» i sør.		Utflukten starta i [[Heggen]]. Steinar husket navna på alle som bodde i det som seinere ble til [[Heggen Alle]] fra der [[Saurbekken]] krysser Heggen Alle. (Riktig nok i rør) - og nordover. Denne bekken var grensa mellom Kaarbø- og Bakken-eiendommen. Det var her; nord for Saurbekken at [[Harstad sykehjem]] ble bygd på tomta som i sin tid ble gitt som arv etter [[Bergljot Nummedal\|Bergljot]] og [[Thoralf Nummedal]] til [[Harstad Røde Kors]], som i sin tur ga den til [[Harstad kommune]]. Bergljot var [[Rikard Kaarbø\|Rikard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]]s 7. barn. Da hun giftet seg med sin Thoralf fikk de bygd en villa på Kaarbøjordas ytterpunkt mot sør, som noen år seinere fikk grense til Conradi-gården i nord og med Saurbekken og «Bakkenjorda» i sør.

	Grensa mellom Sandtorg og Harstad gikk fra fjæra der Rikard Kaarbø hadde etablert [[Harstad Mekaniske Verksted]], og den langt seinere tørrdokka ble anlagt – opp til «Byskillet» i Storgata, der [[Inko]] seinere satte opp sitt administrasjonsbygg. Videre bar det i rett linje opp mot grensesteinen merka H3 mellom [[Hans Egedes gate]] nr. 31 og 33. Videre opp på nordsida av [[Gullhaugen]] der den gikk langs [[Gullhaugen Allé]], krysset [[St. Olavs gate]] og videre mot barnehagen som var like nord om [[Harstad sykehus]] på [[Kaarbøjordet]]. Her sto det også en grensestein, men den ble fjernet, og er tatt vare på av museet i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvika]]. Der snudde Sandtorg-grensa mot Harstad tvert nordover, langs [[Eineberggata]], til den møter hus nr. 18, hvor bygrensa fortsetter over [[Eineberget]] fram til [[Ringgata]]. Her tverrvendte den opp til [[Audun Raudes gate]] 21 og videre til grensestein nr. 8, som står i hagen i Audun Raudes gate 8. Her møtte den sørenden av Trondenes – mot Harstad. Grensa gikk så i rimelig rett linje til den traff – og fulgte det vi i dag kjenner som [[~~Rabbeveien~~]] – og så å si splittet Holst-dynastiet sine brygger som lå nede i fjæra slik at de fleste fikk heimstavn i Trondenes og noen i Harstad.		Grensa mellom Sandtorg og Harstad gikk fra fjæra der Rikard Kaarbø hadde etablert [[Harstad Mekaniske Verksted]], og den langt seinere tørrdokka ble anlagt – opp til «Byskillet» i Storgata, der [[Inko]] seinere satte opp sitt administrasjonsbygg. Videre bar det i rett linje opp mot grensesteinen merka H3 mellom [[Hans Egedes gate]] nr. 31 og 33. Videre opp på nordsida av [[Gullhaugen]] der den gikk langs [[Gullhaugen Allé]], krysset [[St. Olavs gate]] og videre mot barnehagen som var like nord om [[Harstad sykehus]] på [[Kaarbøjordet]]. Her sto det også en grensestein, men den ble fjernet, og er tatt vare på av museet i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvika]]. Der snudde Sandtorg-grensa mot Harstad tvert nordover, langs [[Eineberggata]], til den møter hus nr. 18, hvor bygrensa fortsetter over [[Eineberget]] fram til [[Ringgata]]. Her tverrvendte den opp til [[Audun Raudes gate]] 21 og videre til grensestein nr. 8, som står i hagen i Audun Raudes gate 8. Her møtte den sørenden av Trondenes – mot Harstad. Grensa gikk så i rimelig rett linje til den traff – og fulgte det vi i dag kjenner som [[Rabbenveien]] – og så å si splittet [[Kristian Holst\|Holst-dynastiet]] sine brygger som lå nede i fjæra slik at de fleste fikk heimstavn i Trondenes og noen i Harstad.
			<gallery>
			Fil:Grensestein 3.jpg\|Grensestein nr 3 står i [[Gullhaugen Allé]]. Foto: [[Harstad Tidende]].
			Fil:Grensestein 5 i Harstad.jpg\|Grensestein nr. 5 sto i [[Gullhaugen]]. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]].
			Fil:Grensestein nr. 8 i Harstad.jpg\|Grensestein nr. 8 som står i hagen i [[Audun Raudes gate]] 8, lengst nord i [[Harstadåsen]], markerte grensa mellom [[Trondenes kommune]] og [[Harstad kommune]]. Foto: Gunnar E. Kristiansen.
			Fil:Eineberggata 18 og 20.jpg\|Her, mellom [[Eineberggata]] 18 og 20 sto grensesteinen som markerte skillet mellom Trondenes kommune, Sandtorg kommune og Harstad kommune; «Treriksrøysa». Foto: Gunnar E. Kristiansen.
			Fil:Grense mellom Trondenes og Sandtorg.jpg\|Grensesteinen som sto her, på [[Kaarbøjordet]] - ovenfor parkeringsplassen til [[Harstad sykehus]], markerte grensa mellom Trondenes kommune og Sandtorg kommune, befinner seg på bygdemuseet i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]]. Foto: Gunnar E. Kristiansen.
			</gallery>
	Men vi har nå forlatt «den kommunale treriksrøysa», slik Steinar P. kaller det. Her møtte Harstad både Sandtorg og Trondenes. Punktet kom seinere til å bli et grensepunkt mellom Eineberggata 20 og 18, der det i sin tid ble plassert en elektrisk fordelingsboks. Bygrensa gikk herfra i retning Audun Raudes gate 8 – ganske akkurat gjennom soverommet til [[Aage Rønning\|Aage]] og [[Haldis Rønning]] – i Eineberggata 14, slik at Aage kanskje skulle ha skattet til Trondenes. Men etter som vi vet at han ble innvalgt i Harstad bystyre i alle de år, har han vel sluppet den begredeligheten. Grensa mellom Sandtorg og Trondenes fortsatte så opp mot det de gamle kalte [[Kaarbø-åsen]] (nå kalt [[Harstad-åsen]]). Denne grensa kan vi enda se fysiske spor etter, i form av det som har vært et steingjerde, men som nå mer minner om ei steinrøys, når du kommer like sør for [[Habo]]-blokkene på «Rønning-jordet», som altså i sin tid tilhørte Trondenes kommune. Og av dette forstår vi så at det meste av Kaarbøjorda var i Sandtorg. Komplisert? Å-ja, men det var altså til å leve med – helt til [[Skeikomiteen]] gjorde strandhugg også her i [[1964]]. Fra da av ble de forenet – og har siden levd vel forlikte, som det heter. Grensestein H 9 burde gjenreises – der den sto på Kaarbøjordet litt ovenfor parkeringsplassen for Harstad sykehus – for slik å fortelle en mer helhetlig historie.		Men vi har nå forlatt «den kommunale treriksrøysa», slik Steinar P. kaller det. Her møtte Harstad både Sandtorg og Trondenes. Punktet kom seinere til å bli et grensepunkt mellom Eineberggata 20 og 18, der det i sin tid ble plassert en elektrisk fordelingsboks. Bygrensa gikk herfra i retning Audun Raudes gate 8 – ganske akkurat gjennom soverommet til [[Aage Rønning\|Aage]] og [[Haldis Rønning]] – i Eineberggata 14, slik at Aage kanskje skulle ha skattet til Trondenes. Men etter som vi vet at han ble innvalgt i Harstad bystyre i alle de år, har han vel sluppet den begredeligheten. Grensa mellom Sandtorg og Trondenes fortsatte så opp mot det de gamle kalte [[Kaarbø-åsen]] (nå kalt [[Harstad-åsen]]). Denne grensa kan vi enda se fysiske spor etter, i form av det som har vært et steingjerde, men som nå mer minner om ei steinrøys, når du kommer like sør for [[Habo]]-blokkene på «Rønning-jordet», som altså i sin tid tilhørte Trondenes kommune. Og av dette forstår vi så at det meste av Kaarbøjorda var i Sandtorg. Komplisert? Å-ja, men det var altså til å leve med – helt til [[Skeikomiteen]] gjorde strandhugg også her i [[1964]]. Fra da av ble de forenet – og har siden levd vel forlikte, som det heter. Grensestein H 9 burde gjenreises – der den sto på Kaarbøjordet litt ovenfor parkeringsplassen for Harstad sykehus – for slik å fortelle en mer helhetlig historie.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Samtaler med Steinar Pedersen.		*Samtaler med [[Steinar Pedersen]].
	*[[~~Harstad-leksikonet~~]].		*[[Harstadleksikonet]].
	*[[Arbeidernes leksikon]], Oslo 1933-1936: Om gamle Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner.		*[[Arbeidernes leksikon]], Oslo 1933-1936: Om gamle Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner.
	*[[Harstad Tidende]]s jubileumsavis nr. 1 2003.		*[[Harstad Tidende]]s jubileumsavis nr. 1 2003.

Gunnar E. Kristiansen på 4. mar. 2021 kl. 16:32

2021-03-04T16:32:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Eineberget fra Harstadåsen.jpg\|[[Eineberget]] med utsikt fra [[Harstadåsen]]. Litt av steingjerdet som skilte [[Sandtorg kommune]] fra [[Trondenes kommune]] vises nederst i bildet. Foto: [[Steinar Pedersen]]}}
	'''[[Da Harstad var tre kommuner\|Den gangen Harstad var tre kommuner]]''' var «han Steinar i Kaarbøgården», som bærer navnet [[Steinar Pedersen]] ikke en gang for smågut å regne. Men han vet litt om tida han har levd i og dessuten husker han godt. Mange av de steder og grenser som rådde den gang da, var enda synlige da Steinar vokste opp.		'''[[Da Harstad var tre kommuner\|Den gangen Harstad var tre kommuner]]''' var «han Steinar i Kaarbøgården», som bærer navnet [[Steinar Pedersen]] ikke en gang for smågut å regne. Men han vet litt om tida han har levd i og dessuten husker han godt. Mange av de steder og grenser som rådde den gang da, var enda synlige da Steinar vokste opp.
			[[Fil:Kart med inntegnede grensesteiner mellom Harstad, Trondenes og Sandtorg.jpg\|miniatyr\|Kart med inntegnede grensesteiner mellom [[Harstad kommune]], [[Trondenes kommune]] og [[Sandtorg kommune]] per 1926-1964, på trykk i [[Harstad Tidende]]s jubileumsavis i [[2003]].]]
	Det var så vidt han ble harstadgutt, Steinar. Men oppveksten i [[Kaarbøgården]] sikret det. Han ble da også med i speideren, og var en bra skihopper før han ble elektriker. Likevel kan vi vel si at det er når han kommer inn på [[Røde Kors]] at volumet stiger. Vi ble med Steinar på en tur for å bli kjent med grensene mot gamle [Trondenes kommune\|Trondenes]] og [[Sandtor kommune\|Sandtorg]], sett fra et Harstad-perspektiv.		Det var så vidt han ble harstadgutt, Steinar. Men oppveksten i [[Kaarbøgården]] sikret det. Han ble da også med i speideren, og var en bra skihopper før han ble elektriker. Likevel kan vi vel si at det er når han kommer inn på [[Røde Kors]] at volumet stiger. Vi ble med Steinar på en tur for å bli kjent med grensene mot gamle [Trondenes kommune\|Trondenes]] og [[Sandtor kommune\|Sandtorg]], sett fra et Harstad-perspektiv.

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2021-03-04T14:13:25Z

Ny side

Ny side

'''[[Da Harstad var tre kommuner|Den gangen Harstad var tre kommuner]]''' var «han Steinar i Kaarbøgården», som bærer navnet [[Steinar Pedersen]] ikke en gang for smågut å regne. Men han vet litt om tida han har levd i og dessuten husker han godt. Mange av de steder og grenser som rådde den gang da, var enda synlige da Steinar vokste opp.

Det var så vidt han ble harstadgutt, Steinar. Men oppveksten i [[Kaarbøgården]] sikret det. Han ble da også med i speideren, og var en bra skihopper før han ble elektriker. Likevel kan vi vel si at det er når han kommer inn på [[Røde Kors]] at volumet stiger. Vi ble med Steinar på en tur for å bli kjent med grensene mot gamle [Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtor kommune|Sandtorg]], sett fra et Harstad-perspektiv.

== Året 1926 ==
26. mai [[1924]] ble det oppnådd enighet i [[Trondenes herredsstyre]] om å dele den store og noe uhåndterlige kommunen i tre. Vedtaket førte til at [[Skånland kommune|Skånland]] og Sandtorg ble egne kommuner fra 1. januar [[1926]]. Konsekvensen ble blant annet et «rest-Trondenes». Denne nye [[Trondenes kommune]] fikk da sin grense i sør mot Sandtorg og Harstad. Fra denne dato og fram til i [[1964]] var Sandtorg kommune på 160,4 kvadratkilometer, og mens det nye Trondenes-herredet var redusert til knappe 177 kvkm var [[Harstad]]s areal på 0,64 kvkm, akkurat som da byggekommunen ble utskilt fra Trondenes i [[1904]].

== Tre kommuner ==
Utflukten starta i [[Heggen]]. Steinar husket navna på alle som bodde i det som seinere ble til [[Heggen Alle]] fra der [[Saurbekken]] krysser Heggen Alle. (Riktig nok i rør) - og nordover. Denne bekken var grensa mellom Kaarbø- og Bakken-eiendommen. Det var her; nord for Saurbekken at [[Harstad sykehjem]] ble bygd på tomta som i sin tid ble gitt som arv etter [[Bergljot Nummedal|Bergljot]] og [[Thoralf Nummedal]] til [[Harstad Røde Kors]], som i sin tur ga den til [[Harstad kommune]]. Bergljot var [[Rikard Kaarbø|Rikard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]]s 7. barn. Da hun giftet seg med sin Thoralf fikk de bygd en villa på Kaarbøjordas ytterpunkt mot sør, som noen år seinere fikk grense til Conradi-gården i nord og med Saurbekken og «Bakkenjorda» i sør.

Grensa mellom Sandtorg og Harstad gikk fra fjæra der Rikard Kaarbø hadde etablert [[Harstad Mekaniske Verksted]], og den langt seinere tørrdokka ble anlagt – opp til «Byskillet» i Storgata, der [[Inko]] seinere satte opp sitt administrasjonsbygg. Videre bar det i rett linje opp mot grensesteinen merka H3 mellom [[Hans Egedes gate]] nr. 31 og 33. Videre opp på nordsida av [[Gullhaugen]] der den gikk langs [[Gullhaugen Allé]], krysset [[St. Olavs gate]] og videre mot barnehagen som var like nord om [[Harstad sykehus]] på [[Kaarbøjordet]]. Her sto det også en grensestein, men den ble fjernet, og er tatt vare på av museet i [[Sørvik (Harstad)|Sørvika]]. Der snudde Sandtorg-grensa mot Harstad tvert nordover, langs [[Eineberggata]], til den møter hus nr. 18, hvor bygrensa fortsetter over [[Eineberget]] fram til [[Ringgata]]. Her tverrvendte den opp til [[Audun Raudes gate]] 21 og videre til grensestein nr. 8, som står i hagen i Audun Raudes gate 8. Her møtte den sørenden av Trondenes – mot Harstad. Grensa gikk så i rimelig rett linje til den traff – og fulgte det vi i dag kjenner som [[Rabbeveien]] – og så å si splittet Holst-dynastiet sine brygger som lå nede i fjæra slik at de fleste fikk heimstavn i Trondenes og noen i Harstad.

Men vi har nå forlatt «den kommunale treriksrøysa», slik Steinar P. kaller det. Her møtte Harstad både Sandtorg og Trondenes. Punktet kom seinere til å bli et grensepunkt mellom Eineberggata 20 og 18, der det i sin tid ble plassert en elektrisk fordelingsboks. Bygrensa gikk herfra i retning Audun Raudes gate 8 – ganske akkurat gjennom soverommet til [[Aage Rønning|Aage]] og [[Haldis Rønning]] – i Eineberggata 14, slik at Aage kanskje skulle ha skattet til Trondenes. Men etter som vi vet at han ble innvalgt i Harstad bystyre i alle de år, har han vel sluppet den begredeligheten. Grensa mellom Sandtorg og Trondenes fortsatte så opp mot det de gamle kalte [[Kaarbø-åsen]] (nå kalt [[Harstad-åsen]]). Denne grensa kan vi enda se fysiske spor etter, i form av det som har vært et steingjerde, men som nå mer minner om ei steinrøys, når du kommer like sør for [[Habo]]-blokkene på «Rønning-jordet», som altså i sin tid tilhørte Trondenes kommune. Og av dette forstår vi så at det meste av Kaarbøjorda var i Sandtorg. Komplisert? Å-ja, men det var altså til å leve med – helt til [[Skeikomiteen]] gjorde strandhugg også her i [[1964]]. Fra da av ble de forenet – og har siden levd vel forlikte, som det heter. Grensestein H 9 burde gjenreises – der den sto på Kaarbøjordet litt ovenfor parkeringsplassen for Harstad sykehus – for slik å fortelle en mer helhetlig historie.

== Kilder ==
*Samtaler med Steinar Pedersen.
*[[Harstad-leksikonet]].
*[[Arbeidernes leksikon]], Oslo 1933-1936: Om gamle Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner.
*[[Harstad Tidende]]s jubileumsavis nr. 1 2003.